ICP - Induktiv koblet plasma. Analytisk teknikk for påvisning av mange grunnstoffer samtidig. En væskeprøve omdannes til en aerosol ved å føre den inn i en meget varm argonplasma med temperatur ca. 9000 K og de forskjellige grunnstoffene eksiteres til de sender ut lys. Erstatter i noen grad atomabsorbsjonsspektroskopi.
I
Ideell løsning - Når vi har en ideell løsning med stoffet A løst i B skal alle tiltrekningskreftene mellom A - A, A - B, og B - B være like, slik at alle molekyler får en fullstendig tilfeldig fordeling og løsningen blir helt homogen. Derfor blir virkelige løsninger ikke ideelle, spesielt når konsentrasjonen av stoff øker og man får mer konsentrerte løsninger. Løsninger som inneholder ioner avviker fra ideelle løsninger ved lavere konsentrasjoner enn ikke-elektrolytter. Dette skyldes alle frastøtnings- og tiltrekningsreaksjonene som ionene inngår i. Konsentrasjon blir derfor et upresist begrep i termodynamiske betraktninger av løsninger og aktivitet brukes istedet. Aktiviteten (a) henger sammen med konsentrasjon (c) i form av en aktivitetskoeffisient (g)
Idioblast (gr. idios - egen, eiendommelig; blastos - vekst, spire) - En celle som skiller seg ut fra de andre i nærheten i form, struktur eller innhold. Parenkymceller som f.eks. inneholder kiselkrystaller eller cystolitter.
Igler (Hirudinea, l. hirudo - igle; eng. leeches).Flest igler lever i ferskvann, noen i saltvann og noen få terrestrisk i varmt og fuktig miljø. Igler er karnivore predaterende rovdyr, snyltere eller parasitter, spesialisert til å suge blod fra invertebrater (insektlarver, mark, snegler), amfibier, fisk, fugl eller pattedyr.
Ikke-kompetitiv hemmer - En hemmer (hemmende forbindelse) som binder seg til enzymet på et sete forskjellig fra det aktive sete hvor enzymsubstratet binder seg. I motsetning til en kompetitiv hemmer som binder seg til det aktive sete.
Ikke-protein aminosyrer - Proteinene i alle organismer er bygget opp av 20 vanlige L-aminosyrer. I tillegg har plantene ca. 400 ikke-protein aminosyrer. Mange av disse ligner de vanlige aminosyrene (aminosyreanaloger) og flere av dem er giftige. Er vanlige i erteblomstfamilien (Fabaceae) som har store proteinrike frø.
Ikke-ribosomale proteiner - Stor gruppe med komplekse sekundære stoffskifteprodukter hos actinomyceter, sopp og bakterier som lages fra aminosyrer katalysert av et flerfunksjonelt ikke-ribosomal peptidsyntetase. F.eks. vancomycin som virker antibakterielt ved å hemme celleveggsyntese hos bakterier.
Ikke-svovel purpurbakterier - Fototrofe bakterier som kalles ikke-svovel fordi grønne og purpursvovelbakterier kan vokse på sulfidkonsentrasjoner som er giftige for ikke-svovel purpurbakteriene. Noen ikke-svovel purpurbakterier kan vokse anaerobt i mørke ved fermentering, men mange kan vokse aerobt i mørke ved respirasjon hvor de både kan bruke uorganiske stoffer (hydrogen) og organiske stoffer som elektronkilde. Noen kan bruke metanol som eneste karbonkilde. Alle ikke-svovel purpurbakteriene viser stor tilpasningsdyktighet til voksemiljø.
Ikke-syklisk elektrontransport - Elektronoverføring i fotosyntesen fra vann via elektrontransportører (kinoner, cytokromer, jern-svovel(Fe-S)proteiner og plastocyanin) fra fotosystem II til fotosystem I og videre via ferredoksin til NADP+ som reduseres til NADPH. Elektrontransporten skaffer energi til protontransport over thylakoidmembranen som kobles til syntese av ATP ifølge kjemiosmotisk teori. Se syklisk elektrontransport.
Ikke-syklisk fotofosforylering - Fotosyntetisk lysreaksjon i grønne planter hvor elektroner og protoner fra vann beveger seg gjennom to fotosystemer og produktene blir oksygen, kjemisk lagret energi (ATP) og metabolsk reduksjonskraft (NADPH). Proton- og ladningsgradienten over thylakoidmembranen brukes til å lage ATP katalysert av ATP syntase.
Ikke-vaskulære planter - Planter som mangler velutviklet ledningsvev f.eks. levermoser (Hepatophyta), moser (Bryophyta) og nålekapselmoser (Anthocerophyta). I motsetning til vaskulære planter.
