Systematikk

Monocotyledonae

Monocotyledonae - Enfrøbladete

Divisjon Anthophyta - Angiospermae; Magnoliophyta; Dekkfrøete; Blomsterplanter (gr. anthos - blomst; phyton - plante).

260.000 arter. Gametofytt uanselig i en blomst. Sporofytt dominerende i størrelse. Befruktet egg i embryosekken i frøemne blir til frø og frukt utvikles rundt frøet. Både hannblomster og hunnblomster utviklet fra blad. Fruktblad er et foldet blad med frøemner på innsiden. Flere fruktblad koblet sammen gir mer kompliserte blomster. Hann- og hunnblomster i samme blomst, lokalisert til forskjellige blomster på samme plante, eller hann- og hunnblomster på forskjellige planter. Pollen med hard vegg som omgir tre (sjelden to) haploide kjerner, hvorav vanligvis to spermkjerner. Embryo omgitt av triploid endosperm. Frø i hvile overlever ugunstige årstider. De dekkfrøete blomsterplantene deles i klassene tofrøbladete planter (Dicotyledoneae/Magnoliatae) og enfrøbladete planter (Monodotyledoneae/Liliatae). De tofrøbladete plantene har som navnet sier to frøblad. Andre karakteristika for tofrøbladete er: Ledningsstrengene er åpne med et vaskulært kambium som gir sekundær tykkelsesvekst. Hos urter ligger ledningsstrengene i en ring i ytterkant av stengelen. Hos busker og trær består stammen innerst av sekundært xylem med margstråler og ytterst av floem, parenkym, kollenkym og periderm. Kimrota blir til en varig hovedrot. Blomsten er vanligvis 5-tallig eller 4-tallig. Pollenkorn vanligvis trikolpate (3 spirespalter). Har ikke bladslirer, men akselblad. Akselskudd har to forblad (brakteoler). Magnolia, Degeneria og Austrobaileya har flate saftige pollenblad uten filament hvor fruktbladene er bladlignende. Under evolusjonen skjer det sammenvoksing av kronblad og det oppstår blomster med bilateral symmetri med redusert antall blomsterblad. Radiærsymmetriske blomster er mer opprinnelig med mange spiralstilte blomsterblad.

Liliate (= Monocotyledoneae, enfrøbladete)

Frøplanter med ett endestilt frøblad. Frøblad eller frøbladspiss som oppsugingsorgan fra endosperm ved frøspiring. Ataktostele uten sekundær tykkelsesvekst. Linjeformede blad. Knipperot. Hovedrot dør på frøplantestadiet. 3-tallsblomster. Gynøsium ofte med flere frie eller lite sammenvokste fruktblad. Kronblad og begerblad lite spesialisert og lite sammenvokst. Blad med parallell nervatur

Orden Alismatales

Omfatter familiene Alismataceae, Araceae, Butomaceae, Cymodoceaceae, Hydrocharitaceae, Lemnaceae, Limnocharitaceae, Najadaceae, Potamogetonaceae, Posidoniaceae, Zaiichelliaceae, Ruppiaceae, Zosteraceae og Tofieldiaceae. Styrkevev og xylem lite utviklet.

Butomaceae (brudelysfamilien)

Vannplanter. Fruktblad med flere anatrope frøemner. Belgkapsel. Botumus umbellatus - brudelys (rhizom med stivelse).

Alismataceae (vassgrofamilien) (eng. Water plantain family)

Vannplanter eller våtmarksplanter. Undersittende blomst med apokarpi og 3-tallssymmetri. 3 begerblad + 3 kronblad. 6 til mange pollenblad. Belgkapsler. Blad i rosett. Vanligvis uten hår. Aerenkym. Bladene som kan være langstilkete er polymorfe avhengig av om de er over eller under vann. Kampylotropt frøemne. Frukten er nøttfrukt (achene), sjelden belgkapsel. Embryo bøyd i frøet og mangler endosperm. Alisma (alisol (tetrasyklisk triterpen)); Sagittaria sagittifolia - pilblad; Alisma plantago-aquatica - vassgro; Echinodorus.

Hydrocharitaceae (froskebittfamilien) (eng. Frog´s bit/tape grass family)

Vannplanter. Rhizom og aerenkym. Encellete hår. 3 begerblad + 3 hvite kronblad i oversittende blomst. Frukt som bær eller saftig kapsel. Mangler endosperm. Stratiotes aloides - vannaloe; Elodea canadensis - vasspest (hunnplanter hos oss. Vannpollinering. Blomst med lang blomsterbunn (pseudostilk). Spredt akvarieplante); Vallisneria spiralis; Hydrocharis morsus-ranae - froskebitt. Hydrilla; Halophila; Lymnobium; Otellia; Thalassia.

Scheuchezeriaceae (sivblomfamilien) - Scheuchzeria palustris - sivblom (belgkapsel med flere frø).

Juncaginaceae (saulaukfamilien) - Strandplanter. Triglochin - saulauk (førsthunnlig blomst).

Potamogetonaceae (tjønnaksfamilien) (eng. Pondweed family)

Vannplanter. Heterofylli. Rhizom. Bladskjede ved basis av bladet. 4 pollenblad og 4 fruktblad. Frukten drupe eller samling av achener. Potamogeton - tjønnaks; Coleogeton.

Najadaceae (havfruegrasfamilien)

Vannplanter. Najas.

Ruppiaceae (havgrasfamilien)

Brakkvannsplanter. Ruppia -havgras.

Zannichelliaceae (vasskransfamilien)

Vannplanter. Zannichellia - vasskrans.

