Kryosfæren

Kryosfæren inkluderer alt frossent vann på Jordens overflate, områder der snø, is og permafrost påvirker landskapet og prosesser som forekommer i dette landskapet. Vi finner store mengder vann bundet opp i isbreer og is i Arktis og Antarktis, men det finnes også i permafrost og mindre isbreer over hele verden.

Isblokker på flatt landskap, Svalbard. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Enorme mengder vann er bundet opp i isbreene og iskappene i Arktis og Antarktis. Hvis disse smelter, renner vannet ut i havet og gir forandringer i havnivået og havstrømmene, og vil endre den globale varmetransporten. Lokalt har isbreenes massebalanse stor innflytelse på avrenning og vannbalansen i nedbørsfeltet, av stor interesse for kraftindustrien i Norge og for vannforsyning  i andre områder som for eksempel Himalaya. Snømengde og snøfordeling har tilsvarende interesse for vannbalanse, avrenning og flomberegninger.

Redusert permafrost kan både redusere stabiliteten av bratte skråninger eller fjellvegger, noe som kan gi naturfarer. I de arktiske områdene kan tining av permafrost gi økt utslipp av metan som er en drivhusgass, og kan dermed påvirke klimasystemet.

Om gruppen

Forskergruppen er en viktig bidragsyter inn i forskergruppen for klima ved Institutt for geofag, og samarbeider tett mot forskermiljøene i hydrologi og meteorologi. Videre er forskningen som utføres av gruppen et viktig grunnlag for forståelsen av geomorfologiske prosesser, og dannelsen av landformer knyttet til kaldt klima. Vår forskningsfokus er derfor ofte knyttet til is, isbreer og permafrost enten det er i polare områder eller høyt til fjells som i Alpene eller Himalaya.

For mer informasjon om vår forskning se også forskergruppene:

Emneord: Kryosfære, Klimaendringer, Permafrost, Snø og is, Naturfarer
Publisert 10. nov. 2013 19:10 - Sist endret 22. juni 2016 11:33