Misforståelser i media

Escherichia coli

Bakterien har det fulle navn Escherichia coli, ikke Escheria coli som det står i Aftenposten morgen lørdag 4. juni 2011 s. 18. Dessuten skal man skrive det forkortede navnet E.coli med stor forbokstav i artsnavnet.

Bakterien Escherichia coli ble oppdaget av den tysk-østerrikske barnelegen Theodor Escherich (1857-1911) som fant Bacterium coli i 1885 i avføringen fra tykktarmen, colon, og bakterien ble oppkalt etter oppdageren og colon i 1919.  Ifølge  den binomiale nomenklaturen som Linné innførte  har alle arter et latinsk navn bestående av  et  slektsnavn og et artsnavn.  Bakterien har slektsnavn Escherichia skrevet med stor forbokstav og artsnavn coli, med liten forbokstav, og tilhører familien Enterobacteriaceae.   Navnet forkortes ofte som E. coli og latinske artsnavn skrives i kursiv.  E. coli er er vanlig i tykktarmen i pattedyr inkludert menneske. Bakterien  er meget nyttig og deltar i vanlig fordøyelse ved fermentering av stoffer som ikke er nedbrutt tidligere i magetarmkanalen, lager vitaminer og beskytter tykktarmen mot andre bakterier.  De vanlige stammene av E.coli er helt uskadelige, men noen kan lage et toksin kalt verotoksin, som er et Shiga-lignende toksin. Det vil si at det ligner toksinet som kommer fra bakterien Shigella dysenteriae som gir dysenteri, og smitter gjennom forurenset mat og vann.

Verotoksin  har fått navnet fordi toksinet dreper Vero-celler isolert fra aper i slekten Chlorocebus. Det finnes mange serotyper av enterohemoragisk E. coli (EHEC). EHEC er vanlige i kuer. Serotypen O157:H7,  ble første gang funnet i hamburgere i 1982 og seinere i forurenset vann. Ved mutasjoner og rekombinasjon vil det stadig dukke opp nye stammer av bakterien, hvorav noen som lager toksiner. Bokstaven  O  viser til et antigen som finnes i celleveggen til bakterien og H et antigen som finnes på flagellene.  Noen proteiner kalt adhesiner hjelper bakterien med å feste seg til epitelceller. I tillegg har bakterien med seg andre skadelige faktorer som hemolysin og serin protease. Genene som koder for disse kan finnes igjen på plasmider i bakterien. I en reaksjon sammen med jern kan verotoksin gi bl.a. et ribotoksisk stress (spalting av N-glykosid-bindingen til adenin i ribosomalt RNA ( 28S rRNA)). Dette kan gi opphav til buksmerter, nyreskader (HUS -hemolytisk uremisk syndrom), blodig diare og celledød. Toksiske stammer av E.coli kan komme vi oppmaling av avføringsforurenset storfekjøtt, eller planter gjødslet med vann som inneholder avføring fra pattedyr. Andre vanlige  bakterieslekter som gir magetarmsykdommer Salmonella og Campylobacter.  

Det finnes hundrevis av stammer av bakterien og  E. coli K-12, som ble isolert i 1922, er en av de mest undersøkte og hele genomet ble tidlig sekvensert. E. coli K-12 har en doblingstid på ca. 20 minutter, er lett å dyrke på agarplater med næringsmedium og gir raskt synlige kolonier. Denne bakterien er mye brukt i laboratorier verden over, tidligere i studier av biokjemi og genetikk, og nå brukt som modellorganisme innen molekylærbiologi for kloning av rekombinant DNA,  siden den inneholder en lysogen bakteriofag lambda. P1 er en annen lysogen bakteriofag (bakterievirus) som man finner i E. coli. E. coli K-12 ansees for å være uskadelig for mennesker. Vil du vite mer bruk Google scholar og søk på det engelske navnet på noen av betegnelsene nevnt over.

Skjoldbruskkjertel og bukspyttkjertel

I Aftenposten morgen torsdag 17. mars 2011 stod det i tilknytningen til ulykken i kjernekraftanlegget Fukushima Daiichi:

Hva gjør Cesium-137 og Jod-131 farlig? Jod-131 absorberes først og fremst i bukspyttkjertelen, der den kan forårsake svulster.

Her skulle det ha stått skjoldbruskkjertelen. Skjoldbruskkjertelen (skjoldkjertelen) ligger foran på halsen på hver side av luftrøret og produserer hormonene thyroksin (tetrajodthyronin/T4) og trijodthyronin (T3) som inneholder jod. Thyroksin er med å styrer aktiviteten til kroppens metabolisme. Jod (gr. iodes-fiolett) ble først isolert fra aske fra tang og tare. Jod (I₂) er tungt løseslig, men sammen med kaliumjodid (KI) blir det løselig i form av I₃^-, som gir en mørkebrun løsning. Jod løst i sprit, jodtinktur, ble tidligere brukt som desinfeksjonsmiddel. Jod i større konsentrasjoner er giftig, og jod kan fordampe.  Mangel på jod kan gi økt størrelse på skjoldbrukskjertelen (struma).  

