F

F-faktor - Et plasmid (F-plasmid, fertilitetsfaktor) som inneholder gener for å lage sex-pili på overflaten av bakterier. F-plasmidet kan overføres mellom bakterier ved konjugasjon i en konjugasjonsbro. F+ betegnes som hann og F- som hunn.

F-protein - Floem-protein. P-protein (eng. phloem). Protein i floem som har stor evne til å danne en gel via disulfidbindinger i proteinet straks det utsettes for luft. F-proteinet har sannsynligvis til oppgave å tette igjen silrør som skades.

F1 - Første filial generasjon. Avkommet etter krysning mellom to foreldreplanter, som utgjør foreldregenerasjonen (P1), og hvor forsøket starter.

F2 - Andre filial generasjon. Avkommet etter krysning mellom planter i første filial generasjon.

Fagocytose (gr. phago - spise) - Prosess hvor relativt store partikler tas opp av spesielle eukaryote celler. Amøber spiser fødepartikler ved fagocytose og fødevakuolene fusjonerer med lysosom. Makrofager spiser bakterier ved fagocytose.

Fakultativ (l. facultatis - evne, dyktighet) - Valgfri. Organisme som kan, men ikke nødvendigvis må leve under spesielle forhold. Til forskjell fra obligat som har et absolutt krav. Fakultatativt anaerobe organismer kan vokse enten med eller uten oksygen, mens obligat anaerobe skades av oksygen. Fakultativ karnivore spiser både kjøtt og plantekost. 

Falang eller falanks (, gr. phalanx – frontlinje i en kamp, trestamme,  planke) fl.t. falankser /falanger er de tynne lange beina (knokler) ytterst på fingre og tær, distal phalanx helt ytterst, videre innover medial falanks  og proksimal falanks. Falanksbein /falanger blir lett utsatt for brudd, fraktur eller brist. Falankser er sgmenter i tarsus hos insekter

Familie - Klassifisering av kategori bestående av flere slekter. Familienavnet ender på -aceae (-idae hos dyr og heterotrofe protister). Underfamilie får endelsen -oideae. Tribus (l. tribus - folkestamme) er en avdeling under familie og får endelsen -eae.

Fanerogamer (gr. phaneros - tydelig; gamos - ekteskap) - Blomster med pollenblad og fruktblad. Dekkfrøete blomster. Blomsterløse planter uten pollenblad og fruktblad kalles kryptogamer.

Faradays konstant (Michael Faraday) - En konstant (F) som angir sammenheng mellom fri energi (DG, angitt som J mol-1) og overføring av ladning mellom oksidasjonsmiddel og reduksjonsmiddel og deres potensialforskjell (DE). Det er en kvantitativ sammenheng mellom kjemiske reaksjoner og elektrisitet:

Elektromagnetisk stråling i synlig lys omdannes til farger i en hjerne hos et dyr. Uten en hjerne eksisterer det ikke farger.

Fargeskadesopp - Blåvedsopp. Gir ofte blåfarget ved.

Farmakognosi (gr. pharmacon - legemiddel; gignosko - jeg forstår) - En del av farmasien som omhandler naturlige produkter fra planteriket og dyreriket og deres bruk innen medisin.

Farmakologi (gr. pharmakon – droge, legemiddel, bedøvelsesmiddel; logia , logos –læren om eller kunnskap om) er læren om bioaktive legemidler og droger, et fagområde basert på medisin, biologi, biokjemi, organisk kjemi,  toksikologi, farmasi, matematikk og modellering.

Fasces er en bunt med kjepper fra bjørk eller alm omgitt av et rødt bånd og til dette festet en øks, et symbol fra etruskerne. I Romertiden brukt i prosesjoner båret av liktorer og som symbol på verdighetet, makt, lov og orden. Knippe av tørre greiner eller kvister (risknippe) symbol på straff og øksen for halshogging. Tidligere var det den greske dobbeltøksen (gr. labrys)  kjent fra Kreta. Fasces brukt som symbol på statsmakt og inngår i symbolet for norsk politi sammen med løve med øks i Riksvåpenet.

Fasciasjon (l.fascia – bånd) deformerte båndformete skudd eller sammenvoksing  av knipper av skudd, for eksempel blomkål. Fasciasjon kan også ytre seg som abnorm sammenvoksing av flere blomster som hos prestekrage, eller sammenvoksing av flere stengler hos løvetann som danner et bredt bånd.

Fasciering (l. fascis - bunt) - Sammenvoksing av stamme og greiner som gir usedvanlig tykkelsesvekst. Deformerte, flate og båndformede stengel som normalt er sylindriske og rund. Finnes blant annet hos prestekrage og løvetann, hvor det kan være flere blomster i enden av en flat ribbeformet stengel eller stilk, hvor det vanligvis er bare en blomst. Årsaken til deformering kan være genetisk eller fysiologisk som gir endring i apikalmeristemet og sammenvoksing av fler stengelanlegg.

Fascikulært kambium (l. fascis - bunt; cambium - vekstlag) - Den del av kambiet som ligger i ledningssvevet.

Kjemisk metode (SPE - "solid phase extraction") med fast stoff i små plastkolonner for selektiv rensing og oppkonsentrering av stoffer fra biologisk materiale som skal analyseres. Den faste fasen i kolonnene er silisum påhektet sidegrupper som kan polare eller upolare faser, eller virker som ionebyttere.

Faste stoffer er en av aggregattilstandene hvor atomene, ionene eller molekylene er tett pakket, til forskjell fra væske- eller gassform. I faste stoffer er tiltrekning mellom bestanddelene maksimal og den intermolekylære energien er lav.

Fastigiat (l. fastigo - opphøye, heve) - Formet som en søyle.

Fauna (l. faunus- skoggud) er alle dyrene som befinner seg i et areal, område eller region i en periode eller bestemt tid av året.

Tilsvarende flora (l. flos – blomster) som omfatter alle planter på et område, ofte uttrykt sammen som fauna og flora som beskriver dyre- og plantearter på et området.

Feces (l. faeces - avføring) er ufordøyd mat (ekskrementer, slagg) utskilt fra fordøyelseskanalen hos dyr: bærsj, bæsj, drit(t), fesces, fekalier, fekaler, avføring, møkk, eller ruker med ulik lukt og konsistens.  Innholdet i avføringen er forskjellig hos plantespisere (herbivore), omnivore (altetere) og kjøttspisere (karnivore). Avføringen er mer eller mindre fast avhengig av vanninnholdet og av hvilken type mat den er et resultat av. Koprofage (copros - feces, phagein - spise)  dyr spiser egen avføring.  

Feedback kontroll - Tilbakeregulering.  Tilbakekoblingssløyfe. Kontroll av et spesielt trinn, ofte det første i en flertrinnsprosess, vanligvis i en metabolismevei, hvor ett eller flere produkter i et seinere trinn påvirker og regulerer aktiviteten til et av de tidlige trinnene. Gir opphav til rytmer og sykliske svingninger i metabolismen.

Fellem (gr. phellos - kork) - Korkceller dannet og avsatt utover fra korkkambiet. Cellene dør når de er ferdig utviklet. Ytre laget av korkhud (periderm).

Et felles mykorrhizanettverk  jordsmonnet bestående av hyfene til ektomykorrhiza på boreale skogstrær og / eller arbuskulær mykorrhiza på urtaktige planter som hekter sammen trær og eller planter med ressursoverføring. Via mycelnettverket hvor flere planter deler felles mycel kan det skje utveksling av karbon, mineralnæring og signalstoffer. Soppen mottar organisk karbon fra plantene eller trærne i bytte mot mineralnæring. Soppyfene kan frakte karbon, fosfor, nitrogen og annen mineralnæring, vann, allelokjemikaler transportert etter en kilde-sink mekanisme.

Felloderm (gr. phellos - kork; derma - hud) - Indre laget av peridermen. Korkceller avsatt innover fra korkkambiet (fellogen). Fellem er celler som avsatt utover fra korkkambiet.

Fellogen (gr. phellos - kork; genes - skape, øke )- Korkkambium. som gir sekundært hudvev (periderm).

Feltkapasitet - Når jorda er mettet med vann etter nedbør vil vann dreneres fritt ut av de store porene pga. gravitasjonskreftene. Det vannet som blir igjen holdes tilbake av kapillare porer i jorda, og ved dette punktet sies vannet i jorda å være ved feltkapasitet ca. - 0.03 MPa, men ofte ser man grenseverdien for feltkapasitet er angitt som -0.015 MPa, og permanent visningspunkt ved -1.5 MPa. En sandjord dreneres raskt, blir raskt gjennomluftet og har derfor relativ lav feltkapasitet sammenlignet med en leirjord som har mange kapillare porer som kan holde på vann. Jordstrukturen påvirker porøsitet, luftinnhold og evne til å holde på vann. Porøsiteten besttes av store og kapillare porer.

Femtokjemi - Studiet av kjemiske prosesser og reaksjoner i tidsskala femotsekunder (fs). Ett fs=10 opphøyd i -15 sekunder. Det benyttes bl.a. laserspektroskopi.

Fenantrener er polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) satt sammen av tre benzenringer. Navn satt sammen av «fenyl» og «antracen». Stoffet fenantren finnes i fossilt drivstoff, kan dannes i forbrenningsreaksjoner og kan gi mulige helseskader.

Fenogram - Grafisk fremstilling av fenetiske observerbare likheter.

Fenoksyeddiksyrer - 2,4-diklorfenoksyeddiksyre (2,4-d) og 2,4,5-triklorfenoksyeddiksyre (2,4,5-T) er eksempler på fenoksyeddiksyrer som virker som syntetiske auxiner og brukes som ugrasmiddel mot bredbladet ugras.

Fenoler - En meget heterogen gruppe stoffer i planter som inneholder en aromatisk ring (C6) med en eller flere hydroksylgrupper. Fenolene lages via shikimat/arogenat biosynteseveien eller alternativt acetat/malonat/mevalonatbiosynteseveien. Den sistnevnte gir flavonoider og noen kinoner. Shikimat/arogenatbiosynteseveien gir fenylalanin som er opphav til fenylpropanoider (C6- C3). Intermediater i biosynteseveien som dehydroshikimat kan gi hydroksybenzoat gallat og noen kinoner kommer fra chorismat. Overgangen mellom fenylalanin og sekundærmetabolismen med syntese av fenylpropanoider er katalysert av enzymet fenylalanin ammoniumlyase som omdanner fenylalanin til cinnamat.

Fenologi - Studiet av periodiske (sykliske) fenomener (fenofaser) hos planter f.eks. tidspunkt for blomstring, løvsprett, fruktmodning,  eller bladfelling hos forskjellige arter. bestemt av breddegrad, solhøyde og lokalklima. Fenofasene kan være koblet til regntid, tørketid, sommer eller vinter. Fenologiske kalendre gir historiske data om klima og kan brukes sammen med klimaregistrering brukes til å studere klimaendringer.

Fenotype (gr. phainein - å vise; typos - type, trykk) - Det synlige uttrykket av en genotype. Det karakteristiske fysiske utseende til en organisme. En fenotype av en gitt genotype kan endre utseende avhengig av omgivelsesfaktorer (fenotypeplastisitet, fenotypevariasjon). Det er mye ukjent materiale hvordan en genotype kan gi stor variasjon i fenotyper uten at det skjer noen endring i DNA-sekvensen

Fenotypeplastisitet (fenotypisk plastisitet) (gr. phainein – vise seg; typus – mønster;  plastos – formet) er en egenskap hos en organisme hvor genotypen kan utvikle forskjellige fenotyper adaptert (tilpasset) til omgivelsene. Fenotypene kan ha tilpasninger innen fysiologi, morfologi, atferd eller fenologi (tidspunkt på året for reproduksjon og vekst). Fenotype plastisitet skjer vanligvis via epigenetiske endringer. Polyfenisme er en spesiell type fenotypeplastisitet.

Fenylpropanoider inneholder en benzenring som fenylgruppe og en propensidekjede med tre karbonatomer. Fenylpropanoider blir laget fra aminosyren fenylalanin i fenylpropanoid biosynteseveien.

