Bioetanol
Bioetanol (CH3CH2OH) blir laget stivelsesrike vekster som sukkerrør, sukkerbete, mais, poteter, hvete, avfall fra fruktindustri, eller melasse fra sukkerproduksjon. Bioetanol blir produsert via fermentering av stivelse eller sukrose (C12H22O11):
C12H22O11 + H2O → 4CH3CH2OH + 4CO2
I tillegg blir det under gjæringen dannet fuseloljer bestående av propanol, butanol, aldehyder, estere og karboksylsyrer. Disse har høyere kokepunkt enn etanol og fjernes under destillasjon av etanol. Renset etanol (rektifisert sprit) har konsentrasjon 96% og 4% vann. Absolutt etanol (100%) er tilsatt kalsiumoksid (CaO) som med vann gir kalsiumhydroksid som ikke løses i spriten.
Bioetanol kan også bli laget fra cellulose (glukose bundet i sammen med β-1,4-bindinger, (C6H10O5)n) fra ikke-matplanter: halm, vedflis. Propanol (C3H7OH) og butanol (C4H9OH) kan bli laget av mikroorganismer med enzymer som katalysatorer e.g. Clostridium acetobutylicum i ABE-prosessen (A-aceton, B-butanol, E-etanol). Også kalt Weizman organismen oppkalt etter den jødiskrussiske biokjemikeren Chaim Weizmann. Stammer av bakterien Escherichia coli kan lage butanol ved modifisering av aminosyremetabolismen.
Bioetanol blir også brukt til spritbrennere til matlaging, men må brukes forsiktighet siden varm etanol fordamper og kan lage en eksplosiv blanding.
Biodiesel
Biodiesel blir laget fra olje og fett (triglycerider. Vegetabilske oljer brukt i produksjon av biodiese ved transesterifisering er palmeolje, rapsolje, linolje, soyaolje, ricinusolje, solsikkeolje, mahua (Madhuca longiflora), jathropa (Jatropha curcas) samt frityrolje,
alkohol 1 + ester X → alkohol 2 + ester Y
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje (HVO) er hydrogenert eller hydrogenkrækket palmeolje, rapsolje, solsikkeolje, soyaolje, brukt frityrolje eller dyrefett. Anvendes som drivstoff i dieselmotorer, enten i ren form eller som tilsetning til fossil diesel. Hydrogenering vil si å mette umettede karbon-karbon dobbeltbindinger med molekylært hydrogen (H2) i nærvær av en katalysator (nikkel, platina, palladium). Samme prosess man bruker for å lage herdet fett.Ved hydrogenkrækking blir hydrogen brukt til å bryte karbon-karbon bindinger.
For å produsere de vegetabilske oljene trengs landbruksjord, kunstgjødsel, vann, og landbruksmaskiner som driftes med fossilt drivstoff for såing og innhøsting. Det kan stilles spørsmålstegn om hvor «miljøvennlig» slikt drivstoff er. Er egentlig grønnvasking som bedrer samvittigheten.
Biogass
Biogass (biometan) laget ved anaerob omdanning av organisk materiale (kloakk, kloakkslam, husdyrgjødsel, og matavfall), hvor CO2 og andre uønskede bestanddeler e.g. hydrogensulfid blir fjernet før gassen som vesentlig inneholder metan brukes.
Syngass fra biomasse
Syntetisk gass også kalt syngass eller «tregass» ble brukt i bilmotorer med gassgeneratorer under siste verdenskrig fyrt med «knott», små biter godt tørket ved hvor det ble produsert hydrogen og karbonmonoksid. I gassgeneratoren blir ved, halm eller kull omdannet til hydrogen, karbonmonoksid, og litt metan og andre hydrokarboner. Etter rensing og avkjøling brukt som drivstoff.