D

Daddel eller daddelpalme (Phoenix dactylifera) i palmefamilien (Arecaceae,  tidligere Palmae) med spiselig søt frukt, eng. date, date palm

Dagnøytral plante - En plante som ikke er avhengig av en spesiell daglengde (nattlengde) for å blomstre.

Damping off (eng.) - Kollaps og død av frøplanter under fuktige betingelser før eller like etter at de kommer opp av jorda. Skyldes sopp fra bl.a. slektene Pythium og Rhizoctonia.

I september 1835 ankret HMS Beagle, under ledelse av kaptein Robert Fitz-Roy, opp ved San Cristobal, en av Galápagosøyene. Om bord var Charles Darwin.

Utvikling av livsformene på Jorden er preget av stort mangfold av nålevende og utryddete  arter. Darwin-Wallace evolusjonsteori med naturlig utvalg gir en forklaring på artsmangfoldet på Jorden, og er et biologisk grunnprinsipp (aksiom) som forklarer artenes utvikling og  tilpasning til leveområde, samt biogeografisk fordeling av organismene.  Evolusjon (utvikling)  er selve fundamentet i all biologi, læren om livet. Den naturlige seleksjonen virker på individet (fenotypen), men evolusjonen gir endring i populasjonen.

Darwinmedaljen er en medalje i sølv utdelt hvert annet år av Royal Society, England, innstiftet i 1890 til minne og ære om Charles Darwin. Nominerte må komme fra det britiske samvelde, og prisen deles ut for fremragende forskningsarbeid innen  fagområdene: evolusjon, populasjonsbiologi, organismebiologi, eller biodiversitet. I tillegg til medaljen følger et pengebeløp nå 2000 GBP.

Defensiner - Peptider rike på aminosyren cystein og som gir antimikrobiell effekt (antimikrobielle peptider) Defensiner fra frø kalles gamma-thioniner og består av 40 - 60 aminosyrer. Defensiner kan være protease inhibitorer. Defensiner finnes hos sopp, planter, invertebrater og vertebrater og er forsvarspeptider brukt mot bakterier, sopp og flere typer virus.  Hos dyr blir definsiner laget i epitelcellelr og av det medfødte immunsystemet. Ppeptidene inneholder konserverte disulfidbindinger. 

Dehiscent (l. dehiscere - gape) - Oppsprekking av frukt, sporangier (sporehus) eller pollenknapper. Motsatt av indehiscent som ikke sprekker opp.

Dehydrering - Tørking. Fjerning av vann.

Dehydriner - Proteiner som bl.a. dannes i et seint stadium under embryoutviklingen (LEA-proteiner "late embryogenigenesis-abundant"). Virker som intracellulær stabilisator i planten ved tørke, lav temperatur og høyt saltinnhold i jorda.

Deinokokker - Bakterier hvorav de fleste er farget av karotenoider. Mange er tolerante mot UV og stråling fra radioaktive isotoper. Noen er termofile f.eks. Thermus aquaticus hvor man har isolert det varmestabile enzymet Taq DNA polymerase som brukes i polymerasekjedereaksjon (PCR). Omfatter slektene Thermus (termofile og kjemoorganotrofe) og Deinococcus. Deinococcus radiodurans er meget stråletolerant, har et velutviklet apparat for reparasjon av DNA-skader og kan overleve stråledoser på 30.000 Gy (Gray, 1Gy=100 rad). Mennesker drepes av 5 Gy.

Dekkskjell - Støtteblad i en blomst. F.eks. dekkskjell i en kongle.

Dekstraner (dextraner) er greinete polysakkarider med glukose laget av bakterier og gjær. Klebrige dekstraner laget kan gi vekstsubstrat for en biofilm med bakterier blant annet på tenner. Dekstraner inneholder sukker som også kan brukes som næring i vekst av bakteriene. Forskjellig fra dekstriner som blir dannet fra hydrolyse av stivelse eller glykogen. Louis Pasteur oppdaget at dekstraner kunne bli laget i produksjon av vin.  

Dekstriner - En blanding av polysakkarider som resultat av delvis hydrolyse av stivelse eller glykogen. Industrielle produkter fra stivelse er maltdekstriner (maltodekstriner), glukosesirup og fruktosesirup.

Forskjellig fra dekstraner

Dekussat (l. decussare - kryss) - Korsvis motsatte blad som står 90o forflyttet i forhold til neste par blad.

Delesjon (l. deletio - tilintetgjøre, ødelegge) - Kromosommutasjon der bruddstykker på minst ett basepar mistes fra kromosomet. Delesjonmutasjon  hvor en mindre eller større del av DNA-sekvensen går tapt under replikasjonen av DNA, noe som gir tap av genetisk informasjon

Delta -aminolevulinsyre (ALA) - 5- aminolevulinsyre. Et viktig intermediat i biosyntesen av porfyrin. To molekyler med delta-aminolevulinsyre kondenseres og gir pyrrol porfobilinogen. ALA lages fra glutaminsyre i en C5-biosyntesevei.

Delta 13C - δ-13C-forholdet mellom karbonisotopene 13C og 12C i organiske stoffer kan undersøkes ved at det organiske materiale omdannes til karbondioksid og analyseres i et massespektrometer. Forholdet R=13CO2/12CO2 i organiske stoffer blir ca. 0.0112 og varierer bare i siste siffer. En mer velegnet uttrykksform er δ-13C-forholdet angitt i ‰ (promille) hvor man sammenligner isotopforholdet med en referanse, opprinnelig fossilt blekksprutskall (PDB, Belemnitter).

Delta (δ)66Zn er forholdet, isotopratio med måleenhet promille,  mellom de to stabile zinkisotopene 64Zn og 66Zn , og blir brukt i studier av zinkmetabolisme e.g. transport av fritt zink. Transporten skjer raskere for 64Zn, som er minst.  

Delta nitrogen-15 (δ-15N) er et mål på forholdet mellom de to stabile nitrogenisotopene nitrogen-15 (15N) og nitrogen-14 (14N). Det naturlige isotopforholdet 15N/14N av nitrogen (N2) i atmosfæren er 99.6337% 14N og 0.385% 15N. Delta nitrogen-15 (δ-15N) blir anvendt i studiet av nitrogensyklus, næringskjeder og isotopfraksjonering i biologiske prosesser. Omsetningen av nitrogen er koblet til karbon.