Zosteraceae (ålegrasfamilien)

Marine vannplanter. Zostera - ålegras (i saltvann)

Araceae (Myrkonglefamilien) (eng. Arum family)

Terrestriske- eller vannplanter med rhizom eller kormus. Kalsiumoksalat som krystaller (rafider). Kolbeformet blomsterstand (spadix) med hylsterblad (spatha). Insektsfeller. Kan inneholde cyanogene glykosider og alkaloider. Lateks. Alternerende blad med velutviklet bladplate. Colocasia esculenta var. antiquorum -taro, cocoyam (kort oppsvulmet rotstokk, taro gir spiselige knoller, kan også lages som fufu); Xanthosoma sagittifolium (tannia, oppsvulmet underjordisk kormus (kort oppsvulmet stengel med fibrøs bladbasis), amylum i rhizomknoller (korm), cocoyam); Philodendron (alkyl og alkenylresorcinderivater gir kontaktallergi, stueplanter, giftig); Monstera deliciosa (stueplante, hull i bladplaten, klatre- og luftrøtter. Bærene kan spises); Diffenbachia picta (stueplante); Scindapsus; Anthurium - flamingoblomst; Calla palustris - myrkongle (protogyn); Arum maculatum - munkehette (termogenese, cyanidresistent respirasjon indusert av salicylsyre fordamper illeluktende aminer som lokker til seg insekter); Amorphophallus titanum (illeluktende blomsterstand); Amorphophallus konjac (Konjakumel. Glukomannan i rotknoll virker som hydrokolloid); Zantedeschia aethiopica - hvit kalla (stueplante); Pistia stratiotes - muslingblomst (vannplante); Cryptocoryne (akvarieplante; Amorphophallus titanium (største urtaktige plante). Arisaema; Homalomena; Schismatoglottis; Spathiphyllum; Pothos; Syngonium.

Tofieldiaceae

Tofieldia; Harperocallis.

Lemnaceae (andematfamilien) - Vannplanter. Lemna - andmat; Spirodela; Wolffia.

Orden Acorales

Acoraceae (Kalmusrotfamilien)

Acorus calamus - kalmusrot (Har vært brukt i folkemedisin. Giftig. Rhizoma calamus. Kalamusolje brukes i parfymeindustri som inneholder 75 b-asaron).

Orden Cymodoceales

Cymodoceaceae

2 pollenblad

Orden Posidoniales

Posidoniaceae

Tokjønnete blomster. 3 pollenblad og 1 fruktblad.

Overorden Lilianae

Omfatter Liliales, Asparagales og Dioscoreales. Endospermen uten stivelse.

Orden Liliales

Liliaceae (Liljefamilien) (eng. Lily family)

Flerårige urter med løk, knoll eller rhizom (kontraktiv rotstokk). Tretallssymmetri i blomsten. Blad i rosett. Frukt i kapsel. 6 tepaler utformet som kronblad, ofte med flekker og striper, nektar fra basis. 6 pollenblad og 3 fruktblad. Bittekonvall og firblad har 4-tallssymmetri og bær. Inneholder saponiner. Mange giftige arter. Etter blomstring blir stengelen svak og nedliggende. Lokulocid kapsel eller bær. Oljeholdig endosperm med pentaploide celler. Schoenocaulon officinale (semen sabadillae); Fritillaria imperialis - keiserkrone, Fritillaria meleagris - rutelilje; Crocus - krokus; Freesia - fresia; Gagea, Lilium - lilje; Tulipa - tulipan (tulipalin (a-metylenbutyrolacton gir hudallergi. Navnet kommer fra tyrkisk dulband og betyr turban); Tulipa x gesneriana - hagetulipan (darwintulipaner; liljeblomstrende tulipaner); Tulipa silvestris - skogtulipan; Tulipa kaufmanniana - nøkkerosetulipan; Tulipa greigii - flekktulipan; Tulipa fosteriana - ildtulipan; Aloë-arter; Chlorogalum pomeridianum (saponiner); Urginea maritima (squill er indre tørkede blad i løken. Inneholder hjerteglykosider (squillaren A)); Narthecium; Veratrum; Lilium tigrinum (foredlet); Gagea; Scilla; Ornithogalum; Drimia; Muscari; Anthecium; Eremurus - Kleopatras nål; Chlorophytum; Anthericum; Erythronium; Medeola; Haworthia.

Colchicaceae (tidløsfamilien)

Urter. Colchicum autumnale - tidløs (semen colchici, colchicin er mitosehemmer som bindes til tubulin i mikrotubuli).

Trilliaceae (trebladfamilien) (eng. Trillium family)

Rotstokk. Kransstilte blad. Bær eller kapsel. Trillium- treblad (3-tallig); Paris - firblad (4- tallig).

Smilaceae (eng. Catbrier family)

Klatreplanter, med klatretråder fra bladstilken. Rhizom (rotstokk). Enkjønnete blomster (dioik). 6 tepaler og 6 pollenblad med unilokulære pollensekker. Frukten er bær med 1-3 frø. Smilax aspera (radix sarsaparillae. Sarsaparilla er tørkede røtter og har vært brukt i folkemedisin. Inneholder saponiner (sarsasapogenin og smilagenin). Stipes omdannet til klatretråd); Ripogonium.

Melanthiaceae (nyserotfamilien) (eng. Death camas family)

Urter med rotstokk. Små radiærsymmetriske tokjønnete blomster. Inneholder giftige alkaloider og saponiner. Zigadenus spp. (giftige steroid glykoalkaloider). Schoenocaulon; Stenanthium; Veratrum; Zigadenus; Xerophyllum. Schoenocaulon officinale (semen sabidillae); Veratrum-arter - nyserot (rhizoma veratri, steroidalkaloider, nysepulver); Veratrum viride (inneholder alkaloidene veratramin, jermin, cevadin, germidin, germitrin, veratridin);

Alstroemeriaceae

Alstroemeria - inkalilje (store blomster).

Uvulariaceae (eng. Bellflower family)

Ikke monofyletisk. Urter med rhizom. Disporum; Clintonia; Prosartes; Streptopus; Uvularia.

Orden Nartheciales

Nartheciaceae (romefamilien)

Narthecium ossifragum - rome (giftige fotosenstiserende stoffer, "alveld" på sau); Aletris; Lophiola.

