Kreftsvulsten hjernevaskar kvite blodceller for å få dei til å hjelpa seg

Vanlegvis er desse cellene ein del av immunsystemet til kroppen. Men i miljøet rundt ein kreftsvulst vert dei påverka til å hjelpa svulsten i staden for å angripa han.

Illustrasjon av kreftcelle

Kreftcellene sender ut signal som omskolerer dei kvite blodcellene. Ill.: vecstock/Freepik

Av Torstein Helleve, kommunikasjonsrådgjevar FAI
Publisert 10. mai 2023

Makrofagar er ein type kvite blodceller som kan ta opp og fordøya andre celler. Det kan vera kroppen sine eigne celler som har blitt skada eller har døydd, bakteriar eller framande substansar. Dei kan òg angripa virusinfiserte celler og til og med kreftceller.

Men det siste er forbunde med risiko. Rundt ein kreftsvulst dannar det seg eit mikromiljø som skil seg frå resten av kroppen.

– I dette mikromiljøet forandrar makrofagane seg frå å vera sikkerheitsvakter og reinhaldsarbeidarar til å bli monster, seier forskar Qindong Zhang ved Radiumhospitalet.

Bidrar til at svulsten veks

Celler kommuniserer med kvarandre ved å skilja ut signalmolekyl. Desse signalmolekyla bind seg til målcella på bestemte stader som heiter reseptorar. Når bindinga finn stad, gjev det målcella beskjed om å oppføra seg på bestemte måtar.

– Når makrofagar vert danna, har dei med seg eit gitt sett instruksar. Ei utdanning, om du vil. Tidlegare tenkte ein at makrofagar rundt ein svulst berre var positivt, og at dei angreip svulsten i tråd med utdanninga dei hadde, forklarar Zhang.

Denne oppfatninga har endra seg etter kvart som det har kome for ein dag at makrofagane faktisk kan bidra til at svulsten veks.

Dagens løysingar klarer ikkje skilja

Qindong Zhang
– Vi arbeider med å finna løysingar som berre angrip dei slemme makrofagane, seier Qindong Zhang. Foto: Privat

– Kreftsvulsten er utspekulert. Forløparar til makrofagar blir rekruttert til svulststaden som respons på ulike faktorar som svulsten skil ut. Signala bind seg til reseptorane og omskolerer makrofagane, seier Zhang.

– Frå å angripa kreftcellene går dei over til å hjelpa svulsten å veksa på ulike måtar. I tillegg bidreg dei til å skjula svulsten for immunforsvaret ved å etablera eit immunhemmande miljø.

Målet med doktorgraden til Zhang, som ho tek ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo, er å finna måtar å angripa berre dei makrofagane som hjelper svulsten, medan dei som kjempar mot svulsten ikkje vert påverka.

– Dagens løysingar for å angripa dei slemme makrofagane klarer ikkje å skilja dei slemme frå dei gode, slik at dei angrip dei gode òg. Dei treng vi, forklarar Zhang.

– Behandlinga verkar på heile kroppen, og dermed vert ein viktig del av immunforsvaret svekka. Cellegift verkar mellom anna på denne måten.

Blokkera samhandling

Derfor ynskjer ho å finna ein måte å skilja dei slemme frå dei gode.

– Vi arbeider med å finna markørar som let oss identifisera dei slemme makrofagane, slik at vi kan utvikla løysingar som berre angrip dei.

Men det finst andre moglege strategiar òg. Ein moglegheit er å omskolera makrofagane tilbake igjen, slikk at dei slemme blir snille igjen. Andre forskarar arbeider med å forhindra at svulsten sine forsøk på omskolering vert hindra.

– Det vert gjort ved å blokkera interaksjonen mellom makrofagane sine reseptorar og signalmolekyla som svulsten skil ut i mikromiljøet.

Den vitskaplege artikkelen

Zhang m.fl.: Tumor-Associated Macrophage Subsets: Shaping Polarization and Targeting. International Journal of Molecular Sciences, Apr 2023

Publisert 10. mai 2023 08:04 - Sist endra 8. jan. 2024 13:01