Demografi (gr. demos - folk; graphein - å tegne) - Egenskapene ved vekst og aldring av en populasjon. Demografi er studiet av aldersfordelingen av individer i en populasjon. Avhenger i hvilken grad det kommer nye individer til populasjonen og som skyldes fødselsrate (natalitet) og immigrasjon eller prosesser som fjerner individer via død eller emigrasjon. Fødsels- og dødsratene varierer mellom de forskjellige aldersgruppene i populasjonen og er også avhengig av kjønn. Nataliteten er nye individer som kommer ved spiring, deling, klekking eller fødsel. Fekunditeten gir et mål på fysiologisk og potensiell reproduktiv kapasitet. Fertiliteten angir antall levedyktige avkom over en tidsperiode. 

Denaturering - Tap av den opprinnelige form (konfigurasjon) av et protein eller nukleinsyre som resultat av varme, ekstrem pH, høy saltholdighet. Reversibel eller ikke-reversibel endring av proteiners naturlige tertiærstruktur. Denaturering kan også skje ved brudd av hydrogenbindingene mellom nukleotidene som danner en DNA dobbeltheliks og derved får man to enkelttrådete molekyler. Protein kan denatureres av varme; høy eller lav pH; høye saltkonsentrasjoner f.eks. av ammoniumsulfat; kjemisk denaturerende stoffer f.eks. urea og guanidiniumklorid; og organiske løsemidler f.eks. iskald aceton som brukes til å lage acetonpulver.

Dendrokronologi (gr. dendron - tre; chronos - tid; logos - læren om) - Bestemme alder på trær ut fra antall årringer. I områder med årstidssyklus sommer og vinter vil cellene i vedvevet (xylemet) om våren ha større diameter og tynnere cellevegg enn om høsten hvor veggen er tykkere og cellediameteren er mindre. Dette viser seg som årringer. Bredden på årringene sier noe om vekstforhold og klima (årringfenometri).

Dendrologi (gr. dendron - tre; logos - læren om) - Trelære.

Denitrifikasjon - Dissimilatorisk nitratreduksjon i terrestre og marine økosystemer utført av nitratreduserende bakterier. Mikrobiell reduksjon av nitrat som kan gi gassene NO (nitrogenmonoksid), N2O (lystgass) eller N2. F.eks. vil Thiobacillus dentrificans redusere nitrat til nitrogen (N2) som går tilbake til atmosfæren. Selv om assimilatorisk og dissimilatorisk nitratreduksjon bruker samme enzymnavn på reaksjonstrinnene er det helt forskjellige enzymsystemer. Nitrat omdannes til nitritt katalysert av enzymet nitrat reduktase i bakteriene, og nitrat virker som elektronakseptor istedet for oksygen. Hva som er elektrondonor varierer, men kan det kan f.eks. være hydrogen. Nitritt gir videre nitrogenmonooksid (NO) katalysert av nitritt reduktase. En dinitrogenoksidreduktase (NOS) omdanner lystgass til nitrogen.

Deoksy-xylosefosfat biosyntesevei (DOXP) - Metabolismevei hos noen alger og planter hvor isoprenoider lages på en alternativ måte til mevalonsyrebiosyntesevei. Karotenoider i kloroplasten lages via DOXP. Første trinn i biosynteseveien er glyceraldehyd-3-fosfat som sammen med pyruvat danner 1-deoksy-D-xylose-5-fosfat (DOXP) katalysert av DOXP syntase. DOXP omdannes videre til 2-metyl-D-erythritol-4-fosfat katalysert av DOXP reduktoisomerase.

Deoksyribose (l. deoxy - tap av oksygen; ribose - en pentose sukker) - Et 5-karbonsukker som er en del av DNA.

Depsider - Estere av aromatiske hydroksyrer. F.eks. kaffeinsyre i esterbinding med alifatiske hydroksysyrer eller klorogensyre som er en ester mellom kaffeinsyre og quininsyre.

Desinfeksjon er prosesser som fjerner eller reduserer mengden av mikroorgansimer (bakterier og sopp), protozooer eller virus til et akseptabelt nivå på overflater, væske, luft eller i rom og lokaler. Desinfeksjonsmidler virker mot mikroorganismer i vegetativt stadium, men virker i mindre grad på sporer som er hardføre hvilestadier hvilesporer (bakteriesporer, soppsporer). Desinfeksjon kan skje ved varme (varmedesinfeksjon), kjemiske midler (kjemisk desinfeksjon) eller ultrafiolett stråling.

Desinfisere - Uskadeliggjøre eller fjerne og drepe bakterier ved mildere midler enn sterilisering. Desinfiseringmidler er 70% etanol, jodid-kaliumjodidløsning (I2-KI), isopropanol, klorgass, ozon, hydrogenperoksid, fenolforbindelser, hypokloritt (Klorin) o.a.

Desmid (gr. desma - bånd; eidos - form) - Encellet ferskvannsgrønnalge i ordenen Zygnematales atskilt fra et ugreinet filament. Slektene Spirogyra, Mougeotia og Zygnema

Det grønne skifte med sol, vind, el, fornybar, biomasse, biodrivstoff, biokull, biometan,  kjernekraftverk samt blå og grønn hydrogen og  ammoniakk som erstatning for fossilt kull, olje og gass minner desverre om et HC Andersens eventyr om «Keiserens nye klær». «Han har jo ikke noe på seg!» sa et lite barn. Nå er det er flere som stikker sine grådige fingre ned i honningkrukken som flyter over av midler  til det grønne skifte, uten annen hensikt enn å berike seg selv.  

Detergent - Syntetisk eller naturlig forekommende overflateaktivt stoff. Synetisk rengjøringsmiddel (surfaktanter, tensider). Detergenter kan deles i ioniske detergenter, for eksmpel anionsurfaktanten SDS (natriumdodecylsulfat, natriumlaurylsulfat) eller ikke-ioniske detergenter (for eksempel den ikke-ioniske surfaktanten Triton-X100, tween). Detergenter eller surfaktanter senker overflatespenningen mellom to faser (væske-væske, væske-gass, væske-fastfase).

Detritus - Ikke-levende rester av planter og dyr som svever i form av partikler i vann og som avsettes som sedimenter i form av gytje i ferskvann eller  «marin snø» i havet. Overfører energi og biomolekyler fra fotoisk sone til afotisk sone ned til batysfæren.   Detritus spises av detritusspisere (detritivore). 

Di (gr. dis - to ganger) - Med to.

Diafragma (gr. dia - gjennom; phrassein - sperre) - Tverrvegger som atskiller forskjellige rom i margen hos planter.

Diagravitropisme (gr. dia - fra hverandre, i to stykker) - Planteorgan som vokser vinkelrett eller loddrett på tyngdekraften f.eks. utløpere langs bakken.

Diakinese - Stadium i meiose hvor nukleol og kjernemembran oppløses.

Dialyse - Metode for å skille lavmolekylære stoffer fra høymolekylære gjennom å la de lavmolekylære diffundere gjennom en halvgjennomtrengelig membran (dialysemembran) i vannholdig løsning.