Fermentering  eller gjæring er oksidering og frigivelse av energi fra sukker og andre organiske stoffer uten at det er oksygen tilstede. Gjærsopp som kan vokse både med ot uten oksygen (de er fakultativt anaerobe )  eller bakterier kan anaerobt omsette sukker (monosakkarider, disakkarider) til pyrudruesyre (pyruvat) i i glykolysen. Gjærceller omdanner pyruvat til etanol i etanolgjæring, mens flere arter bakterier kan omsette pyruvat til melkesyre (laktat) eller etanol og andre alkoholer  Fermentert mat er en viktig del av det internasjonale kjøken. Fermentering blir anvendt i matlaging for å gjøre maten lettere fordøyelig , mer  næringsrik og for å lage en konserverende effekt fra syrer som gir matvaren lengre holdbarhet. Fermentering blir brukt til å omdanne gras eller halm til husdyrfôr i landbruket. I industriell produksjon av etanol som biodrivstoff blir organisk materiale som inneholder sukker, stivelse eller cellulose fermentert. Fermentering er elektrokjemiske reduksjons- og oksidasjonsreaksjoner som skjer uten at det er oksygen tilstede (anoksis). Sukker er elektrondonor og i mangel på oksygen blir i stedet ir  organiske molekyler brukt som elektronakseptorer.  Aminosyrer kan bli fermentert ved Sticklandfermentering (aminosyrefermentering) hvor en aminosyre blir oksidert og en annen aminosyre blir redusert.   I skjelettmuskler uten nok oksygen vil glukose bli fermentert til melkesyre. Det er fermentering i vomma hos drøvtyggere og i tykktarmen hos dyr og mennesker.

Feromon (gr. pherein - å bære; hormone - eksitere, impetus, impuls, stimulus, insentiv), flt. feromoner - Et kjemisk stoff som utskilles fra en organisme og påvirker atferd og fysiologiske prosesser i en annen organisme av samme art via en hormonlignende effekt og signalmolekylet overføres via luft eller vann. Feromoner er kjemiske budbringere. Spesielt hos insekter (e.g. bier, veps, humler, biller, sommerfugler)  er feromoner viktige signalstoffer. Feromonreseptorer (sansereseptorer) finnes i epitelvev i luktorganet, i antenner hos insekter eller krepsdyr, Jacobsons organ hos krypdyr. 

Det er feromoner (duftstoffer) som deltar i partnervalg, parbinding og reproduksjon hos pattedyr og mennesker.

Ferredoksin (l. ferrum - jern, redox- reduksjons-oksidasjonsreaksjon) er en gruppe av elektrontransportproteiner, inneholder jern og svovel i en eller to jern-svovelklynger. Ferredoksiner finnes både hos prokaryoter og eukaryoter. Ferredoksin i elektrontransportkjeden i kloroplaster deltar i både ikke-syklisk og syklisk elektrontransport. 

Ferritin er et kuleformet proteinkompleks formet som en hul ball og som fungerer som et lager med jern. Jern er elektrontransportør i redoksreaksjoner som jernion, hem eller jern-svovelklynger og et livsnødvendig mikronæringsstoff. Ferritin finnes hos alle organismer (eukaryoter, bakterier og arkebakterier). Gener som koder for ferritin er konservert gjennom evolusjonen.

Ferroptose er en type celledød forårsaket av for høy konsentrasjon av jern som deltar i  peroksidering av umettede fettsyrer fra fosfolipider. Ferroptose arter seg forskjellig fra programmert celledød (apoptose), nekrose og autofagi. Ferroptose gir opphopning av reaktive lipidperoksider og skrumping av mitokondriemembranen, redusert mitokondrievolum og degradering av cristae. Cellemembranen forblir intakt. Ferroptose er involvert i flere sykdomstilstander.

Fersken (Prunus persica) er en frukt og frukttre i rosefamilien (Rosaceae), eng. peach.  

Vann med lavt innhold av natrium og generelt lavt saltinnhold sammenlignet med havvann og brakkvann. Ferskvann kommer via nedbør (regn,snø) fra vanndamp i lufta og samles i isbreer, grunnvann, innsjøer, dammer, bekker og elver. Ferskvann utgjør bare noen få prosent av vannet på Jorden. Rent drikkevann er mangelvare mange steder, og urent drikkevann sprer sykdommer. Ferskvann danner det limniske økosystemet med autotrofe plankton,og  vannplanter, samt heterotrofe vannlevende dyr (fisk, amfibier, insekter, edderkoppdyrbløtdyr). Gassene i atmosfæren har forskjellig løselighet i vannet avhengig av partialtrykk, temperatur, pH og saltinnhold. 

Fertil (l. fertis - fruktbar) - Fruktbar. Motsatt av steril.

Fett - Lipid. Organisk stoff som inneholder karbon, hydrogen og oksygen, men mye mindre oksygen enn det som finnes i karbohydrat. Triacylglycerol er den vanligste lagringsformen for fett og er bygget opp av glycerol (trekarbonalkohol) forestret med to til tre fettsyrer og kalles derfor også triglyserider (triacylglycerider). Fett i flytende form kalles oljer. Kalles også frøolje når de ekstraheres fra frø.

Fettnedbrytning - Fosfolipider hydrolyseres av enzymene fosfolipaser. Fosfolipase A fjerner fettsyrene fra et fosfolipidmolekyl. De kalles fosfolipase A1 hvis fettsyren fjernes i 1-posisjon og fosfolipase A2 hvis den fjernes i 2-posisjon. Fosfolipase C fjerner fosfat med sidegruppen (f.eks. kolin) og diacylglycerol blir produktet. Inositol-4,5-bisfosfat laget via fosfolipase C kan virke som et sekundært signalstoff . Fosfolipase D fjerner sidegruppen hektet på fosfat.

Fettsyrer - En lang hydrokarbonkjede (C10-C22) som ender med en syregruppe (-COOH).  Kortkjedete fettsyrer (SCFA) har karbonkjede med fem eller færre karbonatomer (C5-C2). Meget langkjedete fettsyrer (VLCFA) har en karbonkjede med 22 eller flere karbonatomer. Fettsyrer foreligger vanligvis ikke fritt, men er kovalent bundet til andre molekyler, vanligst i esterbinding mellom hydroksylgrupper i glycerol og syregruppen i fettsyren og som danner fosfoglycerider (fett).

Cellevev med celler som inneholder fettdråper. Hos dyr er det to hovedtyper fettvev: Hvitt fettvev og brunt fettvev. Fettvev har mange viktige og forskjellige metabolske funksjoner. I fettfrø fra noen planter er det celler med oleosomer i opplagsnæringen brukt i frøspiringen og vekst av frøplanten.

Feulgen-farging - Metode for å farge histologiske snitt og hvor kromosomer som inneholder DNA blir purpurfarget.

Fibre - Langstrakte tilspissede sklerenkymceller med tykke sekundærvegger. Forekommer i bunter og danner styrkevev i planten.

Ficks lover - Ficks første lov angir diffusjonsfluksen J for stoffet j som en funksjon av konsentrasjonsgradienten i gass og flytende medier. Fluksen kan angis som mol m-2 s-1. Siden fluksen er positiv, mens konsentrasjonsendringen over avstanden fra utgangspunktet er negativ må man bruke minustegn i ligningen nedenfor.

Fiken (Ficus carica) er frukt og lite tre i morbærfamilien (Moraceae), eng. fig, fr. figue.

Filament (l. filamentum - tynn tråd) - Stilken på pollenbærer

Filopodium (l. filum – tråd; gr. pous – fot) fl.t. filopodia vil si tynne og trådlignende (diameter 0.1-0.3 mikrometer, µm) cytoplasmautvekster fra celler. Flopodia vokser med spissvekst. Inne i et filopodium er det bunter med aktinbindende cytoskjelettproteiner (lamellipodia) e.g. fimbrin, villin, alfa (α)-aktinin og fascin. I immunsystemet bruker makrofager filipodia («sticky fingers») i kontakt med celler for fagocytose.  Ligner cytonemer.

Fimbriae (l. fimbria - rand med frynser) - Utvekster på veggen hos bakterier som er kortere enn flageller og ikke deltar i bevegelse av cellen. Ligner på pili. Har til oppgave å feste bakterien til overflater. Proteinutvekster fra overflaten til gjær. Både fimbri og pili inneholder proteinkomplekser som viker som lektiner og fester bakteriene til sukkermolekyler på overflaten til eukaryote celler. 

Protein som binder seg til aktin og bunter sammen F-aktin filamenter til større enheter.

Finnet blad - Blad som er satt sammen av parvise småblad. Forekommer som enkeltfinnete eller dobbeltfinnete blad.

Firmicuter også kalt Firmicutter eller Firmikutter er en rekke Gram-positive bakterier (Firmicutes)  i superrike Bacteria. Firmicuter er stresstolerante med flere ekstremofile. Noen danner endosporer (Clostridium. Bacillus) og noen er patogene.  Har cellevegg med muraminsyre, og DNA med lavt innhold av G+C (guanin + cytosin). Flere slekter kan inngå i mikrobiomet.

Fischerprojeksjon - Etter Emil Fischer (1891) en metode for å vise hvordan et stereosenterkarbon f.eks. i karbohydrater kan projiseres ned på en bokside. Stereokarbonet vises som to linjer normalt på hverandre hvor den horisontale linjen viser bindinger som kommer ut av bokarket og den vertikale linjen viser bindinger som går inn i arket. Karbonylkarbonet plasseres på toppen. Pyranose (6 karbonatomer) og furanose (5 karbonatomer) vises som flate ringer i Haworth projeksjon med hemiacetaloksygenet øverst til høyre.

Fisk er ektoerme (poikiloterme) virveldyr som lever i vann med gassutveksling via gjeller og i noen få tilfeller luner. Lemmene er utviklet i form av finner. Beinfisk er den største gruppen med mer enn 26000 arter hvorav ca. 60% lever marint ,  og  ca 1%  veksler mellom saltvann og ferskvann i løpet av livssyklus. Fossiler av fisk er kjent tilbake til Ordovicium. Fisk har kolonisert omtrent alle nisjer og habitater i akvatiske økosystemer på jordkloden. Fiskearter er adaptert forskjellig lysintensitet, vanntemperatur, salinitet, matkilder og furasjeringsteknikk, vanntrykk og vannstrømhastighet. Fisk kan foreta både longitudinal og vertikal migrasjon i vannmassene. Noen fiskearter mangler svømmeblære.

Parasitter på fisk kan infisere mage-tarmsystemet, bukhulen, gjeller  øyne eller huden. Parasitter på fisk finnes i dyregruppene flatormer, rundormer, krepsdyr, krassere og igler. Fiskeparasittene kan ha kompleks livssyklus med vertsskifte for eksempel remorm (Ligula intestinalis) som har vertsskifte mellom hoppekreps, karpefisk og fiskespisende fugl.  Noen fiskeparasitter kan smitte fra fisk til menneske og derfor bør man alltid sørge for god varmebehandling av fisk før den spises. For rå fisk i form av sushi må man være sikker på at fisken har vært skikkelig dypfrosset for å drepe eventuelle fiskeparasitter før den spises.

Fissur (l. fissura – kløft) er en rettlinjet kløft, splitt eller dyp spalte. En fure som deler et kroppsorgan i to deler eller lapper (lober). Atskiller et område i to deler. Hvis kløften er mindre dyp kalles den sulkus (l. sulcus – fure).

Fistula(l. fistula – rør) også kalt fistel er en unaturlig rørlignende kobling mellom to hule kroppsorganer eller deler e.g. blodårer, tarm, urinveier andetarm-hud  eller til indre organer. Fistel kan også oppstå ved kompliserte fødsler hvor deler av kjønnsåpning eller mellomkjøtt spekker og kan resultere i infeksjoner langvarige helseproblemer med avføring og urinering, det er viktig med rask legebehandling. Opptrer spesielt hos unge jenter som ikke er ferdig utvokst og som er altfor unge til å få barn. Kan også oppstå ved brutal voldtekt. Fistular – rørformet

Stemme som går opp i fistel  erdet samme som synge i falsett (it. falso – falsk) hvor stemmebåndene har bar en smal åpning. Skrike i fistel med høy skjærende stemme i hissig diskusjon eller redselsskrik. 

