Resultater
Sist i KUNs spørreskjema til kjemilærerne var det et åpent spørsmål:
E15 Til slutt en skikkelig utfordring:
- Hvis jeg fikk bestemme, ville jeg gjennomføre følgende endringer i 2KJ (læreplan, eksamensform, lærebøker osv)
- Hvis jeg fikk bestemme, ville jeg gjennomføre følgende endringer i 3KJ (læreplan, eksamensform, lærebøker osv)
Vi har notert alle lærernes forslag til endringer og systematisert forslagene i syv kategorier. Tilslutningen vises i figuren under. Summen av forslag overstiger 100 % fordi lærerne har kommet med flere forslag. Inntil tre ble notert.
Det er to forhold som lærerne er svært opptatt av, og det er endringer i læreplanen og i den skriftlige eksamen i 3KJ. Detaljer om endringsforslagene vises under og også forslag om lærebøker og noen enkeltforslag. Her peker vi på at rundt 5 % nevnte et fast timetall til elevøvelser/praktisk arbeid og også mer tid til elevøvelser i 2KJ.
Her de fem gruppene av forslag:
- Forslag til endringer i læreplaner
- Forslag til endringer i skriftlig eksamen i 3KJ/Vg3
- Forslag til endringer i muntlig eksamen i 2KJ/Vg2
- Forslag til endringer for lærebøker
- Forslag til andre endringer i kjemikursene
Forslagene til endringer er innen hver gruppe sortert i forskjellige temaer. For hvert tema gjengis de anbefalinger som det store flertall av lærere var enig om. Deretter presenteres noen typiske uttalelser fra kjemilærerne, uttalelser som har med temaet og anbefalingene å gjøre. Spesielle forslag til endringer som er fremsatt av enkeltlærere, blir sjelden gjengitt hvis de er blitt motsagt av en eller flere andre lærere. Men noen spesielle enkeltforslag blir gjengitt sist i et tema. I blant kommenteres et forslag, ved at vi peker på andre undersøkelser som er foretatt. En spissformulert startkommentar er at lærerne er konservative i sin holdning til kjemifaget, og mange ønsker seg tilbake til tilstanden under forrige læreplan av 1985. Les selv og se om du er enig!
Forslag til endringer i læreplaner for Vg2/Vg3
(svar fra 135/140 av 320 kjemilærere i KUN)
Timetall og flytting/samordning av emner i kjemikursene?
Anbefalinger:
- flere timer (4 eller 5) i 2KJ
- all organisk kjemi bør samles i ett kurs - enten 2KJ eller 3KJ
- samkjøring av planer for trinnene 1-13 og etablering av et solid grunnlag
Uttalelse:
- 2KJ og 3KJ må samarbeides til et harmonisk hele.
Kommentar
I forrige læreplan av 1985 var all organisk kjemi lagt til 3KJ (KUF 1992). Før den nåværende læreplanen av 1996 ble utarbeidet, gjennomførte Norsk Kjemisk Selskap en tilsvarende undersøkelse som KUN, men bare blant kjemilærere. I den undersøkelsen uttalte 62 % av de 270 lærerne at de ønsket noe organisk kjemi i 2KJ. De emnene som de selv foreslo, var hydrokarboner og, ikke så ofte, alkoholer og organiske syrer (Grønneberg og Ringnes 1995). Læreplanen av 1996 fikk da noe organisk kjemi i 2KJ, nå ønsker altså lærerne organisk kjemi tilbake til 3KJ. Men dette er under den forutsetning at 2KJ-kurset fremdeles er på 3 timer. Kjemilærere ønsker seg - og får nå - 5 timer i 2KJ, hva da med den organiske kjemien?
Inn med nye/mer av gamle emner i læreplanen?
Det var ingen felles forslag om nye emner/mer av noe
Anbefalinger:
om flere emner:
- mer regning bør inkluderes i kursene
Redusere omfanget av/ta ut et emne av kursene?
Anbefalinger:
reduser/ta ut 3KJ-emnene:
- kretsløp
- avfall
- materialer
- moderne analysemetoder
- vaskemidler
Uttalelser:
- Bli kvitt puggekapitlene Kretsløp i naturen og Materialer. Noe verre enn avløpsvann?