Diaspor (gr. diaspora - spredning) - Spredningsenhet som løsner fra morplanten. Kan være reproduktiv diaspor som inneholder frø eller en vegetativ diaspor som er en vegetativ del av planten.

Diatoméer - Bacillariophyta. Kiselalger. I slektskap med brunalger. Omfatter klassen kiselalger (Bacillariophyceae). Olivenbrune av farge og inneholder klorofyll a og c, karotenoider og xanthofyll bl.a. brunfarget fucoxanthin. Opplagsnæring i form av leucosin (polymer av beta-1,3-glukose). Kiselalgene er diploide og ved reduksjonsdeling dannes gameter. Spermcellen har en flagell. Forøvrig mangler diatoméer flageller, men de har glidende bevegelser. Kan skille ut polysakkarider via en spalte (rafe) mellom de to halvdelene av skallet. Veggen inneholder et artskarakteristiske kiselskall innleiret et organisk materiale. Er viktige primærprodusenter i ferskvann og saltvann, og inngår som mikroalger i fytoplankton Finnes også som heterotrofe parasitter på planter og dyr. Har skall bestående av to halvdeler. Veggen (frustul) forsterket med kisel (silisium). De fleste planktoniske, men noen fastsittende og epifytter.

Diazotrofe - (fr. azote - nitrogen; gr. trophos - en som spiser) - Organismer som utfører biologisk nitrogenfiksering, hvor dinitrogen (N2) i atmosfæren blir redusert i en energikrevende prosess til ammonium/ammoniakk (NH4+, NH3) katalysert av enzymet nitrogenase. Det er bare prokaryoter, det vil si bakterier og arkebakterier som kan utføre biologisk nitrogenfiksering. De to nitrogenatomene i nitrogen henger sammen i en trippelbinding, og for å kunne bryte denne trengs mye energi i form av ATP. Diazotrofe kan være frittlevende eller inngå i symbiose.

Den haploide eukaryote amøben og slimsoppen Dictyostelium discoideum rekke Amoebozoa, klasse Dictyostelia Den kan skifte mellom encellet stadium og ved næringsmangel går den inn i et utviklingsprogram til flercellet stadium som virker som et fruktlegeme (sporokarp) som sprer sporer fra toppen av sporestilker. Den lever i jordsmonnet og spiser bakterier og andre mikroorganismer, og blir brukt som en modellorganisme. Så lenge som næringstilgangen er god er den i et encellet frittlevende stadium og deler seg ved vanlig mitose. Overgangen til flercellet stadium er styrt av en gradient av syklisk AMP (cAMP) registrert av G-proteinkoblete reseptorer.

Differensiering (l. differentia - være forskjellig) - Spesialisering av meristematiske celler til forskjellige oppgaver som transport, assimilasjon, lagring etc. og de fysiologiske og morfologiske forandringer som skjer i forbindelse med dette. En utviklingsprosess hvor relativt uspesialiserte celler gjennomgår en forandring mot mer spesialisert form og funksjon. Differensiering hos planter kan reverseres (dedifferensiering) i motsetning til hos dyr.

Bevegelse og transport av små partikler (kolloider) i væske hvor det er en gradient i konsentrasjon av andre ioner eller uladete molekyler i løsningen.

Diffusjon (l. diffundere, diffusus - å helle ut) - Tilfeldig bevegelse av molekyler eller partikler fra et område med høy konsentrasjon til et område med lav konsentrasjon. Som et resultat av tilfeldige bevegelser av de forskjellige molekylene vil diffusjon til slutt gi en enhetlig fordeling av molekyler. Diffusjon kan beskrives via Ficks diffusjonslover Adolph Fick 1829-1879)

Diffusjonsmodeller (diffusjonssannsynlighetsmodeller) beskriver datapunkter som diffunderer gjennom et rom. Diffusjonsmodeller er generative og produserer data som har likhetstrekk med det de er trent på . Foverprosess (diffusjon) legger på støy og en revers diffusjon fjerner støy.   Fjerner Gauss støy ved å reversere diffusjonsprosessen og og en renseprosess med bruk av Markovkjeder, Bayesiansk inferens (prior med forhåndskunnskap brukt til å lage posterior sannsynlighetsfordeling) og maskinlæring. Tidligere anvendt i ikke-likevekts termodynamikk. Diffusjonsmodeller blir brukt i kunstig intelligens (AI «Artificial intelligence») til å lage kunstige bilder via en transformasjon, hvor det legges til Gauss-støy,  navn etter Carl Friedrich Gauss)og Brownske bevegelser på all digital informasjon skrapt sammen fra hele internett. Diffusjonsmodeller kan også bli brukt til å generere tekst og musikk.  

Diffusjonspotensial som utvikles som resultat av diffusjon av ioner over membraner. Donnan-potensial er et membranpotensial som skyldes ulik fordeling av ioner på to sider av en membran hvis den ene siden inneholder ioner eller ladninger som ikke kan diffundere over membranen (Gibbs-Donnan likevekt).

Digitalis glykosider - En gruppe hjerteglykosider (cardenolider) som finnes i planten revebjelle (Digitalis purpurea). Digitonin er et steroidglykosid fra revebjelle som brukes til fraksjonert utfelling og bestemmelse av steroider og for å løse opp den ytre mitokondriemembranen.

Digitoksin er et giftig hjerteglykosid som man finner i revebjelle (Digitalis purpurea). Aglykonet uten sukker kalles digitoksigenin. Digitoksin hemmer Na+-K+ ATPase i membranene, og gir økt sammentrekning i hjertemuskelen. Digoksin er et tilsvarende hjerteglykosid isolert fra Digitalis lanata. Som legemiddel er det flere skadelig bieffekter.

Dihybrid krysning (gr. dis - to ganger; l. hibrida - blandet avkom) - En krysning hvor to forskjellige par av kromosomer fra foreldrene deltar.

Dikaryot mycel - Sopphyfer (celler) med to haploide kjerner som kommer fra hvert sitt soppmycel.

Diklin (gr. di - to; kline - bed) - Fruktblad og pollenblad på separate blomster på samme plante. Pistillate blomster er enkjønnete med bare fruktblad (l. pistillum - støter i en morter). Staminate blomster er enkjønnete med bare pollenblad (l. stamen - tråd, fiber).

Dikogami ( gr. dicha - i to; gamos - ekteskap) - Fenomen hvor hannlige og hunnlige deler ferdigutvikles til forskjellige tid. Bidrar til krysspollinering.

Dikotom (gr. dichotomos - todelt) - Gaffeldelt. Kløftet vekst via lengdedeling av meristemcelle. Deling i to like deler.

