Sør-afrikanske sykepleiere trenger bedre opplæring om HIV

Det fins for få helsearbeidere med god nok kunnskap til å dekke landets behov for HIV-behandling. Dette problemet har Karine Wabø Ruud kartlagt i sin doktorgradsavhandling i samfunnsfarmasi.

Pasienter venter i en kø ved en klinikk. Foto: Karine Wabø Ruud

Helsepersonellet i Sør-Afrikas offentlige sektor er overarbeidet. 5,6 millioner av befolkningen er HIV-positive og det enorme behovet for behandling har gitt sykepleierne et større ansvar enn de kan håndtere. I praksis har de ofte tatt over jobben til legene med å diagnostisere og behandle pasientene.

- Problemet er at de verken har kapasitet eller kunnskap til å gi pasientene tilstrekkelig eller forsvarlig behandling, sier Karine Wabø Ruud som har avlagt doktorgraden sin ved Farmasøytisk institutt ved UiO.

Det offentlige helsevesenet er underfinansiert og det fins verken nok leger eller sykepleiere. Dette har ført til at hjelpepleiere må utføre mye av pasientbehandlingen. De er ofte idealister som vil hjelpe, men som har liten kunnskap og nesten ingen formell kompetanse innen medisin.

Helsepersonell går på hjemmebesøk

- Arbeidsbelastningen er stor på grunn av det enorme behovet for antiretroviral behandling. Sykepleierne og hjelpepleierne strekker seg langt for å hjelpe pasientene. De går på hjemmebesøk etter arbeidstid og hjelper personer som oppsøker dem privat, sier Karine Ruud.

Karine Wabø Ruud har undersøkt offentlige behandlingsprogrammer for HIV-pasienter på klinikker i Eastern Cape, som er en av de fattigste provinsene i Sør-Afrika. Gjennom fem studier har hun belyst hvilke utfordringer sykepleiere og hjelpepleiere opplever i arbeidet med å behandle HIV-pasientene.

- Mangel på kunnskap legger en stor begrensning på arbeidet deres, sier hun.

Et spørsmål om liv eller død

I flere av tilfellene er det et spørsmål om liv eller død. Mange pasienter får ikke de medisinene de trenger fordi sykepleierne ikke vet hva som er riktig behandling.

En av studiene påviste at bare 60 prosent av de spurte visste at HIV bare kan behandles med antiretrovirale legemidler. 40 prosent mente at også næringsrik mat kan behandle HIV.

- Helsepersonell uttrykker selv et behov for mer opplæring om HIV og antiretroviral behandling, forteller Karine Ruud.

Pasienter frykter bivirkningene

Men behandling av HIV-pasienter er komplisert. Problemet er ikke bare at mange ikke får behandling. Pasientene som får medisiner får heller ikke god nok oppfølging. Utvalget av legemidler som brukes mot HIV i Sør-Afrika er svært begrenset. Samtidig er legemidlene som brukes mindre moderne enn HIV medisinene som brukes i Norge og gir flere og farligere bivirkninger.

To studier tar for seg håndteringen av bivirkninger, hvor helsepersonell er usikre på rollen sin. De syns det er vanskelig å skille mellom symptomer de kan håndtere selv og symptomer som legene må ta seg av. De få legene som fins jobber ved sykehusene, og ikke ved de lokale klinikkene der pasientene følges opp. Det er en fare for at helsepersonell ved klinikkene feiltolker livstruende bivirkninger, og at alvorlig syke pasienter ikke blir henvist til sykehus i tide.

- Kompetanse på bivirkningsproblematikk er dessuten svært viktig i møte med pasientene siden frykt for bivirkninger er en av de vanligste grunnene til at pasientene lar være å ta HIV medisiner, sier Karine Ruud.

Trenger bedre opplæringstilbud

Karine Ruud er klar i sine anbefalinger.

- For å kunne gi tilstrekkelig oppfølging av HIV-pasienter og bedre muligheter for å oppdage livstruende komplikasjoner kreves det et standardisert og obligatorisk opplæringstilbud for helsepersonell som er involvert, oppsummerer hun.

Av Birgit Undem
Publisert 15. aug. 2013 14:45 - Sist endra 15. aug. 2013 14:45