Systematikk

Tricolpate (ekte tofrøbladete)

Basale tricolpate omfatter Proteales og Ranunculales. Kjerne tricolpate omfatter Caryophyllales, Polygonales, Santalales og Saxifragales.

Orden Ranunculales

Omfatter familiene Berberidaceae, Menispermaceae, Papaveraceae og Ranunculaceae.

Ranunculaceae (soleiefamilien) (eng. Buttercup family)

Urter. Frie fruktblad (apokarpi). Undersittende blomster. Ytterste støvblad kan være omdannet til nektarproduserende honningblad (staminodier eller nektarier). Blomstene er tokjønnete radiærsymmetriske eller ensymmetriske. Blomsterblad i skrue hos de primitive og krans hos de avanserte. Enkelt eller dobbelt blomsterdekke. Mange giftige arter som blir stående igjen på beite. Inneholder alkaloider, triterpenoider eller ranunculin (lactonglykosid). Anemone nomorosa - hvitveis (Under tepalene 3 høyblad. Lager ikke nektar og pollineres av pollensamlende insekter. Inneholder protoanemonin (lacton av g-hydroksyvinyl-akrylsyre. Protoanemonin kan være årsak til kontaktdermatitt fra soleier. Navnet symre henspiller på signal om sommer. I fylt hvitveis er pollenblad omdannet til tepaler); Anemone coronaria - kronsymre; Aconitum - torhjelm (Begerblad utformet som kronblad hvorav ett hjelmformet. Giftig og beites ikke. inneholder alkaloidet aconitin. 3 belgkapsler); Thalictrum - frøstjerne (2 kromosomer); Hydrastis canadensis (rhizoma hydrastis. Rotstokken inneholder alkaloidene hydrastin, berberin og canadin); Delphinium - ridderspore; Caltha - bekkeblom/soleiehov; Helleborus - julerose (frø med elaiosom. Tutformet honninggjemme); Helleborus niger (rotstokken inneholder hjerteglykosidet hellebrin. Mange belgkapsler); Eranthis - vinterblom (gule begerblad, kronblad utformet som honningblad. 3 oppdelte grønne svøpblad); Actaea - trollbær (førsthunnlig. Et fruktblad gir et bær med mange frø); Cimicifuga racemosa (svart cohosh fra tørket rotstokk brukt i folkemedisin, giftig); Aquilegia - akeleie (5 kronblad med honningsporer, 5 belgkapsler); Trollius - ballblom (kronbladlignende begerblad, tungeformete kronblad med nektarium); Anemone nemorosa - hvitveis (tredelt svøpblad, hvite begerblad og mangler kronblad. Noen ganger kan hvitveisen ha fylte blomster ved at pollenblad blir omdannet til begerblad); Hepatica nobilis - blåveis (blå begerblad og det som ser ut som begerblad er svøpblad som står høyere på stengelen enn hos hvitveis, jfr. også Eranthis); Pulsatilla - mogop, kubjelle (Frukt med hår fra griffel. Ytre pollenblad omdannet til nektarutskilling); Ranunculus - soleie (Kronblad med nektarkjertler ved basis. Giftig pga. av g-lacton (protoanemonin); Ranunculus glacialis - issoleie (vokser i høyfjellet); Myosurus - muserumpe; Adonis vernalis - adonis (herba adonidis inneholder hjerteglykosidene adonitoxin, cymarin og K-strophanthin); Clematis sibirica - skogranke (vokser i Gudbrandsdalen); Clematis jackmanni (klatrende hageplante med store blå blomster); Nigella damascena - jomfruen i det grønne (oppdelte høyblad).

Berberidaceae (berberisfamilien) (eng. Barberry family)

Busker og urter. Alternerende enkle blad som kan være utviklet til torner. Radiærsymmetriske tokjønnete blomster med 3-talls periant. Blomster i klase. Pollenknappene åpnes med klaffer. Trikolpat pollen. Ett fruktblad med vanligvis ett frøemne som utvikles til bær. Berberis vulgaris - berberis (gulfarget ved pga av isoquinolin alkaloidet berberin i celleveggene. Torner er omdannede blad. Thigmonasti på støvtråden (filamentet). Mellomvertsplante for rustsoppen Puccinia graminis); Podophyllum-arter (inneholder giftig podophyllin og podophyllotoksinglykosider, resin); Podophyllum peltatum - maieple (mandrake) (podophyllotoxin som er et antimitotisk stoff, antikreftmiddel, samt etoposid og teniposid, a- peltatin); Podophyllum emodii (giftig bær); Epimedium - bispelue; Mahonia (tornet bladrand); Achlys; Caulophyllum; Diphyllea; Jeffersonia; Nandina;

Menispermaceae

Enkjønnete blomster. Lianer. Frukten en drupe. Jateorhiza palmata (radix colombo inneholder bitterstoffer ofte med lacton-grupper); Chondodendron tomentosum (bladene inneholder alkaloidet (+)-tubocurarin som inngår i kurare. Hindrer overføring av nerveimpulser til muskler. Pilegift. Brukes til muskelavslapning i kirurgi); Dioscoreophyllum cumminsii (bær som er ekstremt søt pga. av monellin); Sphenocentrum jollyanum (røttene inneholder stoff som får surt til å smake søtt); Menispermum canadense (giftig alkaloid dauricin).

Papaveraceae (valmuefamilien)

23 slekter med 200 arter. Urter med alkaloider i klar, hvit eller farget lateks (melkesaft). Stor radiærsymmetrisk blomst. 2-3-mange fruktblad. 2-3 begerblad. Fra 4 til mange kronblad, ofte rynket da de kommer ut av knoppen. Frukten er en kapsel med oljeholdige frø. Kapselen åpnes via porer eller spalter. Chelidonium majus - svaleurt (herba chelidonii. Inneholder alkaloidene chelerythrin, sanguinarin og chelidonin, chelidonsyre. Oransje melkesaft som lukter vondt. Elaiosom på frøene. Navn fra myte om svaleunger som fødes blinde); Papaver somniferium - opiumsvalmuen (råopium fra melkesaft som pipler ut fra snitt i kapselen, og som tørker og kan skrapes av og danner råopium. Alternativt kan opiatene ekstraheres med organiske løsningsmidler etter at frøene er fjernet. Opium titratum, extraktum opii, tinctura opii. Inneholder alkaloidene morfin, kodein, papaverin. Morfin induserer selektiv analgesi og hemmer frigivelse av substans P som er en smerte-neurotransmitter, papaverin og flere benzylisochinolinalkaloider, mekonsyre. Rødfiolette kronblad med oppdelt rand. Enrommet porekapsel dannet fra mange fruktblad. Stiv fjærende stengel gir ballistisk utristing av frø); Papaver bracteatum (inneholder thebain); Papaver rhoeas - kornvalmue (røde kronblad. Ugras i mellom-Europa) Dendromecon - buskvalmue; Sanguinaria canadensis (inneholder alkaloidene sanguinarin, chelerythrin, protopin og allocryptopin); Eschsholtzia - gullvalmue.

Fumariaceae (jordrøykfamilien)

18 slekter med 450 arter. Kan inkluderes i Papaveracae. Sekretceller. Fumaria officinalis - jordrøyk (herba fumariae); Dicentra - løytnantshjerte (bisymmetrisk blomst); Dicentra spectabilis (klonformert, selvsteril); Corydalis - lerkespore; Corydalis nobilis.

Orden Proteales

Tidligere ble en rekke familier samlet under Hamamelidae, men som viser seg ikke å være monofyletiske. Disse var trær med enkjønnete vindpollinerte blomster i rakler. Omfatter familiene Buxaceae, Nelumbonaceae, Platanaceae, Proteaceae Tetracentraceae og Trochodendraceae.

Proteaceae (eng. Protea family)

75 slekter med 1300 arter. Trær og busker. Eksotiske blomsterstander. Inneholder garvestoffer og i noen tilfeller cyanogene glykosider. Røtter uten mykorrhiza. Tokjønnete blomster med 4 tepaler, fri eller sammvokst i rør med. 4 pollenblad med filmentet festet til tepalene. Ett fruktblad. Frukten er nøtt, belgkapsel, achene, drupe eller samara, vanligvis uten endosperm. Embothrium; Macadamia integrifolia - makadamia (god tropisk nøtt med meget hardt skall, macadamianøtt); Protea; Banksia (blomsterstand med 1000 blomster); Conospermum; Grevillea robusta; Hakea; Helicia; Leucadendron; Leucaspermum; Telopea.

Platanaceae (platanfamilien) (eng. Sycamore/plane tree family)

Trær. Inneholder garvestoffer, cyanogene glykosider og triterpener. Bladene minner om lønneblad. Greinete hår. Lys grå/hvit/lysgrønn flekket glatt bark, siden barken felles av i større stykker. Enkjønnete vindpollinerte blomster (monoik) samlet i kuler langs en lang akse. 3-7 begerblad, kronblad og pollenblod. Tricolporat pollen. 5-9 atskilte fruktblad, hver med ett ortotropt frøemne. Hunnblomstkulene pigget siden griffelen stikker ut. Frukten er en achene. Platan plantes ofte i byer og kan blir svært store. Platanus; Platanus orientalis - orientplatan (skyggetre med kraftig vekst).

Nelumbonaceae (lotusblomstfamilien)

Vannplanter med rhizom på bunnen. Frukten er en nøtt i Nelumbo nucifera - lotusblomst (skjoldformet blad over vannet. Benzylisochinolinalkaloider. Kan være plassert i egen familie.

Buxaceae (buksbomfamilien)

Fruktbladene delvis sammenvokst og danner en kapsel. Buxus sempervirens - vanlig buksbom (Hardt tre til musikkinstrumenter. Pseudoalkaloider); Simmondisa chinensis (jojobaolje, langkjedete voksestere C38-C44) i endospermen).

Trochodendraceae

Fruktblad med nektarkjertler på ryggsiden. Mangler vedrør. Trochodendron aralioides som levende fossil.

Tetracentraeae

Tetracentron sinense som levende fossil.

Overorden Caryophyllanae

Omfatter Caryophyllales og Polygonales.

Orden Caryophyllales=Centrospermae

Omfatter familiene Amaranthaceae, Aizoaceae, Cactaceae, Caryophyllaceae, Chenopodiaceae, Nyctaginaceae, Phytolaccaceae, Petiveriaceae, og Portulacaceae. Inneholder betalainer. Perisperm fra nucellus istedet for endosperm.

Phytolaccaceae (kermesbærfamilien) (eng. Pokeweed family)

20 slekter med 200 arter. Urter. Stengel med konsentriske ringer med ledningsstrenger eller konsentriske ringer med xylem og floem. Sukkulenter. Inneholder betalainer, triterpenoider og rafider med kalsiumoksalat. 5 tepaler og 10 til mange pollenblad. Ett frøemne per fruktblad. Frukten er et bær. Bøyd embryo i perisperm, mangler endosperm. Phytolacca americana -kermesbær (betalainer, betanin og isobetanin gir rød farge. Blad og røtter giftig pga. et triterpen (phytolaccatoxin); Phytolacca dodecandra (inneholder saponiner (lammatoksin) som er giftig for mollusker bl.a. Shistosoma-arter).

Portulacaceae (portulakkfamilien) (eng. Purslane family)

Sukkulente urter. Inneholder betalainer. Frukten en kapsel. Sannsynligvis ikke monofyletisk. Portulaca oleraceae har høyt innhold av w-3-fettsyrer. Calandrinia; Claytonia; Talinum.

Aizoaceae (middagsblomstfamilien) (eng. Stone plant family)

Bladsukkulenter. Stengel med konsentriske ringer med ledningsstrenger eller alternerende ringer med xylem og floem. Inneholder betalainer, alkaloider og rafider med kalsiumoksalat. CAM- eller C4-metabolisme. Floem med fytoferritin. Blæreformete celler i epidermis. Tokjønnete blomster med underbeger (hypanthium). Staminoider utformet som kronblad. Frukten en kapsel. Frø med perisperm og endosperm mangler. Lithops - levende stein (to sammenvokste blad); Mesembryanthemum - isblomst, middagsblomst; Tetragonia; Carpobrutus edulis (spiselig frukt). Antimima; Carpobrotus; Conophytum; Cryophytum; Cypselea; Delosperma; Dorotheanthus; Drosanthemum; Galenia; Lampranthus; Lithops - levende sten; Tetragonia; Trianthema.

Nyctaginaceae (Four o´clock family)

Urter, busker eller trær. Stengel med konsentriske ringer med ledningsstrenger eller alternerende xylem og floem. Inneholder betalainer og rafider med kalsiumoksalat. 5 tepaler sammenvokst i rør. Frukten achene eller nøtt omgitt av den nedre delen av periant. Bougainvillea - trillingblomst (blomsterstand med fiolette fargerike høyblad. Fargen skyldes betanidin). Abronia; Acleisanthes; Anulocaulis; Boerhavia; Guapira; Mirabilis; Neea; Okenia; Pisonia; Selinocarpus.

Cactaceae (kaktusfamilien) (eng. Cactus family)

Urter og trelignende stammesukkulenter med torner som er omdannete blad. Enkeltvis eller samling av pigger på vorteaktige skudd (areoler), ofte med stikkende ullhår (glochider). Flat eller sylindrisk fotosyntetiserende stengel. CAM-metabolisme. Inneholder betalainer, alkaloider og triterpenoider. Tokjønnete blomster med underbeger (hypanthium). Mange kronbladlignende tepaler i spiral. Mange pollenblad. Stor variasjon i blomsten som kan pollineres av insekter, fugler og flaggermus. Bær spres av insekter, fugler og pattedyr. Frukten er et bær. Bøyd embryo uten endosperm, men kan inneholde perisperm. Pereskia - trekaktus (vanlig blad); Lophophora williamsii (peyote, inneholder meskalin, gir hallusinasjoner, Aldous Huxley: Erkjennelsens grenser); Carnegia gigantea - kjempekaktus (10 -20 m høy i SV-USA og Mexico); Cereus - søylekaktus; Epiphyllum - bladkaktus; Epiphyllum truncatum - julekaktus (bladkaktus); Carnegia grandiflorus - nattens dronning (nyktigam (nattblomstrende)); Mammillaria - vortekaktus; Echinocactus; Optunia ficus- indica - fikenkaktus (gule blomster. Frukt kan spises når tornene er fjernet. Arter uten torner brukes som vert for cochenillelus som brukes til rødfarging. Optunia ble ugras i Australia og ble biologisk bekjempet med nattsvermer som la egg i stengelen; Optunia ficus-indica - fikenoptunia (spiselig frukt) Rhipsalis - mistelteinkaktus (epifytt); Hylocereus undatus (spiselig frukt (pitahaya). Cleistocactus; Echinopsis; Echinocereus; Lophophora; Neolloydia; Pediocactus; Sclerocactus; Thelocactus.

Caryophyllaceae (nellikfamilien) (eng. Carnation/pink family)

90 slekter med 2000 arter. Urter med hele motsatte smale blad uten bladstilk. Oppsvulmete nodier. Blomster i gaffelkvast (tosidig kvast). 5-tallssymmetri. Stengel med konsentriske ringer med xylem og floem. Inneholder anthocyaniner og triterpenoider. Frukten vanligvis kapsel. Protandri. Gypsophila (radix saponariae alba, inneholder saponiner f.eks. gypsogenin; Herniaria (herba herniariae); Saponaria officinalis (radix saponariae rubra. Inneholder saponiner som er overflateaktive stoffer, umbelliferon (et coumarin), og herniarin); Agrostemma githago - klinte (inneholder saponiner f.eks. githagosid. Giftig frø); Spergula arvensis - linbendel (surjordsplante); Spergularia; Paronychia; Herniaria; Corrigiola; Cerastium - arve; Stellaria - stjerneblom; Saponaria (saponiner i røtter); Arenaria; Moehringia; Silene - smelle, jonsokkblom; Melandrium; Lychnis; Dianthus - nellik; Gypsophila; Dianthus - nellik (dobbelt blomsterdekke); Gypsophila; Minuartia; Paronychia; Sceranthus - tanngras

Amaranthaceae (amarantfamilien) (Amaranth family)

Urter med stengel med konsentriske ringer med ledningsstrenger. Inneholder betalainer. Floemplastider uten sentral proteinkrystall. Pollen 7 til polyporat. Frukten achene. Amaranthus (tidligere viktig matplante); Amaranthus caudatus - revehaleamarant (prydplante. Frø til mel).

Chenopodiaceae (meldefamilien)

Urter. Noen sukkulenter. Melaktige hår med blæreformet endecelle. Ruderatplanter f.eks. melde med høyt innhold av nitrat og oksalsyre. Halofytter med høyt innhold av betain (trimetylderivat av glycin). C4-fotosyntese hos noen. Kan slås sammen med Amaranthaceae. Spinacea oleracea - spinat (kjent fra tegneseriefigurgen Skipper´n tegnet av E.C. Segar); Beta vulgaris - strandbete er utgangspunkt for rødbete, sukkerroe, mangold (bladbete), fórbete og runkelroe. var conditiva - rødbete (rød farge skyldes betanin som hører med til guppen betacyaniner); Chenopodium ambrosioides var anthelminticum (oleum chenopoddi) inneholder ascaridol mot innvollsorm; Chenopodium capitatum - bærmelde (saftige perigonblad); Kochia - kostmelde; Sarcobatus (på saltbitterjord); Allenrolfia (ved alkalisjøer); Atriplex; Salicornia - salturt; Salsola - sodaurt; Suaede - saftmelde; Chenopodium bonus-henricus - stolt henrik (spinatplante); Allenrolfia; Sarcobatus; Kochia;

Petiveriaceae

4-tallsblomster. Petiveria; Rivinia; Trichostigma.

Orden Polygonales

Omfatter familiene Polygonaceae, Plumbaginaceae, Droseraceae og Nepenthaceae.

Polygonaceae (slireknefamilien) (eng. Knotweed family)

Urter, slyngplanter, busker, trær. Nøttfrukt. Mye oksalsyre som druser, og krystaller med Ca- oksalat. Bladslire av sammenvokste akselblad/øreblad (ochrea) omkring stengelen. Hele alternerende blad. Inneholder antrakinoner. Små hvite, grønne, rød blomster og blomsterdekke med 6 tepaler, i noen tilfeller 3 begerblad og 3 kronblad. Hvis 5 har to tepaler vokst sammen. 5-9 pollenblad. 2-3 sammenvokste fruktblad. Oversittende fruktknute. 1 ortotropt frøemne. Frukten achene som kan ha vokst sammen med deler av blomsterdekke. Fagopyrum esculentum - bokhvete (rutin (et quercetinglykosid, nøtt som kan males til mel, inneholder fotosensitiserende stoffer som gir bokhveteutslett); Polygonum (inneholder fotosensitiserende stoffer f.eks. fagopyrin); Rheum rhabarbarum - rabarbra (stilker spises); Rheum officinale (radix rhei, med anthraglykosider rheumemodin, aloeemodin, chrysophanol, rhein og physcion); Rheum rhaponticum (med anthrakinoner f.eks. rhaponticosid); Rheum palmatum (emodin-6-o-glukosid (anthrakinon)); Polygonum - slirekne; Rumex - syre, høymol; Rumex hymenosepalus (Canaigre har vært brukt i folkemedisin. Inneholder garvestoffer og antrakinoner; Rumex crispus - krushøymol blir stående igjen på beiteenger: Polygonum aviculare - tungras (herba polygoni avicularis); Polygonum hydropiper (drimaner ( antibeitestoff mot bladlus)); Polygonum laphatifolium - rødt hønsegras er et ugras. Antigonon; Chorizanthe; Eriogonum; Fagopyrum - bokhvete Coccoloba; Nemacaulis; Oxyria; Persicaria; Polygonella; Stenogonum.

Plumbaginaceae (hinnebegerfamilien)

Saltplanter. Plumbago capensis - blyrot (blå blomster, hageplante); Plumbago europaeus (plumbagin (naftokinon)); Limonium sinuatum - knerisp; Armeria - strandnellik .

Droseraceae (soldoggfamilien) (eng. Sundew family)

Insektfangende urtaktige planter. Stilkete kjertelhår som produserer slim som insektene fester seg i. Berøringsfølsomme blad. Tokjønnete blomster 5 begerblad, kronblad og pollenblad.Pollen frigis som tetrader. 3 sammenvokste fruktblad. Oversittende fruktknute. Frukten er loculicid kapsel. Drosera (Herba droserae, med naftokinoner som gir oransje farge f.eks. plumbagin, rossolisid, og 7-metyljuglon. Kjertler); Dionaea mucipula - Venus fluefanger (Blad med spisse tenner, og berøringsfølsomme hår får de to halvdelene av bladet til raskt å klappe sammen via et aksjonspotensial. Fanget insekt fordøyes av sekret utskilt fra overflaten av bladene).