Dikotom greining (gr. di – to; tome – skjære, kutte) er gjentatt deling i omtrent to like store greiner i skudd eller røtter.  Hos planter deling av apikalt meristem i to morfologisk like akser, en todeling, bifurkasjon, en evolusjonær tidlig vekstform hos ikke-vaskulære planter blant annet fossile psilofytter e.g. Rhynia.

Diktyosomer (gr. diktyon - nett; soma - kropp) - Se Golgi apparat.

Diktyostele (gr. diktyon - nett; stele - søyle) - Stele bestående av et nettverk av atskilte ledningsstrenger.

Dilatasjon (l. dilatare - utvide) - Tykkelsesvekst hvor celler må dele seg og vokse i størrelse for å holde tritt med den sekundære tykkelsesveksten.

Dimorfisme (gr. di - to; morphe - form) - Forekomst av to ulike individformer av samme plante som f.eks. variasjon i størrelse eller farge mellom hann og hunn.

Nitrogenoksider bestående av to nitrogenatomer bundet til et varierende antall oksygenatomer. Omfatter dinitrogen(0,II)oksid (N2O), også kalt lystgass, dinitrogen(III)trioksid (N2O3), dinitrogen(IV)tetroksid (N2O4), dinitrogen(V)pentoksid (N2O5). Dinitrogenoksid (lystgass) blir brukt til smertelindring, og er en viktig drivhusgass som bidrar til klimaendring. Lystgass blir også anvendtsom rusmiddel med mulige helseskader i form av hypoksis og nerveskader. 

Dinoflagellater (gr. dinos - virvle, svinge; l. flagellum - svepe, pisk) - Dinoflagellata. Algeavdelingen Dinophyta. Encellete fotosyntetiserende flagellater, inngår i fytoplankton, men kan også være ikkefotosyntetiserende uten kloroplast (Pyrrophyta). De uten fotosyntese lever som parasitter på invertebrater og fisk, eller lever av andre alger ved fagocytose (gr. phagein - spise; kytos - hule, grop). Omfatter klassen fureflagellater (Dinophyceae). De er brune av farge og inneholder kloroplaster omgitt av tre membraner, med klorofyll a, c, karotenoider, fucoxanthin, og peridinin. Noen dinoflagellater har klorofyll a og b og noen klorofyll a og fykobiliner.

Dioik (gr. di - to; oikos - hus) - Diøsisk. Særbu. Tokjønnet, men hvert kjønn, henholdsvis han- og hunblomster på forskjellige individer. Planter som har enkjønnete blomster, og han- og hunblomster finnes på forskjellige planter. Hanblomster (hannplanter) har bare pollenblad, og hunblomster (hunplanter) har bare fruktblad i blomsten. Molte, jonsokkblom, selje, einer og arter i vierslekten Salix er eksempler på særbu. 

Dioksiner er persistente organiske forurensninger som inneholder klor, dannet som biprodukt innen kjemisk industri og ved forbrenning av søppel og industriavfall. Dioksiner er fettløselige, blir lite nedbrutt og blir derved bioakkumulert i næringskjedne. Mange dioksiner er meget giftige og binder seg til aryl hydkarbonreseptorer i organismen. Aryl hydro karbonreseptoren (AhR) har flavonoider, indoler og mange polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som ligander, også toksiske fremmedstoffer (xenobiotika) for eksempel dioksiner. Reseptoren  virker som en transkripsjonsfaktorer og regulerer uttrykk av gener.

Diploid (gr. diploos - dobbel; eides - forme, danne) - Har to sett av kromosomer i par i cellekjernen i hver celle. To kopier av hvert kromosom. 2n er antall kromosomer som er karakteristisk for sporofyttgenerasjonen hos planter og dyr, det doble av det som er karakteristisk for kjønnscellene (gametene) som er haploide med kromosomtall n. Hos planter er polyploidi vanlig. 

Diplont (gr. ontos - være) - Diploid organisme. Motsatt haplont som er en haploid organisme.

Diplospori - Megasporemorcellen utvikles direkte til en diploid embryosekk og derved lages embryo uten befruktning. Befruktningstype hos noen planter.

Diploten - Stadium i profasen under første deling i meiosen som kommer etter pachyten hvor kromatideparene som kommer fra homologe kromosomer atskilles bortsett fra i chiasmata.

Dipol (gr. di- to; polos – akse) er en anordning med to atskilte motsatte elektriske ladninger pluss (+) og minus (-)  nær hverandre i en elektrisk dipol. Eller en magnetisk dipol med en nordpol (N) og sydpol (S). En dipol-dipolbinding er en svak kjemisk binding. Retningen og størrelsen (dipolmoment) på en dipol kan angis med en vektor.

er mål på elektrisk polaritet som skyldes ujevn fordeling av ladninger i et molekyl (molekylært dipolmoment), en pol med netto positiv ladning og en pol med netto negativ ladning.

Disakkarid - Karbohydrat som er laget av to enkle sukkermolekyler (monosakkarider) kovalent bundet sammen. Sukrose er et disakkarid satt sammen av glukose (druesukker) og fruktose (fruktsukker). Maltose er er disakkaridet glukose-glukose. Melkesukker (laktose) er disakkaridet galaktose- glukose. Trehalose er disakkaridet glukose-glukose.

Disintegriner er små proteiner satt sammen 35-85 aminosyrer og finnes i slangegift. Disintegriner hindrer blodlevring ved å hemme sammenkobling av blodplater og hemmer integrin-avhengig sammenkobling av celler.  

Dismutering - To like substrater i en reaksjon som får forskjellig skjebne, en disproporsjonering. Dismutering er en reaksjon som lager like mengder oksidert og redusert form av et molekyl, for eksempel dismutering av radikalet superoksidanionet (O2-) som dismuterer til like mengder hydrogenperoksid (H2O2) og oksygen (O2). Dismutering kan skje ikke-enzymatisk, men dismutaser øker reaksjonshastigheten.

Disproporsjonering - Spalting av et stoff til to nye forbindelser, hvorav det ene er mer redusert og det andre mer oksydert enn utgangsstoffet.

Disseminul (l. disseminare - spre frø) - Del av plante (spore, frø, frukt) som brukes til spredning. Diaspor er en del av livssyklus som er tilpasset spredning.

Dissimilasjon (l. dissimulare - gjøre uenig) - Nedbygging av organiske stoffer gjennom metabolisme for å oppnå energiutnvinning. Nedbrytende fase i stoffomsetning (katabolisme). 

Dissimilatorisk (respiratorisk) nitratreduksjon - Utføres av bakterier som bruker nitrat som elektronakseptor under anaerobe forhold. Det er to hovedtyper 1: Anaerob dissimilativ nitratreduksjon til ammonium (nitratrespirasjon, nitratånding)  via nitritt. Nitrat kan derved omdannes til mer reduserte former av nitrogen (NH4+). Tilsvarende for bakterier med anaerob dissimilativ nitrittreduksjon til ammonium.