Fitness - Egnethet. Det genetiske bidraget som et individ har og som gir fordeler i denne og kommende generasjoner, sammenlignet med andre individer i populasjonen. Biologisk fitness er et mål på reproduktiv suksess hos en organisme   og evne til å overføre sitt genmateriale til neste generasjon. Biologisk ffitness er et viktig begrep innen evolusjonsbiologi, og beskriver hvor godt en spesiell genotype er til å etterlate seg avkom i neste generasjon sammenlignet relativt med andre genotyper. Fitness kombinerer alt som påvirker naturlig seleksjon (overlevelse, ressursutnyttelse, tilpasning, reproduksjon og levedyktig avkom).

Fjellplanter - Fjellplantene er ofte utsatt for mye vind, som igjen er med på å senke temperaturen og øke fordampningen fra plantene. Plantene på fjellet har tilpasset seg vindeksponering på flere måter. Generelt er plantene lave og vi finner ofte plantene voksende i tuer, noe som gir hver enkelt plante ly for den mekaniske påvirkning vinden gir. Tuedannelsen medvirker dessuten til at varmestråling ikke så lett tapes til omgivelsene. Alpine arter vokser over tregrensen, subalpine arter vokser i bjørkeskogen opp mot snaufjellet.

Fjernanalyse er fra lang avstand å samle og analysere informasjon om et objekt man ikke er i direkte kontakt med, eller et fenomen tilknyttet objektet. Blir brukt synonymt med fjernmåling. Fjernanalyse kan skje ved bakkemåling (bakkesannhet), fly- eller satelittbaserte måleinstrumenter. Fjernalyse ("remote sensing") baserer seg på at direkte og indirekte sollys reflekteres fra et objekt, og som har et karakteristisk reflektansespektrum. Jordressurssatelitter anvender fjernanalyse for å registrere og analysere forhold på Jorden (naturlig vegetasjon, landbruksproduksjon værsystemer, temperatur, økologiske forstyrrelser, branner, vulkanutbrudd, havnivå, eutrofiering og algevekst i vann, isforhold, oljeutslipp). Resultatene fra fjernmåling kan vises i form av digitale kart med stedsangivelse koblet til geografiske informasjonssystemer (GIS).

14-3-3 proteiner er en familie med proteiner hos eukaryoter som binder seg til mange forskjellige proteiner som inngår i signalveier og regulerer aktiviteten til disse. For eksempel regulering av metabolismeveier, cellesyklus, apoptose, transkripsjon og genekspresjon. Signalproteiner som 14-3-3 proteiner kan feste seg til er kinaser, fosfatataser, hydroksylaser og transmembran reseptorproteiner, opptil et par hundre forskjellige proteiner som de kan regulere. 14-3-3 protein kan e.g. hemme protein kinase C.

Fjæresonen - Littoralsonen. Tidevannsonen. Området mellom normal høyvannstand (flo sjø) og lavvannstand (fjære sjø), begrenset oppad med øvre grense for  krepsdyret og rankeføttingen rur (Balanus balanoides) som sitter tett sammen og danner en assosiasjon. Fysisk inndeling av fjæresonen er mellom  midlere (median) høyvannslinje og midlere (median) tidvannslinje Fjæresonen er en relativt grunn sone med lys og dybde over lyskompensasjonspunktet.

Flabellum (l. flabellum – vifte, flt. flabell) er et et vifteformet organ eller struktur. Flabelliform (l. forma – form) eller flabellat vil si vifteformet.

Flagell (l. flagellum - pisk, svepe, flagell), flertall flageller.  Svingtråd. Roterende flagell som gir fremdrift til flagellater og spermatozoider. Hårlignende struktur fra celleoverflaten og som slår frem og tilbake med høy hastighet. Er strukturene lange kalles de flageller og er de korte kalles de cilier (ent. cilium). Det er også forskjell i bevegelsesmønsteret mellom flageller og cilier. Svingtråd som har et kinetosom ved basis (basallegeme).

Rekke flatormer (Platyhelminthes, gr. platys - flat; helmins - orm; eng. flatworms) er bilateralt symmetriske, flate, bløte dyr uten lemmer, og med sugeskåler på undersiden eller i forenden. Hodeenden har sanseorganer som finner mat og oppdager fiender.  Omfatter ca. 20.000 arter som lever marint, i ferskvann eller fuktig terrestrisk, frittlevende eller parasitter. Omfatter flimmermark, ikter (leverikter, blodikter, lungeikter) og bendelorm.

Flavedo (l. flavus - gul) - Det ytre gule/oransje laget på citrusfrukter. Det indre hvite laget kalles albedo. Hesperidium (gr. hesperia - Vestlige Italia) er et annet navn på bærfrukten appelsin.

Flaviner (l. flavus - gul) - Forekommer i levende organismer. Vanlige er det vannløselige B-vitaminet riboflavin (vitamin B2), samt riboflavin i nukleotid-derivatene flavin mononukleotid (FMN) og flavin adenin dinukleotid (FAD/FADH2) som virker som kofaktorer i enzymer og deltar i transport av elektroner og protoner i redoksreaksjoner, bl.a. i trikarboksylsyresyklus og elektrontransportkjeden i mitokondriene, FMN i kompleks I og FAD i kompleks II.  Flaviner forekommer fritt eller bundet til proteiner (flavoproteiner) som virker som enzymer.

Flavodoksin (l. flavus - gul) - Gulfarget protein som virker som elektrontransportør. Inneholder ikke jern som ferredoksin, men flavin (flavinmononukleotid). I semikinonform er flavodoksin blåfarget og fargeløst i fullstendig redusert form (kinol). Flavodoksin finnes hos bakterier. Flavodoksin er en type flavoprotein som blir laget ved mangel på jern, men kan ha funksjon som ferredoksin. 

Flavon (l. flavus - gul) - For eksempelsom anthoxanthin.som er flavoner og flavonoler, gule vannløselige pigmenter i planter.

Det finnes mer enn 5000 forskjellige flavonoider som omfatter anthocyaniner, proanthocyanidiner (kondenserte garvestoffer), isoflavonoider, leukoanthocyanidiner,  koumariner, furanokoumariner og stilbener. Anthocyaniner virker som skiltapparat og gir farge på blomster, absorberer UV-lys og gir beskyttelse mot oksidasjoner. Avhengig av oksidasjonstrinn finnes flavonoler, flavoner, flavononer, chalkoner og auroner. Isoflavonoider virker som fytoaleksiner, har struktur som ligner steroider og kan virke som fytoøstrogen.

Flekksyke - En sykdom hvor det er store irregulære flekker eller pletter på blad, skudd eller stengel. Forårsaket av næringsmangel, insekter, sopp, bakterier og andre mikroorganismer eller virus (mosaikkvirus).

Fleksor (l. flexus – bøye, vende) er en muskel som gir bevegelse av en kroppsdel og bøying av et ledd når muskelen trekker seg sammen. Fleksorer gir bøyning av lemmer (armer, bein), fingre, skuldre, hofter, føtter og tær. Brukt innen biomekanikk.  

Fliket blad - Blad som er inndelt i mer eller mindre regelmessige avsnitt.

Flint er et glassaktig hardt (Mohs skala 7) finkornet mikrokrystallinske kvartsaggregat bestående av mineralet kvarts med silisium (SiO2∙H2O) og kvartsvarieteten og bergarten kalsedon. Kvarts blir dannet i krittavleiringer og finnes som flintknoller med gråhvit overflatefarge. Flinten nne i knollen kan ha svart, grå eller brungul farge. Med knusingsslag mot flintstykker spaltes det av skarpkantede stykker (avslag) som kan brukes som skjære- eller skraperedskap. Flint ble anvendt av mennesker i både steinalder og bronsealder som kniv, øks, pilespiss eller skrapeverktøy. Flint brukt som fyrtøy for å lage ild.

Enzym og transportprotein som frakter (flipper) nylagete fosfolipider fra cytoplasmasiden til den indre delen av membranen, slik at fettsyresammensetningen blir enten  symmetrisk eller asymmetrisk avhengig av type. 

I flere typer biomembraner er det assymmetrisk fordeling av fosfolipdier på de to sidene av cellemembranen. Flippaser flytter fosfolipider fra eksoplasmasiden til cytoplasmasiden av plasmamembranen. Floppaser virker motsatt vei og deltar i flytting av fosfolipider mellom de to sidene av en plasmamembran fra cytoplasmaside til eksoplasmaside. Flip fra utside til innside, flop fra cytosolside til utside.

Flippaser hører med til proteinfamilien P4-ATPase eller er med i gruppen ABC-transtprører. Hydrolyse av ATP er koblet til transporten. Hovedoppgaven til flippaser er å opprettholde en assymmetri i membranene hos eukaryoter ved å anrike fosfatidylserin, fosfatidylkolin og fosfatidyletanolamin og til cytosolsiden av plasmamembranen ved å flytte dem fra utsiden, den ekstracellulære siden.

Flobafener (gr. phloios – bark; baphe – farge) er rødaktige eller mørkefargete stoffer i planter. Flobafener er ikke er løselig i vann, men løselig i alkohol. Flobafener finnes i bark på trær, i røtter og jordstengler, i fruktvegg (perikarp) og frøskall (testa). I bark lages flobafener i fellem i korkkambiet som danner korkhud (periderm).  Flobafener blir syntetisert i flavonoidbiosynteseveien fra 4-hydroksyflavonol som blir påhektet sidegrupper og  deretter polymerisert.

Floem (gr. phloos - bark) - Silvev. Ledningsvev som vesentlig frakter fotosynteseprodukter og står for intern resirkulering av grunnstoffer og andre molekyler som lar seg transportere internt i planten.

Floemtransport. Translokasjon.  Floem (silvev) er ledningsvev som frakter fotosynteseeprodukter fra kildevev f.eks. fotosyntetiserende bladceller til forbruksvev (sink) med ikke-fotosyntetiserende celler i røtter, jordstengler, blomst og frukt. Hos toårige planter med lagringsvev i røtter som sukkerroer, rødbeter og kålrot så vil rota være kildevev. Sukrose transporteres i en trykkgradient i floem (silvev) ifølge E. Münchs trykkstrømshypotese (massestrømhypotese) fremsatt i 1926. Sukrose eller andre fotosynteseprodukter som sorbitol, eller mannitol lastes inn i silrør fra følgecellene. Følgecellene kan ha forskjellig utforming avhengig av type transportmekanisme. Plantene er delt i symplastinnlastere som har mange plasmodesmata mellom følgeceller og silrørselementer, og apoplastinnlastere.

Flokk er innen biologi en samling med individer av en art.  Flokken kan være mer eller mindre strukturert og organisert. Flokkatferd (gruppeatferd) gir beskyttelse mot en predator (rovdyr) eller inntrenger. Dyr som lever på åpne sletter som savanner, taiga eller høyfjellsområder utvikler flokkatferd som beskyttelse mot predatorer. I en flokk er det flere dyr som kan observere og identifisere mulige farer. For en predator er det mer krevende å plukke ut et enkeltindivid som et mulig bytte i en større flokk med grasetere, fisk eller fugl. Predatorer som jakter sammen kan danne en flokk. Artsflokk er en del av et artskompleks

Flommarkskog eller flomskogsmark er skog og skogstype i tilknytning til bekker, elver, vann og vassdrag som sporadisk eller jevnlig  er utsatt for forstyrrelsen i form av flom eller vann fra snøsmelting  hvor vannet flommer utover skogbunnen og avsetter slamsedimenter som gjødsler skogbunnen. Flommarkskog er vanligvisi løvskog, blandingsskog eller edelløvsskog. Flommarkskog blant annet i bekke- og elvedaler har rik vegetasjon og rikt fugleliv.