Nepenthaceae (kannebærerfamilien)

Insektfangende planter. Blad modifisert med slyngtråd og insektsfangende kanne som er rødfarget øverst. Bladstilken bred og har fotosyntese. Enkjønnete blomster. Pollenfilamentene vokst sammen til et rør Nepenthes.

Orden Saxifragales

Omfatter familiene Altingiaceae, Cercidophyllaceae, Crassulaceae, Grossulariaceae, Haloragaceae, Hamamelidaceae, Iteaceae, og Saxifragaceae.

Crassulaceae (bergknapp-; tykkbladfamilien) (eng. Stonecrop family)

33 slekter med 1500 arter. Sukkulente urter eller busker som ofte vokser på tørre lokaliteter. Inneholder garvestoffer, og alkaloider. CAM-metabolisme. Mangler akselblad. Tokjønnete blomster uten underbeger. 4-5 begerblad og kronblad. 4-10 pollenblad. 4-5 fruktblad med skjellformete nektarproduserende kjertler ved basis. Blomster i kvast. Frukten en samling av belgkapsler. Kalanchoe; Sempervivum - taklauk; Bryophyllum (adventivknopper langs bladrand, yngleknopper); Sedum - bergknapp; Crassula med høye kromosomtall. Echeveria; Diamorpha; Dudleya; Graptopetalum; Lenophyllum; Tillaea; Villadia.

Saxifragaceae (sildrefamilien) (eng. Saxifrage family)

37 slekter med 450 arter. Urter, ikke sukkulente. Omkringsittende og 5-tallsblomster. Alternerende blad, noen ganger som rosett. Mangler akselblader. Tokjønnete eller enkjønnete blomster (monooik/dioik) med insektpollinering. Kan ha underbeger (hypanthium). 4-5 begerblad og kronblad. 3-10 pollenblad. To fruktblad. Nektarplate ved basis av fruktblad. Tornet septicid kapsel med mange smp frø; eller belgkapsel. Kan også formeres vegetativt via yngleknopper, vivipari, utløpere og rhizomer. Mange fjellplanter på kalkrik jord. Vedrørselementer med enkel perforering. Saxifraga; Heuchera; Chrysosplenium; Mitella; Bergenia; Boykinia; Leptarrhena; Parnassia; Astilbe; Sullivantia; Tellima; Tiarella; Tolmiea.

Grossulariaceae (ripsfamilien)

Busker med håndlappede blad. Bær. Underbeger med nektar. Ribes nigrum - solbær; Ribes rubrum - hagerips; Ribes sanguineum; Ribes uva-crispa - stikkelsbær.

Hamamelidaceae (trollhasselfamilien) (eng. Witch hazel family)

Busker eller trær. Stjerneformete hår. Tokjønnete eller enkjønnete blomster (monoik). 4-5 begerblad og kronblad. 4-5 pollenblad alternerende med staminodier, eventuelt mange pollenblad. Pollensekkene åpnes med 2 klaffer. 2 fruktblad med fruktknuten undersittende til halvt undersittende med aksil placentasjon. Frukten en loculicid eller septicid kapsel med treaktig eksokarp og beinaktig endokarp. Frøene har hardt frøskall. Hamamelis virginia - trollhassel (tørkede blad rik på garvestoffer); Disanthus; Corylopsis - hasselbror; Distylium; Parrotia; Loropetalum; Fothergilla - trollor; Rhodoleia.

Cercidophyllaceae

Altingiaceae (eng. Sweet gum family)

Busker eller trær. Akselblad. Harpikskanaler med aromatisk harpiks. Inneholder garvestoffer og iroider. Enkjønnete blomster (monoik). Mange pollenblad. Septicide Kapsler i kuleformet hode. Frøene ofte med vinger. Liquidambar - ambratre (storax er et oleoresin, et søttluktende harpiks dannet ved såring av barken. Innholder a- og b-storesin); Liquidambar styraciflua; Altingia.

Iteaceae

Haloragidaceae

Orden Chrysobalanales

Chrysobalanaceae

17 slekter og 460 arter. Licania; Hirtella; Parinari; Couepia; Magnistipula; Dactylademia; Maranthes.

Orden Elaeagnales

Elaeagnaceae (tindvedfamilien) - Elaeagnus - sølvbusk; Hippophae - tindved (torner).

Overorden Rosidae

Omfatter Zygophyllales og Geraniales, i tillegg tid Eurosidae I og II.

Orden Zygophyllales

Omfatter familiene Krameriaceae og Zygophyllaceae.

Zygophyllaceae (kresotbuskfamilien) (eng. Creosote bush family)

Trær, busker eller urter. Vedrør, trakeider og fibre ordnet i horisontale rekker. Motsatte finnete sammensatte blad. Inneholder triterpenoider, sequiterpener, og alkaloider. 5 begerblad og kronblad, og 10-15 pollenblad. 2-5 sammenvokste fruktblad. Frukten loculicid eller septicid kapsel eller shizokarp. Frø kan ha arillus. Guajacum officinale (lignum resina guajaci); Larrea tridentata - kreosotbusk (Har vært brukt i folkemedisin. Nor- dihydroguajaretsyre (NDGA) i resin virker som antioksidant. Giftig); Peganum harmala (harmin (b-karbolinalkaloid); Lignum vitae (hard tung ved med spesifikk vekt 1.25 g cm^-3). Balanites; Fagonia; Guaiacum; Kallstreomia; Porlieria; Tribulus; Zygophyllum.

Krameriaceae

Rotparasitter. Bilaterale blomster med 2 omdannete oljeproduserende kronblad. Rund tornet frukt. Krameria triandra (radix ratanhiae, garvestoffer).

Orden Geraniales

Geraniaceae (storkenebbfamilien) (eng. Geranium family)

Urter. 5 begerblad og kronblad. 5-15 pollenblad og 5 sammenvokste fruktblad med to frøemner i hvert hulrom. Blomstene er radiærsymmetriske. Frukten er en shizokarp, med 5 ledd med ett frø i hver. Lite endosperm. Geranium - storkenebb (eterisk olje med monoterpener som gerniol og citronellol. Fruktblad sammenvokst i en søyle som ved forskjellig uttørring av cellenelagene gir aktiv utkasting av frø); Erodium - tranehals har spaltefrukt, og frø spres epizooisk, og ved egenbevegelse av hygroskopisk ende av fruktbladet kan delfrukter spres; Pelargonium graveolens med octan-2-ol (parfymelukt).

Gruppen Eurosidae I

Omfatter ordnene Celestrales, Cucurbitales, Fabales, Fagales, Malpighiales, Oxalidales, og Rosales.

Gruppen Eurosidae II

Omfatter ordnene Brassicales, Malvales, Myrtales og Sapindales.

Orden Fabales

Vedrørselementer med enkel perforering. Embryo stort og grønnfarget. Omfatter familiene Fabaceae, Caesalpiniaceae, Mimosaceae, Polygalaceae og Surianaceae.

Fabacae = Papilionaceae (L. papilio-sommerfugl)=Leguminosae (erteblomstfamilien) (eng. Legume/bean family)

400 slekter med 9000 arter. Urter, busker trær, lianer og klatreplanter med klatretråder (omdannete blad) eller tvinning. Finnete eller koblete blad. Inneholder uvanlige aminosyrer (ikke-proteinaminosyrer) som kan være giftige. Kan inneholde alkaloider og cyanogene glykosider. Zygomorf blomst dannet av 5 kronblad: en fane (bakerste mediane kronblad) med to vinger på siden som omgir kjølen som er to sammenvokste blad. 10 ofte sammenvokste pollenblad og ett fruktblad. Koppformet hypanthium. Belg åpnes langs rygg og buksøm. Hardt frøskall med urglassformete celler. Opplagsnæringen samlet i frøbladene og mangler oftest endosperm. Nitrogenfiksering i symbiose med bakterislekten Rhizobium skjer i rotnoduler. Flatulens etter å ha spist bønner og erter skyldes oligosakkarider. Disse omsettes ikke i mage og tynntarm, men i tykktarmen blir de metabolisert av bakterier og produktene er karbondioksid, metan og hydrogensulfid. Plastider i silrør kan inneholde proteinkrystaller og stivelse. Frø kan også inneholde lektiner og saponiner. Giftige lektiner er robin fra Robinia pseudoacacia; phasin fra Phaseolus-arter; abrin (inaktiverer forlengelsesfaktor EF-2 i proteinsyntesen på 60 S subenheten til ribosomene) fra de fargerike røde og svarte frøene fra Abrus precatorius - paternosterert ; Laburnum anagyroides - vanlig gullregn (giftige alkaloider lupinin, cytisin, N-metylcyticin, spartein); Arachis hypogaea - peanøtt (jordnøtt, oleum arachidis, oljen har høyt innhold av oljesyre og linolsyre. Blomstene over bakken blir selvpollinert. Deretter vokser blomsterstilken nedover. Under fruktknuten deler celler seg og lager en plugg som presser fruktknuten ned i jorden etter blomstring. Belgen som tørker inn inneholder fra en til fire frø (peanøtter). Peanøttsmør); Voandzeia subterraneae - bambarajordnøtt; Astragalus gummifer - gummimjelt (tragacanth (gr. tragos-geit, akantha - horn) et tørket gummiaktig eksudat som er et hydrokolloid, tragacanthin (et galakturonan og arabinogalaktan-protein isoleres ved å lage kutt i planten; bassorin (et vannuløselig glukan. Tragacanth inneholder opptil 70 % bassorin); Ceratonia siliqua - johannesbrødtre (kaftan er søt saft fra frø. Dyrefor); Cyamopsis tetragonolobus - guarbønne (guargummi fra gummiutflod, guarmel, guaran (et glaktomannan og hydrokolloid), guargummi brukes i papirindustrien); Derris- og Lonchocarpus-arter (rotenon (en fisk- og insektsgift)); Galeaga officinalis (herba galegae); Glycine max (lecithin); Glycyrrhiza glabra - lakrisplanten (radix, succus liquiritiae, lakrisrot, glycyrrhetinsyre (aglykon), glycyrrhizin (et saponin som smaker søtt lakris). Andre innholdsstoffer i lakrisrot er flavonoidglykosider (liquiritin, isoliquiritin, liquiritosid, rhamnoliquiritin) og coumariner (herniarin og umbelliferon); Melilotus officinalis (herba meliloti, saponiner, flavonoider, coumariner, fenolsyrer. Bladene inneholder melilotosid (glukosid av 2-hydroksycinnamat). Dicoumarol virker antikoagulerende og kan dannes fra coumarin Melilotus kan også lage fytoalexiner (pterocarpaner) og o- hydroxycinnamat som kan metaboliseres til dicoumarol (antikoagulant)); Myroxylon balsamum var. pereirae (balsamum peruvianum, Perubalsam dannes ved skading av treet), var. blasamum (balsamum tolutanum, tolubalsam inneholder mye benzosyre og cinnamat- estere); Omnis spinosa (radix ononidis); Phaseolus vulgaris (pericarpium phseoli); Physostigma venenosum - kalabarbønne (Inneholder alkaloidet physostigmin (eserin) som hemmer cholinesterase, motsatt virkning av atropin, trekker sammen pupillen, brukes til å behandle glaukom)); Genista med hystrin (et dipiperidylalkaloid)); Genista tinctoria - fargeginst; Indigofera arrecta (indican som kan gi fargestoffet indigo) Erythrina-arter med isokinolinalkaloider; Erythrina crista-galli - korallbusk; Pterocarpus santalinus (lignum santali rubrum); Trigonella foenum-graecum -bukkehornkløver (semen foenugraeci, diosgenin, lukten fra frøene skyldes sesquiterpenoider, alkaner og lactoner, galaktomannan (et hydrokolloid), saponiner. Inneholder også trigonellin); Mandulea sericea (fiskegift, saponiner). Nytteplanter: Cajanus cajan - dueert, katjangfrø, kongoert (Spiselig frø. Trives på mager jord, dyrkes mye i India; Cicer arietinum - kikert, bukkert (matplante i østlig middelhavsområde, belger med 2-3 frø); Dalbergia- og Machaerium-arter - palisander; Glycine max - soyabønne (oelum soyae, den viktigste erteplanten i verdensmålestokk og dyrkes spesielt mye i USA. Brukes også til å lage tofu: Tørkede soyabønner svelles og knuses i vann og oppvarmes deretter til omtrent kokepunktet. Væsken som dekanteres av kalles soyamelk. Den faste massen som blir igjen kalles okara. Soyamelken tilsettes kalsiumsalt og kokes slik at proteinene felles ut (skiller seg). Proteinet filtreres fra og brukes til å lage tofukaker. Soyasaus lages fra okara eller knuste soyabønner blandet med hvete som formes som kaker. Kakene settes kaldt til gjæring i ca. 3 måneder. Sopplaget fjernes og kakene legges i saltvann. Saltblandingen filtreres fra og blir til soyasaus. Soyaolje); Lens culinaris - linser (tørketålende planter, flate linseformede frø, i India inngår i maten dhals); Phaseolus vulgaris - hagebønne; Phaseolus lunatus - limabønne (inneholder cyanogene forbindelser); Phaseolus angularis - adzukibønner; Pisum sativum -ert; Vicia faba - bondebønne. Hestebønne. Favabønne. Favisme er en sykdom man får ved å spise store mengder og gir hemolytisk anemi. Skyldes en genetisk feil hos enkelte mennesker i Middelhavsområdet som gir mangel på enzymet glukose-6-fosfat-dehydrogenase, lektiner, ikke-protein aminosyrer); Trifolium - kløver; Ornithopus - fugleklo; Lupinus - lupin; Lathyrus - flatbelg; Vigna unguiculata - cow pea (dyrkes i Afrika); Sophora japonica - pagodetre (hvite blomster, innsnørt belg med frø på perlesnor); Cladrastis - gulved; Robinia; Tamarindus indica - tamarind (dyrkes i Afrika, spiselig); Medicago sativa - alfalfa, lucern (viktig fórplante); Tetragonolobus purpureus - aspargesert; Andira araroba (chrysarobin fra Goa-pulver fra veden, inneholder chrysofenolanthron, emodinantron-monometyleter); Dipteryx odorata - tonkabønne (frø med coumariner); Copaifera spp. - copaiba (copaiba er et oleoresin); Aspalathus linearis=Borbonia pinifolia (Brukt i folkemedisin som te, rooibos te); Wisteria spp. (giftig wistarin og et ukjent lektin). Fabaceae kan deles i 3 underfamilier: Faboideae (Arachis; Astragalus; Baptisia; Crotolaria; Desmodium; Glycine; Indigofera; Lupinus; Melilotus; Phaseolus; Pisum; Robinia; Tephorsia; Trifolium; Wisteria). Caesalpinioideae (Bauhinia; Caesalpinia; Cassia; Chamaecrista; Cercis; Delonix; Gleditsia; Parkinsonia; Senna; Tamarindus). Mimosoideae (Acacua; Albizia; Calliandra; Inga; Leucaena; Mimosa; Parkia; Pithecellobium).

Mimosaceae (mimosefamilien)

40 slekter med 2000 arter. Blomsterdekket sterkt redusert. Stor oppspalting av fargede (gule, røde) pollenblad danner skue- og skiltapparat. Acacia - akasie (gule blomsterstander, noen har torner som er bolig for maur. Dannet fra bladfotfliker); Acacia senegal (acaciae gummi gir gummi arabicum (arabino-3,6-galaktan bundet til protein, et klebe og fortykningsmiddel, emulgerer fett og vann, gummien tyter ut når barken skades og gir en naturlig beskyttelse mot infeksjon. Når man slikker på et frimerke er det sannsynligvis gummi arabicum); Acacia catechu (katechu, garvestoffer fra bark); Acacia mearnsii (catecholtanniner (garvestoffer brukt til garving av lær) fra barken laget ved kondensering og polymerisering av catechiner. Catechiner er derivater av catechol (dihydroksybenzen); Acacia cyanophylla - blåbladet akasie (prydtre); Acacia dealbata - sølvakasie (prydtre, selges som "mimosa"); Entada scandens (stor leddbelg); Mimosa pudica (thigmonasti, bladene og greiner klapper sammen, aksjonspotensial); Albizzia julibrissin - alibissia (prydtre, blomster med lange tynne rødfargede pollenblad); Albizia lebbeck - lebbek (møbeltreverk); Acacia drepanolobium (Ø- Afrika, stilettformede torner og torner oppsvulmet ved basis hvor det lever maur).

Caesalpiniacae (tamarindfamilien)

150 slekter med 2000 arter. Antrakinoner. Cassia senna=acutifolia - senna (folia sennae, fructus sennae, avføringsmiddel, sennidin, sennosid (et dianthronglykosid)); Cassia angustifolia (emodin (anthrakinonderivat som virker laxaterende. Ligner på barbaloin som man finner i Aloe-arter)); Cassia sieberiana (fiskegift); ); Cassia fistulosa - uekte johannesbrød; Copaifera reticulata (Copaiva-balsam); Tamarindus indica - tamarind (pulpa tamarindorum, tamarindfrukt har høyt innhold av tartarsyre (vinsyre), frøene inneholder fortykningsmiddel (polysakkarid)); Ceratonia siliqua - Johannesbrødtre (fructus ceratoniae, semen ceratoniae, galaktomannankarobenkaffe laget fra frøene, carubin (et glaktomannan fra oppmalt endosperm, søt mesokarp i den mørkebrune belgen spiselig (johannesbrød), blomstene lukter vondt om natten, de opptil 15 frø i belgen har lik vekt og har på arabisk navnet karat og har sannsynligvis blitt brukt som vektenhet hos juvelhandlere, en karat diamant tilsvarer 0.205 g; gjæring av belgen gir en søt saft kalt kaftan); Haematoxylum campechianum (fargestoffet hematoxylin); Cercis siliquastrum - judastre (lyserøde blomster, kauliflor, ifølge historien hengte Judas seg i treet); Afzelia-arter (frø med arillus, møbeltreverk (afrikansk mahogny); Delonix regia - flammetre, flamoyant (prydtre, vakre røde blomster); Daniella - arter (copaltre, tømmer); Erythrophleum - arter (tømmer, barken inneholder giftig erythrophlamin (alkaloid); Burkia africana (fiskegift); Gleditsia triacanthos - korstorn (tre med vakker høstfarge og svært lange belger), Gleditsia triancanthos og Gleditsia ferox med frø som inneholder galaktomannaner; Caesalpinia spinosa (endosperm i frøene med galaktomannan, perugummi); Caesalpinia pulcherrima - påfuglhale (prydbusk, fargerike kronblad); Cytisus triflorus - trillinggyvel (i makivegetasjon); Cytisus scoparium (Broom har vært brukt i folkemedisin. Inneholder alkaloidene cytisin og spartein); Calycotome spinosa - torngyvel (tornet busk, gule blomster, i makivegetasjon); Spartium junceum - spansk gyvel (stive greiner brukes til kurvfletting, i makivegetasjon); Erythrina crista-galli - korallbusk (rødfargede blomster, hageplante).

Polygalaceae (eng. Milkwort family)

Trær, busker eller lianer. Inneholder triterpenoider (saponiner), og metylcalicylat. Tokjønnete blomster 2-3 sammenvokste fruktblad. Pollensekkene åpnes i en pore. Frukten loculicid kapsel, bær, drupe, samara eller nøtt. Frøene kan ha stive hår. Polygala senega (radix polygalae. Inneholder triterpensaponiner); P. amara (herba polygalae). Monnina; Muraltia; Securidaca; Xanthophyllum.

Surianaceae

1-5 fruktblad. Radiærsymmetrisk blomst. Pollensekkene åpnes i en lang spalte.

Orden Malpighiales

Omfatter 31 familier med ca. 13.000 arter bl.a. Clusiaceae, Chrysobalanaceae, Euphorbiaceae, Flacourtiaceae, Malpighiaceae, Passifloraceae, Rhizophoraceae, Salicaceae og Violaceae. Noe usikker fylogeni.

