Nye resultat frå NASAs rombaserte røntgenteleskop, Chandra X-ray Observatory, har gjort store framsteg når det gjeld å forklara korleis ein spesiell type svarte hol kan vera istand til å deaktivera jetstrålene dei produserer. Resultata tyder på at desse svarte hola har ein innebygd mekanisme for å regulera farten dei veks med.
Fredag 23. januar annonserte forskarar ved NASA ei stor framtidig storhending innanfor solfysikken, nemleg tidspunktet for når me kan observera heile soloverflata samtidig, både baksida og framsida. Dette blir mogleg ved hjelp av dei to STEREO-satellittane som er på veg inn i banar der dei kan observera kvar si side av sola.
Ved hjelp av romsonden Cassini som går i bane rundt ringplaneten Saturn er det oppdaga ein ny minimåne som går i bane rundt planeten. Dette er Saturns 61. kjende måne.
Den internasjonale pioneren for det i dag svært viktige og store fagfeltet gravitasjonslinsing, professor Sjur Refsdal, døydde i Oslo torsdag 29. januar 2009, 73 år gammal. Sjølv om han det meste av karrieren sin arbeidde i utlandet, beheldt han heile tida tett kontakt med Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo, og etter at han gjekk av med pensjon i 2001 flytta han til Oslo og hadde arbeidsplassen sin hos oss som professor emeritus.
Store delar av atmosfæren til Pluto er 40 grader varmare enn overflata. Astronomar har gjort desse overraskande funna ved hjelp av eit digert teleskop i Chile. Årsaka er uventa store mengder med metan.
NASAs "Orbiting Carbon Observatory" feila under oppskyting i dag formiddag norsk tid. Topplokket på raketten som vart brukt til oppskytinga, og som vernar satellitten under oppskyting, skulle eigentleg ha opna seg, men dette skjedde ikkje. Satellitten skulle setjast ut i bane rundt jorda der ho skulle overvaka den globale karbon-syklusen til planeten.
Den japanske månesonden Kaguya (SELANE) har gitt ny innsikt og kunnskap om geologien til månen. I tre artiklar publiserte i tidsskriftet Science, viser forskarane mellom anna korleis gravitasjonen varierer på måneoverflata, korleis den vulkanske aktiviteten har variert, og kvifor det er lite sannsynleg at det finst flytande vatn under måneoverflata.
Nye målingar av rotasjonsfarten til Melkeveien har vist at galaksen vår roterer heile 160.000 km/t fortare enn ein har tidlegare trudd. Dette betyr vidare at Melkeveiens totale masse må vera 50% meir enn det ein har trudd, noko som gjer Melkeveien omtrent like stor som Andromeda-galaksen.
Etter kvart som utforskinga av andre planetar i solsystemet skyt fart, er det viktig å vurdera korleis me påverkar planetane me besøkjer. Dersom ein ikkje gjer konkrete tiltak mot det, kan ein vanleg romsonde ta med seg hundretusenvis av bakteriar på reisa. Vil desse klare å overleva? Og vil dei i så fall kunna skapa problem for menneskas utforsking av solsystemet i framtida?
På Jorden produserer liv meir enn 90% av metanet i atmosfæren, medan resten kjem frå geologisk aktivitet. Metan i atmosfæren på Mars kan dermed bety at planeten anten har geologisk aktivitet eller biologisk liv. Ein studie gjort av forskarar ved NASAs Goddard Space Flight Center har gitt ny innsikt inn i korleis andelen av metan i atmosfæren til Mars varierer over tid, og der metanet stammar frå.
NASAs nye planetjeger, Kepler, vart skote opp opp i natt kl. 4:49 norsk tid. Kepler skal leita etter nye planetar utanfor solsystemet vårt, med fokus på å finna jord-liknande planetar i den buelege sona rundt andre stjerner. Satellitten er dermed eit viktig ledd i jakta på liv i andre solsystem.
Astronomer ved NASAs Jet Propulsion Laboratory (JPL) har med hjelp av romteleskopet Hubble oppdaget en ny type stjerner som er lyssterke og fyker gjennom rommet i så høy hastighet at det dannes lysende sjokkbølger rundt dem. Astronomene tittet egentlig etter pre-planetariske tåker, aldrende stjerner som er i ferd med å skyve fra seg sine ytre lag slik at de blir lysende planetarisk tåke, men snublet i stedet over disse lynraske stjernene.
17. mars kl 15:21 norsk tid, vart Esas satellitt GOCE skote opp frå Plesetek Cosmodrome i det nordlege Russland. GOCE skal kartleggja gravitasjonsfeltet til jorda med betre presisjon enn nokon gong tidlegare, og med det gi innsikt i havsirkulasjonen, korleis havnivået forandrar seg, klimaforandring, vulkanisme og jordskjelv.