2: Denitrifikasjon hvor lystgass (N2O) og nitrogenmonoksid (NO) er mellomprodukter på veien til nitrogengass (N2). Alle disse er i gassform og kan tapes til omgivelsene i en prosess kalt denitrifikasjon.

Dissimilatorisk (respiratorisk) sulfatreduksjon - Utføres av anaerobe organotrofe bakterier som bruker organiske syrer (acetat, propionat, butyrat, malat, fumarat, pyruvat, laktat, fettsyrer), alkoholer eller hydrogen som elektrondonor. Det er disse organismene som er ansvarlig for dannelse av sulfid i anaerob jord og sedimenter. De bruker sulfat (SO42-) og andre former av uorganisk svovel som elektronakseptorer. Første trinnet er likt som ved assimilatorisk reduksjon hvor sulfat aktiveres av ATP til adenosin-5-fosfosulfat (APS) katalysert av ATP sulfurylase. En APS reduktase gir ved mottak og elektroner og protoner bisulfitt (HSO3-) som ved en bisulfitt reduktase danner sulfid (HS-). Sulfatreduserende bakterier har cytokrom c3 med et spesielt lavt potensial. Redoksparet sulfat/sulfitt har så lavt redokspotensial (-0.52V) at det trengs tilført energi i første trinnet av sulfatreduksjonen. Dette skaper problemer for organismer som bruker acetat som elektronkilde, siden det ATP som lages fra acetat i sitronsyresyklus holder akkurat til aktivere sulfat til APS.

Distal (l. distalis, distare - lenger vekk fra akse, atskilt fra) - Betegnelse på det som er lengst vekk fra feste eller dannelsessted. Plassert vekk fra, gjerne i forhold til et referansepunkt. Det motsatte av proksimal.

Disulfidbinding - (-S-S). Kovalent binding mellom to molekyler med svovelaminosyre cystein (-SH) i et protein dannet i en oksidasjon mellom to sulfhydrylgrupper.

Divergent evolusjon (l. divergere – atskille eller bøye fra hverandre) hvor arter og populasjoner som har felles opphav og i slekt blir mer forskjellige grunnet ulikt seleksjonspress som over tid også kan resultere i artsdannelse. Divergent evolusjon kan skyldes geografiske barriærer (allopatrisk artsdannelse eller peripatrisk artsdannelse) hvor artene utsettes for forskjellig seleksjonspress. Forskjellig fra konvergent evolusjon og parallell evolusjon.

Diversitets-stabilitetshypotesen  ble fremsatt av bant annet  økologene Charles SutherlandElton (1900-1991)  og Eugene Odum (1913-2002) som sier at artsrike naturlige samfunn  er mer økologisk stabile, robuste og resiliente enn samfunn bestående av få arter.

Divisjon - Rekke eller Avdeling. En taksonomisk gruppe. Et Riken (Regnum) er delt i divisjoner (Phyla) og divisjonene er delt i klasser. F.eks. divisjon (avdeling): Bryophyta (moser), Klasse: Marchantiatae (levermoser). Divisjoner hos planter får endelsen -phyta. Underdivisjoner får endelsen -icae. Divisjon hos sopp får endelsen -mycota

DNA - "Deoxyribonucleic acid". Deoksyribonukleinsyre i en dobbelttrådet heliks. Bærer av genetisk informasjon i prokaryote og eukaryote celler, samt DNA-virus. Inneholder gener med nukleotidsekvenser (eksoner) som koder for proteiner og ikke-kodende sekvenser (introner) bestående av repeterte sekvenser, transposoner og retrotransposoner. DNA inneholder informasjon via om sekvensen til aminosyrene i protein i form av en rekkefølge av triplettkoder av 3 baser (kodoner, den genetiske kode). De 4 basene er A(adenin) - T(thymin), og G(guanin) - C(cytosin) med hydrogenbindinger.

DNA chip - DNA-matrise. Fotolitografi, en teknikk som blir brukt for å lage chips til datamaskiner, kan også brukes til å lage DNA chips. Silikachips på størrelse ca. 2 x 2 cm inneholder hundretusenvis forskjellige kjente DNA sekvenser som kan representere alle genene som koder for proteiner i en organisme. DNA-prober eller RNA-prober merket med fluorescerende fargestoff vil binde seg til komplementære sekvenser på chipen og kan avleses med laserlys. Slike chips kan brukes til å identifisere mikroorganismer og virus, og til å studere hvilke gener som uttrykkes til enhver tid og sted i en organismes utvikling.

DNA metoder - Metoder for å isolere og beskrive egenskapene til DNA. DNA kan konsentreres ved utfelling med etanol ved lav temperatur. DNA kan kuttes i biter med restriksjonsenzymer og bitene kan skjøtes sammen med enzymet ligase. En sur fenolblanding kan brukes til å felle ut (presipitere) lineært DNA og sirkulært DNA med enkelttrådbrudd. Dermed kan man isolere sirkulært lukket DNA som ikke blir felt ut (presipitert) av surt fenol.

DNA polymerase - Et enzym som kopierer en DNA-tråd og lager en komplementær tråd. Enzymet kan bare lage DNA i 5´til 3´-retning og kan ikke starte en ny kjede alene siden de bare hekter på nukleotider til en allerede eksisterende 3´-OH-gruppe. Derfor er en primer, oftest et kort stykke med RNA laget av en primase, nødvendig. DNA polymerase III er det primære enzymet som virker i replikasjonsgaffelen.

DNA sekvens - Nukleinsyresekvensen er rekkefølgen av basene adenin (A), cytosin (C), guanin (G), og thymin/uracil (T/U) i DNA- og RNA-kjeden. Sekvensen starter fra den frie 5´-enden og slutter med 3´-enden. I RNA-sekvensen erstattes T med U.

DNA sekvensering - Det er to hovedmetoder for å bestemme sekvensen av nukleotider i DNA. Den kjemiske metoden utviklet av Allan Maxam og Walter Gilbert, og den enzymatiske (dideoksymetode og kjedetermineringsmetod) utviklet av Frederick Sanger. Den siste metoden er den mest brukte og baserer seg på bruk av en DNA polymerase og spesielle dideoksyribonukleotider (ddATP, ddCTP, ddTTP og ddGTP) som avslutter kjedene. Dideoksyribonukleotidene ligner så mye på de vanlige nukleotidene at enzymer ikke kan skille dem. De mangler en hydroksylgruppe (-OH) slik at når en dideoksyribonukleotid er innsatt i en kjede stopper sekvensen.