Malpighiaceae (eng. Barbados cherry family)

Trær, busker, lianer eller urter. Motsatte hele blad med kjertler på stilken, og akselblad. Encellete Y- eller T-formete hår. Blomsterdekkblad med oljeproduserende kjertler. Frukten shizokarp, bær, eller drupe med 3 frø. Malpighia glabra (spiselig bær (acerola); Malpighia emarginata - Barbodos kirsebær med C-vitaminrikt bær; Banisteriopsis caapi (S-Amerikansk drikk kalt ayahuasca eller jagé. Inneholder narkotisk giftig harmin, harmalin, dimetyltryptamin (serotoninanalog). Aspicarpa; Banisteriopsis; Bunchosia; Byrsonima; Galphimia; Heteropterys; Janusia; Malpighia; Stigmaphyllon; Tetrapterys.

Euphorbiaceae (vortemelkfamilien) (eng. Spurge family)

Trær, busker, urter eller klatreplanter. Noen er sukkulente og ligner kaktur (konvergent utvikling). Inneholder alkaloider, diterpenoider, triterpenoider, garvestoffer og cyanogene glykosider. Mange har hvit eller farget giftig melkesaft (lateks). Flere arter brukt som fiskegift. Blomstene kan være sterkt modifisert f.eks. cyathium i Euphorbia. Enkjønnete blomster (monoik eller dioik). Vanligvis 3 fruktblad. Vev fra placenta til mikropylen (obturator) gir voksevei for pollenslangen. Frukten er en shizokarp, bær eller drupe. Frø kan ha arillus. Aleurites fordii (olje fra frøene er giftig, men er en viktig bestanddel i India-blekk som er blitt brukt til kalligrafi); Aleurites montana - tungtre (olje med høyt innhold av eleostearinsyre med tre dobbeltbindinger); Croton eluteria (cortex cascarillae); Croton tiglium (oleum crotonis, crotonolje, forbolester (hudirriterende og kokarsinogen); Hevea brasiliensis - parakautsjuktre, paragummitre (katusjuk (polyisopren, naturgummi), Priestley oppdaget i 1770 at gummi kunne brukes som viskelær); Mallotus phillippinensis (kamala); Manihot esculenta - manoik (stivelsesrike rotknoller (kassava, tapioka), linamarin og taxiphyllin (cyanogene glykosider, matretten fufu, gari er fermentert kassava lagd til kaker. Manoik inneholder mye stivelse, men lite protein. Formes ved å stikke stengelstykker med akselknopper i jorda)); Manihot glaziovii (cearagummi); Ricinus communis - oljeplanten (oleum ricini, ricinolsyre (fettsyre som ligner oljesyre men har en ekstra hydroksylgruppe, øker peristaltikken), ricin (giftig lektin), ricinolen syre, ricinin (cyanoderivat av pyridon)); Jatropha curcas (olje, curcin (giftig polypeptid); Cura crepitans (hurin (giftig polypeptid)); Codiaeum variegatum - kroton (hage- og stueplante); Euphorbia - vortemelk (nakne enkjønnete blomster i blomsterstand (cyathium), mange hannblomster og en hunnblomst som henger ut til siden, omgitt av hylster med 5 blad med honningkjertler); Euphorbia pulcherrima - julestjerne (kortdagsplante, røde høyblad, stueplante, blir stor busk ved gode vekstforhold); Euphorbia milii - glansvortemelk (stueplante); Euphorbia resinifera (euphorbium); Euphorbia antisyphilitica (voks isoleres fra stammen); Euphorbia dendroides - trevortemelk (i makivegetasjon); Euphoriba canariensis - kanarivortemelk (prydplante); Euphorbia heterodoxa (aveloz fra lateks brukes i folkemedisin); Sapium sebiferum - kinesisk talgtre gir voks og talg; Cnidoscolus chayamansa er blitt brukt som grønnsak; Antidesma bunius med spiselig frukt; Pedilantus; Phyllanthus; Acalypha; Mercurialis - bingel; Antidesma; Alchornea; Bernardia; Chamaesyce; Cnidoscolus; Gymnanthes; Hippomane; Hura; Tragia; Glochidion; Macaranga; Reverchonia; Sapium; Sebastiania; Stillingia.

Dichapetalaceae

Dichapetalum toxicarium inneholder monofluoroeddiksyre og fluoridfettsyrer og frukten har vært brukt som rottegift.

Hypericaceae = Guttiferae (perikumfamilien= Clusiaceae) (eng. Saint-John´s-wort family)

Trær, busker, urter eller lianer, ofte med tropisk utbredelse. Schizogene sekretbeholdere med gult, rødt, klart eller svart sekret. Inneholder xanthon (gulfarget fenol). Frukten kapsel, bær eller drupe. Garcinia hanburyi (gutti); Garcinia mangostana - mangostan (Bær med spiselig frøkappe); Harungana madagascariensis; Hypericum perforatum -prikkperikum (herba hyperici, oleum hyperici. Inneholder fenoler som klorogensyre, epicatechin, hyperforin og flavonoider: rutin, hyperin, isoquercitrin, den røde fargen skyldes naftodiantroner: hypericin og pseudohypericin som virker fotosensitiserende og gir dynamiske effekter); Calophyllum; Pentadesma butyracea - smørtre; Clusia; Mammea americana - mammeaeple (spiselig frukt (mammeafrukt) med giftige frø).

Rhizophoraceae (eng. Red mangrove family)

16 slekter med 130 arter. Trær og busker, ofte mangrovetrær med støtterøtter og ånderøtter. Motsatte blad. Tokjønnete blomster med hypanthium. Frukten septicid kapsel eller bær. Stort embryo med lang hypokotyle som spirer inne i frukten. Vivipari. Rhizophora (kondenserte garvestoffer) og Bruguiera danner mangrove. Cassipourea.

Flacourtiaceae

Hydnocarpus-arter (chaulmoograsyre og hydnocarpussyre (cyclopentanfettsyrer), tidligere brukt som middel mot lepra); Flacourtia indica (spiselig frukt (flacourtiabær). Banara; Dovyalis; Casearia; Xylosma. Cyanogene er: Gynocardia; Hydnocarpus; Kigellaria; Pangium.

Violaceae (fiolfamilien) (eeng. Violet family)

20 slekter med 800 arter. Trær, busker eller urter. Blomsten zygomorf og frikronet. Spore inneholder nektar (insektpollinering). Nektarmerke på kronblad. 3 fruktblad spaltes under modningen og kaster ut frøene. Fioler brukes til parfyme. Frukten loculicid kapsel. Frø kan ha arillus. Viola tricolor - natt og dag (herba violae tricoloris); Viola odorata - marsfiol (herba violae odoratae); Viola x wittrockiana - hagestemorsblomst. Gloeospermum; Hybanthus; Rinorea; Rinoreocarpus. Røtter og rhizom fra Hybanthus ipecacuanha har blitt brukt som erstatning for ekte brekkrot (Psychotria ipecacuanha).

Passifloraceae (pasjonsblomstfamilien) (eng. Passionflower family)

18 slekter med 500 arter med tropisk utbredelse. Lianer og slyngplanter med klatretråder som er omdannet blomsterstand. Kan også være busker og trær uten klatretråder. Inneholder cyanogene glykosider (gynocardintype) og alkaloider. 5 begerblad og kronblad. Hypanthium. 3 sammenvokste fruktblad. Oversittende fruktknute. Nektarplate ved basis av hypanthium. Frukten loculicid kapsel eller bær. Frø med saftig arillus. Passiflora edulis - pasjonsfrukt (herba passiflorae, grenadilla (frukt). Blomsten som kristensymbol, l. passio-lidelse, (frynset bikrone=tornekrone, tre grifler=nagler, pollenblad=hammer (androgynofor)) frukten omgitt av seig perikarp med mange frø i saftig aromatisk rød arillus); Passiflora incarnata (maltol, vitexin); Adenia volkenssi (hjerteglykosider).

Salicaceae (pilefamilien) (eng. Willow family)

Trær og busker (vedplanter). Enkjønnete blomster i aks eller rakler med støtteblad. Særbu (dioik). Inneholder fenoler (salicin og populin) og garvestoffer. Det nederste knoppskjellet over bladarret. Frukten en loculicid kapsel. Frø med hårdusk. Salix-arter (cortex salicis, salicin (salicylalkoholglykosid); Salix alba - hvitpil (barken inneholder proanthocyanidin dimere, salicin (glykosid av salicylalkohol), salicortin og deres benzoyl-derivater (tremulacin, populin); Populus nigra - svartpoppel (gemmae populi, propolis-harpiks, populin (benzoylsalicin) finnes også i knoppene, var. italica - pyramidepoppel (klonformering); Populus tacamahaca - balsampoppel (klebrige knopper); Salix - pil, vier; Populus tremula - osp (flat bladstilk).

Turneraceae

Turnera diffusa var. aphrodisiaca - damiana (Har vært brukt i folkemedisin).

Orden Rosales

Omfatter 11 familier og ca. 6.500 arter bl.a. familiene Cannabaceae, Celtidaceae, Cecropiaceae, Moraceae, Rhamnaceae, Rosaceae, Ulmaceae og Urticaceae.

Rosaceae (rosefamilien) (eng. Rose family)

80 slekter med 2000 arter. Urter, busker eller trær. Har ofte rhizom og torner. 5-tallig beger og krone. Mange pollenblad og fruktblad. Radiærsymmetrisk oversittende eller omkringsittende blomst. Kan ha dobbelt beger og akselblad. Blomster i kvast. Inneholder garvestoffer, triterpener (oleanolsyre, ursolsyre) i kutikulavoks, i barken tirterpenalkaloider (lupeol, betulin), enkle fenoler (arbutin), pseudosaponiner som tormentol, mandelolje, og cyanogene glykosider (amygdalin). Frukten achene, belgkapsel, kjernefrukt/eplefrukt, drupe. Spiraea; Filipendula; Potentilla - mure; Sibbaldia; Fragaria - jordbær (kjøttfull blomsterbunn oppsvulmet med nøtter på overflaten. F.x ananassa - hagejordbær); Fragaria vesca var. semperflorens - månedjordbær; Geum; Dryas; Rubus; Potentilla; Rosa; Agrimonia; Prunus - plomme, mandel, kirsebær, hegg; Prunus domestica ssp. domestica - vanlig plomme (ssp. syriaca - mirabellplomme); Prunus salicina - salicinaplomme; Prunus amygdalus - mandel (oljerikt frø (mandel), var. amara - bitter mandel, var. dulcis - søt mandel, var. fragilis - krakkmandel); Prunus persica - fersken (Håret frukt, furet stein. var. nucipersica - nektarin med glatt frukt); Prunus armeniaca - aprikos (aprikoskjerner inneholder giftig amygdalin og virker ikke som antikreftmiddel); Prunus lusitanica - portugalhegg (evgiggrønn prydbusk i middelhavslandene); Prunus laurocerasus - laurbærhegg; Prunus avium - søtkirsebær; Prunus cerasus - surkirsebær; Strandvaesia; Cotoneaster - mispel; Amelanchier - søtmispel; Crataegus - hagtorn (folium crataegi, sorbitol); Crataegus azarolus - asarolhagtorn (spiselig frukt); Cydonia oblonga - vanlig kvede (frukt syltes); Pyrus domestica - pære; Pyris pyrifolia - sandpære; Malus domestica - kultureple; Malus baccata - bæreple; Sorbus - rogn, asal. Rognebær med sorbitol og sorbinsyre. Pærer inneholder arbutin. Malus inneholder phlorrhizin (et dihydrochalkon); Alchemilla vulgaris (herba alchemillae); Chaenomeles - ildkvede; Crataegus (Folia crataegi); Cydonia oblonga - kvede (semen cydoniae); Filipendula ulmaria - mjødurt (flores spiraeae, metyl salicylat og salicylaldehyd, flavonol glykosider (spiraeosid, rutin, hyperin), garvestoffer); Fragaria vesca (herba fragariae); Hagenia abyssinica (flores kosso, eviggrønt tre, kossoskog, tåler brann); Potentilla anserina (herba anserinae); Potentilla erecta -tepperot (rhizoma tormentillae); Prunus dulcis - mandel (finnes to varieteter: var. amara - bittermandel med cyanogene glykosider (amygdalin) og var. dulcis - søtmandel som ikke har disse. var. fragilis - krakkmandel. Frukten er en drupe med en lysgrønn fløyelsaktig epikarp, frøet som ligger på innsiden av en hard endokarp er ovalt og flatt og inneholder ca. 50 % lipider med oljesyre, linolsyre og palmitinsyre, mandelolje, semen, amygdalarum, oleum amygdalarum); Prunus spinosa - slåpetorn (flores pruni spinosae); Quillaja saponaria såpebarktre (nysepulver, saponiner, cortex quillajae); Aronia melanocarpa - svartsurbær/bæraronia; Rosa canina (flores aetheroleum rosae, fructus cynosbati, pseudofructus rosae); Rosa damascena (roseolje inneholder geraniol, (-)-citronellol og nerol, parfyme); Rubus fruticosus - bjørnebær (herba rubi fruticosi, folia rubi fruticosi); Rubus idaeus - bringebær (folia, sirupus rubi idaei); Rubus arcticus - åkerbær; Rubus chamaemorus - molte; Eriobotrya japonica - loquat, nespolo (spiselig frukt). Rosefamilien deles ofte i underfamiliene: Spiraeoideae - spireafamilien som ikke er nomofyletisk (Aruncus; Physocarpus; Spiraea); Maloideae -kjernefruktfamilien (Amelanchier; Crataegus; Cotoneaster; Malus; Photinia; Pyrus; Sorbus); Amygdaloideae - steinfruktfamilien (Prunus); Rosoideae - rosefamilien (Alchemilla; Fragaria; Geum; Potentilla; Rosa; Rubus).

Rhamnaceae (trollheggfamilien) (eng. Buckthorn family)

Trær og busker som kan ha torner. Lianer med klatretråd eller tvinnende stengel. Kan ha nitrogenfiksering (Frankia). Vanligvis tokjønnete blomster. Forkrøplete kronblad. Nektarproduserende hypanthium. 4-5 pollenblad motsatt av konkave petaler. Diskus. Frukten en drupe, saftig eller kan tørke ut. Rhamnus frangula - trollhegg (cortex frangulae, glukofrangulin, emodin (antrakinon)); Rhamnus purchianus (cortex rhamni purshiani, avførings- eller brekkmiddel); Rhamnus catharticus - geitved (fructus rhamni cathartici); Rhamnus purshianus - sagradabusk (cortex rhhamni purshinae eller cascara sagrada (spansk og betyr hellig bark) er tørket bark, inneholder bl.a. antrakinonglykosider (emodin, aloin, barbaloin, cascarosid); Rhamnus alaternus (i makivegetasjon, ved med vond lukt, hann- og hunnplanter); Hovenia dulcis - rosintre med spiselig blomsterstilk; Colletia cruciata (stikkende fyllokladier); Paliurus spina-christi - jerusalemtorn (hattformet frukt, torner ved bladfeste); Ziziphus jujuba - jujube (spiselig steinfrukt); Adolphia; Berchemia; Ceanothus (nitrogenfiksering); Colubrina; Gouania; Krugiodendron; Phylica; Pomaderris; Reynosia; Sageretia; Zizyphys.

Ulmaceae (almefamilien) (eng. Elm family)

16 slekter med 140 arter. Trær. Inneholder garvestoffer, lignaner, sesquiterpener, flavonoler (quebrachitol) og cystolitter. Blad med assymmetrisk bladbasis. Enkle hår med harde vegger. 2 sammenvokste fruktblad. Oversittende fruktknute. Frukten en samara eller nøtt. Frøet flatt. Endosperm i ett cellelag. Ulmus glabra - vanlig alm (floem brukt som mel, bastfibre. Frø er nøtt med vinge. Angripes av almesyke som skyldes soppen Ophiostoma ulmi); Zelkova; Celtis australis - nesletre; Hemiptelea; Planera.

Celtidaceae (eng. Hackberry/sugarberry family)

Trær eller busker. Enkjønnete blomster (monoik). 4-5 tepaler og pollenblad. 2 sammenvokste fruktblad. Frukten en drupe. Celtis; Trema.

Moraceae (morbærfamilien) (eng. Mulberry/fig family)

48 slekter med 1200 arter. Trær, busker eller lianer. Lateks (melkesaft) i alt parenkymatisk vev. Fra ved kan isoleres benzophenon, xanthon, stilben og morin (et pentahydroksyflavon som brukes til å påvise aluminium). Inneholder cystolitter. Enkle hår med harde cellevegger. Enkjønnete blomster (monoik). 2 sammenvokste fruktblad. Frukten drupe eller achene, ofte i samling. Slekten Ficus har en rekke vekstformer bl.a. epifytter som etterhvert kan vokse ned i jorda (kvelerfiken), eller trær med støtterøtter. Ficus carica - spiselig fiken, ekte fiken (caricae, ficin (protease), avansert pollineringsbiologi. Løvfellende tre. Grekerne brukte ordet sykon på spiselig fiken og den frukten kalles nå også sykonium som er en blomsterstand innelukket i en blomsterbunn. Blomsterstandsaksen som er pæreformet svulmer opp til en saftig og søt frukt. Pollen må komme fra egne trær kalt kaprifiken (geitfiken). Komplisert pollinering av fikenveps (Blastophaga). Det er 3 typer blomster: hann-, hunn- og sterile galleblomster. Hunnblomster med lang og kort griffel. Gallevepsen når ikke fruktknuten i langgriflete blomster. Magott utvikles i galleblomstene, mens de voksne vepsene formerer seg på innsiden av fikenfrukten. Idag utvikles fiken uten pollinering og mangler derved også frø; Ficus elastica - gummiplante, gummifiken (stueplante, bambong-gummi); Ficus benjamina - bjørkefiken (stueplante); Ficus benghalensis - banyantre, indisk fiken (luftrøtter fra kronen ned til jorden); Ficus bengalensis - kvelerfiken (først som epifytt som etterhvert får rotfeste og dreper vertstreet); Ficus sycomorus - morbærfiken (små spiselige fiken som vokser på greiner og stamme, holdbar ved brukt til mumiekister); Morus alba - hvitmorbær (vertsplante for larven til silkesommerfugl (silkespinner). Etter å ha ligget i varmt vann kan en sammenhengende tråd trekkes ut fra silkekokongen. Spiselig frukt, gult fargestoff fra røttene); Morus nigra - svartmorbær (velsmakende frukt); Castilla elastica (carthagena- kautsjuk, en gummilateks, cauchogummi); Ficus elastica (assam-katusjuk), Antiaris toxicaria - upastre (ipo-pilegift (hjerteglykosid), antiarin); Dorstenia; Artocarpus communis - brødfrukttre (fruktstandsfrukt (sammensatt frukt (brødfrukt), må oppvarmes (kokes) før spising og har da smak og konsistens som potet. Frukten kan veie opp til 40 kg. Tre med melkesaft); Brosimum - brødnøtt; Artocarpus heterophyllus - jackfrukt; Galactodendron utile - kutre; Maclura; Broussonetia papyrifera -morbærpapirtre (morbærpapir); Fatoua; Maclura.

Urticacae (neslefamilien) (eng. Nettle family)

500 slekter med 1000 arter. Urter, sjelden trær, busker eller klatreplanter. Lateksceller i barken. Inneholder cystolitter. Enkle hår med hard vegg som kan være stikkende. Enkjønnete små vindpollinerte blomster (monoik/dioik). 2 fruktblad, men det ene redusert. Frukten er en achene. Urtica-arter (herba, radix et semen urticae, brennhår som inneholder acetylcholin, histamin, serotonin); Boehmeria nivea - ramieplanten (ramie er en fiber med lange celler); Laportea moroides (Giftig brennhår. Hudsmerter av et bisyklisk oktapeptid); Soleirolia soleirolii - husfred (stueplante); Elatostema; Hesperocnida; Parietaria; Pilea; Soleirolia.

Cannabaceae (hampefamilien)

Blomsterstand med kjertelhår. Særbu. Cannabis sativa - hamp subsp. sativa (fiber og olje), subsp. indica (rusgift) (herba cannabis, cystolitter i epidermis, kjertelhår, rusgift fra hunnblomsterstander (marihuana), tetrahydrocannabinol bindes til receptorer i hjernen, hasjisj (bhang, charas, ganja, hashish) (harpiks); Humulus lupulus - humle (fructus-, glandulae- et strobuli lupuli, ekskret mellom epidermis og kutikula i hunnblomsten, kjertelhår ved basis av dekkblad som gult pulver (lupulin). Humulon og lupulon er bitterstoffer til ølbrygging. Inneholder også 2-metyl-3-butenol, falvonoider: rutin, quercitrin, astragalin og isoprenylerte chalconer og flavanoner (xanthohumol, isoxanthohumol) og sesquiterpener (b-myrcen, humulen, og caryophyllen)).