- Kretsløpene hører hjemme i 3BI. Elevene har vært gjennom mye av dette i naturfagkurset i 1. klasse.
- Lite poeng i alle disse moderne analysemetodene. Det blir abstrakt for de fleste. Viktigere å få fram analyseprinsippene enn alle disse figurene av innholdet i ymse "svarte bokser".
Kommentar
Disse temaene som kjemilærerne gjerne ønsker å ta ut av 3KJ, er blant de nye temaer i læreplanen av 1996.
Presiseringer av læreplanmål, mer dybde i faget?
Anbefalinger:
- konkretisering og presisering av læreplanmål
- spesifisering av pensum - gjerne hva som kreves til eksamen
- mer lab. og et fastlagt antall timer til lab.arbeid
- fokus på kjemiteori - ikke på anvendelser og "virkelighet"
Uttalelser:
Mer konkret læreplan (f. eks. hvilke ioner man skal identifisere)
Læreplanene har ingen verdi. De er ikke til hjelp verken for elev eller lærer. "Elevene skal ha kunnskap om deler av kjemiens historie ..."
Læreplanen er kanskje ikke konkret nok? Når én lærebok bruker et helt kapittel på f.eks. vaskemidler ... mens en annen lærebok bare bruker to sider på såpe som en del av kapitlet om organisk kjemi - er det noe galt ... Det er mange runde formuleringer i læreplanen ... (f.eks. ... "sentrale stoffer", "noen materialer".)
Læreplan er nå noe diffus i forhold til eksamensoppgavene. Eks. "elevene skal kunne gi eksempler på moderne metoder for analyse og strukturbestemmelser".
Tydeligere hva elever blir prøvd i til eksamen
Diverse enkeltforslag
Anbefalinger:
- Vi bør se på læreplanene i andre nordiske land
- få én pålagt ekskursjon i året la elevene
- få obligatorisk praksis i et laboratorium utenfor skolen, gjeninnføre tilvalgsstoff i kjemikursene, gå tilbake til læreplanen for kjemifag før R-94
Uttalelse:
- Jeg ville (ønske) .... at elevene forsto hva som er grunnleggende teori og hva som er anvendelse. Virkeligheten er som oftest for komplisert når man er på et grunnleggende stadium i læringsprosessen. Dermed tyr man til en forenklet "virkelighet" som ikke er virkeligheten. Med andre ord: Jeg ville lagt en del tid i å beskrive øksa, før jeg la noe særlig arbeid i å beskrive hvordan man kløyver ved. Ei øks kan brukes til så mangt.
Forslag til endringer i skriftlig eksamen i Vg3
(svar fra 83 av 320 kjemilærere i KUN)
Kjemilæreres mening om skriftlig eksamen ble loddet i to spørsmål i KUN, E14 og E15b. Det første spørsmålet gjaldt utsagn om selve utformingen av eksamensoppgavene med avkrysning på en skala fra 1 (helt enig) til 5 (helt uenig) Resultatene fra avkrysningen er vist i figuren, og blir kommentert under. Deretter følger lærernes forslag til endringer i den skriftlige eksamen ut fra det åpne spørsmålet E15b, og slik det er beskrevet ved start på denne siden.
I denne figuren er alle 9 utsagn tatt med. Vi vil bare kommentere dem med en gjennomsnittverdi på > 3,5 eller < 2,5. Når lærere er uenige i et utsagn, ville de kanskje vært enige i det omvendte utsagnet? I tilfellet vil
Flertallet av lærere synes at
- det er vanskelig å vurdere virkelighetsnære oppgaver
- andelen regneoppgaver i eksamenssettet er for liten
- arbeidsmengden i settet er for stor
- rammeteksten i oppgavene er ikke relevant for oppgavene
Teksten i eksamensoppgavene
Anbefalinger:
- teksten i oppgavene må reduseres
Uttalelser:
- For mye tekst som "drukner" selve spørsmålet
- Mye tekst og "innpakking" gir problemer for fremmedspråklige elever og mye av tiden går uansett med til gjennomlesing av oppgavesettet
Eksamensoppgavenes innhold
Anbefalinger:
- oppgavene må være forutsigbare ut fra læreplan og lærebok
- oppgavene må være konkrete og teste basiskunnskaper i kjemi
- vi må ha mindre bruk av åpne oppgaver
Uttalelser:
- Elevenes ferdigheter og kunnskaper i grunnleggende kjemiske teorier må stå mer sentralt. De åpne oppgavene må få en mindre sentral plass. Slike oppgaver er for krevende på dette nivået fordi kompleksiteten i de problemstillingene som har vært gitt til eksamen har i mange tilfeller vært for stor for en 3KJ-elev
- Mer konkrete eksamensoppgaver som man slipper å tvile på løsningen på. Det er registrert uenighet i oppgavenes løsning til og med på sensormøter. Hva da med elevene?
