Faglige interesser
Kortversjon: Faglig interesse innen Menneske Maskin Interaksjon for Inkluderende Design; med, av og for mennesker.
Jeg har bakgrunn innen menneske maskin interaksjon og filosofi, og har i min stilling ved Institutt for Informatikk særlig jobbet med å utvikle forskning og undervisning på Universell Utforming, Inkluderende Design og Tilgjengelighet.
Interessen for relasjoner mellom menneske og maskiner, altså det forholdet som oppstår, er og blir til over tid mellom brukere og de verktøyene eller redskapene vi benytter i ulike situasjoner ligger til grunn for både forskning og undervisning. Hvordan oppstår forholdet mellom brukere og teknologi? Hvordan kan vi beskrive, analysere og finne mer ut av samspillet som mellom oss mennesker og teknologiene? Hvordan kan innsikter og kunnskaper om dette samspillet benyttes konstruktivt i design? Hvordan unngå at nye barrierer og ekskludering oppstår, og hvordan gjøre teknologiene tilgjengelige og brukbare? Hvordan inkludere mennesker i ulike prosesser for analyse og design?
Forståelsen av digital teknologi og bruk springer ut ifra et sosio-teknisk system perspektiv. Dette perspektivet handler om å se på hvordan mennesker og teknologi samspiller og gjensidig påvirker hverandre i et system. Og at innafor ulike systemer, så er det virkelige mennesker som alle både er helt unike - og dermed forskjellige - sett fra noen perspektiver, og helt like sett fra andre perspektiver. Hvilke muligheter finnes for større grad av inkludering og tilgjengelighet? Og hvilke muligheter for ekskludering og barrierer finnes som vi kan jobbe for å unngå?
For tiden er jeg særlig interessert i å utvide forståelsen for bruk, interaksjon, samspill og relasjoner mellom oss mennesker og teknologi langs tre spor. For det første, hvilke teoretiske rammeverk og perspektiver er hensiktsmessige for å observere, beskrive å analysere dette samspillet? Fenomenologi (tidlig Martin Heidegger), Biologi (Jakob Johann von Uexküll), Økologisk Psykologi (James J. Gibson) og Human Computer Interaction (Lucy Suchman) gir noen rammer for å forstå samspillet. For det andre - i mer praktisk retning - hvilke overganger mellom bruk av ikke-digitale teknologier (slik som penn og papir, grammofon, telefon, radio, bøker og televisjon) og digitale varianter av dette ser vi - og hvilke konsekvenser av transformasjon for bruk og bruker trenger vi som designere og utviklere å ta hensyn til? Hva er det som videreføres for brukeren, hva blir borte for brukeren, hva nytt oppstår for brukeren? For det tredje, på hvilke måter vil muntlighet i omgang med digitale teknologier utspilles - og samspille med skriftlige omgang med digitale teknologier.
Undervisning
Kortversjon: Underviser og veileder bachelor, master og PhD studenter.
Jeg underviser og veileder studenter på bachelor og master programmet i Design, Bruk og Interaksjon. I tillegg har jeg noe undervisning for alle bachelor programmene på Institutt for Informatikk.
IN1030 - Introduksjon til design, bruk, interaksjon
IN2000 - Software Engineering med prosjektarbeid
IN5480 - Interaksjon med KI og autonome systemer
En svært sentral del av undervisningen har vært - og er - veiledning. Liste over ph.d. prosjekter - og master prosjekter.
Bakgrunn
Kortversjon: Ingeniørutdanning i Telematikk fra 1984-1988 ved NTH, Arbeide i Ericsson 1990 - 2003ish, Phd avhandling 2007, forskning og undervisning ved IfI/UiO fra 2008 til nå.
I perioden 2010 - 2016 ledet jeg forskningsprosjektet RHYME, finansiert av NFR. RHYME betyr på norsk både rim og aktiviteten «å rime», det å skape rim etter rytme og struktur. Navnet uttrykker noe av prosjektets essens; sosial samskaping etter kommunikative, narrative og musikalske prinsipper. Målet med RHYME-prosjektet var å studere og forbedre helse og livskvalitet for personer med funksjonsnedsettelser - og deres familier og nærpersoner. Dette ble gjort gjennom utvikling og bruk av samskapende håndgripelige ting. Gjennom bruk av disse tingene i familiene så vi økt aktivitet, redusert passivitet og isolasjon, og styrke av helse og velvære. RHYME-prosjektet var et samarbeid mellom Institutt for Design, Oslo Arkitektur- og Designhøgskole, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo og Senter for musikk og helse, Norges Musikkhøgskole.