Elaeagnaceae (Tindvedfamilien)

Elaeagnus angustifolia - smalsølvbusk (skjoldformede hår, velluktende blomster, spiselig frukt); Hippophae rhamnoides - tindved (Bærlignende frukt (falsk steinfrukt), mye askorbinsyre).

Orden Cucurbitales

Omfatter familiene Begoniaceae og Cucurbitaceae.

Cucurbitacae (gresskarfamilien) (eng. Cucurbit family)

120 slekter med 760 arter. Urter og klatreplanter. Spiralformete og greinete klatretråder (modifisert skudd). Bikollaterale ledningsstrenger i to konsentriske ringer. Inneholder tetra- og pentasykliske triterpen-bitterstoffer (cucurbitacin gir bitter smak på agurker). Ruhårete planter. Enkjønnete oversittende blomster (monoik/dioik) med hypanthium og ofte åpne bare en dag. 5 sammenvokste reduserte begerblad, 5 sammenvokste kronblad. 3-5 pollenblad vanligvis sammenvokst som 3. 3 sammenvokste fruktblad, halvt undersittende til undersittende med veggstilt placentasjon. Ofte ettårige. Frukt er et bær, men har den et hardt læraktig skall kalles den pepo. Kan også være kapsel. Frøet er flattrykt og frøskallet består av flere lag. Lite endosperm. Bryonia dioica (radix bryoniae); Bryonia alba - svartgallebær (giftig); Citrullus colocynthis - kolokvint (fructus colocynthidis (avføringsmiddel)); Citrullus vulgaris - vannmelon; Cucumis melo - melon; Cucumis sativus - agurk; Cucurbita pepo - mandelgresskar, zucchini (semen cucurbitae) var. melopepo - melongresskar; Cucurbita maxima - kjempegresskar; Cucurbita moschata; Cucurbita mixta; Lagenaria siceraria - flaskegresskar (kalebass (frukt med bitter smak og hardt skall, det harde skallet (forvedet fruktskall) gir en beholder som kan brukes til lagring av vann, drikkekar, boller etc.)); Ecballium elaterium - sprøyteagurk (høyt trykk presser ut frøene); Cyclanthera explodens (eksplosiv frøspredning fra kapsel); Cucumeropsis edulis (frøene kokes og spises); Sechium edule -chayote (mirliton, chowchow); Luffa acutangula - luffa (vegetabilsk svamp); Momordica - bitter melon; Benincasa - vokskalabass; Telfairia pedata (østersnøtt); Ecoballium elaterium - eselagurk (eksplosjonsaktig spredning av frø). Cayaponia; Echinocystis; Gurania; Iberillea; Marah; Melothria; Momordica; Sicyos.

Begoniaceae (begonia-, skjevbladfamilien)

2 slekter med 900 arter Skjev bladbasis. Begonia rex - kongebegonia (bladbegonia); hybrider Begonia socotrana og Begonia dregei - juleglede; Begonia boliviensis (knollbegonia-typer); Begonia semperflorens (hagebegonia-typer); Hillebrandia.

Datiscaceae

Orden Fagales

Omfatter familiene Betulaceae, Casuarinaceae, Fagaceae, Juglandaceae, Nothofagaceae og Myricaceae. 8 familier med ca. 1120 arter. Trær eller busker med enkjønnete blomster med reduserte tepaler. Undersittende fruktknute med 1-2 frøemner per hulrom. Vindpollinerte med rakler. Pollenslangen kommer inn til pollensekken via chalaza. Mangler nektarier.

Fagaceae (bøkefamilien) (eng. Beech/oak family)

Monoike trær eller busker. Helrandete eller flikete blad. Blomster i rakle, hode eller enkeltvis. Hannblomster i redusert kvast sammen med bracter. Hunnblomster i gupper på 1-2 med med vedaktig cupula fra blomsterbunnen. 6 reduserte tepaler. 4-mange pollenblad med atskilte filamenter. 3 sammenvokste fruktblad med aksil placentasjon. 2 frøemner i hvert hulrom, men alle bortsett fra 1 abroterer. Frukten er en nøtt med en tornet til skallaktig cupula med 4 klaffer eller uten. Mangler endosperm. Quercus robur - sommereik (cortex quercus, med quercitol og kondenserte garvestoffer. Holdbar ved); Querqus ilex - steineik; Querqus suber - korkeik (eviggrønt tre, kork høstes med ca. 10 års mellomrom. Korken inneholder garvestoff og kan brukes til garving, flaskekork og andre korkprodukter); Querqus coccifera -kermeseik (blad med torner, inngår i maki-vegetasjon. Kan ha skjoldlus som brukes til rødfarging); Castanea sativa - ekte (edel)kastanje (pigget cupula. I Frankrike to sorter: châtaigne og marron); Castanea dentata - amerikakastanje; Castanea molissima - kinakastanje; Castanea crenata - Japansk kastanje (resistent mot soppen Cryphonectria); Fagus silvatica - bøk (glatt bark, pyroleum fagi); Fagus grandiflora (fenoler fra veden ved destillasjon (guaiacol, creosol)). Castanopsis; Chrysolepis; Lithocarpus. I N-Amerika er Castanea utsatt for den patogene soppen Endothea parasitica.

Betulaceae (bjørkefamilien) (eng. Birch family)

2 slekter med 95 arter. Trær og busker med garvestoffer. Glatt til skjellaktig bark som er delt i tynne lag. Horisontale lenticeller. Debbeltannete blad. Hengende eller oppstående enkjønnete rakler (monoik) med vindpollinering. 2-3 blomster danner en kvast i axilen på hver bracte, ofte sammen med sammenvokste brakteoler. 2 sammenvokste fruktblad med axil placentasjon. 2 frøemner per hulrom, hvorav alle bortsett fra 1 aborteres. Ett integument. Fruktene er en achene, nøtt eller samara med to vinger. Betula pendula - hengebjørk (hvitfarging av barken skyldes et triterpen betulin. Barken (bjerkenever) resistent mot nedbrytning. Hunnraklen er negativt gravitropisk, og hannraklen er positivt gravitropisk. Frøene (2-vinget samara/ nøttfrukt) trenger lys for å spire (via fytokromsystemet). Folia betulae, pyroleum betulae. Tett forgreining i heksekoster skyldes sopp og effekten skjer via cytokininer. Valbjørk er genetisk betinget og gir en mønstret ved som brukes til knivskaft og treskjæring. Skyldes sannsynligvis at korkkambiet vokser innover i stammen. Alnus glutinosa - svartor (butte blad, lang "konglestilk"); Alnus incana - gråor; Alnus - or (har nitrogenfikserende rotknoller infisert med Actinomyceter av slekten Frankia. Veden rødfarges ved tilgang på oksygen. Hunnraklen forvedes og danner en "orekongle". Frøene trenger lys for å spire (fytokrom). Treet blomstrer og pollineres om våren og befruktes seinere. Trenger 2 år før frukten er moden.

Corylaceae (hasselfamilien)

Corylus avellana - vanlig hassel (nøttene omgitt av store sekundære brakteoler); Corylus maxima -storhassel, lambertnøtt, fibernøtt; Corylus colurna - tyrkisk hassel; Carpinus betulus - agnbøk. Carpinus; Ostrya (achene omgitt avsammenvokste brakteoler).

Juglandaceae (valnøttfamilien) (Walnut family)

7 slekter med 60 arter. Trær med aromatisk lukt. Juglans regia - ekte valnøtt (hvalnøtt er steinkjernen i frukten, folia juglandis, naftokinonderivatet juglon (5-hydroksy,11-4,- naftokinon. To fruktblad med ufullstendig skillevegg. Valnøtttrær hemmer vekst av andre planter i nærheten). 1 ortotropt frøemne med 1 integument per hunnblomst. Frukten er en nøtt med brakter/brakteoler eller en drupe med en ytre skall. Juglans nigra - svartvalnøtt (hardt skall, skarp smak); Juglans cinerea -smørvalnøtt; Carya - hikkori (hard ved); Carya illinoensis - pekantre (pekannøtt); Pterocarya fraxinifolia - vingevalnøtt. Englehardia.

Myricaceae (porsfamilien) (Bayberry family)

3 slekter med 50 arter. Trær eller busker med aromatisk lukt pga. eteriske oljer og harpiks. Inneholder triterpener, sesquiterpener og garvestoffer. Røtter med nitrogenfikserende aktinomyceter. 1 ortotropt frøemne i gynøsiet. Frukten er en drupe eller achene. Myrica gale - pors (eteriske oljer, nitrogenfikserende actinomyceter på røttene); Myrica faya - trepors; Myrica pensylvanica (voks isoleres fra bærene). Canacomyrica; Gale.

Casuarinaceae (jerntrefamilien) (She-oak family)

Trær og busker i Asia og Australia og spredt til subtropiske og tropiske kystområder i Afrika og Amerika. Røtter med noduler med nitrogenfikserende bakterier. Enkjønnete rakler. 1 pollenblad. 2 sammenvokste fruktblad. 4-20 blad stilt i krans. Frukten en samara i kongleaktig rakle med 2 treaktige brakteoler. Casuarina - jerntre (Hard ved. Møbeltre. Skjellformede blad i krans ved nodier); Casuarina equisetifolia (tåler tørke og varme).

Nothofagaceae

Nothofagus - sørbøk;

Orden Oxalidales

Omfatter familiene Cephalotaceae, Cunoniaceae og Oxalidaceae.

Oxalidaceae (gjøkesyrefamilien) (eng. Wood sorrel family)

Urter med saftfull rhizom eller rotknoller. Kan være trær og busker. Inneholder løselig oksalsyre og krystaller med kalsiumoksalat. Tokjønnete blomster. Heterostyli. 5 kronblad og begerblad. 10 pollenblad med sammenvokste filamenter ved basis, de ytre filamentene kortere enn de indre. 5 sammenvokste fruktblad. Oversittende fruktknute. Frukten loculicid kapsel eller bær. Frø kan ha arillus. Ytterdelen av frøskallet elastisk og kan snu seg og kaste ut frøet. Averrhoa carambola -karambole/stjernefrukt (sur tropisk frukt, stjernefrukt med dype furer, stjerneformet tverrsnitt); Averrhoa bilimbi - bilimbi (syrlig frukt); Oxalis acetosella - gjøkesyre (blad med sovebevegelser. Frø har ytre cellelag med høyt turgortrykk som gir aktiv utkasting av frø fra kapselen. Kleistogame blomster. Trimorf heterostyli); Oxalis tuberosa (oca, rotknoller som spises. Vokser i Andesfjellene); Oxalis pes-caprae (ugras). Biophytum.

Orden Linales

Omfatter familiene Ctenolphonaceae, Erythroxylaceae, Hugoniaceae, Humuriaceae, Ixonanthaceae og linaceae.

Linaceae (linfamilien) - Linum usitatissimum - dyrket lin (semen lini, oleum lini, linolje med høyt innhold av linolensyre, linfibre (floemfibre). Blåsyreglykosider (linamarin, lotaustralin). Frøskallet sveller og gir slimutskillelse (polysakkarider (arabinoxylan, rhamnogalakturonan))).

Erythroxylaceae (kokafamilien) - Trær og busker. Eteriske oljer. Erythroxylon coca - kokabusk (folia cocae. Bladene inneholder alkaloidene kokain (tropanalkaloid), a- og b- truxillin, trioacicaub, valerin, hygrolin og cuscohygrin. Lokalanestetisk effekt, blokker ionekanaler i neuronmembranene og påvirker reopptaket av dopamin og bryter aksjonspotensialet. Enkelte indianere i S-Amerika tygger kokablad dyppet i en askeblanding som gjør blandingen mer basisk og letter opptaket og ekstraksjonen av alkaloidene); Erythroxylon nova-granatense.

Orden Balsaminales

Balsaminaceae (springfrøfamilien) - Impatiens (spenning i fruktbladet gir høyt turgortrykk (saftspenning) i deler av kapselen som ruller seg sammen og spres med frøet. 5 klaffer ruller seg sammen som en spiralfær. Hygrofytt); Impatiens sultani - flittig lise (stueplante).

Orden Polygonales

Polygalaceae (blåfjærfamilien)

Polygala amarella - bitter blåfjær; Polygala senega - senegarot (radix senegae).

Orden Celastrales

Omfatter familiene Celastraceae og Hippocrateaceae.

Celastraceae (frøbusk/spolebuskfamilien) (eng. Bittersweet family)

Trær, busker eller klatreplanter (lianer) med klatrestengel eller kroklignende greiner. Grønnehvite blomster med 4-5 begerblad og kronblad. 3-5 pollenblad. 2-5 sammenvokste fruktblad med 2 frøemner i hvert hulrom. Inneholder garvestoffer, dulcitol og polyterpen guttaperka (blanding av gutta og harpiks). Frukten loculicid farget kapsel, bær eller drupe. Frø kan ha farget arillus, eller ha vinge. Catha edulis - khat-busken (khat, miraa, kathamin (det egentlig sentralnervesystemstimulerende agens) i friske blad, som omdannes til cathin (D-nor-pseudoephedrin i tørre blad). Analog effekt som (+)-amfetamin. Catheduliner). Euonymus-arter - spolebusk (kautsjuklignende gutta); Euonymus europaeae (giftige frø med rødfarget arillus); Maytenus buchananii (maytansin, stor aromatisk ringstruktur som muligens lages av mikroorganismer som lever på bladene). Celastrus; Crossopetalum; Hippocratea; Paxistima; Salacia; Schaefferia.

Hippocrateaceae

 

Eurosidae II

Orden Myrtales

12 familier med ca. 9.000 arter. Omfatter familiene Combretaceae, Lythraceae, Melstomataceae, Memecyclaceae, Myrtaceae, og Vochysiaceae.

Myrtaceae (myrtefamilien) (eng. Myrtle family)

120 slekter med 3800 arter. Trær eller busker ofte med flakete bark. Eteriske oljer i oljebeholdere på overjordiske plantedeler. Radiære tokjønnete blomster med hypanthium. 4-5 begerblad og kronblad. Mange pollenblad. 2-5 sammenvokste fruktblad. Frukten loculicid kapsel, bær eller sjelden nøtt. Eucalyptus-arter (folia eucalypti, aetheroleum eucalypti, cineol (terpeneter)). Svært store trær blir Eucalyptus diversicolor og Eucalyptus amygdalina; Eucalyptus globulus - febertre (tørker ut områder med malariamygg. Pollineres av papegøyer); Melaleuca leucadendra (oleum cajeputi, cineol); Myrtus communis -myrt (myrtol. I makivegetasjon, eviggrønn busk, god lukt av hvite blomster med mange pollenblad. Fra planten utvinnes myrtolje "Eau d´Anges". Frukten kan brukes til likør. Seierskrans av myrt anvendt av grekere og romere. Egyptiske kvinner satte blomstene i håret); Pimenta dioica (fructus pimentae, piment. Umoden tørket frukt gir allehånde); Pimenta racemosa (parfyme (eugenol, myrcen, chavicol)); Psidium guajava - guava (guave, gul pæreformet spiselig bærfrukt); Psidium littorale - purpurguava; Syzygium aromaticum - kryddernellik (flores, aetheroleum caryophylli, eugenol i nellikolje. Kryddernellik er tørkede blomsterknopper); Syzygium (spiselig bær, jambos); Callistemon speciosus - lampekost, flaskekostbusk (hageplante, mange fargerike pollenblad); Eugenia caryophyllata (eugenol); Eugenia aromatica - nellik (nellik er blomsterknoppene, rød blomster, nellikolje; Eugenia dombeyi (eugeniabær); Myriciaria cauliflora (spiselig bær (jaboticaba); Syzygium malaccense - Malayeple (pæreformet frukt); Leptospermum parium (stueplante); Acca sellowiana -feijoa (bærfrukt med varig beger). Myrcia; Myrcianthes; Rhodomyrtus.

Punicaceae (granateplefamilien)

Punica granatum - granateple (cortex granati, pseudopelletierin, isopelletierin (piperidinalkaloider, saftfulle røde frø. Fruktbarhetssymbol. Det franske ordet grenade betyr granat, jfr. grenader. Vakre blomster. Ugjæret saft gir drikken grenadin. Gir smak og farge på Campari. Frukten som Hermes ba Paris gi til den skjønneste av gudinnene. Skallet på umoden frukt kan brukes til garving av lær). Kan plasseres i Lythraceae.

Lythraceae (kattehalefamilien) (eng. Loosestrife family)

26 slekter med 500 arter. Trær, busker eller urter. Tokjønnete blomster, med dimorf og trimorf heterostyli Velutviklet hypanthium, også sammen med epicalyx. Rynkete kronblad. Pollenblad med filamenter med ulik lengde vokser ut fra indre overflaten av hypanthium. Frukten er en kapsel, sjelden bær. Flatt frø som kan ha vinger. Mange vokser i nærheten av vann. Lawsonia inermis - hennaplanten (folia hennae, henna, hårfargemiddel, lawson (2- hydroksy-1,4-naftokinon); Lythrum salicaria - kattehale (trimorf heterostyli. Kort, lang og mellomlang griffel hindrer selvpollinering); Lagerstroemia indica - lagerstroemia (prydbusk). Ammannia; Cuphea; Decodon; Didiplis; Diplusodon; Heimia; Nesaea; Peplis; Rotala.

Onagraceae (nattlysfamilien) (eng. Evening primrose family)

24 slekter med 600 arter. Urter eller busker, sjelden trær. Oversittende 4-tallig frikronet oversittende regelmessig blomst med hypanthium. Megagametofytt med 4 kjerner. Pollen med tråder av viscin. Bladene motsatt. Frukten er en loculicid kapsel med hårrike frø, bær eller nøtt. Frø uten endosperm. Oenothera biennis - (primerose oil. Frøene inneholder opptil 25 % olje som er rik på umettede fettsyrer g-linolensyre (8-14 %), linolsyre (65-80 %) og oljesyre (6-11 %. Har vært brukt i folkemedisin); Epilobium-arter - mjølke (herba epilobii); Circaea (prostatamiddel); Fuchsia-arter (hage-/stueplante. Beger, hypanthium og krone ofte med forskjellige farger); Chamaenerion -geitrams (nitrofil, brannplante). Camissonia; Clarkia; Gaura; Lopezia; Ludwigia.

Melastomataceae (eng. Melatome/meadow beauty family)

215 slekter med 4700 arter. Trær, busker, klatreplanter eller urter. Motsatte blad. 3-5 begerblad og kronblad. 6-10 pollenblad. Frukten loculicid kapsel eller bær. Mange små frø uten endosperm. Clidemia; Dissotis; Leandra; Medinilla; Miconia; Microlicia; Rhexia; Sonerila; Tibouchina - prinsesseblomst.

Combretaceae (eng. White mangrove family)

20 slekter med 480 arter. Trær, busker eller lianer. En- eller tokjønnete blomster med hypanthium. 4-5 begerblad og kronblad. 4-10 pollenblad. 2-5 sammenvokste fruktblad. Undersittende fruktknute. Frukten er drupe med ett stort frø uten endoserpm, men foldete frøblad. Conocarpus; Laguncularia og Lumnitzera danner mangrove. Anogeissus latifola (gum ghatti, indian gum. Et hydrokolloid som kan brukes istedet for acacia gummi); Terminalia bialata (vedsort kalt chuglam); Bucida; Combretum; Curtisia; Terminalia; Quisqualis.

Memecylaceae

Trapaceae

Trapa natans; Trapa bicornis (chines).

Haloragaceae (tusenbladfamilien)

Myriophyllum, Gunnera (nitrogenfiksering med blågrønnbakterien Nostoc som lever i stammen).

Hippuridaceae (hesterumpefamilien)

Hippurus vulgaris.

Orden Brassicales

Inneholder glukosinolater. Omfatter Brassicaceae, Bataceae, Capparaceae, og Resedaceae. Plasseringen av Caricaceae, Moringaceae og Tropaeolaceae er usikker, siden disse familiene har 5-talls blomster.