Flora (l. flos - blomst) - Populasjonen av planter på et spesielt område. Liste med plantearter (takson) ordnet i slekt, familie og orden med beskrivelse av dem og binomial nomenklatur  ved bruk av bestemmelsesnøkler i floraer, oppslagsbøker eller spesifikke gensekvenser for identifisering av artene som danner vegetasjonen og artssammensetningen (floristikk) på et område eller lokalitet.

Floret (l. floret – blomst) er en blomsterenhet. En liten individuell enkeltblomst i en sammsatt blomst. I grasblomsten er floret en enkeltblomst med lemma og palea.

Florigen (l. flos - blomst; gignere - å produsere) - Hypotetisk blomstringshormon, foreslått av Chailakhyan i 1936. Det er bladene som mottar signalet om daglengde for å indusere blomstring og "florigen" overfører dette signalet til det vegetative meristem som deretter omdannes til et blomstringsmeristem. En rekke podingsforsøk indikerer at det må finnes et slikt stoff. FT-proteinet (FT-FLOWERING LOCUS T) fra Arabidopsis fungerer som et "florigen". Dette er et protein som fraktes i floemet fra bladene opp til skuddmeristemet hvor det samvirker med andre proteiner i blomstringsinduksjonen, bl.a. SOC1, LFY (LEAFY) og AP1 (APETALA 1). Tidligere trodde man at florigen måtte være et gibberellin, men det finnes en signalvei fra gibberellin via SOC1.

Floroglucinoler - Stoffer som inneholder en floroglucinol- kjerne (3,5-fenol) f.eks. humulon fra humle (Humulus lupulus), eugenon og leptospermon hos arter i myrtfamilien (Myrtaceae).

Fluks (l. fluxus -  strømme, flyte) er stofftransport  målt som hvor mye stoff eller energi som passerer per arealenhet og tidsenhet. Fluks er en strøm av stoff (molekyler, atomer, partikler) eller energi (elektrisk strøm, ladninger, magnetisme, lys, varme). Flukser blir forklart og beskrevet  av en rekke fenomenologiske fluksligninger (transportligninger) og irreversibel termodynamikk. I alle levende organismer og dissipative strukturer (energiforbrukende), samt alt annet i Universet er det kontinuerlige flukser av stoff og energi. Og alt i Universet dreier seg om tid.

Fluorescens - Lysutsendelse fra et eksitert pigmentmolekyl. F.eks. når klorofyll eksiteres av lys sendes det ut rødt fluorescenslys fra første singlett stadium. Det emiterte fluorescenslyset har lenger bølgelengde enn det eksiterende lyset grunnet Stokes skift (navn etter den irske fysikeren George Gabriel Stokes). Kan visualiseres i et Perrin-Jablonski diagram.

Fluorescerende in situ hybridiseringsteknikk - Akronym FISH. Teknikk for rask identifisering av mikroorganismer basert på spesifikke nukleinsyreprober bundet til fluorescerende stoff som kan undersøkes i et fluorescensmikroskop.

er et kjemisk stoff (fluorokrom) son når det blir eksponert for lys og eksitert så sender det ut eksitasjonsenergien i form av fluorescenslys.  Fluoroforer inneholder vanligvis aromatiske eller sykliske karbonforbindelser med flere konjugerte karbon-karbondobbeltbindinger med pi (π)-elektroner. Fluoroforer absorberer maksimalt lysenergi med spesielle bølgelengder, molekylet blir eksitert og sender ut igjen lyset (emisjon) med noe lenger bølgelengde (15-40 nanometer (nm)) via Stokes skift.

Når tjern gror igjen vil det kunne dannes matter med torv, kalt flytetorv, som flyter i vannmassene.

Fløyelsormer, Onychophora, gr. onyx - klo; pherein - bære)  lever i fuktige omgivelser under treverk og steiner i tropiske og subtropiske områder på Jordens sydlige halvkule.

Fnokk - Hår i sveveapparatet hos frø fra arteri kurvblomstfamilien, utviklet fra begerbladene. Hos andre, som  arter i vierfamilien (selje, poppel, vier) har frøene som dannes i en kapsel fjærlette hår, frøull, som sprer frøene i bomullsaktige dotter, ofte i store mengder en kort periode på forsommeren.

Fobofototaksis - (Fobos - gresk gud for redsel) - Fotosyntetiske bakterier som flytter seg vekk fra mørke og ut i lys.

Folat (folinsyre)virker som kofaktor ved overføring av en-karbon (C1) i biokjemiske reaksjoner, enten metyl eller formyl.  Planter er hovedkilden til folat. Mennesker og dyr kan ikke lage folat selv og må få det overført gjennom kosten. Mangel på folat (vitamin B9) kan bl.a. gi anemi, spina bifida (mangelfull lukking av virvelkanalen under fosterutviklingen, ryggmargsbrokk) og økt risiko for hjertekarsykdommer. Metylering er viktig innen epigenetikk, derfor kan folatmangel ha en rekke virkninger.  Folat er et ustabilt molekyl og kan bli tilsatt i matvarer (bioforsterking).  

Follikel (l. folliculus - liten sekk) - Tørr kapselfrukt som spalter bare langs den ene siden.

Hårfollikel som danner basis for hår

Eggfollikler i eggstokkene.

Hulrom eller skjede.

Foraminiferer (poredyr) i dyrerekken Foraminifera er encellete protister og lever som plankton (zooplankton), eller på havbunnen (bentisk), størrelse 0.1 til 1 millimeter (mm). Noen inneholder encellete algesymbionter. Kan bevege seg som amøbene (Rhizopoda) med pseudopodier, men de er trådformete og greinete. Danner mikrofossiler, og omfatter ca. 35000 arter (mange fossile). Blir brukt som miljøindikatorer

Forblad - Første blad på en akse, for eksempel blomsterstilk.

Også brukt som betegnelse for et forblad (palea superior) i en grasblomst

Fordampe - Partikler på en overflate beveger seg så raskt at de går over i gassfase og utøver der et damptrykk.

Forelder-avkom-konflikt innen evolusjonsbiologi er et begrep innført av Robert Trivers i 1974 om en konflikt mellom forelder og avkommet hvor mye ressurser som foreldre investerer i avkommet, et resultat av begrepet optimal foreldreinvestering. Genetisk er begge foreldrene i likt slektskap til avkommet. Forelder-avkom konflikt hos seksuelt reproduserende arter kan sees både fra avkommets og foreldrenes synsvinkel og kan resultere i en konflikt om bruk av tilgjengelige ressurser. Foreldreinvestering er alt foreldre gjør for å øke overlevelsen tll avkommet hva foreldre er villig til å gi og hva avkommet forventer. Forelder og avkom har forskjellige interesser i hvor lenge foreldreinvesteringen skal vare. Konflikt mellom hvor mye ressurser foreldrene skal investere i avkommet og eventuell egoistisk eller altruistisk atferd avkommet utviser ovenfor foreldre.

Foresi eller foresis (gr. pherein – bære) er transport av en organisme via en  annen art og uten å være en parasitt, for eksempel midd fraktet av humler eller insekter transportert via dyr.  

Forestillingsevne er evne til å forutsi hendelsesforløp hvis man gjør sånn og slik og hvordan noe kan føles hos andre (empati) og grunnlag for altruisme , alt ut fra tidligere erfaring.  Abstrakt te tenking er en nødvendig forutsetning for forestillingsevne og for å kunne utføre teoretiske tankeeksperimenter. Forestillingsevne er en samling tenkte utfall med en viss sannsynlighet hva som skjer eller vil skje.  Kunne se for seg hva et bilde inneholder av informasjon. Evne til å sette seg inn i et medmenneskes tankesett.  Har en rolle i «tankelesing» og forstillelse.

Proteinlegemer som blokkerer silrør hos noen erteplanter (Fabaceae). Forisomer er floemproteiner som utvider seg og trekker seg sammen avhengig av kalsium (Ca2+) og pH. Virker som ventiler i silrørene og skifter mellom høy- og lav-volum former uten bruk av ATP i faseskiftet.

Forma specialis (f.sp.) (l. forma - form) flertall Formae speciales (ff.spp) blir brukt innen taksonomi blant annet for en fytopatogen soppart som er tilpasset og infekterer en spesiell art vertsplante. Brukes om en patotype hvor betegnelsen underart eller varietet er en mindre egnet beskrivelse. Patotype må ikke forveksles med betegnelsen patovar brukt om bakterier.  Laveste kategori i klassifikasjon. Varietet eller spesialform av et patogen som bare kan angripe planter innen en slekt eller art. Innen spesialformene kan det også være variasjon kalt raser. En rase kan via mutasjon omdanne denne til en variant. Identiske individere produsert aseksuelt fra varianten kalles en biotype. En rase for en art består altså av en eller flere biotyper og blir anvendt innen biologisk taksonomi. Rase kan bli brukt som en rang lik eller lavere enn underart (subspecies).

Proteiner som binder seg til aktin og aktin-profilin komplekset, og starter polymeriseringen av aktin.

Forså eller forståelse er kognitiv tankevirksomhet ut fra gitte premisser, forutsetninger eller prediksjoner vedrørende fysiske eller abstrakte objekter, fenomener eller hendelser å kunne trekke logiske slutninger og erkjenne årsakssammenheng og relasjoner mellom disse, l logikk og slutningslære.  Det nysgjerrige mennesket, spørsmålsstilleren, ønsker å forstå, og ser mønstre i omgivelsene, naturen og seg selv. Forståelse er basert på kunnskap og intelligent atferd tilknyttet læring og erfaring.

Urent vann er den vanligste infeksjonsveien for en rekke sykdommer. Hvordan kloakkvann og drikkevann renses og behandles blir derfor av største viktighet for å hindre spredning av sykdommer.

Forurensninger er stoffer som er tilført vann, jord, og stmosfære, er ofte giftige og helseskadelige, akkulumeres i næringskjeder og som gir redusert vekst og negativ effekt på utnyttelsen av naturressursene. Forurensninger har effekter på alle levende organismer. Både antropogene syntetiske fremmedstoffer (xenobiotika) og naturlige stoffer kan være forurensninger, og gir stress og forstyrrelser i økosystemene. En rekke miljøbevegelser har gjennom tidene blitt etablert i protest mot forurensninger og ødeleggelse av livsmiljøet. 

Foryngelse er ny vekst som følger etter en kraftig beskjæring av en eksisterende plante, busk eller tre. Foryngelse av skog skjer ved skogplanting eller naturlig foryngelse fra frøtrær eller frøplanter. Skogforyngelse kan også skje ved foryngelseshogst som gir bedre vekstforhold for unge trær eller busker.

Forørkning er ørkenspredning er omdanning av skog, steppe eller landbrukslandskap til ørken grunnet redusert nedbør eller menneskelig aktivitet. Overbeiting fra flokker av husdyr kan fjerne det beskyttende grasdekket og omdanne området til en halv- eller helørken. Nedhogging av skog i nedbørsfattige områder er et trinn på vei til forørkning siden skog lager sitt eget nedbørs- og klimasystem. Fjernes vegetasjonsdekket liger jordsmonnet ubeskyttet og blir utsatt for erosjon og sand- og jordflukt via tørke og vind. Sandflukt er hvor vinden forflytter sand inn over nye områder som tidligere ikke var dekket av sand. På nysådde jorder om våren kan man ved tørke også hos oss observere hvordan vinden forflytter jordsmonnet, dog i mindre skala.

Fosfatase er et enzym som fjerner en fosfatgruppe fra et substrat ved hydrolyse, en type hydrolaser. Protein fosfataser er en gruppe fosfataser som fjerner fosfat fra fosforylerte proteiner. Fosforylering av proteiner er katalysert av enzymer kalt protein kinaser overfører en fosfatgruppe fra ATP til vanligvis er det aminosyrene serin, threonin eller tyrosin, alle har en ledig hydroksylgruppe,  som kan bli fosforylert.

Ester til fosforsyre, en ester er binding mellom en syre- og alkohol-gruppe. Fosfatestere i høyenergimolekyler har stor fri energi ved hydrolyse av fosfatesterbindingen, f.eks. ved hydrolyse av ATP som har to høyenergibindinger (fosfoanhydridbindinger).

