IMG0002 Blomst av løvetann (Taraxacum ) etter en mørkeperiode.
IM0003 Spinat er en langdagsplante og blomstrer ved lang dag (L). Danner en rosett ved kort dag (K). Tilfrøsel av gibberellin ved kort dag (KG) gir økt strekning. LG er plante vokst under lang dag med tilførsel av gibberellin.
IMG0004 Blomst av løvetann (Taraxacum) etter en periode i sollys.
IMG0005 Verbena hybrida er en langdagsplante. Plantene har fått følgende behandling: L- lang dag; LG - lang dag + gibberellin; K - kort dag; KG - kort dag + gibberellin.
IMG006 Tagetes erecta er en kortdagsplante. Plantene har fått følgende behandling: KD - kort dag;KD + GA - kort dag + gibberellin; LD - lang dag; LD + GA - lang dag + gibberellin.
IMG 0007 Cosmos bipinnatus er en kortdagsplante. Plantene har fått følgende behandling: K - kort dag; KG - kort dag + gibberellin; L - lang dag; LG - lang dag + gibberellin.
IMG0008 Solhatt (Rudbeckia) er en langdagsplante og danner en rosett ved kort dag. Plantene har fått følgende behandling: K - kort dag; KG - kort dag + gibberellin; L - lang dag; LG - lang dag + gibberellin.
IMG0009 Termonasti hos Rhododendron. Rhododendron har blad på planten om vinteren som tåler vintertørke. Ved svært lav temperatur ruller bladene seg sammen og henger rett ned. Ved økende temperatur retter bladene seg ut og står mer horisontalt. Bladbevegelsene skyldes transport av underkjølt vann inn og ut av planteceller.
IMG0010 Vekst av en ung bregneplante danner en “bispestav”.
IMG0011 Vernalisering av høstrug. Frø av rug ble satt fuktig i jord ved ca. 4oC i antall døgn som vist på figuren. Ved samme tidspunkt ble alle pottene satt til vekst ved høy temperatur. Etter en vekstperiode var det bare planter som hadde stått minst 3 måneder ved lav temperatur som blomstret og satte aks.
IM0012 Bladmosaikk hos spisslønn (Acer platanoides). Bladmosaikk er en form for fototropisme hvor bladene plasseres slik at de dekker hverandre i minst mulig grad.
IMG0013 Klatretråd (slyngtråd) hos svartgallebær (Bryonia alba). Spiralen dreier seg den ene veien og så den andre veien for å kvitte seg med spenningen i tråden. Klatretråden fester seg først i enden i et objekt. Deretter tvinner tråden seg og trekker planten inn mot objektet.
IMG0015 Frø av tomat vil vanligvis ikke spire inne i tomaten. Det skyldes at saften rundt frøene inneholder spiringshemmende forbindelser. Tas frøene ut, vaskes i vann og tørkes vil frøene spire. Man kunne tenke seg at det var den lave pH i saften som hindret spiring, men dette er ikke tilfelle. Noen frø spirer ikke av andre årsaker: embryo ikke ferdig utvliket slik at frøet trenger ettermodning. Frøet må ligge fuktig ved lav temperatur for å kunne spire. Hardt frøskall.
IMG0016 Tverrsnitt gjennom et kålhode. Bladene dekker det apikale meristemet. I bladhjørnene ligger det latente meristemer.
IMG0017 Landskap på Finse fotografert med infrarød fargefilm. Vegetasjon som inneholder klorofyll gir rød farge.
IMG0019 Hegg (Prunus padus) inneholder cyanogene glykosider som avgir giftig cyanid. Knuses bladene mellom hendene kan man kjenne lukten av benzaldehyd som er et av nedbrytningsproduktene når enzymer bringes i kontakt med glykosidene.
IMG0020 Tverrsnitt av rot fra mais (Zea mays). Siderot utvikles fra pericykel.
IMG0021 Utsnitt av tverrsnitt av rot fra mais (Zea mays). Siderot utvikles fra pericykel og trenger seg vei gjennom rotbarken (cortex). Endodermis inneholder Casparysk bånd.
IMG0022 Utsnitt av tverrsnitt av rot fra mais (Zea mays). Rothår er en epidermiscelle med en utposning. Like under epidermis ligger en eksodermis som har lignende funksjon som endodermis.
IMG0023 Tverrsnitt av rot fra krypsoleie (Ranunculus repens).
IMG0024 Utsnitt av tverrsnitt av rot fra krypsoleie (Ranunculus repens).
IMG0025 Utsnitt av tverrsnitt av rot fra krypsoleie (Ranunculus repens) som viser stelen.
IMG0026 Tverrsnitt av stengel fra tunbalderbrå (Chamomilla suaveolens).
IMG0027 Utsnitt av tverrsnitt av stengel fra solsikke (Helianthus annuus). Sekundært xylem og sekundært floem dannes fra et vaskulært kambium. Kollenkym er levende styrkevev med ujevne veggfortykkelser. Sklerenkym er dødt styrkevev.
IMG0028 Tverrsnitt av stengel fra tunbalderbrå (Chamomilla suaveolens).
IMG0029 Utsnitt av tverrsnitt av stengel fra tunbalderbrå (Chamomilla suaveolens). Sekundært xylem og floem dannes fra et vaskulært kambium. Mellom ledningsstrengene dannes parenkymceller fra et interfascikulært kambium.
IMG0030 Tverrsnitt av stengel fra lin (Linum usitatissimum).
IMG0031 Utsnitt av et tverrsnitt av stengel fra lin (Linum usitatissimum). Primært xylem er dannet fra det apikale meristemet og sekundært xylem fra et vaskulært kambium. Linfibre med tykk vegg ligger i tilknytning til floemet.