- Mer forutsigbare oppgaver hentet fra sentrale mål i læreplanen. Det må gå tydeligere frem hvor omfattende svarene skal være, f. eks. nevn (ikke noen) to metoder.
Virkelighetsnære oppgaver
Anbefalinger:
- færre såkalte virkelighetsnære oppgaver
Uttalelser:
- Fjerne eksamensoppgaver der kjemien er gjemt i en masse "dagligdagse" kvasiproblemstillinger
- "Virkelighetsnære" oppgaver som alle disse samtalene mellom Ola og Kari sier elevene at de ikke forstår. Samtalene er forøvrig helt fremmede for elevenes hverdag.
- Slutt på det virkelighetsnæres tyranni. Eleven må få vist at de også behersker den grunnleggende kjemien - ikke bare halvgode løsninger på forurensningsproblemer.
Kommentar:
I 1995, forut for arbeidet mot den någjeldende læreplan av 1996, ble det gjennomført en tilsvarende undersøkelse som KUN, men bare blant kjemilærere. I alt 270 kjemilærere deltok i NKS-undersøkelsen (Grønneberg og Ringnes 1995). Tre spørsmål dreide som om i hvilken grad lærerne ønsket kjemien presentert med tilknytning til henholdsvis dagligliv, miljø og yrke i fremtidig læreplan. På en femtrinns skala: 1 (mye mindre), 2 (mindre), 3 (som i dag), 4 (mer), 5 (mye mer) var hovedtyngden på mer - spesielt for dagligliv og miljø. Mens en tredel av de kjemilærere som svarte, ønsket vinklingen slik den var i læreplanen av 1985 (KUF 1992), ønsket 60 % mer dagligliv og 54 % mer miljø i den nye læreplanen. I en annen undersøkelse blant tidligere 2KJ- og 3KJ-elever 5 år etter at de gikk ut av skolen, ga rundt 75 % uttrykk for at de gjerne skulle hatt mer samfunnsrelevant pensum i kjemi (Valdermo 1990).
Studerer vi læreplanen av 1996, er det tydelig at kjemi som er relevant for forhold i samfunn, miljø, natur og dagligliv (SMND) er mer i fokus enn i den forrige planen av 1985. Og dette gir både lærere og elever sterkt uttrykk for at de liker. Se kategorien "relevant SMND" i figuren Hva liker elever og lærere best ved kjemifaget.
Men mens kjemilærere før og nå har erklært seg positive til at kjemifaget skal være relevant for SMND, så er "virkelighetsnære" eksamensoppgaver noe departementet har promotert. Skrivet Å besvare og sensurere eksamensoppgaver i kjemi (KUF 1998) ble sendt alle lærere og elever i 3KJ før den første skriftlige eksamen etter den nye læreplanen av 1996. Med denne veiledningen startet det en KUN-lærer omtaler som det virkelighetsnæres tyranni:
Eksamensoppgavene vil ha et preg av virkelighetsnærhet. Elevene skal ha mulighet til å vise at de kan anvende sine faglige kunnskaper og ferdigheter i virkelighetsnære situasjoner, problemstillinger og arbeidsoppgaver. For en elev med kjemikunnskaper vil "virkelighetsnærhet" ha en utvidet betydning. Den er ikke bare knyttet til problemstillinger elevene senere vil møte i arbeid og hverdag, men egentlig til alle situasjoner der kjemikunnskaper gir en dypere innsikt.
