Utsnitt av oversiden av to epidermisceller. Epidermis er dekket av en kutikula og voks. Både kutikula og vokslaget er spesielt velutviklet hos tørketilpassede planter.
Spalteåninger i epidermis på blad fra en tofrøbladet plante. Spalten lages av to lukkeceller med kloroplaster. Cellene som ligger inntil lukkecellene kalles naboceller. På de vanlige epidermiscellene kan det ses kutikulastriper.
Korkpore (lenticell) i ytterbarken (peridermen) på et tre. Epidermis erstattes etter hvert av en periderm. Peridermen er dekket av kutin og celleveggene er innsatt med suberin som gjør dem vann og lufttette. Korkporen sørger for lufttilgang til de indre levende delene av stammer og greiner på trær og busker.
Tverrsnitt av spalteåpning i en grannål. Lukkecellene er nedsenket i forhold til overflaten slik at det skapes et luftstille rom utenfor spalteåpningene. I tillegg er epidermis og hulrommet utenfor spalteåpningen dekket av et vokslag. Innenfor spalteåpningen er det et substomatalt hulrom.
1) Oljebeholder hos prikkperikum . 2) neslehår hos brennesle. 3) trikom fra engsalvie. 4) Krokhår
Kjerteltrikom fra peppermynteblad. Sekretoriske celler skiller ut terpener som lagres i oljerom.