I media - Side 6

Diesel vs. bensin i et klimaperspektiv. Foto: UiO, GKT

Meteorolog og klimaforsker ved Institutt for geofag og CICERO, professor Terje Koren Berntsen har svart på spørsmål fra en klimaforenkler (journalisten) om det er dumt å velge en dieseldrevet bil framfor en som bruker bensin ut fra et klimaperspektiv. Les mer om utslippsregnestykket i Adresseavisen den 24.10.2015.

Professor Bernd Etzelmüller, Institutt for geofag om "Mannen" i en atikkel fra NRK Møre og Romsdal. Flere aktører melder om økt interesse for geofare etter fokus på rasfare i forbindelse med det ustabile fjellpartiet Åkeneset med "Mannen". Les mer om dette i artikkelen på NRK sine websider den 20.10.2015.

Longyearbyen, Svalbard: Picture from left; Professor Veijo Pohjola, Department of Earth Sciences, University of Uppsala, Heïdi Sevestre, University of Oslo/The University Centre of Svalbard, Professor Emeritus Nils Roar Sælthun, Professor Neil Glasser, Geography and Earth Sciences, Aberystwyth University, Senior Lecturer Dr. Karianne Lilleøren, Department of Geosciences, University of Oslo. Photo: Inger Lise Næss/UNIS

In October deffended Heïdi Sevestre at Department of Geosciences and UNIS her PhD thesis. In her PhD she has investigated the global distribution of surge-type glaciers and uncovered differences in geometry between normal and surge-type glaciers. Read about her research in an article at UNIS webpages.

HÅNDFAST RESULTAT: Fire av redaktørene bak boka "Stjerneklart". F.v. Henrik H.Svensen, Jostein Riiser Kristiansen, Anna Kathinka Dalland Evans og Marianne Moen. Foto: Yngve Vogt/Apollon

I slutten av september ble boken «Stjerneklart - Siste nytt fra verdensrommet» utgitt på Spartakus forlag. Dette ble feiret med lanseringsfest den 22.9 på Realfagsbiblioteket med bl.a. en rockekonsert. Boken er en samling av tekster fra flere som omhandler verdensrommet. En av redaktørene er Henrik Svensen fra CEED og Institutt for geofag. Mange har bidratt til boken.

Foto: Mennesker blir små i fjellmassivene på Svalbard. På mange av fjelltoppene som forskerne tok prøver fra var det første gang det trolig har vært mennesker. Foto: Endre Før Gjermundsen

Svalbards fjell er eldre enn vi før har trodd. På forskningstokt for å ta prøver på Spitsbergens tinder fant forskerne fjell som var eldgammelt og lite utsatt for erosjon. Studien publisert i Nature Geoscience er gjennomført av Endre Før Gjermundsen, kolleger fra UNIS m.fl., Otto Salvigsen, Institutt for geofag, er medforfattar. Artikkelen har resultert i en rekke medieoppslag på vitenskaplige nettsider i Norden siden den ble publisert.

En flott beryll fra samlingen til Naturhistorisk museum, UiO. I beryll finnes Berylleum som er et svært sjeldent grunnstoff, men som likevel opptrer i 112 forskjellige mineraler. Foto: Institutt for geofag/GKT

Det finnes et stort antall mineraler på jorden. I spalten "Forskningsfronten" i Morgenbladet den 4. september beskriver Henrik H. Svensen (CEED og Institutt for geofag) eldre og pågående forskning på utbredelse av mineraler og sammenheng mellom mineralenes utvikling og liv på jorden.

Landskapsformen strandflaten med lave øyer, holmer og skjær kan henge sammen med saprolitt, her Tjøme. Foto: Karl Ragnar Gjertsen, Wikipedia/Creative Common, (fil)

Ved vindturbinene ved Mehauken er det en forkomst av saprolitt som en gang i tiden ble dannet da "Norge" låg nærmere Ekvator. Kontinentene har flyttet på seg siden den gang, og nå ligger forekomsten i Mehauken i Nordfjord. Postdoc Kjetil Indrevær fra Institutt for geofag skriver om nettopp denne saprolitt forekomsten i sin artikkel i Fjordenes Tidende den 28.8.2015.

Landskap endres over tid. I en artikkel i spalten "Forskningsfronten" i Morgenbladet 23. juli skriver Henrik H. Svensen, forsker på CEED og Institutt for geofag om eldre og nyere bidrag i forskning på landskapsendringer.

De fire første månedene i år var temperaturen i sjøen blant de varmeste siden 2002 ifølge målingene i Lusedatas temperaturregistreringer som startet målingene i 2002. Nå er situasjonene en fullstendig annen og vannet er det på det kaldeste siden 2002. Forsker Helene Muri, Institutt for geofag tror at noe av forklaringen på det kalde været er kalde havtemperaturer i Atlanterhavet.