Fermi-teleskopet til NASA har observert sitt første gammaglimt, ein type eksplosjonar som er universets kraftigaste, i høg oppløysing. Gammaglimtet er det mest ekstreme som er observert til no. Det hadde mest total energi, dei raskaste rørslene og den kraftigaste strålinga som nokon gong er observert.
NASAs Swift og Fermi-teleskop har observert korleis ei nøytronstjerne plutseleg blussar opp og sender ut kraftig gamma-stråling. Dette høg-energiske fyrverkeriet stammar frå ein sjeldan type av nøytronstjerner som heilt uventa kan finna på å blussa opp og senda ut gamma- og røntgenstråling.
Den hittil minste planeten i bane rundt ei anna stjerne har vorte oppdaga ved hjelp satellitten COROT. Planeten er nesten dobbelt så stor som Jorden i utstrekking, består av stein på lik linje med dei indre planetane i vårt eige solsystem, og går i bane rundt ei stjerne som liknar på vår eiga sol. Oppdaginga fører astronomane eit steg vidare på jakta etter buelege eksoplanetar.
Eksoplaneten HD 80606b sin eksentriske bane rundt stjerna si, gjer at planeten har ekstreme klimavariasjonar. I det planeten er nærast stjerna i den elliptiske ferda si rundt ho, stig overflatetemperaturen frå 800 Kelvinar til 1500 Kelvinar på berre seks timar!
Kinas første satellitt i bane rundt månen, Chang'e-1, kræsja som planlagt på måneoverflata om morgonen (norsk tid) søndag 1. mars. Den 16 månader lange ekspedisjonen er dermed over. Chang'e-1 har i løpet av denne perioden studert måneoverflata, mellom anna ved å laga tre-dimensjonale kart.
Chandrayaan-1 er den indiske romorganisasjonens (Indian Space Research Organisation, ISRO) første ekspedisjon til Månen. Sonden vart send opp 22. oktober 2008, og gjekk inn i bane rundt Månen 8. november same år. I tillegg til å bringa indisk romfart eit stort steg framover, er eit av måla til sonden å gi ny kunnskap om Månen. Kamera ombord har allereie rokke å ta mange flotte bilete av Månens overflate.
I den nære kjempegalaksen Centaurus A (NGC 5128) utmanøvrerer svært dramatiske fenomen seg. For det første er den delvis kaotisk utsjåande galaksen eit resultat av ein kollisjon mellom ein ellipseforma galakse og ein spiralforma følgjespersongalakse. Men inne i midten av ragnaroket slurpar eit supertungt svart hol i seg stoff frå omgivnadene. Astronomar har no brukt eit nytt teleskop i Chile til å visa dramatikken i kjernen.
Etter å ha lett etter gravitasjonsbølger i den kosmiske bakgrunnsstrålingen i over to år, har QUIET, med Universitetet i Oslo som en sentral aktør, nå offentliggjort sine første resultater. Disse resultatene er basert kun på de første seks månedene med observasjoner. Foreløpig konklusjon er at den kosmologiske standardmodellen fortsatt står støtt, men ingen gravitasjonsbølger er funnet så langt. Den øvre grensen på amplituden til disse gravitasjonsbølgene fra QUIET er imidlertid svært stringent, og kun ett eksperiment i verden har noe sterkere resultater. Analysen av det fulle datasettet fra QUIET, bestående av nesten 30 måneder med observasjoner, starter umiddelbart. Når resultatene fra disse analysene publiseres om seks til tolv måneder, vil QUIET sette ny verdensrekord i gravitasjonsbølgesøk.
Førsteamanuensis Hans Kristian Eriksen ved Institutt for teoretisk astrofysikk får ein svært prestisjefull Starting Grant frå det europeiske forskingsrådet ERC.
Førsteamanuensis Hans Kristian Kamfjord Eriksen ved Institutt for teoretisk astrofysikk er vinnaren av Fridtjof Nansens påskjønning for yngre forskarar i 2010.
Onsdag 21.april kl 20:15 norsk tid blir de første bildene fra solsatellitten Solar Dynamics Observatory (SDO) offentliggjort ved en pressekonferanse holdt av NASA. Den 11. februar sendte NASA opp sin hittil mest avanserte solforskningssatellitt i en geostasjonær bane. Etter drøye to måneders uttesting er satellittens data endelig klar for visning. Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo er deltager i denne satellitten.
Den europeiske romorganisasjonens romsonde Mars Express har begynt en serie forbiflygninger av Phobos, den største av månene til Mars. I kveld klokken 21:55 norsk tid vil sonden passere bare 67 km over Phobos' overflate, nærmere enn noensinne. De nye dataene vil hjelpe forskerne å forstå hvordan denne lille månen ble dannet.
.jpg?alt=listing)