Brassicaceae = Cruciferae (korsblomstfamilien) (eng. Crucifer/mustard/caper family)

390 slekter med 3000 arter. Urter, busker eller trær. Blomster i klase eller halvskjerm. Frukten er en skulpe (to fruktblad med falsk skillevegg). Blomsten med 4 tallssymmetri (4 begerblad og 4 kronblad som danner et kors) og 6 pollenblad (2 korte+4 lange), og blomsterbunnen forlenget. 2 sammenvokste fruktblad med oversittende fruktknute. Inneholder sennepsoljeglykosider (glukosinolater) i myrosinceller f.eks. glukobrassicin og sinapin. Kan også inneholde erucasyre (fettsyre) og cyanogene glykosider. Alternerende blad, noen ganger rosett ved basis. Frukten kapsel (skulpe) eller bær. Brassica nigra - svartsennep (semen sinapis, slimepidermis på frø); Sinapis alba - hvitsennep (semen erucae); Armoracia rusticana - pepperot (rot som utgangsmateriale for å isolere enzymet peroksidase, peppersmak); Armoracia lapathifolia - reddik (sinigrin og glukonasturtiin (glukosinolater); Cochlearia officinnalis - skjørbuksurt (herba cochleariae); Lepidium sativum - karse; Brassica napus var. napus - raps, Brassica napus var. napobrassica - kålrot (gult plantevev fra nederdelen av stengelen som utvider seg. Fargen rundt det felles bladfestet varierer fra grønn, fiolett til rødaktig avhengig av sortstype. Bormangel kan gi kjerneråte (vattersott) i kålrota.); Brassica rapa var. oleifera (oleum rapae), Brassica rapa var. rapa - nepe, turnips (hypokotylen utvider seg og spises. Vevet i turnipsen er hvitfarget. Navnet kommer fra engelsk turn=snu fordi turnipsen er så perfekt i rund form at den kunne ha vært laget i en dreibenk); Brassica oleraceae - hagekål, dyrket kål, kål av forskjellige slag: cv. capitata - hodekål (hodet fremkommer ved at endemeristemet ikke strekker seg og de indre bladene ikke utvikler seg. Eneeknoppen blir begravd av sammenpressede blad. I bladhjørnene er det sideknopper. Rødkål - røde varieteter av hodekål. cv. oleraceae - rosenkål (akselknoppene lager små hoder på den seige og harde hovedaksen). cv. sabellica - grønnkål. cv. botrytis - blomkål. Blomkål er en masseformering av stengelspisser som utvider seg. Moderne varieteter av blomkål er hvite og lager ikke klorofyll. Hos gamle sorter brakk man bladene over blomkålen for å hindre klorofylldannelse. Frø fås fra varieteter som blomstrer seint. Broccoli er en samlig av blomsterknopper og blir disse stående for lenge på planten strekker de seg og blomstrer med gule blomster. Kholrabi er forskjellig fra kålrot. Strandkål er eksempel på en kålsort som tåler salt. Kål har et tykt vokslag og mange tåler godt kulde og tørke; Brassica chinensis - kinakål; Raphanus sativus - reddik (rødfarget utside, hvitt plantevev på innsiden); Brassica rapa subsp. chinensis - kinakål; Cherianthus cheiri - gyldenlakk (helveticosid (hjerteglykosid). Prydplante. Jfr. Wergeland); Erysimum -arter (erysimosid (hjerteglykosid); Isatis tinctoria - vaid (isatan (blått fargestoff ved fermentering og oksidasjon)); Matthiola - levkøy; Iberis - sløyfeblomst (stueplante); Lunaria annua - judaspenger (tørrbukett); Capsella bursa-pastoris - gjetertaske (herba bursae-pastoris). Arabidopsis thaliana - vårskrinneblom mye brukt i molekylærbiologi; Alyssum; Arabis; Aurinia; Barbarea; Brassica; Cakile; Capparis; Capsella; Cardamine; Caulanthus; Cleome; Cochlearia; Descurainia; Dimorphacarpa; Draba; Erysimum; Heliophila; Hesperis; Iberis; Leavenworhtia; Lepidium; Lesquerella; Lobularia; Lunaria; Physaria; Platyspermum; Polanisia; Rorippa; Schoenocrame; Sisymbrium; Stanleya; Streptanthus; Thlaspi; Warea.

Resedaceae (resedafamilien)

Ikke-proteinaminosyrer (m-karboksysyrer). Reseda odorata - hagereseda (velluktende blomster); Reseda luteola - fargereseda (gulfarge)

Caricaceae (papayafamilien)

Carica papaya - vanlig papaya, melontre (glukosinolater, inneholder papain og chymopapain som er protease-enzymer som kan brukes til å mørne kjøtt. Enzymet isoleres ved å kutte i fruktoverflaten og tørke den hvite lateksen som produseres, papain (endopeptidase), chymopapain, papayaprotease brukt til mørning av kjøtt. Kortlevet tre med paraplyaktig vekstform hvor frukten henger på stammen (kauliflor). Frukten har en slimete masse av svarte frø; Carica pubescens - fjellpapaya.

Capparaceae (kapersfamilien)

45 slekter med 675 arter. Busker. Indolglukosinolater. Capparis spinosa - kapersbusk (glukocapparin, kapers (blomsterknopper i salt og eddik (krydder))); Cleome spinosa (hageplante); Anastatica hierocuntica (løs plante spres med vind); Draba - rublom.

Eucryphiaceae

Eucryphia.

Tropaeolaceae (blomkarsefamilien)

Klatreplanter. Klatrer vha. stengel. 3-delt spaltefrukt. Tropaeolum majus - vanlig blomkarse (glukosinolater, erucasyre, hageplante); Tropaeolum peregrinum -kanariblomkarse.

Orden Malvales

9 familier og ca. 3.600 arter. Lagdelt floem. Slimkanaler. Sammenvokste kronblad. Inneholder cyklopropanfettsyrer. Kileformete margstråler. Omfatter familiene Cistaceae, Dipterocarpaceae, Malvaceae, og Thymelaeaceae.

Malvaceae (kattostfamilien) (eng. Mallow family)

Trær, busker, urter eller lianer og omfatter familiene Bombacaceae, Sterculiaceae og Tiliaceae som tidligere var separate familier (se nedenunder). Slimkanaler. 5 sammenvokste kronblad. 5 til mange pollenblad som kan være utformet som androgynofor. 2- mange sammenvokste fruktblad, med oversittende fruktknute med axil placentering. Nektarier består av tettpakkete kjertelhår på kronbladene. Loculicid kapsel eller spaltefrukt. Alceae rosea - hagestokkrose (flores malvae arobreae, hageplante); Althaea officinalis - legestokkrose (folia althaeae, radix althaeae); Gossypium hirsutum - amerikansk bomull; Gossypium barbadense - egyptisk bomull (gossypol (et giftig cadalinderivat), gossypium dpuratum, lanugo gossypii absorbens. Bomull er encellete hår fra frøskallet, kalt lint, og består av optill 98 % ren cellulose. Fibrene er tvinnet slik at de lett kan spinnes. Frøet er også dekket av korte hår som ikke kan spinnes); Abelmoschus esculentus - okra (frøene med slimet overflate, kan brukes som fortykkelsesmiddel; Hibiscus sabdariffa (flores hibisci. Brukt som te. Hibiscussyre er et syrlig hydroksysitronsyrelacton. Inneholder også oksalsyre, eplesyre, sitronsyre); Hibiscus rosa-sinensis - Hawaiirose, kinahibisk; Hibiscus esculentus - okra (slim av polysakkarider); Hibiscus cannabinus (kenaf er fibre fra floemet i stengelen); Hibiscus sabdariffa - rosellhibisk (fibre, spiselig blomsterdekke (rosell). ); Malva neglecta og Malva sylvestris - apotekerkattost (flores malvae, folia malvae); Malva officinalis (hele planten inneholder rhamnogalakturoner) Abutilon x hybridum - stuelønn (stueplante); Althaea rosea - stokkrose (hageplante); Ureana lobata - kongojute (fibre fra floem i stengel); Lavatera trimestris (hageplante).

Bombacaceae

Trær med løs ved. Adansonia digitata - baobabtre (tørketilpasset tre med vannlagring i tykk stamme (opptil 25 m i diameter). Vokser på savanner i Afrika. I tørketiden mistes bladene og de korte greinene ser ut som røtter dvs. som om treet står oppned, frukten som henger pendelaktig i lange stilker inneholder tartarsyre, frøene rike på planteolje); Ceiba pentandra - kapoktre (kapok, fyll- og polstermateriale. Kapok kommer fra innsiden av frukten fra trikomer på kapselendokarpen. Fibrene har en vokset overflate slik at de ikke så lett utsettes for soppangrep, fibrene er dessuten hule og fylt med luft og isolerer derfor godt, fibrene er ikke tvinnet og kan ikke spinnes. Brukt bl.a. til livbelter); Bombax malabaricum - silkebomullstre (kapokfiber); Durio zibethinus - durian (Pigget stinkfrukt (vedaktig kapsel), durianfrukt med vond lukt og god smak. Frø omgitt av velsmakende arillus. Dialkylpolysulfid); Ochroma lagopus - balsa (spansk balsa - flyte, lett tre, Kon-tiki flåten til Heyerdahl 1947 laget av balsa).

Sterculiaceae (kakaofamilien)

Trær og busker. Cyclopropenfettsyrer (Sterculinsyre). Cola nitida (Inneholder alkaloidene kaffein og theobromin, kolanin (hjerteglykosid) og Cola acuminata (semen colae, kolanøtt, kaffein, ekstrakt inngår i "Coca cola"); Theobroma cacao - kakaotreet (oleum, semen et testa cacao, theobromin og koffein (alkaloider). Kauliflori. Treaktig bærfrukt (drupe) inneholder opptil 60 bønner (frø). Fargen bestemmer når frukten er moden og den åpnes da med en skarp kniv. Det fuktige inneholdet fermenteres og kakaobønnene tørkes deretter. Gir aromastoffer ved oksidasjoner av polyfenoler og brunfarging. Etter oppvarming fjernes frøene som gir en kakaomasse med høyt fettinnhold. Kakaopulver lages ved at noe av fettet fjernes. Sjokolade er en blanding med kakaomasse og sukker. I melkesjokolade tilføres melk); Sterculia urens (sterculiagummi, karayagummi er tørket gummiutflod. Fargen varierer fra gul til brun. Inneholder bla. mye D-galakturonsyre og D-glukuronsyre).

Tiliaceae (lindefamilien)

Trær og busker. Tilia cordata - vanlig lind (velluktende blomster. Fra 5 fruktblad utvikles bare en til en nøtt); Tilia platyphyllos - storlind (flores tiliae); Sparmannia africana - stuelind (stueplante); Corchorus olitorius - jute (jute er fibre fra floemet i stammen).

Thymelaeaceae (tysbastfamilien)

Lasiosiphon kraussianus (saponiner, fiskegift); Gonystylus bancarius - ramintre (treverk til innendørs bruk); Daphne mezereum (Giftig. Daphnetoxin i barken og mezerein i frukten).

Dipterocarpaceae

Tropiske trær. Stilbenderivater. Dipterocarpus (lange begerblad sittende på nøtten, tropiske trær, møbeltreverk); Shorea wiesneri (triterpen-harpisk, eteriske oljer, dammarharpiks); Dryobalanops aromatica (D-borneol, borneo-kamfer). Dryobalanops aromatica (kamfer); Shorea (møbler).

Cistaceae (eng. Rockrose family)

Busker eller urter. Tokjønnete radiale blomster, ofte gulfarget, med 3 store og 2 små begerblad. 3-5 overlappende kronblad. Mange pollenblad med atskilte filamenter. 3 sammenvokste fruktblad med oversittende fruktknute og parietal placentering. Frukten loculicid kapsel.

Cistus; Helianthemum; Hudsonia; Lechea;

Orden Sapindales

Treaktige. 13 familier med ca. 5.800 arter. Blomster med nektarplate. Omfatter bl.a. familiene Anacardiaceae, Burseraceae, Meliaceae, Rutaceae, Sapindaceae go Simaroubaceae.

Rutaceae (appelsinfamilien) (eng. Citrus/rue family)

160 slekter med 1700 arter. Kvastformet blomsterstand. Eviggrønne busker eller små trær, noen ganger med torner. Vinget bladstilk. Eteriske oljer i lysigene oljebeholdere. Inneholder triterpenoider, hydroksycoumariner, alkaloider eller fenoler. Kjertelhår frigir eteriske duftstoffer. 4-5 begerblad og kronblad. 8-mange pollenblad. Pollen 3-6 colporat. 4-5 sammenvokste fruktblad med en felles griffel. Frukten drupe (Amyris; Phellodendron), kapsel (Ruta), samara (Ptelea), samling av belgkapsel (Zanthoxylum) eller bær (Citrus, Poncirus). Bær kalt hesperidium med tykt skall som ytterst (epikarp) inneholder kloroplaster som omdannes til kromoplaster ved modning. Perikarpen inneholder brennbare eteriske oljer. Mesokarpen er hvit, kalles ofte albedo og brukes kommersielt som som pektinkilde. Endokarpen inneholder hår eller sekker som fylles med fruktsaft med høyt innhold av sitronsyre og som er den delen av frukten vi bruker. Hos noen arter minker syrekonsentrasjonen når frukten modnes og den blir søtere. Sitronsyre har tre syregrupper og kalles en trikarboksylsyre. Når frukten modnes minsker syreinnholdet og mengden sukker øker. Sitroner inneholder imidlertid mye sitronsyre selv om de er modne. Trær fra frø eller de kan podes på en grunnstamme fra sur appelsin eller sitron. Sitroner og bitre appelsiner dyrkes vanligvis fra frø. Citrus-frukten er et hesperidium dekket av en læraktig kombinert ekso- og mesokarp med hulrom som inneholder eterisk olje. Frukten inneholder neohesperidosid (et flavanon), perikarpen inneholder hesperidin og naringenin og frøene triterpenbitterstoffer (limoniner). Citrusfruktens spiselige innhold er saftfylte hår utvokst fra den indre fruktveggen. Citrusblomster har god lukt (portugal-olje). Søt appelsinolje inneholder vesentlig limonen og litt myrcen, a-pinen og linalool. Sitronolje inneholder mest limonen og mindre mengder b-pinen og g-terpinen og noe nonanal og octanal sammen med geranial, neral og citronellal; Citrus aurantium - sur appelsin ssp. aurantium -pomerans (flores, folia, pericarpium aurantii, fructus aurantii immaturi, bergapten (lineært furanocoumarin),; Citrus limon - vanlig sitron (aetheroleum, pericarpium citri); Citrus medica - sitronatsitron (sur frukt, tykt skall kokt med sukker gir sukat); Citrus sinensis - søt appelsin (Valencia-kultivarer dyrkes mye, blodappelsin er en kultivar; Citrus medica - sukatsitron; Citrus maxima - pomelo; Citrus auranthium - pomerans (sur appelsin, seville (brukes til marmelade, olje fra skallet gir smak på drikken curaçao.Varieteten Bergamia (C. bergamia - bergamott) gir bergamotolje, aetheroleum bergamottae, bergapten (5-metoksypsoralen), grunnstammer til poding. Appelsinolje inneholder (-)-linallol, (+)-a-terpineol, geraniol, geranylacetat, b-pinen, linnalylacetat og limonen); Citrus maxima (C. grandis) - pompelmus (sukat fra skallet); Citrus paradisi - grapefrukt (krysning pompelmus og appelsin (C. sinensis), den bitre smaken skyldes naringin (flavon-glykosid), varieteter med rosa fruktkjøtt; Citrus reticulata - tangeriner, mandariner; krysning mellom tangeriner og grapefrukt gir tangelos; Citrus deliciosa - mandarin (omfatter klementin (krysning mandarin og pomerans), temple (krysning mandarin og appelsin); Citrus aurantifolia - lime (grønne frukter med grønt fruktkjøtt); Citrus peretta - perette; Citrus tangerina - tangerin; Citrus madurensis - kalmondin; Citrus unshui - satsuma; Citrofortunella (hybrid); Citroncirus (hybrid); Pilocarpus-arter (folia jaborandi, pilocarpin (et alkaloid som minsker pupillestørrelsen)); Ruta graveolens - vinrute (herba rutae, rutin, fruktene lukter sterkt (monylketon)); Dactamnus albus - askrot, "Moses´brennende busk; Zanthoxylum (isobutylamid); Euodia; Phellodendron - korktre; Fortunella margarita - kumquat (spiselig frukt); Barosma betulina og B. serratifolia - buchu ( Tørkede blad har blitt brukt i folkemedisin. En flyktig olje inneholder diosfenol (et fenolketon) og et flavonoidglykosid (diosmin); Skimmia japonica (giftig alkaloid skimmianin); Casimiroa edulis (spiselig frukt. Hvitsapote); Aegle marmelos (frukt kalt bael). Agathosoma; Amyris; Casimiroa; Cneoridium; Murraya - appelsinjasmin; Poncirus; Ptelea; Severinia; Triphasia.

Simaroubaceae (bittervedfamilien) (eng. Tree of heaven family)

Trær eller busker, kan ha torner. Inneholder triterpenoider (quassinoider). Frukten en samling av samara eller druper. Quassia amara (bitterstoffer); Picrasma excelsa (lignum quassiae); Alianthus glandulosa - gudetre (1 m lange blad med vond lukt, kjertler ved basis av småblad).; Irvingia gabonensis -Dikatre (frukttre, fettrik grønn steinfrukt).

Simarouba amara (cortex simarubae); Castela; Hannoa; Leitneria; Simaba.

Kirkiaceae

Kirkia

Picramniaceae

Alvaradoa; Picramnia.

Surianaceae

Suriana.

Meliaceae (mahognifamilien) (eng. Mahogany family)

Trær og busker. Inneholder triterpenoider, limonoider/meliaciner og quassinoider som virker som antibeitestoffer. Mange treslag som brukes til møbler. Vanligvis enkjønnete blomster. 4- 5 begerblad og kronblad. 4-mange pollenblad med sammenvokste filamenter som danner et rør. 2-6 sammenvokste fruktblad. Oversittende fruktknute med axil placentasjon. Nektarplate. Frukten loculicid eller septicid kapsel, drupe eller bær. Swietenia macrophylla og Swietenia mahogani gir ekte mahogni; Khaya grandiflora - afrikansk mahogni; Entandrophragma-arter (møbeltreverk); Guarea cedrata (møbeltreverk); Guarea rusbyi (Cocillana som er tørket bark har vært brukt i folkemedisin); Cedrela (tømmer); Cedrela odorata - duftende sigarkassetre; Azadirachta indica - Neem-tre (azadirachtin (triterpen) som virker som et sterkt antispisestoff mot insekter); Lansium domesticum (spiselig frøkappe (langsat); Sandoricum koetjape (bær med saftig frøkappe, santol); Melia azedarach - paternostertre, persisk syrin, prydtre (frø brukt i rosenkranser, giftig frukt). Aglaia; Dysoxylum; Guarea; Trichilia; Turraea.

Burseraceae

Boswellia-arter (olibanum); Boswellia sacra (kvae som inngår i røkelse); Commiphora myrrha (eksudat (kvae) gir velluktende myrrha, furanosesquiterpener. Produseres kommersielt i to hovedtyper enten fra Jemen eller Somalia. Referert til i Det gamle testamentet); Canarium album (oljerik frukt (kinaoliven)); Canarium commune (oljerikt frø (javanøtt); Canarium ovatum (pilinøtt).