Imbibering (l. imbibo - å drikke) - Svelling. Opptak (adsorbsjon) av vann og svelling som følge av at vann bindes til indre overflater ved adhesjon , f.eks. når tørt frø tar opp vann. Tørr stivelse, cellulose, hemicellulose og protein i frøet vil imbibere. Den første fasen av vannopptaket i tørt frø, hvor vann bindes til cellevegger og makromolekyler, grunnet det lave matrikspotensialet i tørt frø.
Imbrikat (l. imbricare - takstein) - Overlappende. Taklagt som shingel.
Organisk aromatisk forbindelse i form av en plan 5-ring med to nitrogenatomer. Imidazol er amfotertisk og kan virke som både syre og base, og finnes i to tautomere former. Imidazol danner sidegruppen i aminosyren histidin. Histidin med imidazol-ringen spiller en viktig rolle i det aktive sete til mange enzymer. Histidin kan også virke som en buffer.
Immunevasjon (l. evadere – unnslippe) er en strategi hos sykdomskallende organismer og kreftceller har for å unnslippe vertsorganismens immunsystem, noe som øker sannsynligheten for at patogenet kan bli overført til en annen organisme, eller at kreftcellene kan bli fraktet til en annen del av kroppen hvor de kan videreutvikle seg. Naturlig seleksjon favoriserer individer med det mest effektive immunforsvar. Patogenet eller kreftcellene lager immunevasjonsmolekyler som avvæpner vertens immunsystem.
Immunitet (l. immmunis - fri) - Immunsystem. Overlevelse, evolusjon og reproduksjon er avhengig av å kunne respondere på patogener og predatorer. Alle levende organismer, bakterier, sopp (sannsynligvis), planter og dyr har et immunsystem med oppgave å kjenne igjen og gå til motangrep på potensielt skadelige eller sykdomsfremkallende inntrengere (patogener) eller fremmede makromolekyler, for eksempel bakterietoksiner.
Immunoglobuliner - Antistoffer som kodes av immunoglobulingener og er en del av immunforsvaret hos dyr og mennesker. Immunoglobuliner består av 4 polypeptidkjeder som holdes sammen av disulfidbroer. Hver peptidkjede har en konstant region felles for en klasse immunoglobuliner og en variabel region. Det er også variasjon i kombinasjonen av variabel og konstant region.
Immunsystemet er utviklet for å kunne beskytte kroppen mot angrep fra infektiøse parasitter og patogene (sykdomsfremmkallene) organismer og fra molekyler eller cellebestanddeler som er ikke-selv forskjellig fra selv. Immunsystemet reagerer også på skadet vev i kroppen.
Impedanse - Motstand mot strøm i en krets med vekselstrøm. Er lik forholdet mellom den komplekse potensialforskjellen tilført over et kretselement og den komplekse strømmen som går gjennom elementet.
Fungi imperfecti. Deuteromycota. Deuteromyceter. Anamorfe sopp. Mitosporesopp. Samlenavn på sopp som man ikke klart å plassere i soppenes taksonomiske system. En kunstig polyfyletisk gruppe sopp med forskjellig evolusjonært opphav hvor man ikke har funnet noe kjent seksuelt stadium. Bruker det aseksuelle fruktlegeme for artsidentifisering.
IMViC-test - Test for å undersøke tilstedeværelse av koliforme bakterier og tarmbakterien Escherichia coli. I (indol): Undersøker om bakteriene har evne til å lage indol fra tryptofan. E.coli kan dette, men ikke Klebsiella og Enterobacter. Indol gir rød farge med dimetylamminobeenzaldehyd.
In situ hybridisering (l. insitus - podet; hybrida - hybrid)- Brukes til å lokalisere mRNA i lysmikroskopisnitt. En RNA probe (gensøker) komplementær til den mRNA sekvensen man leter etter brukes til å lokalisere mRNA.
In vitro (l. in vitro - i glass) - I reagensglasset. Eksperimenter som gjøres bare med deler av en intakt organisme og i reaksjonsrom f.eks. reagensglass utenfor organismen.
In vivo (l. in vivo - i levende tilstand) - I den levende organisme. Mange prosesser som skjer in vivo kan med de rette metoder reproduseres in vitro.
Indoleddiksyre (IAA) - Indol-3-eddiksyre. Et naturlig forekommende auxin (plantehormon).
Indusium (l. induere - sette på) - Membranlignende utvekst fra undersiden av blad hos bregner som har til oppgave og beskytte og dekke en gruppe sporangier.