DNA skader - DNA kan skades av en rekke årsaker f.eks. radioaktiv stråling, UV-stråling, kjemikalier inkludert elektrofile alkylerende stoffer (metylmetansulfonat, etylnitrosourea). Oksidative skader kan gi oksiderte og hydroksylerte nukletider via reaktive oksygenforbindelser. UV-skader kan gi syklobutan pyrimidin dimere. Soppgiften aflatoxin B1 kan binde seg til DNA. Det samme kan metaboliserte polyaromatiske hydrokarboner (PAH) via cytokrom P450 f.eks. epoksider av benzo[a]pyren. Baseanaloger kan gi feil nukletidpar under DNA replikasjon. Alle disse skadene kan gi mutasjoner. Eksonukleaseaktiviteten til DNA polymerase brukes som korrekturleser under DNA replikasjon.

Metylering av DNA ved påhekting av en metylgruppe (-CH3) på DNA-baser, vanligvis i form av metylcytosin. Hos eukaryotene er ca. 5% av cytosin metylert. Inaktivert DNA har mye metylering og forblir metylert også under resplikasjon slik at metyleringsmønsteret opprettholdes. Metylering er en regulator i epigenetikk.  Demetylering ved fjerning av metylgrupper gir aktivering av DNA slik at den kan transkriberes. DNA-metylering kan forklare genomisk preging hvor metylering skrur av pateranale eller maternale alleler under utviklingen av embryo.

DNA-reparasjon - Hvis DNA skades er det behov for reparasjon og dette kan skje ved direkte reparasjon av skadete baser eller ved utkutting av det skadete område og innsetting av uskadet DNA.

Dobbel befruktning - Fusjon av egg og sperm, karakterisk for blomsterplantene (angiospermene), som gir en diploid zyote, samtidig med fusjon av den andre hannlige gameten med en, to eller flere av polkjerner i sentralcellen gir en endosperm som er henholdsvis, diploid, triploid (vanligst) eller polyploid. Prosessen skjer i embryosekken i de dekkefrøete blomsterplanter.

Dobbeltheliks - Den vanlige tredimensjonale formen av DNA med to antiparallelle polynukleotidtråder tvinnet rundt hverandre og bundet sammen med hydrogenbindinger mellom komplementære baser.

Dobbeltmembran - Brukes ofte upresist og forveksles. Noen ganger menes det to membraner som omgir plastider og mitokondrier. Andre ganger menes det en (enhets)membran laget av et dobbeltlag med fosfolipider og som på elektronmikroskopibilder har en tolaget struktur. Oleosomer er omgitt av en halv (enhets)membran med fosfolipider.

Doblingstid - Tiden det tar før en cellepopulasjon dobles i antall celler.

Dobson-enhet - Mål på tykkelsen av ozonlaget i stratosfæren. en Dobson-enhet (DU) er tykkelsen ozonlaget til innta hvis den ble samlet sammen som en tynne hinne som dekker jorda ved atmosfæretrykk og tilsvarer 10 mikrometer. 200-400 Dobson-enheter vil si et 2-4 mm tykt ozonlag. Normalt for atmosfæren er 350-450 DU.

Dole Effekt (navn etter den amerikanske kjemikeren Malcolm Dole (1903-1990) er et forhold mellom den tunge oksygenisotopen 18O og den lettere isotopen 16O uttrykt som delta 18O (δ18O), måleenhet promille ‰, målt i atmosfæren og havvann

Dolichol. Dolikol er langkjedete umettetede molekyler bygget opp av isopren, og blir laget i mevalonatbiosynteseveien via farnesyl difosfat. Dolikol kan delta i modifisering av proteiner for eksempel N-glykosylering via dolikoldifosfat. Virker som et membrananker i dannelsen av oligosakkarider (glukose-mannose-N-acetyl-glukosamin). Oligosakkaridet flyttes fra dolikol til bestemte asparagin i den nylagete proteinkjeden på ER (endoplasmatisk retikulum)-membranen. Dolikol deltar også i posttranslasjonsregulering.

Dolkhaler (Chelicerata,  gr. chele - klo; keras - horn) eller cheliceratene er leddyr uten eget atskilt hode. Hode og bryst er vokst sammen til en forkropp (cephalothorax).

Domatium (gr. domation - lite hus) - Sprekk eller hulrom i planter hvor det lever insekter. F.eks. sammenrulling av blad eller bladkant.

Domene (gr. domos - hus, struktur) - Område på et protein med bestemt tertiærstruktur (f.eks. globulær (kuleformet) eller stavlignende (fingerformet) proteindomene) og som har en karakteristisk struktur- og bindingsaktivitet med spesifikk molekylær funksjon  DNA-bindende domene i  DNA som kan binde transkripsjonsfaktorer. Domener i RNA.  Domene i et reseptormolekyl som binder en ligand

Brukt i systematikk om de 3 domener (l. dominium) foreslått av Carl Woese, Otto Kandler, og Mark Wheelis i 1990: Ekte bakterier (Bacteria), arkebakterier (Archaea)  og eukaryoter (Eukarya).

Domestisering (l. domesticus – fra hjemmet) er kultivering og foredling av gunstige egenskaper ved kunstig seleksjon av genotyper og fenotyper av planter (planteforedling) eller dyr (husdyravl). Eksempler på gunstige egenskaper er rask vekst og produksjonshastighet, størrelse, spesielt utseende eller atferd, godt gemytt (ikke redde eller aggresive) og sykdomsresistens. Domestiserte planter og dyr er vanligvis konkurransesvake og avhengig av mennesker for å kunne overleve. De domestiserte artene danner et fundament i menneskets eksistens og utvikling av sosiale og kulturelle samfunn med matproduksjon fra landbruk , husdyrbruk og fiskeoppdrett. 

Dominant allel (l. dominans - herske, slå) - Det Mendelske prinsipp at et allel i et genpar maskerer eller hemmer uttrykket av det andre allelet som er recessivt. Et allel sies å være dominant over et annet allel hvis et heterozygot individ som bærer de to allelene ikke kan atskilles fra et individ som er homozygot for det dominante allelet. Et gen som lager samme fenotyp uavhengig om allelet er i enkel (heterozygot) eller dobbel dose (homozygot). Hvis det dominante allelet utrykkes bare delvis og hvor heterozygoten har en fenotyp som ligger mellom fenotypene til de to homozygotene, har vi ufullstendig dominans f.eks. hvis krysning av planteforeldre med henholdsvis hvite og røde blomster gir avkom med rosa blomster.