IMG0032 Tversnitt av stengel av tulipan (Tulipa). I en enfrøbladet plante ligger ledningsstrengene i hele stengeltverrsnittet.
IMG0033 Utsnitt av tversnitt av stengel av tulipan (Tulipa). I en enfrøbladet plante ligger ledningsstrengene i hele stengeltverrsnittet.
IMG0034 Tverrsnitt av bladstilk fra gul nøkkerose (Nuphar lutea). Aerenkym er luftvev som bringer luft til rotstokken.
IMG0035 Utsnitt av tverrsnitt av bladstilk fra gul nøkkerose (Nuphar lutea). Aerenkym er luftvev som bringer luft til rotstokken. Slimceller utskiller karbohydrater på utstiden av stilken.
IMG0036 Tverrsnitt av stengel fra villvin (Parthenocissus inserta).
IMG0037 Utsnitt av tverrsnitt av stengel fra villvin (Parthenocissus inserta). Xylem med store vedrør gir effektiv vanntranport.
IMG0038 Tverrsnitt av kvist fra hassel (Corylus avellana).
IMG0039 Utsnitt av tverrsnitt av kvist fra hassel (Corylus avellana).
IMG0040 Utsnitt av tverrsnitt av kvist fra hassel (Corylus avellana). ?
IMG0041 Utsnitt av tverrsnitt av ??
IMG0042 Lengdesnitt av xylem og floem i stengel hos solsikke (Helianthus annuus).
IMG0043 Utsnitt av xylemet i kvist av eik (Quercus).
IMG0044 Utsnitt av kvist av lind (Tilia cordata).
IMG0045 Tverrsnitt av flyteblad hos tjønnaks (Potamogeton). Spalteåpningene er på oversiden av blad. Aerenkym danner et luftkanalsystem i bladet som gjør at det flyter lettere.
IMG0046 Tverrsnitt av barnål hos furu (Pinus sylvestris).
IMG0047 Tverrsnitt av tørketilpasset blad av marehalm (Ammophila arenaria).
IMG0048 Utsnitt av frø (karyopse) av bygg (Hordum vulgare). Innenfor den sammenvokste frø og fruktveggen ligger 3-4 lag med aleuronlagceller. Innefor disse ligger endospermen med stivelseskorn.
IMG0049 Årringer og korkporer (lenticeller) i kork fra korkeik.
IMG0050 Celledeling i celler fra rotspiss av løk.
IMG0051 Celledeling fra rotspiss av løk.
IMG0052 Cytokininer forsinker aldring og nedbrytning av klorofyll. Blader av hvete har ligger i mørke i vann (kontroll) og i en løsning tilsatt kinetin (et syntetisk cytokinin). Bladene som ligger i vann har en grønn sone der de er kuttet. Dette skyldes en såringseffekt hvor cellene selv produserer cytokinin.
IMG0053 Plantehormonet etylen fremskynder aldring hos blomster. Plantene til venstre har stått i nærvær av etylen. Kontrollplantene til høyre.
IMG0054 Tomatplante som har stått under en glassklokke sammen med et eple som produserer etylen får økt vekst av bladstilken på oversiden (epinasti). Kontrollplante til venstre.
IMG0055 Trippeleffekten hos etiolerte frøplanter av ert (Pisum sativum). Kontrollplante til venstre har vokst i en etylenfri atmosfære. Planten i midten har vokst i lav etylenkonsentrasjon og planten lengst til høyre i høyere etylenkonsentrasjon. Etylen gir 1) redusert strekningsvekst, 2) økt tykkelsesvekst, 3)rota mister evnen til å respondere på tyngdekraften.
IMG0056 Tomatplanter som viser epinasti (økt vekst på oversiden av bladstilken) (planten til venstre og i miden). Kontrollplanten lengst til høyere har ikke fått noen spesiell behandling. Planten til venstre har hatt potten med jord stående neddykket i vann og planten i midten har vokst i nærvær av etylen. Oversvømmelse av jorda gjør at forkomponenten til etylen, aminosyren ACC, fraktes opp i skuddet hvor den omdannes til etylen. Dette er et ledd i utviklingen av aerenkym i røttene for å tilpasse seg den dårlige lufttilgangen til røttene.
IMG0057 Middelet Ethrel (2-kloro-etyl-fosfonsyre) omdannes til etylen i plantene. Tomatplanter sprøytet med dette middelet gir rask modning av tomatene. Tomater fra kontrollplanter uten Ethrel- behandling til venstre.
IMG0058 Nitrogenfikserende knoller på røtter av or (Alnus) forårsaket av actinomyceter fra slekten Frankia.
IMG0059 Utsnitt v tverrsnitt av kvist fra lind (Tilia cordata).
IMG0060 Utsnitt av kvist av gran (Picea abies). Xylemet inneholder trakeider og mangler vedrør.
IMG0061 Tverrsnitt av blad av syrin (Syringa vulgaris).
IMG0062 Tverrsnitt av barnål fra gran (Picea abies).
IMG0063 Nedsenket spalteåpning i forhold til overflaten i en barnål fra gran (Picea abies).
IMG0064 Tverrsnitt av blad av mais (Zea mays) som er en C4-plante.
IMG0065 Tverrsnitt av blad av mais (Zea mays) som er en C4-plante.
IMG0066 Tverrsnitt av tørketilpasset blad av krekling (Empetrum).
IMG0067 Tverrsnitt av skyggetilpasset blad av gjøkesyre (Oxalis acetosella).
IMG0068 Tverrsnitt av skyggetilpasset blad av gjøkesyre (Oxalis acetosella). Når vann går ut av de bulliforme cellene klapper bladet sammen, noe som skjer om natten (nyktinasti).
IMG0069 Tverrsnitt av tørketilpasset blad av marehalm (Ammophila arenaria).