Orden Asparagales

Ytre epidermis på frøet mangler eller frø med svart fytomelanin. Tepaler uten flekker. Nektarier ved fruktknuten. Omfatter familiene Agavaceae, Agapanthaceae, Alliaceae, Amaryllidaceae, Asparagaceae, Asphodelaceae, Convallariaceae, Dracaenaceae, Hemerocallidaceae, Hyacinthaceae, Hypoxidaceae, Iridaceae, Nolinaceae, Orchidaceae, Phormiaceae, og Themidaceae.

Convallariaceae (konvallfamilien) (eng. Lily of the valley family)

Urter med rhizom. Tepaler fri eller sammenvokst i klokkeform. Frukten et bær med få frø. Convallaria majalis (herba convallariae. Convallamarsid (steroidsaponin), convallatoxin, convallataoxol, convallosid og lokundjosid er hjerteglykosider); Maianthemum; Smilacina; Aspidistra elatior - ungkarstrøst (hardfør stueplante som klarer seg med lite lys); Polygonatum; Dasylirion; Dracaena; Nolinia; Ophiopogon; Sansevieria; Smilax;

Asparagaceae (aspargesfamilien)

Asparagus officinalis (radix asparagi, skudd av nye stengler fra underjordiske rhizomer høstes straks de er kommet over jorda (grønn asparges). Unge skudd som graves opp gir hvit asparges. Er også plassert i Liliaceae. Hvis ikke skuddene høstes utvikles bregnelignende sterkt oppdelte blad); Asparagus plumosus - pyntegrønt; Ruscus aculeatus (fyllokladier).

Ruscaceae

Ruscus aculeatus (Har vært brukt i folkemedisin. Rotstokken inneholder steroidglykosider og aglykonene neoruscogenin og ruscogenin ligner kjemisk på diosgenin); Semele androgyna (blomster fra randen av fyllokladier).

Dracaenaceae (drageblodsfamilien)

Dracaena draco - drageblodstre (kort stamme, sterkt gaffeldelt krone, blodrød harpiks fra stammen, mangler årringer); Sansevieria trifasciata - bajonettplante; Cordyline - dragelilje; Cordyline terminalis (grasskjørt fra bladene). Kan plasseres i Convallariaceae.

Phormiaceae

Phormium tenax.

Agavaceae (agavefamilien) (eng. Agave family)

10 slekter med 300 arter. Urter, busker eller trær. Sekundærvekst. Blad i rosett med kort stengel. Store sukkulente blad med nålespiss. Blomstrer som regel bare en gang fra lang blomsterand. 6 tepaler, 6 pollenblad og 3 fruktblad. Inneholder saponiner. Rafider med kalsiumoksalatkrystaller. Monosulcat pollen. 5 store og 25 små kromosomer. Agave sisalana - sisalagave (sisalhamp fra fibre i bladene. Steroidsaponiner f.eks. hecogenin (brukt som utgansmateriale for syntese av steroidhormoner f.eks. cortison). Fiber fra bladene kan brukes som tråd og bladspissene som nål (nål og tråd)); Agave cantala (cantalafiber); Agave fourcroydes (henequenfiber); Yucca brevifolia; Agave americana - agave (100års agave). Tequila (brennevin, mescal) og pulque fra gjæring av saft fra blomsterskuddet (vin) fra Agave-arter; Dasylirion; Cordyline australis - australdrakelilje; Furcraea; Manfreda; Polianthes; Hesperoaloe; Hesperoyucca; Hosta.

Asphodelaceae (aloefamilien) (eng. Aloe family)

Urter, busker, trær. Bladrosetter på toppen av stamme, ofte sukkulente, med nåleaktig spiss. Stengel med sekundærvekst. Inneholder anthrakinoner. Aloe ferox (laxaner aloine, aloinosid, harpiks (aloeresin)); Aloe (kap-aloe, curacao-aloe); Aloe barbadensis (A.vera) (tørket gummiutflod fra bladene, gelatingel, inneholder anthrakinonglykosider (barbaloin); Gasteria; Asphodelus; Bulbine; Kniphofia; Haworthia.

Anthericaceae (sandliljefamilien)

Anthericum; Chlorophytum elatum - striperenner (småplanter fra stengel); Liriope spicata

Hypoxidaceae

Hypoxis rooperi (b-sitosterol)

Hyacinthaceae (svibelfamilien)

Urigenea maritima (bulbus scillae, proscillaridin); Ornithogalum - fuglestjerne; Scilla - blåstjerne; Hyacinthus - hyacinth, svibel.

Alliaceae (løkfamilien) (eng. Onion family)

Urter med løk eller kotnraktile røtter. Redusert stengel. Noen med lateks. Frøene svarte av fytomelanin. Inneholder flyktige svovelforbindelser (metyl- og propyl-di- og -trisulfider, f.eks. allylsulfid, propionthiol, vinyldisulfid) som frigis når plantevevet skades. Svovelforbindelsene løses lett i vann slik at skylling av løk før man kutter den reduserer rennende øyne. Alliin (S-alkyl-cysteinsulfoksid spaltes av alliinlyaser og deretter oppstår alkylsulfider. Alliin gir videre ajoene, vinyldithiin, cycloalliin). Blomster i enden av stengelen omgitt i starten av hylsteraktig støtteblad. Allium cepa - rødløk; Allium porrum - purre (hvite bladslirer og grønne blad spises; Allium sativum - hvitløk (bulbus allii sativi, løkolje, tårefaktoren er propanthial-S-oksid); Allium schoenoprasum - gressløk (bladene spises); Allium ursinum; Allium ascalonicum - sjalottløk; Agapanthus africanus - skjermlilje (stueplante); Ipheion; Gilliesia; Tulbaghia.

