English version of this page

Bruk av antidepressiva i svangerskapet kan gi mer engstelige barn

Tre år gamle barn av mødre som hadde brukt antidepressiva i svangerskapet viste flere symptomer på angst enn deres søsken som ikke hadde blitt eksponert for antidepressiva i svangerskapet.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Dette viser nye funn fra en studie utført av forskere fra Folkehelseinstituttet, Universitetet i Oslo og Hospital for Sick Children i Toronto, Canada. Studien viser betydningen av å følge barn over tid for å studere potensielle langtidskonsekvenser av legemiddeleksponering i svangerskapet.

Sammenhengen mellom antidepressiva-eksponering i mors liv og økte angstsymptomer hos barnet var tilstede også etter at forskerne hadde tatt i betraktning blant annet genetiske effekter, delte miljøfaktorer mellom søsknene og ulike nivåer av depresjon mellom mødrenes svangerskap.

Effekt av depresjon

Effekten av antidepressiva ble bare funnet for angstsymptomer og hadde ingen sammenheng med andre symptomer hos barna som for eksempel søvnvansker, aggresjon eller oppmerksomhetsvansker. Studien fant også at mors depresjon i seg selv var assosiert med symptomer på emosjonelle problemer hos barna.

- Disse funnene er i tråd med funn fra tidligere forskning, men er interessante fordi dette er den første studien som har tatt høyde for at depresjon er arvelig. Søsken deler i gjennomsnitt 50 % av genene. Ved å se på effekten av antidepressiva og depresjon under svangerskapet i søskenflokker har vi justert for en stor del av den genetiske effekten vi kan forvente, sier forsker og hovedforfatteren bak studien, Ragnhild Eek Brandlistuen.

Brandlistuen er forsker ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo, og ved Divisjon for Psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Funnene fra denne studien tyder på at både antidepressiva og depresjon hos mor kan ha en negativ effekt på barnet uten at dette ser ut til å skyldes arvelighet eller miljøfaktorer som søsken deler som for eksempel oppvekstmiljø eller lignende. Studien har også tatt høyde for at mor kan ha drukket mer alkohol og tatt flere andre medikamenter i det svangerskapet hun tok antidepressiva eller var deprimert.

Studien kan imidlertid ikke utelukke at effektene kan skyldes andre variabler som ikke ble målt. Videre forskning er derfor viktig.

Bedre uten medikamenter?

- At både depresjon hos mor og antidepressiva-bruk ser ut til å henge sammen med langtidseffekter på barns utvikling viser betydningen av å tilby god behandling uten å bruke medikamenter, når det er mulig, sier Brandlistuen.

Et eksempel på behandling uten medikamenter er kognitiv atferdsterapi, som førstelinjebehandling til gravide med mild til moderat depresjon.

Likevel advarer forfatteren at ved alvorlig depresjon, kan medikamentell behandling være nødvendig etter en grundig risiko-nytte vurdering. De mulige negative effektene av medisinbruk må veies opp mot fordelen for både mor og barn av at mor er stabil på medisiner.

Om studien

Studien baserte seg på informasjon fra over 30 000 søsken i den Norske mor-og-barn studien (MoBa). Gjennom svangerskapet ble mødrene bedt om å rapportere bruk av medisiner og hvorfor de hadde brukt medisinen. Mors psykiske helse ble målt både ved hjelp av spørsmål om symptomer på angst og depresjon og spørsmål om alvorlig depresjon. Ved 3 års alder deltok fortsatt 14 435 søsken i MoBa, som er med i denne studien. Mødrene svarte på spørreskjema om barnets atferd og emosjonelle utvikling. Fordi mødrene deltok med flere svangerskap kunne forskerne sammenligne barn av samme mødre.

Studien er publisert online i det anerkjente tidsskriftet International Journal of Epidemiology.

Referanse: Behavioural effects of fetal antidepressant exposure in a Norwegian cohort of discordant siblings. Ragnhild Eek Brandlistuen; Eivind Ystrom; Malin Eberhard-Gran; Irena Nulman; Gideon Koren; Hedvig Nordeng International Journal of Epidemiology 2015; doi: 10.1093/ije/dyv030

 

Denne artikkelen er opprinnelig publisert på Folkehelseinstituttets nettsider.

Av Folkehelseinstituttet
Publisert 16. apr. 2015 10:39 - Sist endra 14. okt. 2016 09:45