Anacardiaceae (mango-; sumakfamilien) (eng. Sumac/poison ivy family)

Trær, busker eller lianer med pantropisk utbredelse. 77 slekter med 850 arter. Lysigene hulrom med harpiks i floem. Vanligvis enkjønnete blomster dioike. 5 kronblad og begerblad. Vanligvis bare ett fruktblad fertilt. Frukten en flat asymmetrisk drupe. Kan fremkalle allergi. Anacardium occidentale - kasju (Cashew-nøtt, kasjunøtt. Ikke-spiselig olje med fett med høyt innhold av anacardinsyre (90%) og cardol (10%). Lateks i frøskallet virker irriterende, men ikke selve nøtten. Cashew-"nøtten" er spesiell idet den utvikles fra et befruktet frøemne i fruktknuten og nøtten er embryo på innsiden av et hardt frøskall og "cashew-eple" som nøtten er festet til utvikles fra stengel og blomsterbunn. Oljen som utvinnes fra nøtten (kalt elefantlus) virker antiseptisk og brukes i tannkrem og til tannskylling) ; Mangifera indica - mango (eviggrønt tre. Saftig frukt, mangiferin (xanthon)); Pistacia vera - ekte pistasj (pistasjenøtt, grønne frø. Setter smak og gir farge i is. Lite dioikt tre); Pistacia lentiscus var chia - mastisktre (mastiks er en harpiks fra hulrom i innerbarken og som kan brukes som tyggegummi, medisinsk bruk og lakk. Eviggrønn busk som vokser på den greske øya Khios, aromatisk duft); Pistacia terebinthus - terpentintre (busk i makivegetasjonen, spiselig oljerik frukt, harpiks fra barken); Rhus - sumak (laccase); Rhus verniciflua (kvae kalt lacquer tappes fra stammen. Gir bestandig lakk); Rhus semialata (acidum tannicum, tannin); Shinopsis-arter (quebracho, garvestoff); Schinus molle - peppertre (hengende greiner og blomsterstand, røde frukter med pepperlukt, rosapepper); Spondias dulcis - søtmombin (spiselig steinfrukt); Toxicodendron radicans (urushiol, et fenol som virker som kontaktallergen); Toxicodendron vernix (kontaktallergi); Cotinus coggygria - parykkbusk (stor fruktstand med lange fruktstilker); Semecarpus anacardium (dhobinnøtt); Metopium toxiferum (kontaktdermatitt urushiol); Schinus terebinthifolius (peruviansk pepper, rosapepper); Lannea; Schinus;

Sapindaceae (såpebærfamilien) (eng. Soapberry family)

Trær, busker eller lianer med klatretråd. Inneholder garvestoffer, triterpenoid saponiner og cykloproanaminosyrer i sekretoriske celler. Vanligvis enkjønnete blomster med 4-5 begerblad og kronblad (med vedheng på adaksial side). Vanligvis 8 pollenblad. 2-3 sammenvokste fruktblad med oversittende fruktknute med axil placentasjon. Frukten kapsel, bær eller shizokarp. Frø med arilluslignende kappe. Paullinia cupana (pasta guarana består av tørkede frø. Inneholder koffein og garvestoffer og brukes som te og kaffe); Blighia sapida (Spiselig frøkappe (akifrukt). Frø inneholder hypoglycin A (syklopropanaminosyre), giftig); Litchi chinensis - litchi (spiselig frukt med rødaktig vortet overflate. Fruktkjøttet er hvitt og saftig og er en arillus (frøkappe)); Dimocarpus longan - longan (steinfrukt, ligner litchi); Nephelium lappaceum (spiselig frøkappe (rambutan)); Nephelium mutabile (spiselig steinfrukt (pulasan)); Melicoccus bijugatus (steinfrukt, frø omgitt av spiselig frøkappe (honningbær)).

Hippocastanaceae (hestekastansjefamilien)

Aesculus hippocastanum - hestekastanje (semen hippocastani, frøene rike på saponiner (aescin) f.eks. protoaescigenin, barringtogenol, barken inneholder aesculin (coumarin). Frøene har ikke endosperm, men frøbladene har opplagsnæring. Kronbladene har fargendring ved blomstring).

Aceraceae (lønnefamilien)

2 slekter, 150 arter. Polygalitol. Vakre høstfarger. Acer saccharum - sukkerlønn (et rør settes i hull som er boret i stammen og det tappes ut saft som inndampes til sirup. Symbol i Canadas flagg); Acer - lønn (har varierende kjønnsforhold i blomsten, spaltefrukt med vinge); Acer negundo - asklønn (prydtre); Acer monspessulanum - fransklønn; Dipteronia.

 

Sympetalae/Asterider

Omfatter ordnene Ericales og Cornales. I tillegg:

Euasterider I: Garryales, Gentianales, Lamiales og Solanales.

Euasterider II: Apiales, Aquifoliales, Asterales, Dipsacales.

Omfatter familiene Cornaceae, Hydrangeaceae og Loasaceae.

Hydrangeaceae (hortensiafamilien) (eng. Hydrangea family)

Busker, lianer eller urter. Inneholder iroider og rafider (krystaller). Motsatt stilte blad. Tokjønnete blomster, og randblomstene kan være sterile. Tokjønnete blomster med 4-5 begerblad og kronblad. Nektarplate. 2-5 sammenvokste fruktblad med undersittende til halvt undersittende fruktknute. Frukten en loculicid eller septicid kapsel. Frø har ofte vinge. Philadelphus - uekte sjasmin; Hydrangea -hortensia (store sterile blomster med begerblad og små fertile blomster. Febrifugin (alkaloid)); Dichroa febrifuga (febrifugin). Decumaria; Deutzia; Fendlera; Schizophragma.

Cornaceae (kornellfamilien) (eng. Dogwood family)

Trær og busker. Inneholder iroider. Svøpblad. 2-3 sammenvokste fruktblad. Frukten en drupe. Cornus suecica; Cornus florida; Cornus nuttalli; Cornus mas - vårkornell, kornellkirsebær. River man bladene fra Cornus forsiktig i to deler henger de sammen i vedrørselementene i xylemet. Davidia; Nyssa; Mastixia.

Loasaceae

Nyssaceae (sumptrefamilien) - Nyssa - sumptre; Davidia involucrata - duetre, lommetørkletre.

Orden Ericales

25 familier og ca. 9.500 arter. Omfatter familiene Actinidiaceae, Clethraceae, Cyrillaceae, Ebenaceae, Ericaceae, Lecythidaceae, Myrsinaceae, Polemoniaceae, Primulaceae, Sapotaceae, Sarraceniaceae, Styracaceae, Ternstroemiaceae, Theophrastaceae, Theaceae

Ericaceae (lyngfamilien) (eng. Heath family)

Mykotrofe treaktige trær, busker, lianer. Noen mykoparasittiske uten klorofyll. Kan ha eviggrønne blad, ofte erikoide blad som tåler tørke. Tokjønnet helkronet blomst (4-5 tallig). Pollenblad med horn. 2-10 fruktblad. Nektarvev ved basis av fruktknuten. Frukten bær, kapsel eller steinfrukt. Arctostaphylos uva-ursi - mjølbær (folia uvae ursi, fenolglykosider (arbutin) og metylarbutin. Hydrolyse av arbutin gir et difenol som umiddelbart oksideres til et hydroquinon. Det finnes også større mengder gallotannin fra pentagaaoylglukose, flavonoider, triterpender, monotropein (et iridoid) og picein (et hydroksyacetofenon)); Rhododendron-arter (acetylandromedol, giftige diterpener) underslekt Rhododendron (eviggrønne, 10 pollenblad), underslekt Azalea (løvfellende, 5 pollenblad); Vaccinium myrtillus - blåbær (folia myrtilli, fructus myrtilli); Vaccinium vitis-idaea - tyttebær (folia vitis idaeae); Gaultheria procumbens (salicylat-metylester, skarp lukt, flyktig olje); Arbutus unedo - jordbærtre/bærarbutus inngår i maki-vegetasjon, og har rød frukter (arbutusbær) med ruglet overflate; Arbutus menziesii - madrona; Arctostaphylos alpina - rypebær har flott rød høstfarge); Erica arborea - trelyng (knuteformete utvekster på rot (bruyérerot) gir brukes til å lage pipehoder, mye kiselsyre gjør at treverket brenner dårlig); Oxydendrum; Oxycoccus macrocarpus - stortranebær; Kalmia angustifolia (giftig diterpen acetylandromedol). Andromeda; Arbutus; Bejaria; Cavendishia; Ceratiola; Chamaedaphne; Chimaphila; Corema; Empetrum; Gaylussacia; Leucopogon; Lecothoe; Lyonia; Monotropa; Monotropsis; Pieris; Pterospora; Pyrola.

Empetraceae (kreklingfamilien)

Erikoide blad. Kan plasseres i Ericaceae. Empetrum nigrum - krekling (sammenrullet blad, saftig bær med steiner, særbu); E. hermaphroditum (hermafroditt).

Monotropaceae (snylterotfamilien)

Kan plasseres i Ericaceae. Monotropa (mykotrof parasitt uten klorofyll. Skjellformede blad. Monotropsis; Pterospora.

Pyrolaceae (vintergrønnfamilien)

Kan plasseres i Ericaceae. Pyrola

Sarraceniaceae (eng. Pitcher plant family)

Insektspisende planter. Velutviklet fangstfelle. Store hengende blomster. Frukten en loculicid kapsel. Sarracenia purpurea (insektsfanging). Rosettblad utformet som kanne med glatt innside og med lokk. Darlingtonia; Heliamphora.

Polemoniaceae (floksfamilien) (eng. Phlox family)

Urter eller små busker. Tokjønnete blomster. 5 sterkt sammenvokste begerblad danner et rør, 5 sammenvokste kronblad. 5 pollenblad. 3 sammenvokste fruktblad med oversittende fruktknute. Frukten en loculicid kapsel. Frøskallet slimete når det fuktes. Alophyllum; Collomia; Eriastrum; Gilia; Ipomopsis; Leptodactylon; Linanthus; Microsteris; Navarretia; Polemonium. Phlox.

Theaceae (tebusk-, kameliafamilien) (eng. Tea family)

Trær eller busker. Inneholder garvestoffer og sklereider. Tokjønnete blomster. 3-5 sammenvokste fruktblad. Frukten er en loculicid kapsel. Camellia sinensis - tebusk (folia theae, koffein, theobromin, theophyllin, g-N-etylglutamin (ikke-proteinaminosyre). Eviggrønn med læraktige blad. Bare tebusker som skal brukes til frø tillates å blomstre på teplantasjene. To varieteter av te plantes: China-typen (var. sinensis) og Assam-typen (var. assamica). Tebladene høstes etter skudd-dannelse som kan initieres etter tynning av busken. En hvilende endeknopp som bryter lager først to skjellaktige blad som faller av og deretter et lite blad kalt fiskeblad. Deretter følger fire normale blad før skuddet strekker seg og går inn i hvile igjen. Plukking skjer gjerne hver 14. dag. Knoppen og de to øverste bladene gir den fineste teen. Grønn te er ufermentert og fargen beholdes ved umiddelbar rask oppvarming og inaktivering av enzymer. Inneholder catechiner som hører med til gruppen flavonoider. Oolong er delvis fermentert og svart te er fermentert. Bladene spres utover store nett laget av jute eller nylon hvor det blåses varm luft over dem. Etter litt mindre enn et døgn brytes bladene istykker mellom ruller slik at oksiderende enzymer og fenoler blandes sammen. Fermenteringen skjer ved en eksogen mikrobiell prosess og enzymatisk oksidasjon av catechiner og det dannes theaflaviner som gir teen den karakteristiske fargen, smak og lukt. Prosessen avsluttes med oppvarming; Camellia japonica - kamelia (vakker blomstring); Franklinia; Gordonia; Stewartia.

Sapotacae (sapodillefamilien) (eng. Spodilla family)

Trær og busker. 100 slekter med 1000 arter med pantropisk utbredelse. Inneholder triterpenoider og cyanogene glykosider. Hvitfarget lateks. Tokjønnete blomster med 4-8 begerblad og kronblad. 8-16 pollenblad motsatt kronbladene vanligvis alternerende med staminodier. 2-mange sammenvokste fruktblad med oversiddende fruktknute og axil placentasjon. Frukten er et bær. Frø med hardt skinnende frøskall og stort hilum. Argania sideroxylon; Vitellaria paradoxa; Manilkara zapota - sapodilletre (Sapodilla. Chicle brukes til tyggegummi, nå erstattet av syntetiske polymere); Manilkara-arter (balata. Lateks til tyggegummi); Palaquium-arter (møbeltre (nyatoh) f.eks. P. gutta (guttaperka, tyggegummi); Butyrospermum paradoxum -sheasmørtre (olje); Synsepalum dulcificum - mirakelbær (frukten får sur mat til å smake søtt og skyldes glykoproteinet miraculin); Baillonella toxisperma (saponiner, fiskegift); Chrysophyllum cainito (bærfrukt (caimito); Achraz zapota - Sapodilletre (tyggegummi fra barken. Frukten spises i tropiske områder); Pouteria sapota - storsapote (spiselig frukt); Pouteria viride (grønn sapote); Pouteria caimito - gulsapote (spiselig steinfrukt); Pouteria campechina - amarillosapote. Chrysophyllum; Madhuca; Palaquium; Planchonella; Sideroxylon;

Styracaceae (styraksfamilien)

Aromatisk harpiks i hulrom. Styrax tonkinensis (benzoe tonkinensis, Siambenzoin, et balsamresin); Styrax benzoin (sumatrabenzoin); Styrax paralleloneurus (sumatrabenzoin); Halesia - snøklokketre.

Ebenaceae (daddelplomme-, ibenholtfamilien)

Vedplanter med hard ved. Inneholder mørkefargete naftokinoner. Diospyros ebenum - ibenholt (naftokinonderivater gir mørk farge på kjerneveden. Møbeltreverk); Diospyros kaki - kaki, persimmon (tøkjønnet tre, tomatrød spiselig frukt som spises når den er overmoden. Sharonfrukt); Diospyros lotus - daddelplomme (blåsvart frukt); Diospyros digyna (olivengrønn frukt (svartsapote)

Primulaceae (nøkleblomstfamilien) (neg. Primrose family)

22 slekter med 800 arter. Urter. Blomsten helkronet, undersittende og femtallig. Noen har heterostyli. Sentral placentasjon i kapsel. Inneholder triterpensaponiner og garvestoffer. Luktstoffer fra rot f.eks. p-metoksysalisylsyremetylester. Kan ha gulrød resin. Frukten er en kapsel. Cyclamen-arter - alpefiol (giftige saponiner. Hypokotyleknoll); Primula-arter (flores primulae, radix primulae. Giftig pga. primin (benzokinonderivat, hudirriterende). Dimorf heterostyli); Primula obconica - begernøkleblom (primin); Primula x pubescens - hageaurikkel; Soldanella alpina - alpeklokke; Anagallis arvensis - nonsblom (blomst åpne midt på dagen i godt vær); Lysimachia - fredløs; Anagallis - pimpernell; Androsace; Dodecatheon; Douglasia; Glaux; Hottonia; Samolus; Trientalis.

Myrsinaceae (eng. Myrsine family)

Trær, busker eller lianer. Noen epifytter. Harpikshulrom med farget harpiks. Inneholder garvestoffer, triterpenoid saponiner og benzokinoner. 3-5 sammenvokste fruktblad. Frukten er en drupe. Ardisia; Embelia; Myrsine.

Strychnaceae (stryknintrefamilien) - Giftige bitterstoffer, iridoid-glykosdier (loganin). Strychnos nux-vomia (semen strychni. Inneholder alkaloidene stryknin og brucin); Strychnos icaja (stryknin fra barken); Strychnos ignatii (Ignatius-bønner); Strychnos toxifera (ung bark gir kurare og inneholder (+)-tubocurarin, C-toxiferin).

Marcgraviaceae - Marcgravia (Lianer i tropisk regnskog. Hemiepifytt. Nederste del av planten med blad som fester seg til barken på vertstreet. Opptil 15 m over bakken brer skuddene seg utover med endestilte blomsterstander

Orden Dilleniales

Dilleniaceae - Dillenia indica (spiselig frukt).

Orden Actinidales

Actinidiaceae - Bærfrukt. Actinidia chinensis - kiwikattebusk (kiwi (frukt), dyrkes på New Zealand, fikk navnet etter nasjonalfuglen etter konkurranse om navn på frukten fra planten som vokser i Asia); Actinidia arguta - grønnkattebusk.

Orden Paeoniales

Paeoniaceae (pionfamilien) - Paeonia - pion (coenocytisk embryoutvikling, hageplanter).

Orden Elatinales

Elatinaceae (evjeblomfamilien) - Elatine.

Orden Aucubales

Aucubaceae - Aucuba japonica - vinterpryd (eviggrønn prydbusk).

Orden Adoxales

Adoxaceae (moskusurtfamilien)

Adoxa moschatellina - moskusurt (moskuslukt av hexanol, hexenol, hexenal, benzymalkohol).

Orden Vitales

Omfatter familiene Leeaceae og Vitaeae.

Vitaceae (vinfamilien) (eng. Grape family)

Klatreplanter og slyngplanter med klatretråder plassert motsatt bladene. Klatretrådene er omdannete blomsterstander. Festing ved tvinning eller hefteskiver. 4-5 begerblad, kronblad og pollenblad. 2 sammenvokste fruktblad. Frukten er et bær med 4 frø. Vitis vinifera - vinranke, vin (vin, proanthocyanidiner, ellagitannin (garvestoffer). Små grønnfarge velduftende blomster. Saftig søtt bær. Forskjellige type vinranker av typen Pineau noir, Cabernet, Chardonney. Tørkete druer gir rosiner, korinter og sultanarosiner. Europeisk V. vinifera ble i 1876 skadet av rotlus fra Amerika. V. vinifera ble deretter podet på den resistente V. labrusca; Cissus antarctica (stueplante); Parthenocissus tricuspidata - rådhusvillvin (slyngtråd med hefteskive); Ampelopsis.

Orden Santalales

Omfatter familiene Eremolepidaceae, Loranthaceae, Olacaceae, Opiliaceae, Misodendraceae, Santalaceae og Viscaceae.

Olacaceae

Ptychopetalum olacoides (lignum muira puama, afrodisiakum)

Santalaceae (sandeltrefamilien)

Santalum album (lignum santali album, sandeltre).

Viscaceae (mistelteinfamilien) (eng. Christmas mistletoe family)

Epifyttiske parasitter med haustorier, ofte på trær. Leddet stengel hvor det kan brekke av biter. Enkjønnete blomster. 3-4 tepaler, 3 pollenblad og 3-4 sammenvokste fruktblad. Udifferensiert frøemne med 2 megagametofytter. Frukten er et klebrig bær med ett frø uten frøvegg. Viscum album (herba visci albi. Inneholder viscotoxin (et lektin). Parasitter på trær bl.a. lind); Phoradendron tomentosum=serotinum - amerikansk misteltein (viscotoxin, phoratoxin); Phoradendron villosum (phoratoxin er et giftig disulfidprotein). Arceuthobium; Dendrophthora.

Loranthaceae (eng. Mistletoe family)

Epifyttiske parasitter med røttene utviklet som haustorier. Motsatte blad. Atkinsonia; Gaiodendron og Nuytsia er utviklet som rotparasitter. Mange fuglepollinerte med fargerikt blomsterdekke. Amyema; Cladocolea; Dendrophthoe; Helixanthera; Pithirusa; Psittacanthus; Struthanthus; Loranthus.

Opiliaceae

Fruktknute med ett hulrom med 1-4 frøemner.

Misodendraceae

Eremolepidaceae

Orden Aralidiales

Araliaceae (bergflettefamilien)

Falcarinon (kontaktallergen) Acanthopanax (Eleutherococcus) senticosus (taigarot, eleuthero. Roten har vært brukt i folkemedisin); Hedera helix - bergflette, eføy (folia hederae, klatrerøtter, håndlappede og helrandete blad (eldst, ved blomstring) avhengig av alder, blomstrer om høsten, giftig pga. et saponinglykosid (hederin); Panax ginseng (radix ginseng. Tørkede røtter fra 3-6 år gamle planter brukes i folkemedisin. Inneholder ginsenosid (triterpensaponiner) som deles i 3 hovedgrupper: panaxosider, ginsenosider og chikusetsusaponiner. Kan være erstattet med røttene fra Panax quinquefolium); Fatsia papyrifera (rispapir); Fatsia japonica - fatsia (stueplante); Aralia elata (hageplante); Kalopanax; Tetrapanax papyriferum - rispapirtre (marg brukt til rispapir fra Kina, kinesisk papir); Aralia spinosa (fandens spaserstokk med barktorner).

Orden Solanales

7 familier med ca. 7.400 arter. Omfatter Boraginaceae, Convolvulaceae, Cuscutacae; Hydrophyllaceae og Solanaceae. Radiærsymmetriske blomster.