Elevbok
Anbefalinger:
- ikke tillate bruk av 20 siders egne notater til eksamen
Uttalelser:
Når elevene selv skal laget et sammendrag av pensum, vil de flinkeste som trenger det minst, få enda større fordeler
Den nye eksamensformen er forkastelig. Elevbok luller elevene inn i troen på at "bare man kan slå opp i elevboka" skal man klare seg. Læring blir hemmet av elevbok.
Ta bort 20-siders egennotater på prøver. (Eksamensoppgaver blir gitt på prøver, og elevene har med løsninger som "sine" notater - løsningene hentet fra internett)
Type oppgave
Anbefalinger:
- flere regneoppgaver, flere oppgaver på lavt taksonomisk nivå
Uttalelse:
- Det er nok med 1 "deskriptiv" skrive- og fortelle-oppgave i et 3KJ eksamenssett. Elevene synes det er greiere med beregninger/regning og mer realfagspregete, tradisjonelle kjemioppgaver.
Andre forhold
Anbefalinger:
- eksamensoppgavene og treningsoppgavene bør være mer ensartet
Uttalelse:
- Det må bli bedre samsvar mellom læreplan, lærebøker og eksamensoppgaver. Elevene må kjenne igjen problemstillinger fra undervisningen.
Forslag til endringer i muntlig eksamen i Vg2
( 21 svar fra 320 kjemilærere i KUN)
Eksamenstype
- Ok med muntlig eksamen (med praktisk arbeid)
Anbefalinger:
- kutte ut forberedelsestiden til eksamen
Uttalelser:
- Skeptisk til lang forberedelsestid (48 timer) til muntlig. Dette favoriserer elever med ressurssterke foreldre.
- Eksamen skal ikke være en læreprosess, men en dokumentasjon på hva en har lært i faget. Muntlig eksamen: 1) utføre et forsøk (ikke identisk med forsøk, eventuelt ½ times forberedelse. 2) kommentere forsøket. 3) spørsmål i et fritt emne fra pensum
- Skal man ha eksamen, må den være individuell. Lang forberedelsestid og/eller gruppeeksamen gjøre evaluering verken lettere eller sikrere
Forslag til endringer for lærebøker i kjemi for Vg2/Vg3
Det var flere lærere som uttrykte tilfredshet med lærebøkene, eller som en lærer sa
- Kjemi er et systematisk og greit oppbygd fag med gode lærebøker
Likevel, mye kan gjøres bedre. Men hvordan? Det var det lite enighet om. Her er noen forslag.
Forslag fra et par lærere (uttalelser)
- Lærebøkene bør bli mindre omfangsrike og detaljrike og "unngå utenomprat".
- Læreverket må ha mer bruk av internett spesielt med linker til fordypningsstoff. Enkeltforslag: nettsider med tilleggslitteratur, oppgaver på internett, linker til modeller, prosesser og 3-D, program for å bygge molekylmodeller, program for skriving av kjemiske formler og reaksjoner, egne nettsider for elevene
- Lærebøkene bør ha kopieringsoriginaler gjerne på internett for føring av rapporter fra elevøvelsene.
- Lærebokforfattere bør ikke sitte i oppgavekomiteen for skriftlig eksamen
Forslag fra én lærer (uttalelser)
- Lærebøkenes elevøvinger bør bruke utstyr/kjemikalier fra hverdagen.
- Lærebøkene bør knytte fagstoffet til norsk industri og yrker relevant for kjemikere
- Mer selvinstruerende lærebøker, løsningsforslag til oppgaver, flervalgsoppgaver, interaktivt
- en "lærerfasit" til oppgavene
- Flere eksempler i lærebøkene fra elevenes virkelighet - moped, brus
- Det må bli bedre samsvar mellom læreplan, lærebøker og eksamensoppgaver. Elevene må kjenne igjen problemstillinger fra undervisningen.
