Tysbast

Daphne mezereum L.

Tysbast blomstrer med fiolett blomsterpå bar kvist om våren

  Svensk Dansk Tysk   Engelsk  
Tibast Pebertræ Gemeiner seidelbast    

Familie: Tysbastfamilien (Thymelaeaceae)

Orden: Malvales

Synonymer/etymologi

Tissbast. Trollved. Bast henspiller på de seige greinene. Kjellerhals fra dansk, via tysk kelle - kvele. Daphne - Daphne er navnet på laurbærtre hos Theophrast. Mazeriyin (i.e. drepe) er et persisk navn på tysbast, brukt av Simon Januensis 1290. Det danske navnet peppertre henspiller på den peppersterke smaken på planten. Ifølge gresk mytologi var Dafne en nymfe som Apollon ble forelsket i, men hun flyktet vekk fra ham, noe hun ikke klarte. Hun ba ham om å bli omskapt til et laurbærtre. Apollon hadde greiner med laurbærblad rundt hodet. Nymfer var kvinnelige naturguder og hadde skikkelse i form av vakre kvinner. Artemis følges ofte av nymfer.

Beskrivelse

Lav busk (0.5-1 meter) med seige greiner og spredte smale helrandete blad. Tynn illeluktene lysgrå bark. Om våren bladdusk i enden av kvistene . Har rosarøde ustilkete blomster med god lukt samlet i grupper på bar kvist tidlig om våren. Blomstene omkringsittende med rørformet underkrone. Mangler kronblad, men har 4 rødfiolette begerblad, 8 pollenblad og 1 fruktblad. Steinfrukt med ett frø, først grønn, deretter rød og myk.

Daphne mezereum

Daphne mezereum

Daphne mezereum

Daphne mezereum

Daphne mezereum

Daphne mezereum

Økologi

Vokser i næringsrik kalkholdig fuktig moldjord i løvskog, ofte steinet.

Tillegg

Hele planten er meget giftig (daphnetoksin, mezerin), skarp smak, og inneholder daphnetoksin i barken og mezerein i frukten.Kan gi sår på huden.

Litteratur:

Fægri, K.: Norges planter. J.W. Cappelens forlag. 1958, 1970.
Gjærum, H.B.: Parasittsopper på hvitveis. Blyttia 3-4 (1993)111-114.
Høeg, O.A.: Planter og tradisjon. Universitetsforlaget. 1976.
Lagerberg, T., Holmboe, J. & Nordhagen, R.: Våre ville planter. Johan Grundt Tanum 1955.
Lid, J.: Norsk og svensk flora. Det norske samlaget. 1963.
Sørensen, H.L.: Norsk skoleflora. Aschehoug & Co. 1961.
Wikipedia
Tilbake til hovedside
Av Halvor Aarnes
Publisert 4. feb. 2011 13:17 - Sist endret 16. des. 2023 14:47