Amaryllidaceae (narcissfamilien) (eng. amaryllis/daffodil family) 60 slekter med 1000 arter. Urter fra løk med kontraktile røtter. Redusert stengel. Inneholder glukomannaner (slim) og amaryllis alkaloider. 3 sammenvokst fruktblad og undersittende fruktknute. Frukten kapsel eller bær. Galanthus woronowii (galanthamin (cholinesterasehemmer)); Galanthus nivalis - snøklokke; Clivia miniata - mønjeklivia (stueplante); Haemanthus - blodblomst (stueplante); Leucojum vernum - klosterklokke (stueplante); Vallota purpurea - purpurbåndlilje; Crinum - hakelilje (store løk); Haemanthus - blodblomst (stueplanter); Eucharis grandiflora - amazonlilje; Hymenocallis speciosa (god blomsterlukt); Hippeastrum - ridderstjerne; Amaryllis; Narcissus pseudonarcissus - påskelilje (gul bikrone); Narcissus poeticus - pinselilje; Narcissus tazetta - tasettnarsiss; Boophone distica (pilegift, alkaloider); Cyrtanthus; Leucojum; Nerine; Zephyranthes;

Iridaceae (irisfamilien) (eng. Iris family)

Urter med rhizom, kormus, stengelknoll eller løk. Bladets morfologiske underside mot oversiden. Oversiden av bladet mot et hulrom mot neste blad eller stengel. Inneholder m- karboksysubstituerte aromatiske aminosyrer, og g-glutamylpeptider, terpenoider. Styloidkrystaller med kalsiumoksalat i ledningsstrengene. Oversittende blomster i monochasium, klase, aks. Kapsel med loculicid (romdelende) oppsprekking. Crocus sativus - safrankrokus (stigmata croci, safran (fargestoff i matlaging isoleres fra griffel, pikrokrosin); Iris-arter (rhizoma iridis); Gladiolus - sabellilje; Iris germanica - hageiris; Iris pseudocorus - sverdlilje (rhizoma iridis); Crocus (stengelknoll). Irisblomsten modell for den franske lilje; Babiana; Belamcanda; Crocosmia; Freesia - fresia; Geissorhiza; Hesperantha; Ixia; Moraea; Neomarica; Nemastylis; Romulea; Sisyrinchium; Tigrida; Trimezia.

Orchidaceae (orkidé-/marihandfamilien) (eng. Orchid family)

700 slekter med 20000 arter. Urter, terrestriske hvorav mange er epifytter, også som klatreplanter. Rotstokk eller roknoller. Røttene med mykorrhiza. Epifyttende med svampaktig vannabsorberende epidermis kalt velamen. Stengelen kan være fortykket nederst og danne pseudoknoll. Tokjønnete bilaterale, zygomorfe blomster. Det bakerste kronblad i blomsten danner en stor leppe (labellum). 1-2 pollenblad. Frukten er en kapsel med mange små frø med vekt noen få mikrogram (mg). Frø spirer sammen med sopp (mykotrofi). Stor variasjon i pollineringsmekanisme hvor insektenes atferd utnyttes. To sterile pollenblad danner staminodium. Et fertilt pollenblad med pollen samlet i pollinier som kan avsettes på hodet til insekter. Stilken på polliniet bøyer seg og vil treffe arret på besøk i neste blomst. Inneholder alkaloider. Frukten er en kapsel som åpner seg med longitudinelle spalter. Små frø uten fytomelanin. Lite embryo og mangler endosperm. Frøet i symbiose med sopp for å kunne spire. Vanilla planifolia - vanilje (fructus vanillae. Vaniljestang er fermentert og tørket kapsel. Grønn vanilje inneholder glykosidene glukovanillin (avenein) og glukovanillinalkohol som omdannes til vanillin som er det aktive duft- og smaksstoffet); Anacamptis; Gymnadenia; Ophrys; Platanthera; og Orchis (tubera salep; slimdroger); Dendrobium; Cattleya; Coryanthes; Cryptostylis; Eulophia; Cymbidium; Stanhopea; Oncidium; Coelogyne; Liparis; Hammarbya; Vanda; Phalaenopsis; Neuwiedia; Neottia; Epipogium; Listera; Corallorhiza; Malaxis; Goodyera; Apostasia; Cupripedium - fruesko; Dracula; Epidendrum; Cephalanthera; Bulbophyllum (oppsvulmet stengeldel); Spiranthes; Dactylorhiza; Pleurothallis; Epidendrum; Habenaria; Eria; Lephanthes; Maxillaria; Masdevallia; Stelis; Oberonia; Encyclia; Eulophia; Anagraecum; Taeniophyllum; Phreatia; Polystachya; Calanthe; Catasetum.

Orden Dioscoreales

Omfatter familiene Burmanniaceae, Dioscoreaceae og Taccaceae.

Dioscoreaceae (yamsrotfamilien) - Slyngplanter. Rotstokk eller rotknoll med stivelse. Inneholder steroidsaponiner, hvor sapogenin er aglykonet. Ledningsstrenger i 1-2 ringer i stengelen. Blad differensiert i bladstilk og bladplate. Enkjønnete oversittende blomster (dioik). Flate frø, eventuelt med vinger. 6 tepaler, 6(3) pollenblad, 3 fruktblad Dioscorea - yams (diosgenin (utgangsmateriale for syntese av steroidhormoner), dioscorin, stivelsesrike rotstokker (stengelknoller)); Dioscorea rotundata (matretten fufu) og D. cayenensis dyrkes i Afrika. Formeres vegetativt. Høyt innhold av oksalsyre like under peridermen; Rajania; Thamus communis (hudirriterende phenanthrenderivater).

Burmanniaceae

Mykoparasittiske urter.

Taccaceae

Overorden Commelinanae

Omfatter ordenene Arecales, Bromeliales, Commelinales, Juncales, Poales, Typhales og Zingiberales.

Orden Zingiberales

Omfatter familiene Cannaceae, Costaceae, Heliconiaceae, Maranthaceae, Musaceae, Strelitziaceae og Zingiberaceae.