Fosfodiesteraser er enzymer som bryter en fosfodiesterbinding og danner en enzymfamilie, ofte med isoenzymer med forskjellig substratspesifisitet, som katalyserer forskjellige typer reaksjoner.

Fosfolipase er en gruppe enzymer som hydrolyserer og spalter spesifikke esterbindinger i fosfolipider i cellemembraner, delt inn i klassene fosfolipase A, B, C og D avhengig av hvilken binding i fosfolipidet som brytes. Fosfolipaser finnes hos både prokaryoter (bakterier) og eukaryoter (sopp, planter, dyr), deltar i stabilisering av membraner og i metabolsk signaloverføring via fettbaserte budbringere. Slangegift kan inneholde fosfolipase og patogene bakterier har fosfolipase som bryter ned cellemembraner. 

Fosfolipid - Fosforylert lipid. Fosfolipider har samme struktur som fett, men bare to fettsyrer er forestret til glycerol. Den tredje hydroksylgruppen i glycerol er forestret til et fosforylert molekyl som binder seg til en ladet gruppe f.eks. kolin, inositol eller etanolamin. Disse fosfolipidene kalles henholdsvis fosfatidylkolin, fosfatidylinositol og fosfatidyletanolamin. Fosfolipider er diglyserider og vanlig i alle membraner i celler.

Fosfor (gr. phos - lysbærer) - Fosfor tas opp av planterøttene fra jordsmonnet vesentlig som dihydrogenfosfation (H2PO4-- eller  hydrogenfosfat (HPO42-). Konsentrasjonen av løselig fosfor i jorda er lav siden fosfat danner uløselige komplekser med jern og aluminium ved nøytral pH og ved basiske forhold (høy pH) komplekser med kalsium og magnesium. Fosfor kan på samme måte som nitrogen bli et grunnstoff som begrenser planteveksten i naturlige økosystemer. Mykorrhiza letter opptaket av fosfor i plantene . I plantene inngår fosfor i nukleinsyrer og fosfolipider. Fosfor inngår også i ATP, ADP, uorganisk fosfat (Pi) (i=inorganic), pyrofosfat (PPi) og sukkerfosfater som er en viktig del av energimetabolismen i plantene.

Fosforescens (gr. phosphoros - bringe lys) - Lysutsendelse fra et pigment etter at det eksiterende lyset er avskrudd og fluorescensen har avtatt. Eksitert klorofyll kan sende ut fosforescens fra triplett klorofyll.

Fosforoklastisk reaksjon (gr. klastos - bryte i stykker) - Når pyruvat omsettes uten tilgang på oksygen blir teoretisk energiutbytte maksimalt når halvparten av karbon oksideres til CO2 og den andre halvdelen reduseres til metan (CH4).

Fosforsyklus er en biogeokjemisk syklus som omfatter den pH-avhengige likevekten mellom uorganisk fosfat (PO43-), hydrogenfosfat (HPO42-) og dihydrogenfosfat (H2PO4-) og fosforsyre (H3PO4). Fosfat er en begrensende vekstfaktor for planter, og inngår i mineralgjødsel. Verdens fosfatforekomster (apatitt) er begrenset, og vil på et eller annet tidspunkt bli mangelvare. Fosfat inngår i beinvev hos dyr.

Fosforylering (phosphoros - bringe lys) - Reaksjon hvor en fosfatgruppe bindes til en forbindelse. Fosforylering kan resultere i dannelse av en høyenergibinding som i adenosintrifosfat (ATP) fra adenosindifosfat (ADP) og uorganisk fosfat (Pi ) og skjer ved kobling til redoksreaksjoner i elektrontransporten i kloroplaster (fotofosforylering) og mitokondrier (oksidativ fosforylering). Fotofosforylering og oksidativ fosforylering skjer kjemiosmotisk katalysert av det roterende enzymet ATP syntase.

Navnet fossil kommer fra det latinske fossilis som betyr gravet opp eller ut. Fossilene kan deles i hovedtyper.

Fotosyntese i tidligere geologiske tidsperioder er opprinnelsen til fossilt brensel i form av kull, olje og gass. Karbonet i fossilt brensel er fra karbondioksid (CO2) fanget  opp og assimilert fra atmosfæren i fotosyntese på land og i vann for millioner av år siden. Fossilt brensel er nedgravd sollys.

Fossorial (l. fossor - grave) - Dyr som lever av å grave opp planter eller graver ganger fram til plantedeler som de spiser.

Fot (l. pes – fot, norrøn- fótr - fot) flt. føtter den nederste flate kroppsdelen av et gåbein som vender ned mot underlaget. Virveldyr har fire føtter (tetrapoder), menneskeaper har to føtter (bipedal).  Nedre plateformet basis på en sjøanemone. Fuglefot har fire eller fem tær. En slimproduserende muskelfot hos bløtdyr brukt i bevegelse (kryping), feste og graving, eller utviklet som finner eller parapodier hos pelagiske bløtdyr.

Fotoassimilasjon - Assimilasjon av grunnstoffer i planten koblet til fotosyntetisk elektrontransport.

Fotobiologi er samvirke og interaksjon mellom  lys, liv og levende organismer. Lys er ikke ioniserende elektromagnetisk stråling som slipper igjennom det atmosfæriske vindu som blir fanget opp (absorbert) av molekyler som virker som fotoreseptorer.

Fotoblastisk frø (gr. photos - lys; blastikos - tvinges til å skyte oppover) - Lysfølsomme frø er positivt fotoblastiske hvis hvitt lys fremmer spiring og negativt fotoblastiske hvis hvitt lys hemmer spiring.

Fotofobisk reaksjon (gr. photos - lys; phobos - flukt, frykt) - Fritt bevegelige organismer som flytter seg vekk fra lyset og inn i skygge eller mørke.

Fotofosforylering (gr. photos - lys; phosphoros - bringe lys) - Syntese av kjemisk energi i form av adenosintrifosfat (ATP)  i kloroplaster drevet av lysenergi i fotosyntesen. Skjer ved akkumulering av protoner i lumen i tylakoidmembranen som følge av spalting av vann og en plastokinon-cytokrom protonpumpe.

Fotohemming - Fotoinhibering. Minskning i fotosyntesekapasitet forårsaket av høy lysfluks med fotosyntetisk aktivt lys. Resulterer i minsket kvanteutbytte og skyldes inaktivering av et kinonbindende protein (D1-proteinet) i fotosystem II i fotosyntesen. D1-proteinet er i rask omsetning og brytes ned av en protease og bygges opp igjen.

Hemming av fotosyntese og skade som oppstår i planter som får for mye lys. Fotohemming. Oftest for planter som har vokst i skygge, og uten akklimatisering blir utsatt for mye lys. Kan også skje ved lav temperatur nær null grader med samtidig solinnstråling hvor klorofyll blir fotooksidert. Plantene mister grønnfargen fra klorofyll og blir hvite. Kronisk fotoinhibering oppstår ved høye lysintensiteter og stort overskudd av lys, noe som gir redusert maksimal fotosyntese og senket kvanteutbytte. Skyldes permanente skader i fotosystem II, bl.a. D1-proteinet og fotooksidert klorofyll.

 

Fotoisomerisering (gr. isos - lik, maken) - Endring i isomere former av molekyler forårsaket av lys. Det er tre hovedtyper fotoisomerisering:

Fotokjemiens første lov - Lysabsorberes av et molekyl før molekylet kan gjennomgå en fotokjemisk reaksjon. Kalles også Einsteins-Starks lov for fotokjemisk ekvivalens eller Grotthus-Drapers fotokjemiske lov.

Fotomorfogenese (gr. photos - lys; morphe - form) - Lysets betydning for bestemmelse av plantenes form og utseende.

Fotonasti (gr. nastos - presse, klemme) - Via lys ikke retningsbestemte vekstbevegelser. Ofte vanskelig å skille fra termonasti hvor vekstbevegelsene skyldes endring i temperaturen.

Fotoner (gr. photos - lys) - Elementærpartikkler med elektromagnetisk energi. Lys. Lys kan betraktes som bølge eller partikkel. Energien som et foton innehar kalles et kvantum (fl. kvanter). Energien til fotoner er omvendt proporsjonal med bølgelengden til lyset. I plantefysiologi måles lysfluksen som mikromol fotoner per kvadratmeter og sekund

Fotoperiodisme (gr. photos - lys; periodos - periode) - En biologisk reaksjon i planter og dyr som respons på varighet av daglengde eller nattlengde. En mekanisme for å måle årstid og sesongtilpasse atferd (fenologi). Fotoperiodisme gir en årlig vekstrytme, vekst, hvile,  vandringstrekk (migrasjon) og reproduksjonsaktivitet.  Fotoperiodisk respons skjer uavhengig av temperatur, selv om temperatur kan være en medvirkende faktor i responsen. Fotoperiodisitet gir tilpasning som resulterer i økt overlevelse og reproduktiv suksess. 

Fotoreaktivering - Blåttlysabsorberende enzymer som reparerer skader på DNA forårsaket av UV-lys. Fotolyase er et flavoprotein som inneholder flavin adenin dinukleotid (FAD) og et pterin. Pteriner er fargede pteridinderivater. Pteriner absorberer lys ved 350-450 nm med maksimumspunkt 406 nm. Fotolyase overfører eksitasjonsenergi og reparerer pyrimidindimere.

Fotorespirasjon. Lysånding. Lysavhengig produksjon av glykolat i kloroplaster hvor oksygen (O2) er substrat for enzymet ribulosebisfosfat karboksylase/oksygenase (rubisko) istedet for karbondioksid (CO2). Det blir derfor en konsentrasjonsavhengig konkurranse mellom oksygen og karbondioksid om binding til rubisko. Når karbondioksid bindes blir produktet to molekyler 3-fosfoglycersyre, men når oksygen bindes blir det ett molekyl 3-fosfoglycersyre og ett molekyl 2-fosfoglykolat. 2- fosfoglykolat som omdannes til glykolat som fraktes ut av kloroplastene og inn i peroksisomene, og oksideres der til glyoksylat med hydrogenperoksid som biprodukt. Hydrogenperoksid er skadelig og tas effektivt hånd om av enzymet katalase. Glyoksylat omdannes videre til aminosyren glycin ved transaminering. Glycin fraktes over til mitokondriene hvor fotorespirasjonen fortsetter.

Fotosensitiserende stoffer (l. sensilis - følsom) - Stoffer som absorberer elektromagnetisk stråling og overfører energien over til andre stoffer som oksygen og danner reaktivt singlett oksygen, og gir derved fotodynamiske effekter (gr. dynamis - kraft, styrke). Eksempler på fotosensitiserende stoffer er furanokoumariner (psoralener),  koumariner, tiophener, polyacetylener, citral (iononer), hypericin, quinin og quinolin-alkaloider,  Husdyr på beite kan få sår som skyldes fotosensitiserende stoffer fra beiteplantene. Beta-carbolin alkaloider, berberin, og sanguinarin (benzophenanthren alkaloid). Triplett klorofyll i fotosyntesen kan danne singlett oksygen i kloroplastene. Hypericin fra prikkperikum kan gi skadelige fotodynamiske effekter hos dem som drikker perikumbrennevin og utsetter seg for lys.

Fotosyntese (gr. photos - lys; syn - sammen + tithenei - å plassere) - Bruk av lysenergi for å lage kjemisk energi (ATP) og reduksjonskraft (NADPH). Fotosyntesen skjer i kloroplastene i planter,  alger og planteplankton. noen bakterier (fototrofe bakterier) kan også utføre fotosyntese. Fotosyntesen kan være aerob (oksisk) eller anaerob (anoksisk). Oksisk fotosyntese hvor det lages oksygen og reduserte karbonforbindelser, er den viktigste og dominerende form for fotosyntese i biosfæren og gir drivstoff til omtrent all biologisk aktivitet på Jorden. I oksisk fotosyntese lages organiske karbonforbindelser fra karbondioksid, uorganiske mineralnæringsstoffer, vann og solenergi. Total netto fotosyntese per år på land og i vann på jordkloedn er ca. 110 gigaton karbon per år (Gt C år-|),  hvorav ca. 55% skjer på land og 45% i saltvann og ferskvann.

