I media - Side 6

Petroleumsraffineri, detalj fra et anlegg. Illustrasjonsfoto. colourbox.com

I en kronikk i Aftenposten skriver seks professorer fra Universitetet i Oslo, om status i global oppvarming, nødvendighet av et krafttak for klima, og om Norge bør innføre et liknende krafttak for å få en ambisiøs norsk klimapolitikk slik som røykeloven. Denne ble oppfattet som ambisiøs da daværende helseminister Dagfinn Høybråthen fikk gjennom røykeloven. Fra Institutt for geofag er Lene M Tallaksen og Frode Stordal med på kronikken.

En ny geologiske tidsepoke? Stratigrafene diskuterer dette spørsmålet nå. Illustrasjonsfoto: CEED

Mennesker påvirker Jorden på en helt annen måte enn før. Vi bruker ressurser, vi dyrker jorden, vi forurenser og endrer på landskapet. Er menneskene blitt en naturkraft som endrer Jorden, spør geolog Henrik H. Svensen, biolog Dag Hessen og sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen i en artikkel i Aftenposten Viten. 

Beitedyr, her geiter og sauer kan halda vegetasjonen nede i den norske fjellheimen, og samstundes bidra til redusert oppvarming. Illustrasjonsfoto: colourbox.no

Stipendiat Johanne H. Rydsaa ved Institutt for geofag har leia ein studie der dei har sett på effekt av gjengroing av den norske fjellheimen. Meir vegetasjon i fjellheimen bidrar til eit mildare klima og global oppvarming, men beitedyra kan halda gjengroinga i sjakk. Les meir om dette i Nationen.

Knut Bjørlykke. Foto: Ronny Setså

De fleste geologistudenter skal ikke bli forskere, og ikke alle skal jobbe innen petroleumsbransjen, skriver professor emeritus Knut Bjørlykke, Institutt for geofag i et blogginnlegg på nyhetsportalen geoforskning.no den 15.04.16.

Himalaya: Markus Engelhardt og forskarteamet driv prøvetagning under feltarbeidet på Chhota Shigri isbreen, Western Himalaya, India, i oktober 2015. Foto: privat

Det amerikanske magasinet The New Yorker har nyleg fulgt eit forskarteam som samla inn data på isbreen Chhota Shigri Glacier i India. I reportasjen følgjer dei ma postdoc ved Institutt for geofag, Markus Engelhardt i hans arbeid med å innhenta data om temperatur, solstråling, og lufttrykk frå ein målestasjon som vart satt opp på isbreen fire månedar før. Målet er å finne ut om og kor fort isbreen smeltar.

Myrlandskap utgjør omlag 9 % av Norges areal, her representert med et myrlandskap på Blefjell. Foto: Bernt Rostad (Flickr, CC BY 2.0)

Alle som er glad i å ferdes i norsk natur vet at de ofte kan støte på myrlendt terreng. Inntil nå har det vært stor usikkerhet om hvor stort areal denne landskapstypen utgjør, men en kartlegging i 2015 (NIBIO) viser at det er et betydelig areal. LATICE forskere m.fl. har en kronikk i Nationen (19.03.16) om utbredelse og betydningen myra har som ressurs, og for eksempel som karbonlager. 

Illustrasjon: Colourbox.no

Fredag 11. mars 2016 er det nøyaktig 5 år siden det store jordskjelvet utenfor kysten av Japan i 2011.  I spalten "Forskningsfronten" i Morgenbladet skriver Henrik H. Svensen (CEED og Institutt for geofag) om trippelkatastrofen som tok livet av 19 000 mennesker, og der opprydningsarbeidet etter tsunamien og sikringen av et atomkraftverk fortsatt pågår.

FEMTI METER HØG: Dei fleste breane i  verda er klassiske kalvebrear, slik som Lilliehöökbreen heilt nord på Svalbard. Fronten på denne breen er to kilometer brei og nesten femti meter høg. Kvar gang den kalvar, høyres enorme drønn over heile fjorden. No har forskarar undersøkt ein type breer som oppfører seg på ein heilt annan måte. Foto: Yngve Vogt

Isbreane på Svalbard oppfører seg forskjellig frå andre typar isbrear. Dei avanserer i nokre år, trekkjer seg så raskt tilbake - vert sovende i femti til hundre år - før dei igjen byrjar å avansere. Professor Jon Ove Hagen ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo vart nyleg intervjua i Apollon om Svalbards pulserande isbreer. Dei pulserande isbreane har sidan då fått stor oppmerksomhet i internasjonale medier.