Dopamin (3,4-dihydroksyfenetylamin) er en et katekolamin, biogent monoamin og nevrotransmitter laget fra den aromatiske aminosyren tyrosin via L-DOPA. Dopamin deltar i forventning, velbehag, nytelse, oppmerksomhet og  takknemlighet og er en viktig i belønningsstyrt atferd. Dopamin blir produsert i svarte substans (substantia nigra) i hjernen mørkefarget av melaniner,  og i det ventrale tegmentområdet i hjernestammen i hjernen, men også i nyrene. Dopamin utgjør mesteparten av katekolaminene som finnes i hjernen.   Dopamin blir laget i området virker i basalgangliene i viljestyrte bevegelser. Celledød i dopaminerge celler i substantia nigra kan gi Parkinsons sykdom.

Dorsal (l. dorsum - rygg) - Mot ryggen, øvre overflate. Det motsatte av ventral(l. venter - buk).

Dorsiventralt blad (l. dorsum - rygg; venter - buk) - Blad med pallisadevev mot oversiden og svampvev mot undersiden. Ligger vevene omvendt kalles bladet inverst dorsiventralt. Har bladet pallisadevev på begge sider kalles det isolateralt (gr. isos - lik; latus - side) eller ekvifasialt. Et isolateralt blad har ikke alltid tydelig differensiering i pallisadevev og svampvev som f.eks. i grasfamilien. Noen blad utvikles fra bare den abaksiale eller bare den adaksiale side, altså et unifasialt blad som f.eks. hos Iris. Noen av ledningsstrengene vil her ha silvevet (floemet) mot den ene yttersiden og noen mot den andre siden.

Drag er en mekanisk kraft som genereres når et objekt beveger seg gjennom en væske eller luft,  og dragkreftene har motsatt retning av objektbevegelsen. Dragkreftene er skapt av forskjellig hastighet på objektet og den omkringliggende væske eller luft. Dragkrefter beskrives av en vektor med størrelse og retning. Det er friksjon mellom molekylene i væsken eller luften og overflaten på objektet.

Dreiningsvekst - Finnes hos trær hvor vekstbetingelsene er dårlige og hvor vindbelastningen er ujevn (vesentlig vestavind). Dreiningsvinkelen er vinkelen mellom tangenten til skruelinjen og hovedaksen til planteorganet. Det er ikke bare vedrør og trakeider som får slik dreining, men også silrør og bastfibre. Hos kautsjuktreet (Hevea brasiliensis) går melkerørene i en bratt høyreskure (skruvinkel 3.5 grader). Tappingen skjer ved et snitt i barken som følger en venstreskrue. Se reaksjonsved.

Drivhuseffekt - Kortbølget stråling fra Sola, sollys (synlig lys og kortbølget varmestråling, bølgelengde ca. 320 - 3000 nanometer (nm)) går gjennom atmosfæren og absorberes av vegetasjon, vann, jord og andre objekter på jordoverflaten, og er avhengig av albedo. Objektene sender deretter ut langbølget (infrarød) varmestråling (bølgelengde 2-18 mikrometer (µm)) som blir absorbert av drivhusgassene vanndamp (H2O), karbondioksid (CO2), metan (CH4), troposfæreozon (O3), lystgass (N2O), samt klorfluorokarboner kalt freoner (CFC-11, CFC-12)) fra kjølemaskiner og aerconditionanlegg. Uten naturlig drivhuseffekt ville ikke livet på Jorden eksistert i den form vi kjenner.

Drupa (gr. dryppa - oliven) - Drupe. Steinfrukt. Saftfull frukt hvor frøet er lukket inne i en hard endokarp. Sukkulent frukt med en fruktvegg (perikarp) bestående av et ytre skinn (epikarp), en saftfull mesokarp, og en steinhard endokarp som omgir et frø. Kalles ofte steinfrukt som hos plomme og kirsebær. Hos kokosnøtt er mesokarpen fiberaktig og den kokos"nøtten" vi kjøper har vært omgitt av en endokarp.

Druse (ty. Drüse - kjertel) - Stjerneformet krystall i planteceller

 Plantespisende (herbivore) pattedyr i gruppen partåete hovdyr (klovdyr, klauvdyr) med ei vom med mikroorganismer (bakterier (Bacteroidia/Bacteriodetes ), arkebakterier, protozooer, sopp) som fordøyer og bryter ned plantefibre bygget opp av cellulose, hemicellulose, og andre polysakkarider. Drøvtyggere har en mage delt i fire deler. En formage bestående av vom og nettmage (reticulum), etterfulgt av bladmage (omasum) og løypemage (abomasum). Løypemagen produserer fordøyelsesvæske som hydrolyserer proteiner fra bakterier og plantemateriale før fordøyelsen fortsetter i en lang tynntarm. Drøvtyggere (ruminanter) er plantespisende polygastriske dyr med flere mager, og omfatter storfe, sau, geiter, hjortedyr og kameler  I motsetning til monogastriske plantespisere med bare en mage (hare, hest, esel, zebra, gnagere).

Diktet Du må ikke sove ble skrevet i 1936av forfatteren, lyrikeren og samfunnskritikeren Arnulf Øverland (1889-1968), trykt i tidsskiftet Samtiden og i Den røde front (1937).  Øverland så hva som skjedde i diktaturene  Sovjetunionen, Italia og Tyskland med opptakten til andre verdenskrig. Arnulf Øverland ble satt i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen og etter krigen kom også diktsamlingen. Vi overlever alt. Dikt fra krigsårene (1945). Diktet er dessverre mer dagsaktuelt enn noensinne og minner oss på: Du må ikke sove.  

Dunbars hypotese, er en sosial hjernehypotese, navn etter den britiske antropologen Robin Ian MacDonald Dunbar (f.1947) som går ut på at størrelsen på neocortex (gr. neo – ny; cortex – bark), den delen av hjernebarken som deltar i kognisjon (l- cognitio – erkjennelse), tenkning, sensorisk persepsjon og språk er korrelert med størrelsen på de sosiale gruppene hos arten. Dunbars hypotese er brukt som en forklaring på den forholdsvis store hjernen sammenlignet med kroppsstørrelsen man finner hos primater, til forskjell fra andre virveldyr.

Dunkjevle i slekten Typha hører med til dunkjevlefamilien (Typhaceae) er flerårige sumpplanter Bred dunkjevle (Typha latifolia L.) og smal dunkjevle (Typha angustifolia).

Dunning-Krugereffekt er hvor personer som mangler kompetanse, kunnskap, innsikt og ferdighet i et fagområde har en tendens til å overvurdere sin egen kompetanse og evner om temaet.Lite kunnskap om et fagområde kan føre til skråsikkerhet. Også motsatt, hvor en person med stor faglig kunnskap og innsikt i et fagområde har en tendens til å undervurdere sin egen kunnskap og kompetanse. Hvor reell effekten er er omdiskuter, og handler om at man generelt bør ha et realistisk selvkritisk forhold til et saksområde hvor man kan være feilinformert eller uinformert.   Det er også mulig at en ekspert på et fagområde kan overvurdere egne evner og ferdigheter og lage en luftspeiling.   Navn etter de ameriaknske sosialpsykologene David Dunning og Justin Kruger som beskrev effekten i 1999.

