Voks

Voks som ligger som krystaller og utvekster på utsiden av kutikula på epidermis (epikutikulær voks) eller voks innleiret i kutikula. Ester av langekjedete alkoholer (C22-C34) og fettsyrer. Hydrokarbonkjedene (alkaner) har ofte oddetall (C27, C29) med karbonatomer. Voks kan være sammen med suberin i bark. Kan utvinnes kommersielt som carnaubavoks eller jojobaolje. De langkjedete fettsyrene lages fra stearinsyre som CoA-derivat (stearyl-CoA). De langkjedete fettsyrene kan reduseres til lange fettsyrealkoholer med NAD(P)H. Voks sammen med kutin og suberin dekker overflater hos planter, men det er ingen klar forskjell i kjemisk sammensetning, bortsett fra at kutin og suberin er mer polymere. Vokslaget på kålblad inneholder nonacosan (C29H60).

Vokskrystaller på bladoverflater bryter lyset og gir en blågrå farge, f.eks. på strandplanter som strandkål og strandrug, på plommer, blåbær, eller de gråhvite stripene på furunåler hvor rekkene med spalteåpninger er dekket av voks.  
Voks hindrer uttørking og reduserer transpirasjon, men gir også en kontaktvinkel som er så stor av vanndråper fra nedbør triller av bladene (lotus-effekt).
Lotuseffekt
Overhuden på blad (epidermis) er dekket av en hydrofob kutikula og i tillegg ofte et vokslag. Kontaktvinkelen mellom den hydrofobe (vannskygende overflaten) og vannet er større enn 90o slik at vannet blir liggende som dråper på overflaten. 
Ursolsyre og oleanolsyre er triterpenoider som finnes i voks. Det samme gjelder den langkjedete fettalkoholen triakontanol (C30, 1-triacontanol). Tykkelsen på et vokslag er fra 1-4 mikrometer (µm). Både epler og appelsiner har et  naturlig vokslag som beskytter mot uttrøking. Avhengig av eplesort kan vokslaget er mer eller mindre utviklet. Laget kjennes fettaktig og mengden kan øke like etter høsting, e.g. James Grieve. Epler og appelsiner kan også få tilført voks kunstig som overflatebehandling.

Carnaubavoks

Carnaubavoks isolert fra bladene til den brasilianske vokspalmen eller viftepalmen Copernica cerifera har en rekke anvendelser innen næringsmiddelindustri (E903) som overflatebehandlingsmiddel på piller og godteri som gir blank overflate, voksing av epler, innen kosmetikk (mascara, leppestift). og anvendes i mange former for bil- og møbelpolish, i skopuss, og tanntråd. Carnaubavoks inneholder polyestere av hydroksyfettsyrer  med lengde C26 til C30 (alifatiske voksestere og diestere av hydroksycinnamat).  
Voks blir også isolert fra bladene til Andesvokspalmen  Ceroxylon cerifera syn, Klopstockia cerifera .

Candelillavoks

Candelillavoks fra bladene til  candelilla (Euphorbia antisyphilitica) i vortemelkfamilien (Euphorbiaceae). Innholder hydroksyfettsyrer C29-C33, og triterpenoidestere. Voksen isoleres ved å koke blad  og stengler i tynn sur løsning (svovelsyre) og skimme av voksen som legger seg på overflaten av vannet ved avkjøling. Candelillavoks E902 som glansemiddel. Også brukt som bindemiddel i tyggegummi.

Bivoks 

Bivoks blir laget i åtte voksprodusernde kjertler bakkroppen på arbeidsbiene hos honningbier (Apis mellifera), Arbeidsbiene inne i kuben bruker dem til å lage sekskantede voksceller for å lagre honning. Bivoks inneholder estere mellom langkjedete alifatisk fettsyrer  og lankjedete alifatiske alkoholer (C30-C32), blant annet triakontanyl-palmitat-ester(CH3(CH2)29O-CO-(CH2)14CH3) og cerotinsyre (CH3(CH2)24COOH). Blir blandet med sporopollenin fra pollen og propolis (blanding av spytt, bivoks og harpiksmateriale samlet fra planter). Bivoksplater rullet sammen til bivokslys med lukt av honning, og som brenner med rolig flamme, også brukt liturgisk i kirker. Bivoks har gjennom historien blitt brukt til impregneringsmiddel, poleringsmiddel for lær og tre, Bivoks har liten giftighet og blir brukt innen næringsmidellindustri og kosmetikk (krem, salver, pomader, øyenskygge), E 901, samt i skokrem, polish løst i terpentin, overflatebehandling av tamburiner brukt av perkusjonister. 
Det greske sagnet om Daidalos og sønnen Ikaros som var fanget på øya Kreta og skulle fly vekk fra øya med egenproduserte vinger til seg selv og sønnen. Til tross for farens advarsel fløy Ikaros  for nær Sola slik at voksen (bivoks ?) som festet fjærene i vingene smeltet , og Ikaros falt i havet og druknet. Axel Jensen og romanen Ikaros: ung mann i Sahara. Daidalos konstruerte labyrinten på Knossos

Ørevoks

Voks (cerumen) med gul,rød, brun farge produsert av kjerteler i øregangene i ørene hos pattedyr. Voksen beskytter huden, og kan også inneholde stoffer som skremmer vekk insekter fra å bruke ørene som oppholdssted. Ørevoksen virker også antimikrobiell og reduserer vekst av bakterier. Ørevoks består av mettede og umettede fettsyrer, langkjedete alkoholer, squalen og steroler (kolesterol). Ørevoksen inneholder også hudceller og keratin (et strukturprotein). Hos mennesker kan ørevoks tette øreganger og gi hørseltap, og man bør ikke forsøke å fjerne den med bomullspinner (Q-tip), dessuten bannlys som plast, som vanligvis dytter den lenger inn i øret.  Ørevoks finnes i våte og tørre former, også genetisk bestemt

Vanndråpe på en bladoverflate

Tangenten langs kanten av en vanndråpe på et blad angir kontaktvinkelen alfa (α). Er α=0 danner vannet en film på bladoverflaten og fukter det. Plantevoks danner en hydrofob overflate på blader, og  gir en kontaktvinkel på ca. 110o. Hvis vinkelen er større enn 90o sies væsken å ikke fukte overflaten. Kontaktvinkelen mellom bladoverflaten og en vanndråpe kan bestemmes i et mikroskop. Adhesjonskreftene mellom dråpen og bladet er redusert til et minimum pga. kutikula og vokslag. Plantene kan ikke rengjøre bladene selv for smuss,støv, sporer,  som legger seg på dem. Vokslaget gjør imidlertid  at partikler på bladet tas opp av vanndråper som ruller over bladet, hvor bladet ofte ender i en dryppspiss. På denne måten kan også sporer fra patogene sopp fjernes og det skapes selvrensende overflater. Lotusblomsten (Nelumbo nucifera) er et eksempel på et slikt selvrensende blad. Overflatestrukturen er viktig, og kan anvendes innen biomimetikk/biomimekry, hvor biologiske prinsipper anvendes innen produksjon av menneskeskapte produkter.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:57 - Sist endret 13. okt. 2020 19:31