Fotosyntetiske bakterier - Fototrofe bakterier. Omfatter oksiske blågrønnbakterier (cyanobakterier) med to fotosystemer som produserer oksygen, og anoksiske anaerobe bakterier som grønne svovelbakterier, grønne ikke-svovelbakterier, purpursvovelbakterier, pupur-ikke-svovelbakterier, heliobakterier og noen acidobakterier. Bruker bl.a. hydrogensulfid (H2S), svovel (S), hydrogen (H2) eller ferrojern (Fe2+) som elektronkilde.

Fotosystem I - Fotosystem 1. Ett av de to fotosystemene i plantenes fotosyntese. Har  nummer I fordi dette antas å være det evolusjonært mest opprinnelige fotosystemet. Fotosystem I er av typen fyllokinon-jernsvovelprotein og finnes i fotosyntetiske anoksiske bakterier som grønne svovelbakterier (chlorobier), grønne ikke-svovelbakterier (chloroflexier), heliobakterier og acidobakterier.

Fotosystem 2 (fotosystem II) i fotosyntesen er et multiproteinkompleks bundet til klorofyll og karotenoider med forskjellig innleiring og kobling til tylakoidmembraner i kloroplaster, tilknytett et reaksjonssenterklorofyll P680. Fotosystem 2 er koblet til oksygenutviklende kompleks med oksidasjon av vann. Hos planter og blågrønnbakterier samvirker fotosystem 2 og fotosystem 1.

Fotosystemer - Funksjonelt lyshøstende enheter. En organisert samling av klorofyll og andre pigmenter innleiret i tylakoidmembranene i kloroplastene. Energien til fotonene overføres og kanaliseres til et reaksjonssenterklorofyll.

Fototaksis (gr. photos - lys; taxis - ordne) - En positiv eller negativ bevegelse som respons på lysgradient hos fototrofe organismer. En fotoreceptor registrer lysfluksen. Bevegelse av kloroplaster i celler i blad vekk fra den horisontale siden mot den vertikale parallelt med lys i sterkt lys eller inn i lys ved lav lysfluks. Flyttingen av kloroplastene skjer ved hjelp cytoskjellettet. Bevegelse av encellete alger vekk fra eller mot lys avhengig av styrken av lysfluksen. Ved skotofobotaksis beveger fototrofe bakterier seg vekk fra skygge og inn i lys.

Organiske molekyler som kan absorbere lys, og de fotoeksiterte molekylene kan deretter gi en giftvirkning.

Fototrof (gr. photos - lys; trophe - næring) - Organismer som bruker lys som energikilde og utfører fotosyntese. Planter og fotosyntetiske bakterier er fototrofe.

Fotolitotrofe (gr. lithos - stein) bruker uorganiske molekyler som elektronkilde, for eksempel vann i oksygenproduserende fotosyntese hos planter og blågrønnbakterier, og hydrogensulfid eller svovel hos andre fotosyntetiske bakterier. 

Fototrope sopp (gr. phos - lys; trophe - næring, føde) - Sopp som vokser mot lyset. Finnes hos sopp som vokser på ekskrementer, kalt koprofile sopp (gr. kopros - møkk, gjødsel; philos - elske).

Fototropisme (gr. photos - lys; trope - å snu) - En plantes retningsbestemte respons og orientering på lys f.eks. bøyning mot lys. Kan også bøye seg vekk fra lyset avhengig av lysfluks. Fototropisme gir optimal plassering av skudd og blader slik at lys blir mest mulig effektivt absorbert i fotosyntesen. Fenomenet fototropisme ble først undersøkt av Darwin i 1880. Han brukte koleoptiler, skjeden som dekker det første frøbladet når gras spirer. Darwin og sønnen  fant at et vekststoff, seinere vist seg å være auxin, blir laget i spissen og fraktes til vekstsonen. Spissen av koleoptilen mottar lys og det skjer vekst på skyggesiden. Dekkes spissen av en lystettfolie skjer det ingen bøyning av koleoptilen.Koleoptiler bøyer seg mot lyset grunnet ulik strekning på lys- og skyggesiden. Fototropisme kan forklares ut fra Cholodny-Wents hypotese om forflytning av auxin over til skyggesiden av planteorganet ved ensidig belysning. Auxin beveger seg polart fra skuddspissen ned mot basis av planten, og gir strekning av celler (sur vekst hypotesen).. Fototropin er en blåttlysabsorberende protein kinase som deltar i lysabsorbsjonen ved fototropisme, og forflytning av kloroplaster i cellene.

Fouriers varmelov for overføring av varme gjennom materialer. Navn etter den franske matematikeren og fysikeren Jean-Baptiste Joseph Fourier (1768-1830) som utviklet den i 1822. Varmeledning (konduksjon) er overføring av varme via kollisjoner mellom molekyler i bevegelse og bevegelsesenergien øker med temperaturen. Frie elektroner overfører varme og gode elektriske ledere er gode varmeledere.   Bevegelsen i molekylene skyldes vibrasjoner og kollisjoner. Varmeenergien beveger seg spontant ned en temperaturgradient. Varmeoverføringen fortsetter inntil det blir termisk likevekt. Varmefluksen varmeflukstetthet er mengde energi som passerer arealenhet og tidsenhet. I tillegg til Fouriers konduksjonslov er hans navn knyttet til Fourierrekker, Fouriertransformasjoner og Fourieranalyse og til drivhuseffekten.

Fragmosom (gr. phragmos - stenging; soma - kropp) -Celleplate.

Benoit B. Mandelbrot innførte i 1975 begrepet fraktal (l. fractus – brudd). Starter man med et punkt i planet, flytter punktet til et nytt sted og fortsetter med dette i en rekke iterasjoner kan det dukke opp spesielle mønstre, fraktalmønstre.

Er studiet av form som er resultat av selvsimilaritet som går over flere størrelseskalaer. Formen blir laget ved å kopiere mindre enheter og sette dem sammen til en stor enhet. Eksempel på en naturlig fraktal er romanescokål, og man kan finne fraktale mønstre og iterasjoner i DNA og kromosomer.

Franck-Codon prinsippet - Forandring i elektronkonfigurasjon til et molekyl som resultat av utsendelse eller absorbsjon av et foton behøver ca. 1/100 av lengden av tiden som trengs for vibrasjon av molekylet. Derfor vil ikke atomkjernen endre plassering og hastighet ved absorbsjon og utsendelse (emisjon) av et foton. Et foton har størst mulighet til å bli absorbert av et molekyl når hastigheten til den vibrerende kjernen ikke endrer seg. Absorbsjonen er maksimal når kjernen beveger seg i samme retning og med samme hastigheten både i grunntilstanden og i det eksiterte molekylet.

Freatofytt (gr. phreatia - tank, beholder; phyton - plante) - Ørkenplante med røtter som går ekstremt dypt ned til grunnvannet f.eks. Tamarix. Planter med knopper i spissen på greinete røtter og som vokser dypt ned i jordsmonnet.

Fri energi - Energi som er tilgjengelig for å utføre arbeid. Gibbs fri energi.

Frond (l. frons - greinet blad) - Blad hos bregner. Stort oppdelt blad, også hos alger.

Frostblomster  (håris, isblomster, frosthår, frostskjegg) er klaser med lange hvite hårformete tråder med is som kommer ut fra kvist- og greinbiter. Det har ingenting med blomster å gjøre, men fenomenet oppstår om høsten og tidlig vinter under spesielle værforhold hvor det har vært kuldegrader, etterfulgt av mildere vær, ofte med varmegrader og tåke om morgenen. Man tenker ikke over at det kan være is, og noen tror det er sopp (for så vidt riktig) eller bomullshår. Visne greiner, kvister, stengler og strå som ligger er vannmettet på bakken fryser og vannet blir stående under trykk. Det er små brister i veden, dessuten er det mange små porer i vedvevet hvor det frosne vannet tyter kapillært ut som hvitfargete hårformete sukkerspinnlignende krøller fra det indre frosne, når værforholdene er de rette hvor frosten etterfølges av mildvær med fuktig luft.

Frostheving er en svelling og heving av jordorverflaten forårsaket av frost og isdannelse i jorda. Når vann fryser til is utvider det seg. Jordoverflaten og jordstrukturen blir påvirket av frostheving. Frostheving gir oppfrysing av stein, polygonmark i høyfjellet, steinsirkler, ringlignende strukturer i permafrost eller solifluksjon og jordglid i høyfjellet. Palser på palsmyrer i arktisk permafrost blir laget ved frostheving. Pingoer (entall pingo) er koniske forhøyninger i terrenget laget ved frostheving i tundraområder og inneholder en kjerne av is. Forhøyninger blir i mindre grad dekket av et isolerende snølag og fryser derved raskere enn omgivelsene.

Frostskader er skade på planter ved temperaturer lavere enn 0oC, mens kjøleskader kan skje også over 0oC. Lav temperatur gir frostsprekker og splitting av barken og også kreftformige utvekster. Svart ring eller svart kjerne i veden, ødeleggelse av blad og blomster er symptomer på frostskader. Froststreker på frukt er misfagede korkvevbånd over store deler av frukten. Potetris fryser straks temperaturen er under 0oC. Bruk av fiberduk i land- og hagebruk kan beskytte mot lav temperatur ved tidlig utplanting.  Frost er en av mange typer stress som påvirker vekst og utbredelse av dyr og planter, men hvor evolusjon gir adapsjon til leveområdet for den stedegne flora og fauna.

Frugivor (l. frux - frukt; vorare - fortære) - Dyr som lever av saftig frukt. Fruktspisende.

Frukt - Ett eller flere fruktblad som danner en beholder (frøhus) omkring frøene. Fruktens oppgave er å spre frøene . Frøhuset kan være tørt (tørr frukt) eller saftig (saftig frukt). Etter befruktning utvikler fruktbladet (gml. betegnelse støvveien) seg til en frukt, mens frøemner danner frø. Hvis andre deler av blomsten som blomsterbunn eller begerblad deltar i utviklingen av frukten kalles den en "falsk frukt" eller hjelpefrukt. 

Fruktaner - Polymer satt sammen av forskjellig antall fruktosemolekyler festet til fruktose i sukrose. Ved siden av stivelse og sukrose er fruktaner den vanligste lagringsformen av karbohydrater hos planter. Fruktaner finnes i vakuolen og er vanlig lagringskarbohydrat i gress og i røtter og rotknoller i løkfamilien, liljefamilien og korgplantefamilien. 

Fruktblad - Den hunnlige og midtre delen av blomsten, gynøsiet , hos dekkfrøete (angiospermer). Karpell, gml. betegnelse støvvei. Fruktbladet er lukket rundt ett eller flere frøemner. Et Fruktbladet kan være dannet av ett eller flere sammenvokste fruktblad.  I en blomst kan det være mange fruktblad midt i blomsten, hvor hver av dem danner en småfrukt. 

Fruktemne - Fruktblad, den hunlige delen av blomsten hos dekkfrøete, bestående øverst av arr, en avsmalet griffel og nederst en utvidet fruktknute. Tidligere kalt støvvei. Flere fruktemner kan danne en sammensatt frukt

Fruktknute - Eng. ovary (l. ovum - egg). Forstørret basal del av frøbladene som inneholder frøanlegg (frøemner). Når fruktknuten modnes utvikles den til en frukt som inneholder frø.

Fruktlegeme - Hos sopp. Lages hos sekksporesoppene (ascomycetene) etter plasmogami. En forutsetning er gode vekstforhold. Fruktlegeme deltar i kjønnet formering og spredning (aktiv eller passiv) av sporene. Trøfler har underjordiske fruktlegemer.