Zingiberaceae (ingefærfamilien) (eng. Ginger family)

Aromatiske urter. 1 fertilt pollenblad og de andre utformet som kronblad hvorav to danner leppe (labellum). Zygomorf blomst. Slirehinne. Rotstokk. Sekretoriske celler med eteriske oljer, terpener og fenylpropanoider (terpener med borneol, kamfer, cineol, camphen, pinen, zingeron, zingiberen (terpen)). Harpiks. Frukten er en saftig kapsel eller bær. Frø med arillus, endosperm og perisperm. Curcuma-arter inneholder det fotosenstiserende stoffet curcumin i idioblaster som brukes til å farge karry (gurkemeie); Curcuma domestica (hovedingrediensen i blandingskrydderet karry. Inneholder zingiberen, curcumene, turmeron, sesquiterpener (bisabolaner og germacraner. Fargen skyldes curcuminoider, molekyler relatert til diarylheptan. Hovedkomponenter er curcumin, og desmetoksycurcumin); Alpinia officinarum - stor galanga (rhizoma galangae), Alpinia calcarata (arillus); Curcuma longa (rhizoma curcumae, curcumin, gir farge på karry, turmeron); Curcuma zanthorrhiza (rhizoma curcumae zanthorrhizae); Curcuma zedoaria (rhizoma zedoariae); Elattaria cardamomum - kardemomme (fructus cardamomi (tørkede kapsler), cineol. Kardemommeolje inneholder cineol, a-terpinylacetat, limonen, sabinen og linalylacetat); Zingiber officinalis - ingefær (rhizoma zingiberis, ingefær; gingerol, gingerdioner, paradol, mot reisesyke, sesquiterpener (zingiberen, ar-curcumene, b-sesquifellandren, E,E-a-farnesen, b-bixabolen ); Aframomum melegueta (paradol, frø med skarp smak); Costus; Amomum; Hedychium (prydplante); Globba; Nicolaia; Renealmia.

Marantaceae (eng. Prayer plant family)

Tropiske og subtropiske urter. Kronbladformede staminodier. Maranta arundinaceae (amylum marantae. Stivelsesholdig rhizom. Vestindisk arrowroot); Thaumatococcus daniellii (katemfe eller mirakelfrukt er ekstrem søt pga av proteinet thaumatin som er 1600 ganger søtere enn sukker); Calathea; Ctenanthe; Marantha leuconeura - fiskebein (broget farget blad. Stueplante. Nattstilling og dagstilling av bladene); Thalia.

Cannaceae (kannafamilien) (eng. Canna family)

Urter med rhizom med slimkanaler. Opprett stengel. Frukten er en kapsel. Svarte frø med endosperm og perisperm. Canna edulis (amylum fra rotstokken); Canna indica (mye brukt hageplante).

Musaceae (bananfamilien)

Blad i spiral som rives opp mellom sekundære bladnerver. 5 fertile pollenblad. Musa - bananplanten (pseudostamme (falsk stamme) av bladslirer). Bananer plukkes mens de er grønne og fraktes i skip ved ca. 10oC og høy luftfuktighet hvor modningen forsinkes. De modnes ved ca. 20oC og ofte ved tilsetning av etylen for å fremskynde modningen. Grønne kloroplaster utvikles deretter til kromoplaster. Lukten av moden banan skyldes vesentlig lukten av en ester (amylacetat). Formeres ved vegetativ formering. Bananer som blir hengende på planten blir ofte ikke gule. Parallelle bladnerver ut fra en midtribbe. Bladene kan brukes som sol- eller regnparaply. Bladene deles av vær og vind. Tørkede blad kan flettes til matter. Blomsterstanden (aks) utvikles på innsiden av pseudostammen og kommer ut mellom bladene på toppen. Vokser deretter nedoverhengende med hannblomstene ved spissen og hunnblomstene i to til tre klynger ovenfor, hver dekket av en brakte. 10-20 hunnblomster i hver klynge med undersittende fruktknute utvikles til bananer. Etter fruktdannelse dør hovedskuddet, men planten formeres fra sideskudd fra basis av planten. Ville banansorter må pollineres og lager frø når frukten utvikles. Spisebananer kommer fra hybridisering og polyploidi fra de to diploide artene Musa acuminata og Musa balbisiana. Musa paradisiaca brukes som navn på spisebanan. Bananer gir omtrent samme mengde karbohydrater per arealenhet som poteter); Musa textilis (manilahamp fra bladslirene); Musa balbisiana, Musa cavendishii.

Strelitziaceae

Ravenala madagascariensis - de reisendes tre; Strelitzia reginae - paradisfuglblomst.

Heliconiaceae

Costaceae

Orden Arecales

Arecaceae = palmae (palmefamilien) (eng. Palm family)