Solanaceae (søtvierfamilien) (eng. Potato/nightshade family)

Trær, busker, urter, slyngplanter. Blomstene samkronet radiære (5-talls). Pollenblad, fruktblad og kapsel vokst sammen til et nebb. Urter med bikollaterale ledningsstrenger. Inneholder tropan-, pyridin-, steroidalkaloider og hydroksycoumariner. Frukten et bær eller kapsel. Frøene flate. Atropa bella-donna - belladonnurt (folia belladonna, radix belladonna. Inneholder alkaloidene atropin, hyoscyamin, og scopolamin. Atropin kan dannes fra (-)- hyoscyamin under ekstraksjonsprosessen); Capsicum annuum - paprika, søt pepper (fructus capsici); Capsicum frutescens - chili (fructus capsici acer, capsaicin gir peppersmaken, chili, cayennepepper); Datura stramonium - piggeple (folium stramonii, semen stramonii, atropin (blanding av -hyoscyamin og +hyoscyamin), hyoscin. Atropin hemmer muskarin reseptoren og fungerer som kompetitiv og reversibel hemmer av bindingen av acetylcholin til receptoren. Atropin utvider pupillen i øye, i meget små konsentrasjoner mot diaré og virker som motgift mot nervegifter (organofosfater)); Hyoscyamus niger - bulmeurt (folia hyscyami); Duboisia aromatica; Duboisia myoporoides (tropanalkaoider atropin og scopolamin); Scopolia carniolica - giftblomst (atropin, hyoscyamin, scopolamin); Lycopersicon esculentum - tomat (navn fra Mayisk tomatl. Rød farge på moden tomat skyldes karotenoidet lycopen, når tomat modner omdannes grønne kloroplaster til røde kromoplaster. Kjertelhår skiller ut 2- tridecanon og fenolforbindelsene rutin og klorogensyre, gir karakteristisk lukt. Tomat burde egentlig hatt navnet Solanum esculentum. Dyrkete arter selektert for selvpollinering, på friland sørger vind for at plantene blir ristet nok, i drivhus må de ristes manuelt eller bruke humler. Seleksjon har gitt en mengde varieteter med forskjellig form og farge. I 1994 laget Calgene en genmodifisert tomat kalt Flavr savr med antisens-RNA-teknikk for polygalakturonase for å hemme modningsprosessen. Firmaet Cetus Corporation brukte antisens-RNA-teknikk for enzymet som lager ACC i syntesen av etylen ); Nicotiana rustica - bondetobakk; Nicotiana tabacum - virginiatobakk (nikotin, anabasin, anatabin. Nikotin kan omdannes til nikotinsyre (niacin) ved behandling med et kraftig oksidasjonsmiddel (dikromat-svovelsyre eller permanganat); Solanum-arter (giftig solanin, aglykonet kalles solanidin); Solanum melongena - eggplante (fruktkjøttet brunfarges når skallet fjernes, kan ha bitter smak); Solanum dulcamara - slyngsøtvier (stipites dulcamarae); Solanum melongena - aubergin, Solanum tuberosum - potet (tetraploid 2n=48), amylum solani (stivelse), a-solanin, a-chaconin. I lys blir poteten grønn ved at leukoplaster omdannes til kloroplaster, samtidig øker innholdet av solanin i poteten. Hungersnød i Irland 1845 skyldtes potettørr-råtesoppen Phytophthora infestans, bruk av rotknollen i formering gir spredning av nematoder, sopp og viroider. Potetsorten "Pioneer" kan formes fra frø); Solanum hendersonii - Jerusalemsøtvier (stueplante); Mandragora officinarum - alrune (inneholder alkaloidene hyoscyamin, scopolamin og mandragorin); Physalis alkekengi - jødekirsebær, Japansk lykt (rødoransje beger omkring rødt spiselig bær. Physalisfrukt); Withania somnifera (Inneholder alkaloidene tropin, pseudoatropin, hygrin, cuscohygrin, anaferin og anahygrin. Withanolid (steroidalkaloid); Cyphomandra betacea - tamarillo (tretomat); Physalis ixocarpa - tomatillos; Petunia x hybrida - praktpetunia (hageplante, mange former); Brunfelsia calycina (stueplante); Browallia speciosa (stueplante); Schizanthus - splittblomst (hageplante). Capsicum; Cestrum; Datura; Lycianthes; Lycium; Mandragora.

Convolvulaceae (vindelfamilien) (eng. Morning glory family)

Slyngplanter. Klatrer med stengel. Har lateks og bikollaterale ledningsstrenger. Inneholder alkaloider, glykoretiner (glykosider av hydroksyfettsyrer. Mange giftige. Tokjønnete 5- tallsblomster med 2 sammenvokste fruktblad. Frukten er en kapsel. Convolvulus scammonia (radix scammoniae, resina scammoniae, cuscuhygrin); Ipomoea purga (tubera et resina jalapae); Ipomoea batatas - batat, søtpotet, kumar (oppsvulmet rotknoll, gulfargen skyldes karotenoider, lianer med vakre trompetfargede blomster); Ipomoea tricolor =I. violaceae; Rivea corymbosa (frø med hallucinogen effekt brukt av Aztecerne. Inneholder ergotalkaloidet ololiuqui, lysergsyreamid, ergosinin og ergosin (peptidalkaloider); Calystegia sepium - strandvindel; Convolvolus tricolor - trikolorvindel; Exogonium purga - jalapa-planten (tuber jalapae, resina jalapae som inneholder ipurganol, jalapin, b-metylesculletin, palmitin- og stearinsyre); Bonamia; Calystegia; Dichondra; Evolvulus; Jacquemontia; Merremia; Porana; Stylisma.

Cuscutaceae (snyltetrådfamilien)

Cuscuta - snyltetråd.

Boraginaceae (rubladfamilien) (Eng. Borage family)

Urter eller busker. Vanligvis radiærsymmetrisk undersittende samkronet blomst. Svelgskjell. Blomsterstanden er en ensidig kvast. Stive hår på stengel og blad. Frukten dannet av to fruktblad gir 4 smånøtter, drupe eller shizokarp. Kroker på frukt eller beger deltar i dyrespredning (zoochori). Inneholder kiselsyre, alkaloider, g-linolensyre, naftokinoner, allantoin (N-forbindelse). Alkanna tinctoria (radix alkannae, alkannin (naftokinonderivat, fargestoff); Borago officinalis - agurkurt (frø med umettede fettsyrer bl.a. g-linolensyre. Inneholder også små mengder med pyrrolizidinalkaloider (lycopsamin, supinidin viridiflorat); Lithospermum officinale; Lithospermum ruderale; Lithospermum erythrorhizon (shikonin er et naftokinon som gir farge på røttene, brukes som fargestoff i medisin og kosmetikkindustri); Heliotropum peruvianum -ekte heliotrop; Pulmonaria officinalis - lungeurt (herba pulmonariae); Symphytum officinalis - valurt (radix symphyti. Har vært brukt i folkemedisin. Inneholder pyrrolizinalkaloider (lasiocarpin) som gir leverskader og er kreftfremkallende); Echium; Anchusa officinalis - oksetunge; Cynoglossum officinale - hundetunge (radix cynoglossi). Amsinckia; Boureria; Cordia; Cryptantha; Cynoglossum; Ehretia; Hackelia; Lappula; Mertensia; Myosotis - forglemmegei; Onosama; Onosmodium; Plagiobothrys; Tournefortia;

Buddlejaceae

Buddleja.

Hydrophyllaceae (honningurtfamilien) (eng. Waterleaf family)

Urter eller busker. Tokjønnete 5-tallsblomster med 2 sammenvokste fruktblad. Frukten er en kapsel. Phacelia tanacetifolia - vanlig honningurt; Eriodictyon californicum (resin som inneholder eriodictyol, Xanthoeriodictyol, chrysoeriodictyol, flyktige oljer og garvestoffer). Draperia; Eucrypta; Ellisia; Hydrolea; Nama; Nemophila; Lemmonia; Romanzoffia.

Globulariaceae (kuleblomstfamilien)

Globularia - kuleblom.

Martyniaceae

Proboscidea louisina - (muldyrgrep er frukt med kroker som festes til bein på dyr)

Pedaliaceae

Harpagophytum procumebens (radix harpagophyti. Har vært brukt i folkemedisin. Harpagosid (bitterstoff, iridoidglykosid); Sesamum indicum - sesamplanten (sesamolje, diarylfuranofurani lignaner: sesamin, sesaminol og sesamolinol som også virker som antioksidanter).

Hippuridaceae (hesterumpefamilien)

Hippurus vulgaris - hesterumpe.

Orden Gentianales

Omfatter Apocynaceae, Asclepiadaceae, Gentianaceae, Loganiaceae og Rubiaceae. Tynnvegget megasporgangium med ett integument. Bikollaterale ledningsstrenger. Radiærsymmetriske blomster.

Gentianaceae (søterotfamilien) (eng. Gentian family)

Urter, busker eller noen mykoparasitter som mangler klorofyll. Inneholder iroider, og bitterstoffer (gentiopikrosid, swertiamarin), xanthon-derivater (gentisin). Frukten er en kapsel. Centaurium erythraeae (herba centaurii); Gentiana lutea - gulsøte (radix gentianae. Har vært brukt i folkemedisin. Inneholder et bitterstoffglukosid (gentiopicrin)); Gentiana purpurea - søterot (bitterstoffer); Swertia chirata (folia swertiae); Exacum affine - bitterurt (stueplante); Gentiana nivalis - snøsøte (sol og høy temperatur for å åpne blomsten). Eustoma; Gentianella; Halenia; Sebaea; Sabatia.

Rubiaceae (maurefamilien) (eng. Coffee/madder family)

Trær, busker, lianer eller urter. Har ikke bikollaterale ledningsstrenger. Inneholder iridoider, alkaloider, garvestoffer. Rafidekrystaller. Tokjønnete blomster ofte med heterostyli. Frukten er kapsel, bær, drupe, eller shizokarp. Cinchona officinalis, C. ledgeriana og andre Cinchona- arter - kinintre (cortex chinae, inneholder kinin, kinidin og cinchonidin (indolalkaloider), feberbark, barken oppslemmet i vann ble brukt som antimalariamiddel mot parasitten Plasmodium med kinin som det aktive agens. Naturlig kinin er idag erstattet av atabrin, klorokinin og primakin. Kinin ble også tilsatt som et bitterstoff til Tonic water); Remijia purdieana og R. pedunculata (cupreabark har kopperrød farge og inneholder kinin og en stereoisomer av kinin kalt kinidin); Cephaëlis ipecacuanhae (radix ipecacuanhae, emetin, cephaelin); Galium odoratum - myske (herba asperulae, coumarin); Pausinystalia johimbe (cortex yohimbe. Barken inneholder et indolalkaloid yohimbin. Har vært brukt i folkemedisinen som afrodisiakum; Coffe arabica - kaffetreet (semen coffeae, koffein, theobromin og theophyllin (metylxanthiner). Eviggrønn busk. Steinfrukt med to frø. Når perikarp og frøskall er fjernet blir kaffebønnen igjen. Det er to hovedtyper kaffe: mild og hard. Mild kaffe lages ved å åpne perikarpen og frøene fermenteres i vann. De tørkes deretter i solen og det ytre sølvaktige frøskallet (testa) fjernes. Hard kaffe lages ved at frukten først soltørkes for deretter brennes slik at sukker omdannes til karamell og gir bønnen karakteristisk lukt og smak. Bønnene har høyt innhold av niacin (et av B-vitaminene)); Coffea canehpora- robustakaffe (treet mindre utsatt for sykdom, men gir dårligere kvalitet. Høyt innehold av kaffein); Coffea liberica (mer bitter smak og billigere, frukten faller ikke av busken); Rubia tinctorum - krapp (radix rubiae tinctorum, alizarin); Cephaelis ipecacuanha - brekkrot (sirupus Ipecacuanhae, brekkmiddel. Inneholder alkaloidene cephaelin, emetin (antiamøbemiddel), og psychotrin); Ixora griffithiana (stueplante); Pentas lanceolata (stueplante); Gardenia jasminoides - gardenia (blomster med god lukt). Borreria; Cinchona; Galium; Hamelia; Hedyotis; Ixora; Mussaendra; Pavetta; Palicourea; Pentas; Randia; Rondeletia; Serissa; Tarenna;

Apocynaceae (gravmyrtfamilien) (eng. Milkweed family)

Trær, busker, lianer, klatreplanter eller urter. Noen er sukkulente. Bikolleterale ledningsstrenger. Melkeaktig lateks. Inneholder indolalkaloider, hjerteglykosider, iridoider. Oppsvulmet griffel som kan utskille viscin. Frukten er en belgkapsel. Aspidosperma quebracho-blanco (cortex quebracho); Catharanthus roseus=Vinca rosea - rosegravmyrt (vincristin og vincaleucoblastin (Vinca-alkaloider), raubasin, spindelgifter som hemmer celledeling, antikreftmiddel); Rauvolfia serpentina og Rauvolfia vomitoria (radix rauwolfiae. Inneholder alkaloidene reserpin, rescinnamin og deserpidin. Blodtrykknedsettende og muskelavsllappende, sedativ, serpentin); Acokanthera abyssinica (ouabain (pilegift, hjerteglykosid); Acokanthera schimperi (ouabain fra veden); Nerium oleander (oleandrin (digitaloid, hjerteglykosider, tørketålende eviggrønn giftig busk med hvite eller røde blomster); Strophanthus-arter (frøene inneholder strophanthin (strophanthidin er aglykonet (digitaloid, hjerteglykosid), sarmentogenin, pilegift, semen strophanti, afrikanske lianer)); Pachypodium namaquanum (stengelsukkulent); Thevetia peruviana (giftig pga. cerebrin, neriifolin, thevetin, peruvosid (digitaloid, hjerteglykosider)); Vinca minor - vanlig gravmyrt (vincamin (alkaloid)); Vinca major - storgravmyrt (krypende busk, vokser skyggefullt, blå blomster); Allemanda; Funtumia elastica - Lagos silkegummitre (lateks, afrikansk gummi); Carissa macrocarpa (bærfrukt, natalplomme); Landolphia gummifera (lateks, lianer); Adenium (hjerteglykosider); Apocynum cannabinum (cymarin er et hjerteglykosid). Cyanchum; Ceropegia; Gonolobus; Hoya; Matelea; Mandevilla; Plumeria; Secamone; Stapelia; Trachelospermum.

Asclepiadaceae (svalerotfamilien)

Hjerteglykosider. Marsdenia cundurango (cortex condurango, condurangin (bitterstoff)); Cyanchum vincetoxicum - svalerot (vincetoxin (bitterstoff)); Asclepias-arter (silkeurt, giftige); Ceropegia debilis - knollranke (stueplante); Ceropegia woodii - hjerteranke (stueplante); Stapelia-arter - ordensblomst; Hoya carnosa - vanlig voksblomst (stueplante); Hoodia-arter (stengelsukkulenter); Dischidia rafflesiana (epifytt).

Gelsemiaceae

Gelsemium sempervirens (alkaloidene gelsemin og sempervirin)

Orden Lamiales

Omfatter familiene Acanthaceae, Avicenniaceae, Bignoniaceae, Buddlejaceae, Gesneriaceae, Lamiaceae, Lentibulariaceae, Myoporaceae, Oleaceae, Orobanchaceae, Plantaginaceae, Scrophulariaceae. Bruker oligosakkarider til lagring istedet for stivelse.

Oleaceae (oljetrefamilien) (eng. Olive family)

Trær, busker eller lianer. Inneholder iroider og fenolglykosider. Blomster med 4 begerblad og kronblad, og 2 pollenblad og fruktblad. Frukten er kapsal, samara, drupe eller bær. Fraxinus excelsior - vanlig ask (folia fraxini, særbu eller flerbu); Fraxinus ornus - mannaask (lite tre med 5 til 9-delte blad og hvite blomster. Vokser i middelhavsområdet. Manna, sukkerrik harpiks. Kutter man i barken på den varme og tørre årstiden kommer det ut et gult fargeløst eksudat. Manna som består vesentlig av D-mannitol, sammen med D-glukose og D-fruktose og oligosakkarider.); Olea europaea - oliventre (oleum olivae, oljerik steinfrukt, folia oleae. Oliven er drupe med en tynn epikarp som skifter farge fra grønt til purpursvart under modning og inneholder mye linolsyre. Frukten lutes for å fjerne bitter smak hvis den skal spises og deretter blir den saltet. Den fineste oljen som kaldpresses er jomfruolje "virgin oil".); Ligustrum vulgare - vanlig liguster (eviggrønn busk eler tre, hvite blomster med god lukt; Syringa vulgaris - hagesyrin (hageplante); Syringa reflexa - nikkesyrin (hageplante); Jasminum nudiflorum - gul jasmin (god lukt); Jasminum officinale - hvitjasmin; Jasminum odoratissimum (gule blomster, god lukt); Forsythia - gullbusk (hageplante, blomst på bar kvist, heterostyli); Phillyrea; Ptychopetalum olacoides og P. uncinatum (Muira puama laget av ved, bark og rot brukt i folkemedisin). Chioanthus; Forestiera; Jasminum - jasmin; Ligustrum; Noronhia; Mendora; Osmanthus.

Plantaginaceae (kjempefamilien) (eng. Snapdragon family)

Vanligvis urter. Inneholder triterpenoid saponiner, fenolglykosider eller hjerteglykosider. Tokjønnete blomster.2 sammenvokste fruktblad. Frukten en septicid kapsel. Planteose (trisakkarid i frøene). Plantago lanceolata - smalbladkjempe (herba plantaginis); Plantago psyllium - loppekjempe (semen psyllii, psyllium er et karbohydratkolloid (slim)); Plantago ovata (semen, testae plantaginis ovatae, frøskall med psyllium. Avføringsmiddel); Plantago major - groblad (gromiddel, herba plantaginis, frø med klebrig slim); Littorella -tjønngras.

Scrophulariaceae (maskeblomstfamilien) (eng. Figwort family)

Urter. Zygomorf 5-talls blomst. Ligner på leppeblomstfamilien, men maskeblomstene har kapsel dannet fra to fruktblad og inneholder mange frø. Firkantet stengel med motsatte blad. Hel- og halvparasitter. Inneholder iroider (aucubin, catalpol), hjerteglykosider (cardenolider), og saponiner. Digitalis purpurea - revebjelle (folia digitalis, digitoxin (hjerteglykosid)); Gratiola officinalis (herba gratiolae. Har vært brukt i folkemedisin. Inneholder en triterpensyre (betulinsyre) og et triterpensaponin (gratiolin); Verbascum-arter - kongslys (flores verbasci); Veronica officinalis (herba veronicae); Calceolaria - tøffelblomst (stueplante); Torenia - snuteblomst (stueplante); Hebe; Mimulus - gjøglerblom; Linaria - torskemunn; Anthirrhinum majus - hageløvemunn; Lathraea - skjellrot (helsnylter. Skjell på jordstengelen er hule med kjertler som skiller ut vann); halvsnyltere: Pedicularis - myrklegg, Melampyrum - marimjelle (svarte blad farget av aucubin og catalpol), Odontites - rødtopp; Castilleja, Euphrasia - øyentrøst, og Rhinanthus - engkall; Paulownia tomentosa - keisertre (parktre, lange lysfiolette blomsterstander); Striga (parasitterer røtter til hirse, mais, sukkerrør, erteplanter og andre rotvekster og gir store avlingstap i tropiske og subtropiske strøk); Euphasia officinalis (Tørkede blomsterskudd har vært brukt i folkemedisin). Manuela; Scrophularia; Selago; Sutera.

Orobanchaceae (snylterotfamilien) (eng. Broomrape family)

Urter. Hemi- eller holoparasitter. En til mange haustorier. Inneholder iridoider, fenolglykosider og orobanchin. Planten blir svart når den tørkes. Orobanche - snylterot (helparasitt).

Lentibulariaceae (blærerotfamilien) (eng. Bladderwort family)

Insektspisende planter, akvatiske eller våtmark. Stilkete kjertelhår skiller ut slim og enzymer. Frukten en kapsel. Utricularia - blærerot (vannplante med insektfangende blærer); Pinguicula - tettegras (fanger insekter, kan også leve som epifytt i tropiske områder).

Acanthaceae (akantusfamilien) (eng. Acanthus family)

Urter eller klatreplanter. Inneholder iridoider, alkaloider, diterpenoider, fenolglykosider. Har cystolitter. Tokjønnete bilaterale blomster ofte med fargerike bracter. 2 sammenvokste fruktblad. Frukten er en kapsel som åpner seg eksplosivt under uttørking. Aphelandra squarrosa var. lleopoldii (stueplante); Jusicia=Adhathoda vasica (vasicin (alkaloid); Crossandra undulifola (stueplante); Ruellia devosiana (stueplante); Beloperone guttata - rekeplante (stueplante); Jacobinia carnea (hageplante); Acanthus - akantus. Asystasia; Aphelandra - zebraplante; Barleria; Dicliptera; Eranthemum; Fittonia; Justicia; Odontonema; Pachystachys; Ruellia; Sanchezia; Strobilanthes; Thunbergia; Beloperone; Crossandra; Acanthus balcanicus (inspirasjon til akantusranker på søylekapitel); Hygrophila- og Crossandra-arter (afrodisiakum); Adhatoda vasica - malbarnøtt.