Fruktmodning - Når frukt er moden har den maksimalt fristende lukt, farge, smak og konsistens. Lukten fremkommer av en rekke stoffer bl.a. estere. Rødgule farger skyldes karotenoider eller anthocyaniner og grønnfarge fra klorofyll. Smaken skyldes vesentlig sukker (fruktose, glukose, sukrose) og den saftige konsistensen framkommer ved optimal nedbrytning av pektin ved hjelp av polygalakturonaser. Klimaktorisk frukt f.eks. epler og pærer har en maksimal respirasjon samtidig med utskillelse av etylen, kalt respiratorisk klimakterium.

Fruktose (l. fructus - frukt) - Fruktsukker. D-fruktose. Levulose. beta-D(-)-fruktofuranose. Vanlig i søt frukt. Isoleres kommersielt fra høy-fruktose sirup eller fra hydrolyse av inulin. Høy-fruktose sirup kan lages ved enzymatisk isomerisering av glukose katalysert av glukose isomerase.

Den tynne delen av en stengel eller grein hvor det er festet en frukt, e.g. eplestilk, pærestilk, plommestilk. Frukten er festet til blomsterbunnen i et fruktfeste.

Frustul (l. frustulum - lite stykke) - Vegg med silisium som omgir vegetative celler hos diatoméene. Består av to skall atskilt av et bånd med silisium (cingulum; l. cingulum - belte). Det eldste skallet er vanligvis størst (epivalve, l. valva - blad i en foldedør) og ligger som et lokk over det minste skallet kalt hypovalv (gr. hypo - under). Ofte har lokket en fure (rafe). Frustula motstår nedbrytning og samles i sedimentene som diatoméskall.

Fryganer (gr. phryganon - tørr stav) - En samling tørre kvister. Ofte brukt om arter som vokser i middelhavsklima beskrevet med det latinske artsnavnet spinosa.

Fryktatferd er tilstand og atferdsmønster hos dyr og mennesker som respons på en trussel. Frykt gir opphav til forsvar, frys eller flukt fra en virkelig eller potensiell fare. Frykt gir økt opphisselse for å kunne hanskes med uventet og potensielt farlig eller skadelig situasjon.  I fryktresponsen foretar hjernen og nervesystemet en rask risikovurdering for valg av den beste strategi ut fra erfaring, enten et passivt eller aktivt reaksjonsmønster.

Fryse-frakturteknikk (l. frango - bryte) - En biologisk membran tilsatt glycerol for å hindre iskrystalldannelse fryses raskt ned i flytende nitrogen og den frosne prøven utsettes for en støt av frysemikrotomkniven slik at det dannes et brudd som følger planet mellom de to fettlagene i membranen som derved splittes og blottlegges. Vannet fjernes og et tynt lag platinisert karbon legges på prøven. Fryse-frakturteknikk og elektronmikroskopi har gitt resultater som støtter den flytende mosaikkmodellen for membraner.

Frø - En ung plante (embryo) i hviletilstand omgitt av opplagsnæring og et frøskall, dannet fra et frøanlegg.  Frø virker som en diaspor (spredningsenhet, spredningsorgan), og under evolusjonen er det utviklet mange forskjellige typer frøspredningsmekanismer.  Frøet kan overleve under klimatisk ugunstige forhold, kan inngå i en frøbank i jorden og beholde spiredyktigheten i flere år. Enzymer og membraner i det tørre frøet tåler uttørking, og er beskyttet av vitrifisert sukker.

Frøanlegg - Eng. ovule (l. ovulum - lite egg) - Struktur i frøplantene som inneholder den hunnlige gametofytten og kan utvikles til frø etter pollinering og befruktning. Et frøanlegg tilsvarer funksjonelt et megasporangium. Inneholder den hunnlige gametofytten (åttekjernet embryosekk) omgitt av nucellus og ett integument (unitegmisk frøanlegg) eller to integumenter (bitegmisk frøanlegg). Integumentene (frøhinner) omslutter helt nucellus, unntatt ved mikropylen hvor det er et hull (pore). Ved modning blir frøanlegg et frø. Frøanleggene er klassifisert i hvilken retning mikropylen er plassert:

Frøbank - Lager av uspirte levedyktige frø, vanligvis i jord. Frøene er i frøhvile, endogen hvile eller eksogen hvile og kan spire når indre og ytre betingelser er tilfredsstillende for frøspiring. Frø som lagres kaldt og tørt kan beholde spiredyktigheten i lang tid.

Kimblad. Kotyledon. Cotyledon. Første blad på en frøplante (kimplante), og som vokser og utvikles ved frøspiringen. Hos de tofrøbladete plantene (dikotyledoner) er det ofte to grønne fotosyntetiserende frøblad som atskiller seg i form fra bladene som dannes seinere, og frøbladene dør etter en viss tid via programmert celledød. Fotosyntesen i frøbladene gir vekst av frøplantene inntil de blir erstattet av de vanlige løvbladene. Hos noen arter er frøbladene fylt med opplagsnæring som blir benyttet til veksten av den unge frøplanten. De enfrøbladete (monokotyledoner) har ett frøblad, hvor frøbladet hos gras er dekket av en beskyttende koleoptile. Det andre frøbladet er utviklet til et oppsugingsorgan (skutellum)

Frøbregner - Lyginopteridatae. Pteridospermophyta. Utdødde planter fra tidsperioden Devon til Karbon. De er spesielle ved å kombinere bregneformede blad og frø av typen som man finner hos gymnospermene.

Frøemne - Den delen av fruktbladet i en blomst som inneholder en embryosekk og som etter befruktning blir til et frø. Frøemner er omgitt av fruktblad(er) (karpell(er)). Hos de dekkfrøete (angiospermene) ligger frøemnet i en lukket beholder dannet av ett eller flere sammenvokste fruktblad. Hos de nakenfrøete (gymnospermene) ligger frøemnet åpent på et fruktblad e.g. kongleskjell i en hunnkongle, med en cellularisert hunnlig gametofytt som har en eggcelle i et arkegonium.

Frøhvile - Mange frø er ikke istand til å spire rett etter at de er ferdig utviklet på planten. Hvilen som frøet må igjennom for å bli spireklart tilsvarer ofte årstiden med ugunstige vekstforhold, for eksempel vinterhvile eller tørkehvile. Frøhvile kan ha ytre (eksogene) eller indre (endogene) årsaker. 

Frøprotein er protein brukt som opplagsnæring i frø, samt protein i form av enzymer, peptider, proteinasehemmere og hemagglutininer. De mest proteinrike frøene finnes hos arter i erteblomstfamilien, som erter, bønner og kikerter hvor det meste av proteinet finnes i frøbladene og hypokotylen. Under frøspiringen brytes proteinet ned til peptider og frie aminosyrer som blir brukt til biosyntese av proteiner i den unge frøplanten.  Kornslagene inneholder mindre mengder protein i frøene, inkludert gluten, vesentlig i aleuronlaget og planteembryo. Ved å spise mat med mye protein må kroppen skille ut overskudd av nitrogen i form av urea i ureasyklus eller som urinsyre.

Frøspiring - Frøet tar opp vann og vokser i størrelse ved imbibisjon forårsaket av det lave matrikspotensialet i frøet. Matrikspotensial er en komponent av vannpotensialet. Embryo som tidligere har vært i hvile begynner å vokse og frøskallet brister i området rundt mikropylen og kimroten kommer først ut. Den unge frøplanten er avhengig av opplagsnæringen i endosperm, perisperm eller frøblad med opplagsnæring (erter, bønner).

Ftalatestere (ftalater) ere n gruppe kjemiakalier laget av industrien brukt som plastmykgjørere i en rekke plastprodukter til innpakking av mat, medisinsk utstyr, plastleketøy, møbler, kosmetikk (e.g. neglelakk, øyeskygge, hårspray, parfyme) enterisk beskyttelse av medisintabletter som ikke skal bli nedbrutt av magesyre og komme helskinnet ut i tarmen. Blir blant annet brukt til å mykgjøre polyvinylklorid-plast (PVC). Plastissolasjonsmateriale omkring elektriske kobberledninger består av PVC-plast tilsatt ftalater Ftalater blir også brukt som plastmykgjørere i celluloseplast (nitrocellulose, celluloseacetat, celluloseacetatbutyrat). Det er vanlig å finne rester av plastmykgjørere i matvarer.

Spillplass og kurtisearena hvor hanner av ikke-pardannende polygame fugler med kjønnsdimorfi konkurrerer i styrke og viser seg fram for hunnfuglene som velger blant hannene. Et parringsritual hvor det er seksuell seleksjon om hvem som skal få parre seg, noe som resulterer i kjønnsdimorfi.  Hannfugl og hunnfugl skiller lag etter parring. Mest kjent hos oss er orreleik, tiurleik og brushaneleik, men man kan finne lignende ritualer om våren hos trane, rype, og dobbeltbekkasin.

Fukoidaner (fucoidaner) er vannløselige polysakkarider med vareriende antall sulfatgrupper, og som finnes i celleveggene hos brunalger (Phaeophyta), e.g. orden Laminariales, Fucales, og Chordariales.

Fungicid (l. fungus - sopp; cid - kutte) (antisoppmiddel, soppdrepende middel,  flt. fungicider)  er stoffer som dreper eller blokkerer vekst av sopp. Anvendes innen landbruk og hagebruk, samt for å hindre soppinfeksjoner hos dyr i husdyrbruk og mennesker (mykose). Sopp er en søstergruppe til dyrene, og fungicider (fungisider) i form av pesticider brukt i landbruk og hagebruk for å bekjempe sopp kan også gi toksiske og helseskadelige effekter på dyr og mennesker. Mange fungicider er meget giftige. 

Funikulus (l. funiculus - tynt rep, tau) - Navlestreng. Frøemnestreng. Vevsstreng som forbinder frøanlegget i et frøemne med placenta (l. placenta - flat kake) (frøstol). Forbindelsen mellom funikulus og frøemne danner et hilum (navle).

Funksjonell genomikk er et fagområde innen molekylærbiologi som tar for seg funksjonen til gener og de tilsvarende proteiner som de koder for i proteinsyntesen.  Etter at man har bestemt nukleotidsekvensen i DNA og transkriptomet fra RNA-nukleotidsekvensen  til den totale mengden mRNA i cellekjernen og cytosol består funksjonell genomikk i å bestemme hvilke nukleotidsekvenser som inngår i hvilke gener og hvilken funksjon proteinene som blir kodet av disse genene har i cellen eller organismen. Funksjonell genomikk omhandler transkripsjon og regulering av vevsspesifikke genuttrykk og translasjon.  

Hollingkurver. Økologsk funksjonell respons. Funksjonell respons innen økologi angir sammenhengen mellom hastighet og mengde matinntak som funksjon av tettheten og tilgjengeligheten av mat, klassifisert som Hollings funksjonelle responskurver type I, II og III. Navn etter økologen Crawford Stanley Holling (1930-2019). Både dyr og planter er utsatt for predasjon. Hvis hastigheten på predasjonen kalles R (antall byttedyr konsumert per tidsenhet og predator)  og byttedyrtetten er N (antall byttedyr per areal) så kan sammenhengen mellom R og N uttrykkes som funksjonelle responskurver.

Furanokoumariner - Furanocoumariner. Furan bundet til benzenringen i koumarin. Skjer bindingen mellom karbonatom C-6 og C-7 blir det et lineært furanokoumarin (psoralentype) og er bindingen mellom C-7 og C-8 blir det et vinkelformet furanokoumarin (angelicintype). Furanokoumariner kan binde seg interkalært i DNA-molekylet og virke mutagent, eller det kan virke fotosensitiserende ved å produsere singlett oksygen. Furanokoumarinene finnes hos arter i appelsin- og skjermplantefamilien.

Vanlig furu (Pinus sylvéstris L.) er et bartre med furunåler, som vokser på lysåpne lokaliteter fra kyst, lavland og opp mot fjellet, og på næringsfattig jord som sand, grus, myrer, morener, sparagmitt . Skygges lett ut av den mer skyggetålende gran.