Trær, busker eller lianer. Stammen har sjelden sidegreiner. Stivelse kan lagres i margen i stammen. Stammen har ikke årringer. Bladkrone i toppen (coma). Arr etter blad oppetter stammen. Kan deles i viftepalmer (kort midtribbe) eller fjærpalmer (lang midtribbe) etter bladenes form. Små enkjønnete blomster. Blomsterstand skjult i hylsterblad før blomstene springer ut. Insektpollinering. Primær tykkelsesvekst. Palmeoljer med høyt innhold av laurinsyre (C12); myristinsyre (C14); caprylsyre (C8) og caprinsyre (C10). Inneholder polyfenoler og garvestoffer. Frukten er en drupe. Areca catechu - betelnøttpalmen (semen arecae. Inneholder alkaloidene arecolin, arecaidin, guvacolin og guvacin. Frø og umodne bær tygges sammen med betelpepper Piper betel og gir betel, mot bendelorm); Cocos nucifera - kokospalme (coco er spansk og betyr et grotesk fjes og referer seg til de tre øynene på skallet som kommer fra tre fruktblad hvorav ett utvikler seg. Kopra som er det hvite laget på innsiden av skallet er tørket endosperm som kan ekstraheres og gi kokosolje (kokosfett). Innenfor den faste hvite endospermen er det flytende kokosnøttmelk. Oljen stivner ved romtemperatur noe som skyldes høyt innhold av mettet fett (laurinsyre); resten av endospermen er flytende. Kokosnøtt er steinkjernen i en steinfrukt. Kokosfibre fra fiberlaget i fruktveggen kan brukes til matter, tauverk. Frøskallet kan brukes til å lage aktivt kull. Treet tåler høyt saltinnhold i jorda og trenger mye lys, hvis endeknoppen ødelegges dør treet, kokosnøttpalme hører med til de enfrøbladete og stammen består av bladslirer); Copernicia cerifera - vokspalme (carnaubavoks, den hardeste av kjente voks, dekker epidermis, brukes i næringsmiddelindustri); Elaeis guineensis - oljepalme (palmeolje, fra perikarp (mesokarpen) presses det ut rødfarget (kartotenoider) olje, palmefrøolje utvinnes fra frøene, frøoljen ligner kokosnøttolje og har høyt innhold av laurinsyre (opptil 50 %) og oljesyre); Metroxylon sagu=rumphii - sagopalme (ekte sago fra stivelsesholdig marg, sagogryn fra potetstivelse); Orbignya speciosa (babassuolje); Phoenix dactylifera - daddelpalme (daddel er et bær og har høyt innhold av karbohydrat, egne hann- og hunnpalmer, søt saft kan tappes fra stammen (toddy) og kan deretter gjæres, palmeblad til utsmykning bl.a. palmesøndag og løvsalfest); Serenoa repens=Sabal serratulum (frukter mot prostatabesvær); Raphia vinifera - vinpalme (palmevin); Raphia-arter (blant de største bladene kjent fra planterike. Raphia regalis kan ha 25 m lange blad. Raffia er fibre fra overflaten av unge blad, bladbasis kan brukes til å lage piassava-koster); Chamaerops humilis - dvergpalme (fibre fra bladene gir hår til stopping av møbler o.l.) og Phoenix theophrasti er de eneste palmer som vokser i Europa; Phoenix canariensis - kanaripalme (ikke spiselig frukt, kan danne hybrider med daddelpalme); Hyphaene thebaica - dompalme, ingefærpalme (palme med sidegreiner, spiselig frukt, steinhardt frø brukes som vegetabilsk elfenben til utskjæringsarbeider); Calamus rotang - spanskrørpalme (rottingpalme, stengel til spanskrør, rotting, klatreplanter); Washingtonia filifera - trådpalme (vifteformede blad med lange hvite tråder fra bladflikene); Euterpe edulis - kålpalme; Chamaedorea elegans (stueplante); Attalea funifera - piassavapalmen (piassavakost); Sabal palmetto - palmetto; Phytelephas macrocarpa - elfenbenspalme (hvit hard endosperm. Vegetabilsk elfenben); Arenga saccharifera - sukkerpalme; Livistona australis - skjermpalme; Oreodoxa regia - kongepalme; Corypha umbraculifera (blomstrer en gang ca. 70 år gammel med toppstilt blomsterstand med hovedakse opptil 10 m og mer enn 100.000 blomster); Serenoa; Lodoicea maldivica (stor frukt med ett frø. Coco de mer); Nypa (mangrove); Salacca edulis (spiselig frøkappe, salakfrukt); Roystonea - kongepalme; Acoelorraphe; Bactris - ferskenpalme; Butia; Daemonorops; Dypsis; Licuala; Phytelephas (vegetailsk elfenbein); Calamus rotang - spanskrørpalme; Coccothrinax; Chamaerops - europeisk viftepalme; Caryota - fiskehalepalme; Licuala; Livistona - kinesisk viftepalme; Raphidophyllum - nålepalme; Roystonea - kongepalme; Sabal - kålpalme; Syagrus - dronningpalme; Thrinax; Veitchia; Washingtonia - Kalifornisk viftepalme; Wodyetia - revehalepalme.

Cyclanthaceae

Carludovia palmata - panamahattpalme (hatter fra blader).

Pandanaceae (skruepalmefamilien)

Pandanus - skruepalme (støtterøtter).

Orden Typhales

Typhaceae (dunkjevlefamilien) (eng. Cattail family)

Vann- eller våtmarksplanter. Rhizomer. Enkjønnete blomster (monoik). 1-6 tepaler. Typha - dunkjevle (kjevleformet blomsterstand. Blomsterdekke redusert.

Sparganiaceae (piggknoppfamilien)

Blomster i kulerunde hoder.

Orden Bromeliales

Bromeliaceae (ananasfamilien) (neg. Bromeliad family)

Urter, noen epifyttiske. Bladrosetter med stive skruestilte blad med krukkeformet vannreservoir og vannoppsugingshår. Læraktige sukkulente renneformete blad. Kiselkrystaller i epidermis. Radiærsymmetirske blomster med periant utviklet som kronblad og begerblad. Frukten er septicid kapsel eller bær. Tillandsia usneoides - spansk mose (epifytt, CAM-plante, tørketilpasning, trenger ikke jord. Louisianamose); Ananas comosus - ananas (moden frukt er lite holdbar. Saften inneholder bromelain som er et protease-enzym. Stengel vokser gjennom blomsterstanden og ender i bladrosett på toppen av frukten. Etylen induserer blomstring. Fruktstandsfrukt fra sammenvoksing av 100-200 enkeltfrukter fra blomsterstilker, brakter og fruktblad. Formeres vegetativt); Nidularium - redeblomst (stueplanter); Aechmea - krukkeplante (stueplanter); Bilbergia (stueplanter); Pitcairnia; Puya (rosettrær); Guzmania; Neoregelia; Puya; Vriesea

Orden Commelinales

Commelinaceae (dagblomstfamilien) (eng. Spiderwort family)

Urter, med oppsvulmet bladfeste, noen sukkulente. Blomster i sikksakkvast. Embryo plassert motsatt hilum i frøet. Loculicid kapsel eller bær. Tradescantia - jødeblomst; Rhoeo discolor - trollblomst (stueplante, med rød epidermis på undersiden av bladene); Zebrina - zebrablad (brokete blad); Aneilema; Callisia; Commelina; Gibasis; Murdannia.

Eriocaulaceae (eng. Pipewort family)

Tropiske og subtropiske urter med kormuslignende stengel eller rhizom. Ledningsstrenger i 1-2ringer i stengel. Blomsterstand i hode. Enkjønnete blomster (monoik)Eriocaulon septangulare; Leiothrix; Paepalanthus; Syngonanthus.