Bignoniaceae (trompetfamilien) (eng. Bignonia/trumpet creeper family)

Riktblomstrende slyngende og klatrende planter, busker og trær. Inneholder iridoider og fenolglykosider. Tokjønnet bilateral blomst med 5 begerblad og kronblad. Filamentene på pollenblad vokst sammen med kronblad. 2 sammenvokste fruktblad med oversittende fruktknute. Frukten en lang septicid eller loculicid kapsel. Frøene flate og mangler endosperm. Spathodea campanulata (prydtre); Jacaranda mimosaefolia - palisandertre (prydtre, vakre blader og fiolette blomster; Catalpa bignonioides - trompettre (prydtre, hvite blomster med fiolette flekker, lange kapselfrukter); Kigelia - leverpølsetre; Crescentia cujete (kalabas (krukkeformede beholdere fra frukten); Campsis; Tecoma capensis; Tecoma radicans (luftrøtter); Bignonia ignea; Bignonia buccinatoria; Bignonia argyroviolaceae (tre kloformede småblad som fester planten); Tabebuia impetiginosa (páu d´Arco eller taheebo er innerbarken og har vært brukt i folkemedisin); Incarvillea - hagegloxinia. Arrabidaea; Adenocalymma; Tabebuia

Gesneriaceae (fagerblomstfamilien) (eng. Gesneriad family)

Urter i tropiske områder. Noen epifytter. Store fargerike blomster. Enkle motsatte blad. Tokjønnete bilaterale blomster med 5 sammenvokste kronblad. 4 pollenblad. 2 fruktblad med parietal placentasjon. Frukten septicid eller loculicid kapsel eller bær. Små frø. Streptocarpus x hybridus - vrifrukt (stueplante); Sinningia speciosa; Sinningia hybrida - fagerblomst (stueplante); Saintpaulia ionantha - usambarafiol (stueplante); Achimenes longiflora - skjevkrone (stueplante); Columnea gloriosa -ildkolumne (stueplante); Cyrtandra (stueplante); Aeschynanthus (sukkulent epifytt); Gloxinia . Aeschyanthus; Besleria; Chirita; Gesneria; Kohleria;

Verbenaceae (jernurtfamilien) (eng. Verbena family)

Trær, busker, urter eller lianer. Ofte med torner. Firkantet stengel. Vedplanter. Innholder iridoider og terpenoider. Tokjønnete bilaterale blomster. Frukten drupe eller shizocarp. Tectona grandis - teaktre (teak (hard, mørkfarget og holdbar ved), tectochinon (anthrakinon), desoxylapachol); Lantana camara - ildkrone, vandreblom (prydbusk med fargerike blomster. Giftig frukt pga. pentasykliske triterpener (lantaden A og B); Verbena officinalis (herba verbenae, verbenalin); Verbena hastata (blå vervain har vært brukt i folkemedisin. Inneholder bitterstoffet verbenalin); Vitex agnus-castus - kyskhetstreet (frø med skarp smak gir munkepepper (skal ifølge historien dempe kjønnsdrift), agnusid); Lippia triphylla; Clerodendron thomsonae. Avicennia (mangrovetrær) kan også plasseres i Avicenniaceae. Citharexylum; Duranta; Glandularia; Lantana; Lippia; Priva; Petraea; Stachytarpheta;

Lamiaceae (leppeblomstfamilien) (eng. Mint family)

220 slekter med 5000 arter. Urter, busker eller trær. Firkantet stengel. Blomsten er zygomorf 5-tallig med to lepper. 2 kronblad danner overleppe og 3 kronblad danner underleppe. 4-5 pollenblad. Insektpollinering. Blader i krans eller motsatt stilt. Drupe, to fruktblad danner 4 smånøtter. Eteriske oljer fra kjertelhår (mono- og sesquiterpener, bitterstoffer og garvestoffer). Galeopsis segetum (herba galeopsidis); Hyssopus officinalis - isop (herba hyssopi, pinocamphon, isopinochampon og thujon); Lamium album - dauvnesle (flores albi); Lavendula angustifolia subsp. angustifolia (flores, aetheroleum lavandulae, lavendelolje, linalool, limonen, kamfer, cineol, borneol, linalylacetat); Lavendula officinalis=angustifolia - lavendel Lavendula latifolia (aetheroleum spicae); Leonurus cardiaca (herba leonuri); Lycopus europaeus (herba lycopi); Marrubium vulgare (herba marrubii. Har vært brukt i folkemedisin. Inneholder et hydroksiditerpenlakton bitterstoff (praemarrubiin)); Melissa officinalis - hjertensfryd (folia melissae, citral, citronellal, quercitrin, rhamnocitrin, apigenin og luteolin ); Mentha piperita - peppermynte (folia menthae piperitae, aetheroleum menthae piperitae, mentol, menton); Mentha spicata var crispa (folia menthae crispae); Mentha arvensis var piperascens (japansk minzolje); Ocimum basilicum - basilikum (estragol og mindre mengder cineol, fenchol, linalool og metyleugenol. Mye brukt krydder. Viktig bestanddel i drikken Chartreuse); Origanum majorana -majoran (herba majoranae); Oregano vulgare - oregano (herba origani, thymol og carvacrol, pizzakrydder); Orthosiphon aristatus (folia orthosiphonis); Pogostemon cablin; Pogostemon patschouli (patschouli-olje. Patsjuki. Parfyme fra blad); Rosmarinus officinalis - rosmarin (krydderbusk, tørkede blad til krydring av hønsefugl, symbol på trofasthet, folia et aetheroleum rosmarini, kamfer, cineol, a-pinen, borneol, inneholder også fenolsyrer (rosmarinsyre), trisykliske diterpener: rosmaridifenol, carnosol, rosmanol, rosmadial); Salvia officinalis -te-salvie (folia salviae, aetheroleum salviae, camphor, cineol og bisykliske monoterpenoid ketoner: thujoner (mangler hos S.lavandulifolia) og flavoner, diterpener (carnosol, rosmanol)); Salvia triloba (folia salviae trilobae, cineol, thujon); Satureja hortensis; Thymus vulgaris - suppetimian (herba et aetheroleum thymi, thymol, cymen, carvacrol); Thymus sepyllum (herba serpylli, thymol, carvacrol); Coleus x hybrida - praktspragle (stueplante, mange former); Nepeta cataria (Har vært brukt i folkemedisin. Inneholder en flyktig olje (cis-trans-nepetalakton); Collinsonia canadensis (Tørket rotstokk har vært brukt i folkemedisin); Hedeoma pulegiodies (Pennyroyal er tørkede blad og blomster som har blitt brukt i folkemedisin). Ajuga; Callicarpa; Clerodendrum; Holmskioldia; Hyptis; Nepeta; Plectranthus; Premna; Pycnanthemum; Scutellaria; Stachys; Vitex; Teucrium;

Callitrichaceae (vasshårfamilien)

Vannplanter. Callitriche.

Orden Aquifoliales

Aquifoliaceae (kristtornfamilien) (eng. Holly family)

Trær eller busker. Glatt bark. Enkjønnete blomster, dioike. Kort griffel som kan mangle. Inneholder iroider. Frukten en fargerik drupe. Ilex paragueariensis - matébusk (koffeinholdig blad gir maté-te (Paraguay te) eller yerba maté, folium mate); Ilex aquifolium - krisstorn (eviggrønne blad, giftige røde bær). Ilex vomitoria med høyt innehold av kaffein.

Orden Apiales

Omfatter familiene Apiaceae, Araliaceae, Hydrocotylaceae og Pittosporaceae.

Apiaceae = Umbelliferae (skjermplantefamilien) (eng. Carrot family)

Urter, busker, trær eller lianer. Stengel hul mellom nodiene. Blomster i dobbeltskjerm laget av småskjermer. Kronblad hvite eller gule. 2 fruktblad med fri grifler og griffelfoten danner nektarium. Eteriske oljer. Inneholder monoterpener, triterpenoider, furanocoumariner, hydroksycoumariner og polyacetylener. Svulmende oppblåste bladslirer. Spredtstilte sterkt oppdelte blad. To delfrukter (merikarp) med fem furer (ribber) hengende på en karpofor (fruktholder) og oljekanaler (vittae) i fruktveggen. Karbohydrat lagres som umbelliferose, et trisakkarid. Endosperm inneholder petroselensyre. Ammi visnaga (fructus ammi visnagae, khellin, visnadin (dihydropyanocoumarin); Anethum graveolens (fructus anethi, dill, D- karvon); Angelica archangelica - kvann (fructus angelicae, radix angelicae, pehllandrener. Inneholder også furanocoumariner (psoralener) som er fototoksiske, mutagene og karsinogene (angelicin, bargapten, imperatorin, xanthotoxin); Carum carvi - karve (fructus carvi, aetheroleum carvi, karve, (+)-carvon, (+)-enantiomeren til carvon lukter karve, mens (-)- enantiomeren av carvon lukter peppermynte. Karveolje inneholder (+)-carvon og (+)- limonen); Centella asiatica (Gotu kola har vært brukt i folkemedisin. Inneholder saponinglykosider (brahmosid og brahminosid, madecassosid og asiaticosid)); Coriandrum sativum (fructus coriandri, koriander, (+)-linalol (fenylpropan), inngår i blandingskrydderet karri, koriandrin, koriandron A og koriandron B). Korianderolje inneholder (+)-linalool, limonen, a-pinen, g-terpinen, p-cymen og kamfer); Myrrhis odorata - spansk kjørvel; Daucus carota spp. sativus (gulrot, pelerot med tykk cortex, toårig, oransje farge skyldes b- karoten, pektin); Dorema ammoniacum (ammoniacum); Ferula assa-foetida (asa foetida, illeluktende svovelrik gummiharpiks har blitt brukt i folkemedisin kalt Laser i Iran og India og Hingu i gamle Sanskrit skrifter. Inneholder isobutylpropanyldisulfider og andre sulfider, terpender og asaresinotannol); Ferula gummosa (galbanum); Foeniculum vulgare - fennikel (fructus, aetheroleum foeniculi, anethol (terpen)); Levisticum officinale - løpstikke (radix levistici); Petroselinum crispum ssp. crispum (fructus, radix petroselini, persille, apiol, myristicin, petroselinsyre); Pimpinella anisum - anis (fructus anisi, aetheroleum anisi, anis, anethol, pimpinellin (furanocoumarin); Pimpinella saxifraga - gjeldkarve (radix pimpinellae); Trachyspermum ammi (fructus ajowani). Heracleum-arter gir kontaktallergi pga fotosensitiserende furanocoumariner (psoralener). Conium maculatum - skarntyde, giftkjeks (coniin, Sokrates´ giftbeger). Cicuta virosa - selsnepe (giftig cicutoxin (polyacetylen)); Oenanthe crocata (giftig oenanthotoxin (polyacetylen); Apium graveolens - selleri (var. dulce kalles stangselleri og bladstilkene som er oppsvulmet ved basis spises, var. rapaceum gir knollselleri med oppsvulmet rot); Chaerophyllum bulbosum; Pastinaca sativa -pastinakk (gulfarget pelerot, xanthotoksin (furanocoumarin som virker som molluscosid); Eryngium - strandbeger; Ammi visnaga (furanochromoner, khellin, visnagin, khellol, khellinol, pyranocoumariner (visnadin, samidin); Sium sisarum - sukkerrot (sukkerholdig rot). Angelica; Aralia; Bupleurum; Chaerophyllum; Eryngium; Ferula; Heracleum; Hydrocotyle; Lomatium; Pimpinella; Sanicula; Schefflera.

Pittosporaceae

Pittosporum tobira - pittosporum (prydbusk i middelhavsområdet).

Orden Dipsacales

Omfatter familiene Adoxaceae, Caprifoliaceae, Dipsacaceae, Diervillaceae, Linnaeaceae og Valerianiaceae.

Dipsacaceae (kardeborrefamilien)

Dipsacus - kardeborre; Scabiosa - skabiosa.

Caprifoliaceae (kaprifolfamilien) (eng. Honeysuckle family)

Iroider. Sambucus nigra -svarthyll (flores sambuci, rutin (flavonoid), sambunigrin (cyanogent glykosid); Weigelia floribunda - klokkebusk; Kolkwitzia amabilis - klokkeris; Viburnum opulus - krossved (giftig, sterile skiltblomster, inneholder coumariner (scopoletin)); Viburnum tinus - laurbærkrossved (eviggrønn busk); Symphoricarpus racemosus -snøbær; Lonicera caprifolium - ekte kaprifol (god lukt av blomster); Lonicera etrusca - etruskisk kaprifolium (pollineres av nattsvermere, best lukt om natten, klatrende lian

Valerianaceae (vendelrotfamilien)

Iroider. Valeriana edulis; Valeriana officinalis - legevendelrot (radix valerianae, isovalerianasyrebornylester, mono- og sesquiterpener); Valeriana wallichii; Valerianella locusta; Centranthus ruber - rød sporeblomst (hageplante); Fedia cornucapiae - algiersalat (hageplante).

Orden Asterales

Omfatter familiene Asteraceae, Campanulaceae, Calyceraceae, Goodeniaceae, Menyanthaceae, og Stylidiaceae. Opplagsnæring som inulin. Inneholder ellaginsyre.

Asteraceae (= Compositae, korgplantefamilien)

Blomster i kurv omgitt av høyblad (kurvsvøpblad). Prestekrager har tungeformete blomster i kanten og rørkroner innerst. Tunbalderbrå har rørkroner. Begerblad kan danne fnokker eller spisse agner. Kan inneholde melkesaft. Nøttefrukt. Inneholder polyacetylener, sesquiterpenlactoner, flavonoider, alkaloider, inulin og fruktaner. Frukten er en achene. Achillea millefolium - ryllik (herba millefolii, sesquiterpen lactoner (achillin, achillifolin, millefin, dihydroparthenolid og balchanolid og azulener. ); Arnica montana - solblom (flores arnicae. Inneholder sesquiterpenlactoner (helenalin og dihydrohelenalin) som kan være giftige og allergifremkallende); Artemisia absinthium - malurt (herba absinthii, absinthin, absintholid (sesquiterpenlactoner)); Artemisia abrotanum (herba abrotani); Artemisia dracunculus - estragon (methylchavicol); Artemisia cina (flores cinae, santonin (sesquiterpenlacton); Artemisia vulgaris - burot (herba artemisiae); Artemisia annua (artemisinin); Calendula officinalis - ringblomst (flores calendulae); Carthamus tinctorius - fargetistel (flores carthami, safflowerolje; carthamin (rødt fargestoff)); Centaruea cyanus (flores cyani); Chamaemelum nobile (fores athemidis); Chrysanthemum cinerariifolium= roseum - rosekrage, pyretrumplanten (flores pyrethri, pyrethrum, pyrethriner f.eks. cinerin virker som insekticid); Chrysantheumum vulgare - reinfann (flores tanaceti); Chrysantheum parthenium (Har vært brukt i folkemedisin); Cichorium intybis - sikori (radix cichorri, roten brukt til kaffeerstatning. Inneholder bitre sesquiterpenlaktoner (lactucin, lactucopikrin), cichoriin (et coumaringlukosid), malton (et pyron), taraxasterin (et triterpen) og inuliner (fruktaner). Bitterhet skyldes sesquiterpenlactoner);, cv. foliosum har spiselige blad); Cichorium endivia - endivie (krusete, rosettformede blad brukes til salat); Cnicus benedictus (herba cardui benedicti. Inneholder et bitterstoff diterpenlacton (cnicin). Har vært brukt i folkemedisin); Cynara scolymus - artisjokk (navn fra arabisk ardischauki som betyr jordtorne. Umodent blomsterhode spises hvor braktene er oppsvulmet. Inneholder karbohydrater, ester av caffeinsyre, 5-caffeoylquininsyre (klorogensyre). Bitterheten av bladene skyldes sesquiterpen lactoner (cynaropicrin), inneholder også flavonoider (luteolin, apigenin)); Echinacea angustifolia (echinacin); Echineacea purpurea = Rudbeckia purpurea - solhatt (Har vært brukt i folkemedosin. Røttene inneholder essensielle oljer, pyrrolizidin alkaloider, caffein syre, klorogensyre, dicaffeoylquininsyre. Inneholder også et antibakterielt stoff (echinacosid (et caffeinsyreglykosid. Sårhelende effekt kan skyldes et polysakkarid (echinacin B)); Eupatorium cannabinum; Eupatorium rugosum (giftig); Eupatorium perfoliatum (boneset brukt i folkemedisin. Inneholder et triterpensaponin (eupatorin); Grindelia robusta (herba grindeliae, grindeliasyre); Helianthus annuus - solsikke (solsikkeolje har høyt innhold av linolsyre); Helianthus tuberosus - jordskokk (inulin (fruktan)); Gelichrysum arenarium; Inula helenium - alantrot (radix helenii, alantolacton, inulin (fruktan)); Lactuca sativa - salat (Linné ga den navnet fra navnet lac-melk, som henspeiler på den hvite melkesaften. Veksten av salathode skyldes at endeknoppen hemmes analogt som veksten av kålhode. Kan begynne å blomstre hvis den høstes for seint og bladene får en bitter smak. Har utviklet seg fra L. serriola som vokser i middelhavsområdet); Matricaria chamomilla=Chamomilla recutita - kamilleblom (Har vært brukt i folkemedisin. Flyktig olje inneholder chamazulen og (-)- abisbalol), flores chamomillae, oleum chamomillae); Petasites (petasin); Scorzonera hispanica; Silybum marianum (fructus cardui mariae, silymarin flavonoider (quercetin, taxifolin), silybin, lignaner (kondensering av fenylpropan-enheter)); Solidago - gullris (herba solidaginis, herba virggaureae); Tagetes (fotosensitiserende thiophener f.eks. a-terthienyl (trithiophen)); Tanacetum vulgare (flores tanaceti); Taraxacum officinale (radix traxaci cum herba, røttene inneholder mye inulin, spesielt om høsten, og om våren er de rike på fruktose, bitterheten skyldes sesquiterpenlactoner som germacranolid og eudesmanolid, inneholder også triterpen pentacykliske alkoholer som taraxasterol og pseudotaraxasterol); Taraxacum kok-saghyz - russisk løvetann (gummi); Tussilago farfara - hestehov (folia farfarae. Har vært brukt i folkemedisin. Kreftfremkallende pyrrolizidinalkaloider (senkirkin og tussilagin) som også gir leverskader); Parthenium hysterophorus (parthenin (mitosehemmer); Parthenium argentatum -guayule (gummiplante, røttene skiller ut cinnamat som er giftig for planten (autotoksisk); Senecio vulgaris (pyrrolizidinalkaloider); Senecio jacobaea (estere av retronecin, senecionin som gir leverskader); Senecios auredus (Har vært brukt i folkemedisin. Inneholder giftlige pyrrolizidinalkaloider (senecionin, otosenin, florosenin og floridanin); Stevia rebaudiana (søte blad); Crepis alpina (crepynsyre (fettsyre med trippelbinding)); Crepis palaestina (vernolsyre (fettsyreperoksid)); Scorzonera hispanica - skorsonerrot (spiselig rot); Solidago - gullris; Heliopsis - soløye; Helenium - solbrud; Coreopsis - kransøye; Arctium lappa (Burdock eller Lappa fra tørkede røtter har blitt brukt i folkemedisin). Baccharis; Bidens; Centaurea; Cousinia; Gnaphalium; Jurinea; Mikania; Saussurea; Vernonia;

Campanulaceae (klokkefamilien) (eng. Bellflower/lobelia family)

35 slekter med 100 arter. Urter Radiærsymmetriske oversittende samkronete klokkeformede 5-talls blomster. Kapsel med 2-5 rom åpner seg i huller. Kan inneholde inulin og polyacetylener. Mangler iridoider. Har melkesaft. Frukten kapsel eller bær. Lobelia inflata (herba lobeliae. Uregelmessig blomst); Campanula; Jasione; Phyteuma; Centropogon; Codonopsis; Siphocampylus; Wahlenbergia.

Lobeliaceae (lobeliafamilien)

Chelidonsyre (alkaloid). Lobelia inflata (Herba lobeliae, lobelin (alkaloid)); Lobelia dortmanna - botnegras (i oligotrofe sjøer).

Menyanthaceae (bukkebladfamilien)

Menyanthes trifoliata - bukkeblad (folia trifolli fibrini, folia menyanthidis, menyanthin (bitterstoff)); Nymphoides peltata - sjøblad

Orden Tamaricales

Tamaricaceae

Tamarix - tamarisk (busk med skjell- og nåleformede blad, Middelhavsområdet).