 |
 |
 |
 |
|
| Hästhov | Følfod | Huflattich |
Familie: Kurvplante-/ korgplantefamilien
Orden: Asterales
Synonymer/etymologi
Leirfivel. Leirkall. Leirsjit. Leirgull. Hovgras. Hov. Blekkje. Tælablom. l. tussis - hoste; l. farfara; l. far - mel som henspiller på unge hvitmelne blad.
Beskrivelse
Stengel med en solgul korg som blomstrer tidlig om våren. Blomsten har smale tynne randkroner med rødaktig underside. Tynne fiolette/rødbrune skjell på korga og skjellaktige stengelblad. Pollenblad springer ut etter atarrene har visnet for å hindre selvpollinering. Langstilkete brede håndnervete blad i rosett utvikles etter blomstring fra en greinet dyptvoksende rotstokk med skjellformete blad. De store hovformete bladene har grønn overside og hvithåret underside. I siste fase av blomstringen etter befruktningen bøyer stengelen seg med blomsten hengende ned, og etterhvert retter stengelen seg opp, strekker seg og det dannes sylindriske frø med hvite hårfnokk. Flerårig.
Hesteskoformete blad av hestehov utvikles etter avblomstring.
Etter blomstring strekker blomsterstengelen seg og den visne blomsten vender nedover (positiv gravitropisme).
Strekning av stengel etter avblomstring.
Det dannes frø med pappus.
Blomsterhodet med frø retter seg opp (positiv gravitropisme), klar for frøspredning.
Frøspredning hestehov.
Rustsoppen furubarskålrust (Coleosporium tussilaginis ) på undersiden av hesthovblad og andre korgplanter om høsten. Lager spermogonier med aecidier. furunåler.
Planteanatomi hestehov
Bilde 1. Tverrsnitt av jordstengel hestehov (Tussilago farfara). Lysmikroskopi av parafinsnitt farget med safranin og Fast green.
Bilde 2. Tverrsnitt av jordstengel hestehov (Tussilago farfara). Detalj ledningsstreng, med rødfarget xylem (vedvev) med tykke cellevegger som frakter vann og mineralnæring fra jorda opp i planten. Utenfor disse vaskulært kambium, og deretter sekundært floem (silvev) som frakter fotosynteseprodukter.
Bilde 3. Tverrsnitt av jordstengel hestehov (Tussilago farfara). Detalj ytterst epidermis og deretter cortex med parenkym.
Økologi
Vokser på leiraktig, fuktig og tung jord og er en av de første ville blomsterplantene som blomstrer om åvren. Et av de første vårtegn og blomstrer før tælen har gått.
Natur og kultur
Som vårblomster flest er den giftig, men har blitt brukt i folkemedisin. Korger (flos farfarae) og blad som droger. Bladene (folia farfarae) har blitt brukt som te mot hoste. Inneholder kreftfremkallende pyrrolizidinalkaloider (senkirkin, senecionin og tussilagin) som også gir leverskader.
Henrik Wergeland skriver i 1835 i Til Sylvan (en botaniker, tilstilet M.N. Blytt)
- "- Paa Grændsen mellem Liv og Død?
- Ei Vaar, ei Vinter da.
- En Jevndøgnsdag vi mødtes - ja!
- Og under første Haandtryk brød
- en Funke frem av Jordens Glød
- i første "Farfara"."
Litteratur
- Fægri, K.: Norges planter. J.W. Cappelens forlag. 1958, 1970.
- Gjærum, H.B.: Parasittsopper på hvitveis. Blyttia 3-4 (1993)111-114.
- Høeg, O.A.: Planter og tradisjon. Universitetsforlaget. 1976.
- Lagerberg, T., Holmboe, J. & Nordhagen, R.: Våre ville planter. Johan Grundt Tanum 1955.
- Lid, J.: Norsk og svensk flora. Det norske samlaget. 1963.
- Stary, F & Jirásek, V.: Helbredende planter fra hele Europa. Schibsted 1972
- Sørensen, H.L.: Norsk skoleflora. Aschehoug & Co. 1961.
- Wikipedia
- Tilbake til hovedside