Fototropisme

Fototropisme (gr. photos - lys; trope - å snu) - En plantes retningsbestemte respons og orientering på lys f.eks. bøyning mot lys. Kan også bøye seg vekk fra lyset avhengig av lysfluks. Fototropisme gir optimal plassering av skudd og blader slik at lys blir mest mulig effektivt absorbert i fotosyntesen. Fenomenet fototropisme ble først undersøkt av Darwin i 1880. Han brukte koleoptiler, skjeden som dekker det første frøbladet når gras spirer. Darwin og sønnen  fant at et vekststoff, seinere vist seg å være auxin, blir laget i spissen og fraktes til vekstsonen. Spissen av koleoptilen mottar lys og det skjer vekst på skyggesiden. Dekkes spissen av en lystettfolie skjer det ingen bøyning av koleoptilen.Koleoptiler bøyer seg mot lyset grunnet ulik strekning på lys- og skyggesiden. Fototropisme kan forklares ut fra Cholodny-Wents hypotese om forflytning av auxin over til skyggesiden av planteorganet ved ensidig belysning. Auxin beveger seg polart fra skuddspissen ned mot basis av planten, og gir strekning av celler (sur vekst hypotesen).. Fototropin er en blåttlysabsorberende protein kinase som deltar i lysabsorbsjonen ved fototropisme, og forflytning av kloroplaster i cellene.