Inekval deling (l. in - ikke; aequus- lik, ens)- Celledeling hvor dattercellene får svært forskjellig størrelse.
Infestering (l. infestare - fiendtlig) - Invasjon og forekomst av store mengder mikroorganismer på plantenes overflate.
Initialceller (l. initial - begynnelse) - Celler i et meristem som opprettholder evnen til å dele seg, også kalt stamceller. Når en initialcelle deler seg gir den en ny initialcelle og en avledet celle. Den avledete cellen differensieres og spesialiseres.
Initieringsfaktor - En gruppe av proteiner som trengs for å koble sammen ribosomer og mRNA for å starte proteinsyntese. Det trengs også forlengelsesfaktorer som er en gruppe ikke-ribosomale proteiner som regulerer bindingen av aminoacyl tRNA til ribosomene og frigivelse av tRNA etter at aminosyren er koblet til polypeptidet.
Inkompatibilitet (l. in - uten; compati - lide med) - Uforenlighet. Etter pollinering vil det ikke bli noen befruktning og utvikling av embryo. Kan f.eks. skyldes at pollen ikke vil ta opp vann eller at pollenslangen ikke vil vokse.
Inkrustering (l. in - i; crusta - skall, bark) - Innlagring av substanser f.eks. innsetting av lignin i celleveggen.
Innavl - Innkrysning. Krysning mellom nært beslektede individer Formering av genetisk relaterte like planter som et resultat av selvpollinering. Innavl øker tendensen til homozygoti. I motsetning til utkrysning. Innavl hos dyr kan gi nedsatt vitalitet hos avkommet (innavlsdepresjon).
Innsjøer er viktige våtmarksområder og naturtyper - Avhengig av vanndybde, næringssaltinnhold, produksjon av biomasse, vannfarge, oksygeninnhold, siktedyp, surhetsgrad (pH), berggrunn og løsmasser, humusinnhold og plankton (planteplankton, dyreplankton) kan innsjøer med ferskvann deles i næringsfattige oligotrofe sjøer, næringsrike og produktive eutrofe sjøer, og myraktige og humusrike dystrofe sjøer (dysjøer), samt miksotrofe sjøer. Organisk materiale (humus) gir økt brunfarge i bekker og vann, med en økende tendens de seiner år.
Inokulering (l. inoculatus - implantere, pode inn) - Prosess hvor planten bringes i kontakt med den patogene organismen.
Inoperkulat (l. in - ut; operculum - lokk) - Et sporganium eller ascus som åpnes med en spalte eller pore for å slippe ut sporene.
Inositoltrifosfat - IP3. En budbringer som frigis fra plasmamembranen som respons på et hormonsignal og aktiverer protein kinaser i cytoplasma. Hormoner og sekundære budbringere er en integert del av en signalkjede som overfører beskjeder fra ytre miljøbetingelser og gir deretter respons på cellulært nivå i planten.
Insektene er en meget artsrik dyregruppe, her et forslag til systematisk oversikt, men begrepene varierer i forskjellig type litteratur, og som alt annet er heller ikke dette hogget i stein.
Insekter (Insecta, l. insectus - delt inn i; eng. insects) er leddyr, og en særdeles artsrik dyregruppe (insektenes systematikk). Insekter og sopp deltar i resirkulering av organisk materiale fra planter og dyr, og fører grunnleggende bestanddeler tilbake til jordsmonnet som danner grunnlag for ny vekst. Insekter deltar i pollinering. Rovinsekter og parasittinsekter regulerer bestanden av andre insekter. Insekter er mat (føde) for fisk i ferskvann, fugler og flaggermus. Noen insekter sprer parasitter og virus.
Sugende, stikkende og bladspisende insekter kan gi flere skader på planter innen land- og hagebruk, stueplanter og på naturlig vegetasjon. Sugende insekter kan også bidra til å spre plantevirus.
Insersjon (l. inserere - sette inn) - Innsetting av ett eller flere nukleotidpar i en dobbel DNA-heliks.
Insersjonssekvenser er en enkel form av flyttbare genetiske elementer hos prokaryoter som inneholder korte sekvenser (<2.5 kb, vanligvis fra 800 til 2000 basepar) med DNA som trengs for egen forflytning (transposisjon) i bakteriekromosomet. Insersjonssekvensen inneholder bare en eller to åpne leseramme som kode for enzymet transposase som katalyserer flytting av insersjonssekvensen fra ett sted til et annet i genomet, og må kutte og koble sammen igjen de to DNA-trådene. I hver ende av insersjonssekvensen er det korte terminale inverterte repeterte sekvenser med ikke-kodende ca. 20-40 basepar. Transposase kjenner igjen inverterte repeterte sekvenser. I tillegg til insersjonssekvenser inneholder bakterier mer komplekse transposoner med ett eller flere gener.