Jod-131 (¹³¹I) er en radioaktiv isotop som sender ut beta-stråling, halveringstid ca. 8 dager, og er et spaltingsprodukt fra uran i reaktoren. Skjoldbruskkjertelen akkumulerer jod, og derved samles radioaktivt jod i et lite område i kroppen hvor det kan gi stråleskader. Ved kjernekraftulykken i Tsernobyl (1986) og ved prøvesprengninger av atombomber i atmosfæren på 1950- og tidlig på 1960-tallet var radioaktivt jod en av mange radioaktive fisjonsprodukter (bl.a. cesium-137, ¹³⁷Cs og strontium 90, ⁹⁰Sr) som ble sluppet ut i atmosfæren. Cesium-137, halvveringstid 30.17 år, befinner seg i gruppe 1 (alkaliemetallene) i det periodiske system, og har mange like egenskaper med kalium. Planter tar opp cesium med det samme opptakssystem som kalium, det kommer inn i plantene og deretter over i dyr som spiser planter, hvor det samles i muskelvev. Cesium-137 desintegrerer via betastråling og via et ustabilt intermediat sendes det ut gammastråling. Strontium-90, halveringstid 28.8år, er i gruppe 2 (alkaliske jordmetaller) i periodesystemet, og har egenskaper som ligner på kalsium. Vi plantene kommer strontium-90 over til dyr og mennesker hvor det samles i beinvevet. Strontium-90 desintegrerer via betastråling.  

Bukspyttkjertelen (pankreas) er tilknyttet fordøyelsessystemet og skiller ut fordøyelsesvæske (enzymer)  til tolvfingertarmen. I tillegg til å delta i fordøyelsen er bukspyttkjertelen en endokrin kjertel som produserer flere hormoner i en samling celler kalt de Langerhanske øyer: betacellene skiller ut insulin, alfacellene glukagon, og deltacellene skiller ut somatostatin.

Oppbygningen av en trestamme

I Aftenpostens morgennummer 7. mars 2011 presenteres Vitenskapelige fakta om oppbygningen av en trestamme. Her ble det flere feil.

Det står "Ringer av døde vedvevceller og silvevsceller" med henvisning til ringer med litt mørkere farge, og som plassert inne i veden. Veden i en trestamme inneholder vedvev, og ikke silvev som denne figuren viser. Silvevet finner man som den levende delen av innerbarken. Nytt vedvev og silvev dannes fra et vekstlag (kambium) som ligger mellom vedvevet og silvevet.

Det står om vedvevet: "Døde og tørre når de er modne". Det riktige er at ikke alt vedvevet er dødt, bare den delen som leder vann og næringssalter fra jorda oppover i treet. De er alldeles ikke tørre, de inneholder vann i cellevegger og hulrom. Dessuten er ikke alt vedvevet dødt. Det inneholder levende celler i form av margstråler som gjør at trestammen kan lagre opplagsnæring og man kan ha transport på tvers av stammen.

Trærne pumper ikke væske oppover og nedover som det står i teksten. Transporten i silvevet skjer ved trykkdrevet massestrøm grunnet inn- og utlasting av sukker i silvevet. Drivkraften for vanntransporten i vedvevet er sola som gir tørr luft og fordamper vann fra blader eller nåler. Noen ganger drives vanntransporten ved rottrykk i noen planter. Rottrykk kan observeres som små vanndråper på spissen av blader (guttasjonsdråper). Om våren fraktes en sukkerblanding oppover stammen og ut i greiner i form av et "stammetrykk" . Alt dette kan du lese mer om i leksikonet. 

I Aftenposten har også tidligere (16. oktober 2007 ) forsøkt å redegjøre for oppbygningen av en trestamme. Den gangen ble det også feil. Her har man byttet om plasseringen av kambium og innerbark på figuren. Dessuten er definisjonen av kambium i faktaruten feil. Det er ikke kambiet som transporterer næring produsert av treets blader eller nåler, den oppgaven utføres i den levende innerbarken. Feilen skyldes også her forvekslingen mellom kambium og innerbark. Det vaskulære kambiet produserer ikke bare vedvevsceller, som det står i teksten, det avsetter også utover silvevceller som blir til silvev. 

Noen flere eksempler:

Hvorfra kommer oksygenet i atmosfæren? 
Fotosyntese omdanner ikke CO₂ til oksygen (O₂), det er H₂O som blir O₂

Faktadel i annonse fra Gastronomisk institutt i Dagbladets Magasin,
der det hevdes at jordbær ikke er en frukt

Herbarium eller terrarium?

Tilbake til hovedside