Mayacaceae

Xyridaceae (eng. Yellow-eyed grass family)

Urter med rhizom. Tokjønnete blomster. 3 pollenblad motsatt kronblad alternerende med 3 staminodier. Mangler nektarier. Frukten loculicid kapsel. Xyris.

Orden Philydrales

Pontederiaceae (vannhyasinthfamilien) (eng. Water hyacinth family)

Urter. 6. pollenblad hvor filamentene vokst sammen med perintrøret. Frukten loculicid kapsel eller nøtt omgitt av en varig del av periatrøret. Eichhornia crassipes - vannhyasinth (flyteplante med sterk spredning i tropiske områder. Heteranthera; Monochoria; Pontederia.

Philydraceae

Haemodoraceae (eng. Bloodwort/blood lily family)

Urter med rhizom, kormus eller røtter med røde pigmenter. Inneholder polyfenoler (arylfenalenoner) som gir rød/oransje farge på røttene. Frukten er en loculicid kapsel. Frø ofte med vinger. Anigozanthos; Conostylis; Haemodorum; Lachnanthes.

Orden Restionales

Restionaceae

Orden Juncales

Juncaceae (sivfamilien) (eng. Rush family)

Urter med rhizom. Rund hel stengel. Redusert blomsterdekke. 3-tallsblomster (3+3 blomsterdekkblad, 3 indre + 3 ytre pollenblad, 3 fruktblad med lange arr. Kapsel med mer enn ett frø). Vindpollinering. Blad stengellignende. Inneholder ikke kiselsyrekrystaller. Juncus - siv (aerenkym, stjerneparenkym). Siv har glatte runde blad. Mange frø i kapselen. Juncus bufonium - paddesiv (slimete frø); Luzula - frytle (elaiosom på frø). Frytle har flate blad med lange hår på kanten og fra bladskjeden. Kapsel med 3 frø; Juncus effesus - lyssiv (marg brukt som veke i oljelampe).

Cyperaceae (starr-; halvgrasfamilien) (eng. Sedge family)

Graslignende urter med trekantet stengel. Blad i 3 rekker Blomstene er redusert tilpasse vindpollinering. Protogyne. 3 pollenblad. 2-3 fruktblad hvor bare ett frøemne utvikles og det lages en nøtt. Kiselsyrekrystaller. Carex arenaria (rhizoma caricis); Cyperus esculentus - matkypergras; Cyperus papyrus - papyrusplanten (vannplante. Papyrus fra margen. Har gitt navn til papir). Scirpus - sivaks; Eriophorum - myrull. Blomsterdekket omdannet til hår festet til nøtta; Carex - starr; Kobresia - tust; Rhynchospora - myrak; Uncinia. Carex vesicaria og Carex rostrata brukes som sennegras i skotøyet skaller; Eleocharis; Fimbristylis; Lepironia; Scleria.

Orden Poales

Poaceae = gramineae (gressfamilien) (eng. Grass family)

