I media - Side 3

Italia ble den 24. august rammet av et kraftig jordskjelv. Området der jordskjelvet kom er et område med stor seismisk aktivitet, med mange skjelv opp gjennom historien. Professor i geologi Torgeir Bjørge Andersen fra CEED og Institutt for geofag ble intervjuet i en direktesending i TV2 om jordskjelvet og hva som forårsaket det.

En app for geoinformasjon der du befinner deg er utviklet for iPad og Iphone. Foto: Institutt for geofag/GK

En postdoc ved Institutt for geofag - Kjetil Indrevær har utviklet en ny app som bruker kartdata fra Norges Geologiske Undersøkelser for å gi deg opplysninger om bergrunnen der du er i feks den norske fjellheimen. Omtale i i flere nettsteder.

Den Lille istid medførte kjølige og regnfulle somrer opp i vår kjente nærtid. Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Hva skyldest den lille istid? Professor Ole Humlum, Institutt for geofag, UiO m.fl er intervjuet i en artikkel i Fædrelandsvennen, om hva faktorer som kan ha vært med å påvirke den lille istiden.

I april i år forsvarte Kjersti Gisnås sin doktorgrad ved Institutt for geofag, UiO om nettopp permafrost der hun også hadde utviklet et kart over permafrost. Dr graden vakte oppmerksomhet og resulterte i en rekke oppslag i norsk media, nettsteder og i radio. 

Gneis i granitt. Foto: Henrik H. Svensen

Da den siste istiden slapp taket over Norge etterlot den seg morener, sand, rullestein og våre fine svaberg. Forsker Henrik H Svensen, Institutt for geofag og CEED skriver i spalten Forskningsfronten i Morgenbladet den 29. juli om ny istidforskning. 

Torbjørn Ims Østby. Foto: Privat

I midten av juni forsvarte stipendiat Torbjørn Ims Østby si doktoravhandling om korleis klimaendringane påvirkar isbreane på Svalbard. Han har studert korleis isbreane på Svalbard har minka i takt med varmare klima. Longyearbyen er den plassen i Europa der temperaturen har auka mest dei siste 40 åra ifølge målinger. Avisa Varingen hadde ein fin liten artikkel om disputasen den 27.6.16.

Trond H. Torsvik. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO
Forskere innen realfag og teknologi fikk tre av fire av UiOs fremste utmerkelser for 2016. En av dem var vår egen professor Trond H. Torsvik.
Petroleumsraffineri, detalj fra et anlegg. Illustrasjonsfoto. colourbox.com

I en kronikk i Aftenposten skriver seks professorer fra Universitetet i Oslo, om status i global oppvarming, nødvendighet av et krafttak for klima, og om Norge bør innføre et liknende krafttak for å få en ambisiøs norsk klimapolitikk slik som røykeloven. Denne ble oppfattet som ambisiøs da daværende helseminister Dagfinn Høybråthen fikk gjennom røykeloven. Fra Institutt for geofag er Lene M Tallaksen og Frode Stordal med på kronikken.

En ny geologiske tidsepoke? Stratigrafene diskuterer dette spørsmålet nå. Illustrasjonsfoto: CEED

Mennesker påvirker Jorden på en helt annen måte enn før. Vi bruker ressurser, vi dyrker jorden, vi forurenser og endrer på landskapet. Er menneskene blitt en naturkraft som endrer Jorden, spør geolog Henrik H. Svensen, biolog Dag Hessen og sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen i en artikkel i Aftenposten Viten. 

Beitedyr, her geiter og sauer kan halda vegetasjonen nede i den norske fjellheimen, og samstundes bidra til redusert oppvarming. Illustrasjonsfoto: colourbox.no

Stipendiat Johanne H. Rydsaa ved Institutt for geofag har leia ein studie der dei har sett på effekt av gjengroing av den norske fjellheimen. Meir vegetasjon i fjellheimen bidrar til eit mildare klima og global oppvarming, men beitedyra kan halda gjengroinga i sjakk. Les meir om dette i Nationen.