Durian (Durio zibethinus) i kattostfamilien (Malvaceae ), orden Malvales, eng. durian, med en smakfull frukt kalt durian. 

The dust bowl (støvfokk, støvbolle) var en økologisk katastrofe med jordflukt, jordstøvstormer og jorderosjon på den amerikanske og kanadiske prærien på 1930-tallet Jordstøvstormene var resultat av en kombinasjon av faktorer. En periode med alvorlig tørke kombinert med vind, driftsformer og dyrkningsteknikker i landbruket som fjernet det beskyttende plantedekket på prærien. Jordstøvstormer og jordfokk ødela avlinger og bøndene med familier måtte forlate gårdsbrukene sine og flytte vestover mot California. Et tema brukt om landbruksarbeidere i Oklahoma (oikies) i den amerikanske forfatteren John Steinbecks roman Vredens druer fra 1939.

Dvale - Inaktiv tilstand forårsaket av ytre omgivelsesfaktorer som f.eks. temperatur. Dvale kan også kalles eksogen hvile. I motsetning til endogen hvile som er en inaktiv tilstand forårsaket av indre hormonnivå eller styrt av andre indre fysiologiske faktorer. Terminologien er ulikt brukt. 

Dy - Limnisk sediment i humusholdig vann dannet gjennom utfelling av kolloidale humusstoffer.

Dyjord - Jord dannet gjennom utfelling av kolloidale humusstoffer

Dykkerefleksen finnes hos virveldyr som lever i vann og består at fire atskilte prosesser som har til formål å økonomisere med tilgjengelig oksygen i kroppen.

1. Bradykardia eller bradykardi (gr. bradys – sakte; kardia – hjerte) hvor hjertet slår saktere. En senket hjerterytme gir sparing på oksygenreservene.  

2, Apnea, apné eller apnoea (gr. apnoia – stoppe å puste; a - uten; pnein – puste). med stans i pustingen. En pause i pustingen.

3. Økt sammentrekning av det perifere blodåresystemet (vasodilatering) og refordeling av blod til oksygenfølsomme organer som hjerte og hjerne.

4. Sammentrekningen av milten (gr. splēn – milt, eng. spleen) som gir økt utskillelse av røde blodceller ut i blodåresystemet. Nevronene for den mammalske dykkerresponsen finnes i hjernestammen som kobler storehjernen til ryggmargen (medulla spinaslis) og den forlengede marg (medulla oblongata).

Dynamisk flytsvev (eng. dynamic soaring) er en fly- og sveveteknikk som baserer seg på å utnytte oppdriften som skapes ved å passere gjennom grenselag mellom luftmasser som har forskjellig hastighet. Utnygger vindskjær og vindgradienter med gjentatte passeringer av grenselag mellom luftmasser med vindgradienter. Slike grensesoner og vindgradienter finnes spesielt over havområdene rundt Antarktis hvor store havbølger påvirker det nærmste grenselaget med luft, skaper friksjon og lager oppadgående og nedadgående luftstrømmer nær havoverflaten. Blir brukt av stormfugler til å forflytte seg over store avstander med lite bruk av energi. Stormfuglene er sveve- og glideflyvere og er avhengig av vind og dynamisk flytsvev, for eksempel havhest rir langs skumhvite bølger. Dynamisk flytsvev utnyttes av albatrosser i albatrossfamilien (Diomedeidae), samt havhest, havlire, petreller, stormsvaler, havsvaler og alkestormfugl i orden stormfugler (Procellariiformes).

Dynamisk viskositet (gr. dynamis - kraft; l. viscosus - viskøs) - Viskositet til en væske som ikke er korrigert for tettheten til væsken. Enheten for dynamisk viskositet er poise. Viskositet inngår i Reynoldstall.

En dynamisk modell er en forenklet framstilling av den virkelige verden i form av ligninger. Den kalles dynamisk fordi modellen viser hvordan systemet oppfører seg over tid.

Dynein (gr. dyn kortform av dynamis - kraft) - Motorprotein med ATP-ase aktivitet som gjennomgår konformasjonsendring og derved deltar i bevegelse av eukaryote flageller og cilier. Energien kommer fra hydrolyse av ATP. Eksempler på andre motorproteiner er myosin og kinesin.

Dybphavsaltbassenger (eng. «brine pools») er hypersaline og anoksiske forsenkninger på havbunnen (havbunnssjøer) med ekstremofile bakterier med kjemosyntese og høy biodiversitet. Saltinnholdet er opptil åtte ganger høyere enn det omkringliggende havvannet. Saltet kommer saltdeponier utløst ved halokinese (salttektonikk) eller geotermisk oppvarming. Under havis kan saltvannsbassenger bli dannet ved saltutfelling når vannet fryser. Saltvannsbassengene kan inneholde hydrogensulfid og metan som bakteriene kan utnytte..

Dyrene  (Animalia), encellete (Protozoa) eller flercellete (Metazoa) er eukaryote organismer som lever heterotroft og spiser andre organismer (dyr , planter, sopp, mikroorganismer)  eller bryter ned organisk materiale (detritus). Som alle levende organismer må flercellete dyr kunne ta opp stoffer, ha metabolisme (stoffomsetning), respirasjon, ekskresjon, reagere på ytre stimuli, vokse og formere seg.

For dyr er det ikke bare den lave temperaturen om vinteren som er utfordringen, men også tilgangen på mat og drikkevann. Mange dyr og fugler foretar derfor vintertrekk (migrasjon) til andre beiteområder. Andre samler et vintermatreservoir  som de finner igjen med stor nøyaktighet. 

Dyrehale er et bøyelig vedheng på den bakre delen av kroppen hos virveldyrene fisk, amfibier, krypdyr, fugler, og pattedyr. Virvelsøylen er satt sammen av virvler og halen inneholder frie eller sammenvokste virvler i enden av virvelsøylen, omgitt av muskler og hud. Halen er vanligvis tydelig atskilt fra kroppen (torso). Halen har forskjellige funksjoner. Den kan delta i framdrift og bevegelse av dyret, være balanse- og stabilitetsorgan ved gåing, løping eller hopping, festeorgan, veive vekk insekter, eller delta i  atferds- og signalkommunikasjon. Noen invertebrater har halelignende strukturer.

Dys (gr. dys – dårlig, feil, vanskelig, unormal, abnorm) brukt i ordsammenstillinger