I perioden 2016-2022 var jeg ansvarlig for en del av NFR prosjektet MECS, Multimodal Elderly Care Systems, som ble ledet av Jim Tørresen ved Robin gruppa ved IfI. Her jobbet flere stipendiater, masterstudenter og forskere sammen med eldre beboere blant annet hos Kampen Omsorg + for å undersøke bruk av roboter i hjemmet og de mulighetene som oppstår.
I den sener tiden har jeg hatt flere prosjekter finansiert av HKDIR innen Universell Utforming og inkludering. Diana Saplacan etablerte et prosjekt om universell utforming og tilbakemeldinger UDfeed universal design for learning and instruction: What tools do we use for supporting feedback from students. Et prosjekt som så på Universell Utforming i informatikkfaget, med fokus på AI UD(X)=?. Sist har vi hatt et prosjekt med Signo Kompetansesenter om podcaster og universell utforming; PUD - Podcast og Universell Utforming. I alle disse prosjektene har det vært flere flere masterstudenter og PhD stipendiater som har jobbet med ulike utfordringer knyttet til Universell Utforming.
Jeg har også deltatt i en rekke prosjekter, sammen med master og PhD stipendiater, i regi av MediaLT. Effektiv UU testing, Utfordringer og muligheter for synshemmede med visuelle samarbeidsverktøy, Kunstig intelligens og sensorteknologi.
Som PhD stipendiat ved gruppe for Design av Informasjonssystemer ved Institutt for Informatikk frem til 2007 studerte jeg hvordan sykkelbud og sykkelpoliti omgås og brukte radioer, mp3 spillere, mobiltelefoner, sykler, heiser og annet utstyr. Et sentralt spørsmål i avhandlingen var på hvilke måter teknologiene i bruk var synlige for brukeren, og hvilke utfordringer og muligheter det gav å være på sykkelen med bruk denne type teknologi. Studien ble utført i Tokyo, New York, San Fransisco, London og Oslo-for å gjøre deltagende observasjon av ulike praksiser. Perspektiver fra tidlig Heidegger om situerte handlinger med Zeug (verktøy og utstyr), Befindlichkeit ("sinnstilstand") og Umzicth (omsikt, klokskap, circumspection) ble benyttet.
Før dette jobbet jeg i selskapet Ericsson, med programmering, systemutvikling, produktledelse, kursing, feilretting og support i perioden 1990 til 2003ish. Fra 1991 til 1995ish var jeg basert i Singapore, og fikk jobbe med brukere og teknologier i Laos, Vietnam, Thailand, Hong Kong, Filipinene og New Zealand. Et industri-forskningsprosjekt i 1997 ledet av Sintef om Internett og Web ble springbrettet over til prosjektet KnowMobile - som handlet om bruk av ulike mobile verktøy for studenter i Medisin Utdanning ved UiO, samt det Studio Apertura ledete I-Tema- identitet og tilhørighet prosjektet og senere MOSCITO - Mobilizing Social Capital in global ICT based organizations. Marathon Man prosjektet hos MIT media lab utforsket bruk av ulike kroppsbårne teknologier under New York Marathon i 1997. Måledata ble i sann tid strømmet til medisinske eksperter ved Yale universitetet.
Før dette, 1984-1988, studerte jeg ingeniørfag ved NTH/NTNU - Norges Tekniske Høgskole, samt ved Lunds Universitet. Det munnet opp i diplomoppgaven med den nå arkaiske tittelen: Snorløs tilkopling til stasjonære nett - og Mennesker Kommuniserer. GSM (Global System for Mobile Communications) systemet, et europeisk digitale mobile kommunikasjonssystem, utgjorde den tekniske komponenten, og studier i bruk av ulike kommunikasjonsteknologier i et internasjonalt selskap den empiriske delen.
Og i 1984 tok jeg examen philosophicum ved universitetet i Tromsø. Det er i skrivende stund sirka 42 år siden. 42 år kan også representeres som 2184 uker, 15347 dager, 367,920 timer eller svimlende 1,32 milliarder sekunder. Og tallet 42 representert i 16 tall systemet kan skrives som 2A, altså 2*16 + 10. Et oppslag i ASCII tabellen for 2A gir glyfen *, også kjent som et «wildcard» symbol eller en joker. Tilfeldig?