Tilsist dette hjertesukket fra en kjemilærer:
Læreplan og lærebøker bør bli mer samstemte. Læreplanen er kanskje ikke konkret nok? Når én lærebok bruker et helt kapittel på f.eks. vaskemidler og bl.a. trekker inn begreper som ikke forekommer i læreplanen, mens en annen lærebok bare bruker to sider på såpe som en del av kapitlet om organisk kjemi - er det noe galt et sted. (Kunne nevnt mange lignende eksempler.) Det er mange runde formuleringer i læreplanen, disse blir det da opp til lærebokforfatterne å tolke (f.eks. hva som menes med "sentrale stoffer", "noen materialer" osv.)
Hva sier så elevene om lærebøkene?
De aller fleste elever som uttaler seg, er frustrert over det de oppfatter som dårlig samsvar mellom oppgavene de trener seg på i læreverket, og oppgavene som blir gitt på enkeltprøver, på heldagsprøver og til eksamen. Elevene sier at det er mye regneoppgaver, enkle problemstillinger og faktaoppgaver i læreverkene. Til heldagsprøver og eksamen derimot får de mindre regning, mer virkelighetsnære oppgaver og "rare" problemstillinger. Her er noen utsagn:
- Eksamensoppgaver som er så mye "satt til side" i forhold til læreboken. Henger ofte ikke på greip, etter min mening!
- Oppgavene i læreboken er for lette i forhold til eksamensoppgavene
- Oppgåver i oppgåvebok ikkje samsvarer med eksamensoppgåver
- Dårlig samsvar mellom oppgavene i læreboka og eksamensoppgavene
Kommentar.
Siri Strand (1996) har undersøkt i hvilken grad de prøvene som 3KJ-lærere ga gjennom året, var laget av lærerne selv. I alt 87 lærere sendte inn alle sine 3KJ-prøver i ett år. Nesten 80 % av oppgavene på prøvene var tidligere eksamensoppgaver. Det gjaldt enten prøven var av en times varighet eller var heldagsprøve. Det kan bety at det i stor grad er samme typer oppgaver som elever får på alle prøver og til eksamen, og at de i mindre grad får "bruk for" problemstillinger fra treningsoppgaver i læreverket? Heller ikke vil alltid prøveoppgavene være tilpasset den undervisningen som er gitt i perioden forut for prøven hvis eksamensoppgaver anvendes?
Forslag til andre endringer i 2KJ og 3KJ
Det var få forslag som soteres under overskriften andre endringer. Alle er enkeltforslag, og her siteres noen forslag om forhold som ikke er fremkommet ellers på denne nettsiden:
Forslag fra én lærer (uttalelser)
- Samarbeid med universitet/høgskole
- Kvantifisere større deler av faget gjennom oppgaveløsing
- En bør vurdere å innføre obligatorisk praksis i et laboratorium slik at eleven kan lære mer om instrumentelle analyser. Et slikt laboratorium kan være i en lokal bedrift, sykehuslab. eller universitet/høgskole. Det er økonomisk uforsvarlig og umulig at alle videregående skoler skal kjøpe inn slikt dyrt utstyr
- Muligens ville det gavne faget dersom vi fikk til utplassering av elever en gang eller to i løpet av året.
- Jeg synes at læreplanen før reform 94 var mer givende og lærerik for elevene. Dette særlig med tanke på videre studier innen realfag (kjemi). Nå er det blitt for lite håndfast og altfor svevende.
Referanser
KUF (1992:28-44): Kjemi. Læreplan for den videregående skole. Del 3a Studieretning for allmenne fag 1992. Gyldendal.
KUF (1996): Læreplan for videregående opplæring. Kjemi. Studieretningsfag i studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag
KUF, Eksamenssekretariatet (1998): Å besvare og sensurere eksamensoppgaver i kjemi.
Grønneberg, T. og Ringnes, V. (1995): Spørreundersøkelse blant kjemilærere, mars 1995. Norsk Kjemisk Selskap.
Strand, S. B. (1996): Analyse av lærergitte prøver i kjemi 3KJ. Hovedfagsoppgave i realfagdidaktikk. ILS, UV-fakultetet, Universitetet i Oslo
.
Valdermo O. (1995): Hvem sine interesser og hvem sine behov er nedfelt i kjemifaget i den videregående skole? Institutt for matematiske realfag/Unikom, Universitetet i Tromsø.