Plantecellen er omgitt av en cellevegg. Noen celler har en sekundærvegg i tillegg til primærveggen. Innenfor veggen ligger plasmamembranen (plasmalemma). Cellen inneholder en eller flere vakuoler omgitt av en membran (tonoplast). Fotosyntetiserende celler inneholder kloroplaster. Andre organeller i cellen er kjernen, mitokondrier og peroksisomer. Ribosomer deltar i proteinsyntese. Plantecellene står i kontakt med hverandre gjennom plasmodesmata. Golgiapparatet og endoplasmatisk retikulum danner et membrannettverk i cellen. I tillegg finnes et proteinnettverk (cytoskjellett) bestående at mikrotubuli og mikrofilamenter (aktin).
To planteceller. Mellom plantecellene er en midtlamell. Innenfor midtlamellen er det en primærvegg. Hos noen celler (vedrør, trakeider, styrkevevceller, epidermis, endodermis) kan det også lages sekundærvegg på innsiden av primærveggen. Innenfor veggen er det en plasmamembran (plasmalemma) som omgir cytoplasma. I det vannfylte cytoplasma finnes kjernen, plastider, mitokondrier, peroksisomer og cytoskjelett. 
Cytoplasma i en celle henger sammen med cytoplasma i nabocellen via plasmodesmer lokalisert til porefelter. Plantecellen inneholder en eller flere vakuoler omgitt av en membran kalt tonoplast. I vakuolen kan det lagres organiske syrer, anthocyaniner og sekundærmetabolitter.
Membranproteiner kan være en integrert del av membranen. Til proteinet kan det være festet sukker slik at det dannes glykoproteiner.
Midtlamell, primærvegg, sekundærvegg og plasmamembranen (plasmalemma) mellom to celler. Cytoplasma i de to cellene henger sammen via plasmodesmer. Celledelingen kan skje antiklint hvor delingsplantet står normalt på overflaten til planteorganet eller periklint hvor delingsplanet er parallelt med overflaten. En plantecelle som kommer fra det apikale meristemet har stor cellekjerne, få vakuoler og tett cytoplasma. Etter hvert som cellen vokser i størrelse tar vukolen mer plass i cellen og cytoplasma blir et tynt lag mellom plasmalemma og tonoplast.
Klikk på de ulike delene av cellen.