Geitrams

Chamaenérion angustifolium (L.) Scop.

  Svensk Dansk Tysk   Engelsk  
Mjölkört Gederams Schmalbläatriges weidenröschen  Fireweed
Rosebay willowherb
     

Familie: Nattlys-/mjølkefamilien (Onagrácae)

Orden: Myrtales

Synonymer/etymologi:

Gjeitrams, eldmerkje, eldmørkje, trollkjerringrokk (henspiller på åpning av frøkapslene). Rams går igjen i navnet ramsløk som er en helt annen art. Geit antyder at geiter gjerne spiser plantene. Chamenérion - gr. chamai - dverg; nerion/nerium - oleander, pga. likheten med bladene på planten oleander. Angustifolium - med smale blad. Det svenske kallenavnet rallarblod henspiller på vekst langs jernbanelinjer. Fylkesblomst for Hedemark. Tørket rotstokk oppmalt til mel har blitt brukt i nødstid. Frøullen har vært brukt til å stappe i puter, men kan ikke spinnes. Fibrene i stengelen har vært brukt til tekstilformål. Geitrams vokst opp i bombekraterne i London under andre verdenskrig. Engelske "fireweed" henspiller på at de kan vokse på branntomter, men også at plantene danner en ildrød farge. Synonym: Epilóbium angustifólium (L.) Holub

Beskrivelse:

Flerårig, ofte over 1 meter høy plante, med lansettformete blad på en ugreinet stengel.Vokser fra krypende jordstengel. Store blomster sitter i en lang klase. Begerbladene er smale og mørkerøde, og stikker fram mellom de store røde kronbladene som det er litt avstand mellom. Nektar utskilles fra øverste del av fruktknuten og samles i en beholder dannet av pollenstrådenes nederste del. Nektaren samles av humler og bier som pollinerer blomstene. Lang dunhåret kapsel med fire klapper som sprekker opp og slipper ut hvit frøull som er festet til frøene. Frøene spres med vinden i store mengder ("snøvær") på ettersommeren.

Økologi:

Geitrams er nitrofil og vokser på næringsrik moldjord i vei- og jernbaneskråninger, på gammel gjengrodd kulturmark, og vokser opp etter brann. Kan stå i tette bestander, ofte sammen med bringebær. Blomstene er førsthannlige og både pollenbærer og griffel er nedbøyd. Stor frøspredningskapasitet og fra jordstenglene skyter det opp en rekke rotskudd. Elg beiter gjerne på geitrams.

Geitrams

 

Geitrams

 

Geitrams

I naturen finnes det en rekke forskjellige mekanismer som bidrar til kryssbefruktning og økt variasjon i avkommet. Det er førsthannlighet (protandri) hos geitrams. Først utvikles pollenblad som sprer pollen. Når pollenet er spredd utvikles fruktblad som kan motta pollen fra en annen plante. Blomsterklasene starter å blomstre nedenfra.

Geitrams

Geitrams

Åpning av frøkapsler.

Hvit geitrams

Geitrams med en mutasjon hvor kronbladene ikke kan lage rødfargete anthocyaniner.

Geitrams

Geitrams

Geitrams

Førsthannlig blomst, sammenlign med bildet over på et seinere stadium hvor pollensekkene har visnet, og så kommer de hunnlige delene av blomstene fram med arr. Slik hindres selvpollinering, og fremmer krysspollinering.

Geitrams på nedlagt småbruk

Geitrams på et gammelt nedlagt småbruk, Sandbakken i Aurskog-Høland.

Litteratur:

 
Fægri, K.: Norges planter. J.W. Cappelens forlag. 1958.
Gjærum, H.B.: Parasittsopper på hvitveis. Blyttia 3-4 (1993)111-114.
Høeg, O.A.: Planter og tradisjon. Universitetsforlaget. 1976.
Lagerberg, T., Holmboe, J. & Nordhagen, R.: Våre ville planter. Johan Grundt Tanum 1955.
Lid, J.: Norsk og svensk flora. Det norske samlaget. 1963.
Sørensen, H.L.: Norsk skoleflora. Aschehoug & Co. 1961.

 

 

 

 

     

 

Av Halvor Aarnes
Publisert 4. feb. 2011 13:17 - Sist endret 13. feb. 2019 11:05