Fuselalkohol - Ofte uønskede stoffer laget under gjæring og som påvirker aroma og smak ved produksjon av alkoholholdige drikkevarer (øl, vin, whiskey). Slike stoffer kan være isoamylalkohol, men også andre stoffer kan lages som etylacetat, acetaldehyd og organiske syrer. Mengden fuselalkohol avhenger av gjæringsbetingelser, gjærstamme og eventuell destillasjon.

Fykobiliner (gr. phycos - tang; l. bilis - galle) - En gruppe vannløselige hjelpepigmenter bundet til protein (fykobiliproteiner) hos rødalger og blågrønnbakterier. Består av en åpen tetrapyrollring som kromofor (gr. phoros - bære) gruppe bundet til et kromoprotein. Omfatter fykocyanin, fykoerythrin og allofykocyanin, med absorbsjonsmaksimum ved henholdsvis 620 nm, 550 nm og 650 nm. Fykobiliproteinene er organisert i store komplekser kalt fykobilisomer som er festet til fotosyntesemembranen. Hos rødalger ksjer overføringen av lysenergi i rekkefølge fykoerythrin til fykocyanin til allofykocyanin til klorofyll a.

Fykocyanin (gr. phycos - tang; kyanos - lasurstein, blåfarget) - Blåfarget lyshøstende fotosyntesepigment bundet til protein (fykobiliprotein) hos blågrønnbakterier og rødalger.

En utvidet bladstilk som ligner og har samme funksjon som et blad.

Fyllodium (gr. phyllon - blad) - Bladformet bred bladstilk. Flat bladstilk som har overtatt bladplatens fotosyntesefunksjon.

Fyllokinon (fytomenadion, vitamin K1) er et kinon i fotosyntesens elektrontransport tilknyttet fotosystem I. Fyllokinon kan overføre to elektroner og to protoner, med likhetstrekk til plastokinon.  

Fyllokladium (gr. phyllon - blad; klados - skudd) - Stengel utformet som et blad og som utfører fotosyntese.

Fyllom (gr. phyllon – blad) er et samlebegrep for alle blad og bladstrukturer utviklet fra blad. Ethvert planteorgan som er homologt med et blad. Omfatter lavblad, forblad, høyblad, løvblad, blomsterblad (begerblad, kronblad pollenblad, fruktblad, petaler), fangstblad hos insektfangende planter, torner hos kaktus, bladtorner hos berberis, slyngtråd utviklet fra blad hos erteplanter. Alle disse er evolusjonsmessig homologe strukturer.

Fyllosfære (gr. phyllon - blad; sphaira - ball, sfære) - Overflaten på blad som under fuktige og varme betingelser i tropiske og subtropiske områder som kan være rik på andre organismer (bakterier, blågrønnbakterier, grønnalger, sopp, og lav). Fyllosfæren på fjellplanter inneholder færre mikroorganismer. Organismene som lever på bladet kalles epifyll og bladene kalles forofytt (gr. phoros - bærer).

Fyllotaxis (gr. phyllon - blad; tassein - ordne) - Fyllotaksis. Bladfølge, bladstilling. Radialt mønster for bladplassering rundt stengelen på en plante. Bladstilling bestemt genetisk i et fast artsspesifikt mønster og bladform.

Fylogeni (gr. phylon - rase, slekt; genesis - skapelse, oppstå) - Avstamnings- og utviklingshistorie. Evolusjonshistorien til en organisme og organismegruppe. En evolusjonær sammenheng mellom grupper av organismer. Gir et familietre som viser genetisk sammenheng mellom forfedre og etterkommere.

Fylum (gr. phylon - slekt, stamme, rase; Phylum), fl.t. fyla - En taksonomisk kategori eller nivå (Phylum) mellom Rike og Klasse. For eksempel nivåene Dyreriket (Animalia), fylum Chordata (ryggstrengdyr) og klasse Mammalia (pattedyr).

Fynbos - Heder med buskaktig eviggrønn sklerofyllvegetasjon med erikoide blad i et område av S-Afrika, Kapplandet,  med kyst og fjell som har middelhavsklima. Området har stor biodiversitet, mange plantearter (capensis) og viktig floraelement med mange endemismer

Fysiognomi (gr. physis - naturen; gnomon - tolke, bedømme ) er utseende og ytre oppbygning. Tidligere brukt om menneskeansikt hvor man mente at det var en sammenheng mellom ansiktsutseende og en persons karakter og egenskaper. 

Fysiologisk økologi (økofysiologi) er studiet av fysiologiske tilpasninger hos planter og dyr til leveområdet og livsmiljøet i interaksjon med fysiske, kjemiske og biologiske omgivelsesparametere og hvor denne tilpasningen har betydning for utbredelse.

Fytat er saltet av fytinsyre. Fytinsyre er myo - inositol heksafosforsyre hvor hver av de seks hydroksylgruppene er bundet til fosfat. Fytat har funksjonen å binde og lagre mineralnæring i frø og andre lagringsorganer.

Fytoaleksin (gr. phyton - plante; alexein - stoff som skremmer vekk) - Kjemiske stoffer i planten som lages som resultat av angrep fra patogene organismer. Antimikrobielt virkende substanser er f.eks. isoflavonoider og fenoler.

Fytochelatiner (gr. phyton - plante; chele - klo) - Små metallbindende peptider. Svovelrike peptider som dannes hvis planten utsettes for tungmetaller. Er bygget opp aminosyrer med formelen (glutamat-cystein)n-glycin hvor n=2-8

Fytoekdyson (gr. phyton - plante; ekdysai - avkle) - C27- steroider fra planter som også virker som insektshormon ved å påvirke hudskifte. Ecdyson og ecdysteron har blitt funnet i planter.

Fytoflagellater (gr. phyton - plante; l. flagellum - pisk, svepe) - Autotrofe og heterotrofe alger som er utstyrt med en eller to flageller. Phytomastigophorea (gr. mastigion - liten svepe; pherein - bære). I tillegg til å ha fotosyntese kan de leve heterotroft f.eks. på acetat. De kan også spise bakterier ved fagotrofi. De er altså miksotrofe.

Fytokjemikalier (gr. phyton – plante; chemeia – transmutasjon) eller plantekjemikalier er kjemiske stoffer laget i planter. De finnes i alle delene av plantene blomst, blad, stengel, rot eller fruktfrukt. Vanligvis blir begrepet  fytokjemikalier om bioaktive kjemiske stoffer i gruppen sekundære stoffskifteprodukter som inngår i sekundærmetabolismen, og ikke om dem som inngår i primærmetabolismen. Fytokjemikalier er ofte koblet til positive eller negative helseeffekter fra plantebasert kosthold.

Lyset gir ikke bare plantene energi til å drive fotosyntese og vanntransport, men kontrollerer også plantenes vekst og utvikling. Fytokrom ble oppdaget av den amerikanske plantefysiologen L Flint som arbeidet med effekten av lys på spiring av salatfrø, men H Borthwick og S Hendricks ved US Department of Agriculture, Beltsville i USA videreførte dette arbeidet i 1962, oppdaget fotoreversibiliteten i fytokrom ved frøspiring, som ga et gjennombrudd i fytokromforskningen.

Fytolitt (gr. phyton - plante; lithos - stein) - Mikroskopiske korn av polykiselsyre (opaler) som lages i kiselsyreceller, og som lagres i vakuolen. Finnes bl.a. hos skavgras.

Fytomelanin (gr. phyton - plante; melas - svart) - Mørkefargede (brune, svarte) utfellinger i plantecellen.

Fytomer (gr. phyton - plante; meros - del) - En strukturell enhet av planten bestående av ett eller flere blad festet til et nodium og tilhørende akselmeristem i aksilen mellom bladstilk og stengel,  samt stengelen (internodiet) nedenfor nodiet. Strukturen og arkitekturen til en plante består av moduler med fytomerer. Planter er eksempel på en modulær organisme, forskjellig fra en unitær organisme.

Fytoplankton (gr. phyton - plante; planktos - å vandre) også kalt planteplankton som omfatter flytende mikroskopiske alger og blågrønnbakterier i ferskvann og saltvann. Fytoplankton vokser i den eufotiske sonen (gr. eu - ekte; phos - lys)  i vannet hvor det er nok lys til å drive fotosyntese. Planteplankton er autotrofe og er således primærprodusenter i vann og har en viktig funksjon i global karbonsyklus og oksygensyklus. Zooplankton beiter på planteplankton og danner starten på næringspyramider i vann.   Noen arter planteplankton kan også leve miksotroft, heterotroft i mørke.

Fytoplasma - Planteprotoplasma. Mycoplasmalignende organismer som er prokaryoter uten cellevegg og som antas å være delaktig i flere plantesykdommer. Har tilholdssted i silrørene i floemet og spres med insekter.

Bruk av planter i opprenskning av forurensende stoffer i jord, luft eller vann. Planter har evne til å ta opp mineraler inkludert tungmetaller, og har enzymer som bryter ned organiske fremmedstoffer (xenobiotika) og som kan bli avgiftet til mindre skadelige stoffer blant annet via enzymet cytokrom P450. Plantearter som brukes i fytoremediering har fysiologiske og genetiske egenskaper som gjør dem velegnet til formålet, for eksempel metalltolerante arter til opptak av tungmetaller.  

Fytotelma, fl.t. fytotelmata (gr. phyton - plante, telma - dam) er vannfylte hulrom på utsiden ytterhuden hos landplanter. De vannfylte hulrommene danner egne habitat og økosystemer med spesialiserte arter, ofte i tropiske strøk med mye nedbør. Eksempler på fytotelma er overlappende bladbasis hos ananas og krukkeplante (Aechmea) i ananasfamilien hvor vann kan samles i aksilen mellom stengel og blad eller i bladskjeder, i internodier eller rester av stengelen hos bambus, hulrom i trær, og hos kannebærere som fanger insekter og små dyr eks. Nepenthes og Sarracenia. I tropiske strøk inneholder inneholder de mest regnvann, men hos insektsfangende insekter kan de også inneholde enzymer og stoffer utskilt fra planten.

Fytotron (gr. phyton - plante; tron - utstyr som kan brukes til studier) - Klimakammeranlegg som brukes til å dyrke planter under kontrollerte vekstbetingelser.

Følgecelle - Spesialisert celle som ligger tett inntil et silrørselement i floemet hos angiospermene og som har en viktig funksjon ved inn- og utlasting av fotosynteseprodukter fra silrørene f.eks. sukrose. Celler med tilsvarende funksjon hos gymnospermene kalles albuminøse celler som frakter stoff ut og inn av silceller.

Førn - Førne. Døde dyr og plantedeler som ikke har blitt omdannet til jord, og hvor den opprinnelige strukturen til dyret eller planterestene kan gjenkjennes.

  Ved gjentatte forsøk: Hva er sannsynligheten for å trekke første hjerter fra en kortstokk ? Resultatet følger en geometrisk sannsynlighetsfordeling. Et enkelt eksperiment som kan utføres i klasserommet, hvor resultatet presenteres som et stolpediagram hvor man på y-aksen viser antall tilfeller i hver kategori, altså mye enklere versjon enn det som er vist nedenfor og som er beregnet for universitetsstudenter.

Første ordens reaksjon - Beskriver en reaksjon hvor endringen av mengde stoff x over tid t (dx/dt) er proporsjonal med mengden stoff som er tilstede ved en gitt. Konstanten k kalles første ordens hastighetskonstant. Sammenhengen angis i den vanligste differensialligningen brukt i biologisk sammenheng:

Første vaskulære planter - Det gikk ca. 2.5 milliarder år fra de første cyanobakteriene viste seg på jorda til høyere planter ble dannet. De første plantene deles i tre divisjoner: Rhyniophyta, Zosterophyllophyta og Trimerophytina.

Förster resonansenergioverføring (FRET – Förster resonansenergi transfer) forklarer hvordan eksitasjonsenergi fra lys kan bli overført mellom pigmentmolekyler som ligger tett inntil hverandre med overlappende absorbsjonsbånd,  oppkalt etter den tyske fysikeren Theodor Förster.

Jord- og ferskvannsbørsteormer (Clitellata) er børsteormer med få børster i fire knipper på hvert ledd og som lever i jord, slik som meitemark eller  arter i ferskvann.