– Institutt for tradisjonell medisin ved Det nasjonale instituttet for folkehelseforskning har et tett samarbeid med helsedepartementet i Mali, forteller lederen for instituttet og professor ved Universitetet i Bamako, Drissa Diallo.
Samarbeidet skjøt fart da regjeringen i 2005 utarbeidet en nasjonal handlingsplan for tradisjonell medisin.
Handlingsplanen bidro til at instituttet fikk ansvar for å evaluere og sertifisere utøvere av tradisjonell medisin. Hittil har over 500 personer fått et slikt sertifikat. Den offentlige godkjennelsen innebærer også at utøverne av tradisjonell medisin har forpliktet seg til å samarbeide med konvensjonelle leger.
– Målet er ikke at folk skal velge mellom tradisjonell og konvensjonell medisin, men at de to skal utfylle hverandre, understreker Diallo.
Tester medisinplanter
Instituttet har også et ansvar for å teste medisinplanter kjemisk, biologisk og klinisk.
– Noen produkter fraråder vi, enten fordi de ikke har noen påviselig effekt, eller på grunn av uheldige bivirkninger. Vi hjelper også medisinmennene med å standardisere behandlingen, f.eks. ved å anbefale riktige doser, forteller Diallo.
I løpet av de siste ti årene har stadig flere tradisjonelle preparater fått offentlig godkjenning. Å bidra til å utvikle produkter for salg på landets apoteker, er også en målsetting.
Faren for at fortjenesten som kunnskapen om medisinplanter danner grunnlag for, ikke kommer opphavsmennene til gode, er en problemstilling Diallo er bevisst på.
– Vi arrangerer seminarer for healere, og vi har en nasjonal forening som organiserer utøvere av tradisjonell medisin. Her er vi opptatt av å bevisstgjøre medlemmene om verdien av kunnskapen de innehar, opplyser han.
Å ta vare på kunnskapen er viktig. Rundt 40 prosent av moderne legemidler har sitt utgangspunkt i et naturprodukt. I Mali, hvor antallet leger per innbygger er lavt, spiller den tradisjonelle medisinen dessuten en viktig rolle for folkehelsen.
Fruktbart samarbeid
Diallo besøkte denne måneden Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo. Siden han begynte på sin doktorgradsavhandling i 1996, har han hatt et nært samarbeid med professor Berit Smestad Paulsen. Samarbeidet har etter hvert blitt utvidet til å dekke alt fra utveksling av studenter, opplæring av personell, innsamling av kunnskap, innsamling av planter og utprøving og testing i laboratorium.
– Samarbeidet med Farmasøytisk institutt har bidratt til å styrke vår kompetanse på alle områder. Det har gitt oss tilgang til avansert teknisk utstyr, og vi har lært mye av de norske forskerne, ikke minst når det gjelder rutiner og prosedyrer for dokumentering.
Planter med sårlegende funksjoner har stått sentralt i samarbeidet med forskere i Oslo. Drissa Diallo forsker også på planter som hemmer vekst av ulike mikrosopper, planter som kan hindre utvikling av malaria og planter som inneholder antioksidanter.
Forskergruppen han leder, er internasjonalt anerkjent. Sammen med forskere fra UiO, Sør-Afrika, Uganda, Nederland og Storbritannia deltar de maliske forskerne blant annet i det store EU-finansierte forskningsprogrammet Multi-disciplinary University Traditional Health Initiative (MUTHI).
Arven fra mor og bestemor
Interessen for medisinplanter har Diallo fått inn med morsmelken. Både moren og bestemoren arbeidet som tradisjonelle healere. Selv har han aldri oppsøkt en konvensjonell lege.
– Hittil har jeg alltid funnet en plante jeg har kunnet bruke, forteller professoren.
Men selv om Diallo har arbeidet med plantemedisin siden 1983, vil han ikke kalle seg en healer.
– Å være healer handler om mer enn kunnskap om planter, sier han.
Artikkelen er opprinnelig publisert i Uniforum.