700 slekter med ca. 8.000 arter. Kosmopolitter som også danner karakteristisk vegetasjonstype på savanner, pampas, prærier, og grasstepper. Rota er en knipperot eller rotstokk. Vindpollinerte eller selvpollinerte uanseelige blomster i småaks. Småakset med akse (rachilla) med nederst to skjellformede ytteragner (blad, glumae). Innenfor glumae finnes blomstene som blomsterenheter, hver støttet av en inneragne (lemma, palea inerior). Lemma kan ha snerp. 2-3 svulmelegemer (lodiculae) deltar i åpningen av blomsten, plassert alternerende med 3 pollenblad med vippende pollenknapper. Monoporat pollen som også kan gi allergiske reaksjoner (pollenallergener). Gras inneholder kiselsyrekrystaller og fruktaner. Stengelen kalles strå. Greining fra basis gir egne strå kalt tillers. Grasbladet har en nedre bladskjede som omgir stengelen og en øvre flat del som gir bladplaten. Hvor basis av bladskjeden er festet til stengelen er det et nodium hvor stengel er tett. Området mellom nodiene (leddknutene) i stengelen, kalt internodiene, er hule. Gras kan ha underjordiske krypende rhizomer og er med å lage kloner. Andre gras kan ha utløpere (stoloner). En rekke arter i grasfamilien brukes til mat for mennesker. Frukten en karyopse (skallfrukt). Frøskallet med aleuronlag og embryo inneholder mest protein. Kan deles i underfamilier: 1) Bambusoideae - bambusgruppen med 3 arr og trekatige arter med tropisk utbredelse. Omfatter bambus med slektene Arundinaria; Bambusa; Chusquea; Phyllostachys; Sasa. Bambus blomstrer i sykluser som det kan være opptil 100 år mellom hver gang. 2) Pooideae omfatter kornslagene bygg, hvete, rug og havre. Dessuten Agrostis; Bromus; Calamagrostis; Elymus; Festuca; Poa; Phleum. 3) Chloridoideae med tocellete hår på epidermis og C4- fotosyntese. Omfatter arter i Afrika og Australia som f.eks. Chloris; Eragrostis; Muhlenbergia; Spartinia; Sporobulus. 4)Panicoideae med tropisk utbredelse f.eks. Andropogon; Panicum; Paspalum; Setaria; Sorghum; Zea. Avena sativa - havre (hexaploid. Tidligere vanlig for til hester); Triticum aestivum - hvete (amylum tritici. Vill og tidligere dyrket hvete er diploide (2n=14) og kalles einkornhvete (ett korn, T. monococcum). Sorter som ikke kastet kornet fra akset ble selektert og på et stadium har det blitt dannet en hybrid mellom einkornhvete og T. speltoides eller T. longissima eller T. searsii. Det har deretter skjedd en kromosomdobling til fertil tetraploid hvete (T. turgidum). Tetraploid emmerhvete (T. turgidum var. dicoccum) ga opphav til durumhvete (macaronihvete) (Triticum turgidum var. durum) hvor kornet lett fjernes fra agnene. Tetraploid hvete inneholder to proteiner som danner et nettverk kalt gluten som fanger opp karbondioksid fra gjærcellene under baking og deigen blir derved hevet. Hexaploide sorter (2n=46) (T. aestivum) kom fra to kromosomsett fra emmerhvete og ett fra diploid T. tauschii. Hexaploide hvetesorter har høyt proteininnhold og derved meget gode bakeegenskaper. En av de første store soppsykdommene på hvete var svartrust (Puccinia graminis) som hadde berberis (Berberis vulgaris) som mellomvert; Secale cereale - rug (kan vokse i kalde og tørre strøk); Triticale (krysning mellom hvete og rug); Hordeum vulgare - bygg (spirt og tørket korn (malt) brukes som utgangspunkt for ølbrygging, whiskey, dyrefor); Zea mays - mais (amylum maydis, popcorn er maiskorn som sveller og sprekker når de varmes opp slik at innsiden kommer ut. Skyldes at midten av endospermen inneholder celler som har mye vann og som er omgitt av hardt tørt vev. Oppvarming gir stort damptrykk som får det hele til å eksplodere. Hard brun del i sentrum av popcorn er et frøblad. Andre sorter mais er melmais hvor stivelsen lett danner en pasta når den blandes med vann. Flintmais med hard stivelse. Dentmais med hard stivelse på siden av kornet og bløt stivelse i sentrum. Søtmais med høyt innhold av sukker og som høstes før modning mens endospermen ennå er bløt. Waxymais som har stivelse som bare inneholder amylopektin. Mais har sannsynligvis blitt foredlet fra teosinte Zea mexicana. Selv om all mais kan sies å være hybrider fra vanlig krysspollinering er hybridmais laget på en spesiell måte. To cellelinjer med mais formeres ved selvpollinering gjennom flere generasjoner som ender opp i innavl og nedsatt vekst. Når to slike linjer krysses får avkommet økt avling og vekst i forhold til foreldrene, mais har ikke gluten og gir derved flatt bakeverk (tortilla), kosthold vesentlig basert på mais kan gi pellagra som skyldes mangel på niacin; Oryza sativa - ris (amylum oryzae, finnes i former som dyrkes i vann ("paddy rice", eller på land i nedbørrik vekstsesong ("upland rice"). Dyrking av ris stående i vann hindrer ugras, kan skje året rundt ved at røttene blir stående igjen under vann og råtner og sammen med blågrønnbakterier skjer grønngjødsling. Røttene er aerenkym som sørger for oksygentransport til røttene. Risdyrking i Asia er svært arbeidsintensiv og plantene settes ut enkeltvis . Ved bruk av moderne møller ble det en overgang fra brun ris til polert ris, dvs. man fjerner det nærings- og vitaminrike embryo, aleuronlag og frøskall. Kosthold basert vesentlig på polert ris ga sykdommen beriberi som skyldes B1-vitaminmangel. Det er to varieteter av O. sativa: Varieteten indica kalt langkornris hvor risen etter koking er relativt tørr og ikke klistrer seg til hverandre og japonica (kortkornris) som blir bløt og klistrer seg til hverandre etter koking eller damping. En mulig tredje varietet javanica dyrkes i Indokina. O. sativa har sannsynligvis kommet fra villris i India (Oryza rufipogon), Oryza glaberrima er den rissorten som dyrkes i Vest-Afrika; Panicum miliaceum - hirse; Eleusine coracana - millet (øl kalt pombe kan lages av spirte frø, millet er et samlenavn på flere kornsorter); Pennisetum typhoideum -perlemillet (i tørre områder i Sudan og Sahel); Seteria italica - kolbehirse; Pennisetum glaucum; Sorghum bicolor - durra (noen varieteter inneholder det cyanogene glykosidet dhurrin, trives i varme strøk med lite nedbør); Eragrostis tef - teff (mye dyrket i Etiopia); Saccharum officinarum - sukkerrør (Sukkerrør formeres ved utplanting av stengelbiter. Stumpene som står igjen på bakken etter avkutting av stenglene når disse har vokst ett til to år første gangen kalles ratoon. Etter første høsting kan plantene kuttes hvert år i opptil fire år før det må plantes på nytt. Bladene brennes ofte før høsting og stenglene kuttes for hånd. Stenglene innholder opptil 20 % sukrose og noe glukose og fruktose. Stenglene skjæres i strimler og vaskes ut med vann. Etter filtrering tilsettes kalsiumhydroksyd for å felle ut ikke-sukkere. Melasse er den brunfargede blandingen som blir igjen etter utkrystalliseringen av sukker. Råsukker eksporteres og raffineringen skjer i importland hvor sukker utkrystalliseres og gir omtrent 100 % ren sukrose. Sirup lages ved å behandle sirupen som presses ut fra stenglene med syre eller enzymet invertase som spaltes sukrose til glukose og fruktose. Sukkerbiter lages ved å fukte sukkeret og presse det i former); Bambusa vulgaris; Melocanna bambusoides (spiselig bær); Arundinaria nitida - svart bambus; Cymbopogon citratus - sitrongras (aetheroleum citronellae, høyt innhold av citral (et terpenaldehyd. Citronellaolje inneholder (+)-citronellal, gernaiol og (+)-citronellol)); Anthoxanthum odoratum (coumarin); Hierochloe odorata (coumarin); Stipa - steppegress; Arundo donax - kjemperør (munnstykke til treblåseinstrumenter); Festuca - svingel; Poa - rapp; Bromus - faks; Melica - hengeaks; Deschampsia - bunke, smyle; Ammophila - marehalm; Agrostis - kvein; Calamagrostis - rørkvein; Phleum - kjevlegras; Puccinellia - saltgras; Anthoxanthum odoratum - gulaks (coumarin); Alopecurus - reverumpe; Briza - hjertegress; Phragmites - takrør; Elytrigia - kveke;

Av Halvor Aarnes
Publisert 3. feb. 2011 14:44