Integron - Et stykke DNA med repeterte sekvenser som brukes av en bakterie til å ta opp fremmede gener, spesielt antibiotikaresistensgener, fra andre bakterier. Et integrase-gen lager et integraseprotein som setter det fremmede genet inn i bakteriens genom.
Integument (l. integere, integumentum - dekke) - En eller to kapper rundt frøemnet. De fleste planter har to integumenter (frøemnehinner), en indre og ytre, og som blir til frøskall under frøutviklingen etter befruktning. De cellene som omgir nucellus i frøanlegget. Mellom integumentene er det i spissen en smal åpning, mikropyle (frøemnemunn).
Intercellularrom (l. inter - mellom) - Luftfylte hulrom mellom celler. Disse er laget ved at cellene skilles litt fra hverandre (shizogene hulrom, gr. shizein - kløyve), ved at celler rives fra hverandre fordi de har forskjellig veksthastighet (rhexigent hulrom, gr. rhexis - opprevet), eller de har oppstått ved at celler og cellevegger er blitt oppløst (lysigent hulrom). Lysigene hulrom kan også inneholde sekreter dannet ved oppløsning av sekresjonsceller slik som oljeholdige hulrom i appelsinskall.
Intercellularsubstans - Materiale rikt på pektin som kitter sammen primærveggene i to naboceller. Kalles også midtlamell.
Intercellulært - Hulrom mellom celler. Lager et internt gjennomluftingssystem.
Interfascikulært kambium (l. inter - mellom; fascis - bunt) - Kambium som ligger mellom ledningsstrengene i stengelen hos tofrøbladete planter og danner en fortsettelse av det vaskulære kambiet som ligger i ledningsstrengene.
Interfase (l. inter - i mellom; gr. phasis - skifte) - Perioden mellom to mitotiske eller meiotiske delinger hvor cellen vokser og DNA replikeres. Inkluderer G1, S og G2 fasene.
Interkalært (l. intercalare - skyte inne) - Noe som befinner seg mellom spiss og basis.
Interkalært meristem (l. intercalare - skyte inn; gr. meros - avdelt) - Meristem hos arter i grasfamilien plassert ved basis av nodiene (knuteformede stengelledd). Vekstpunkt plassert i permanent vev mellom skuddspiss og rotspiss.
Internodium (l. inter - imellom; nodus - kne) - Stengeldel mellom to bladfester (nodier).
Interspesifikk konkurranse - Konkurranse mellom individer fra to eller flere arter.
Intine (l. intimus - innerste) - Den innerste delen av veggen i pollenkornet. Sporoderm.
Intracellulært (l. intra - innside) - I cellen(e).
Intragenomisk (l. intra - innen) konflikt er hvor gener som påvirker fenotypen kan prioritere sin egen overføring til neste generasjon på bekostning av andre gener i samme genom. En kamp mellom gener om å overleve hvor selviske gener kan skaffe seg preferanse i overføring til neste generasjon på bekostning av andre gener og i noen tilfeller på bekostning av organismen selv. Bryter med standard overføring av gener og inngår i selvisk genteori.
Intraspesifikk konkurranse - Konkurranse mellom individer av samme art. Intraspesifikk seleksjon er det samme som naturlig seleksjon av et individ av en art på bekostning av andre individer av samme art.
Ikke-native arter. Arter som via menneskelig aktivitet, tilfeldig eller målrettet, har etablert seg i leveområder, økosystemer eller kontinenter hvor de tidligere ikke eksisterte, og heller ikke kunne ha spredd seg til på naturlig vis. Noen introduserte arter blir til problemarter (invasive arter), hvor de blant annet fortrenger den opprinnelige stedegne flora eller fauna.
Introgresjon - Tilbakekrysning mellom hybrid og den ene mest vanlige av foreldrene. Innføring av nye gener i en art (A) gjennom artsbastardisering med en annen art (B) og deretter gjentatt krysning av hybriden med A. Introgresiv hybridisering.
Intron (l. intra - innen) - Introner (flt.). Intragenetisk ikke-kodende region i en nukleotidsekvens. Ikke-kodende sekvens av DNA hos eukaryoter som blir transkribert til preRNA, men er fjernet av enzymer fra modent mRNA før mRNA translateres til proteiner. Introner utgjør ofte store deler av de fleste gener. Den delen av mRNA som translateres til protein består av flere korte segmenter kalt eksoner. satt sammen i en spleisingprosess. De områdene av nukleotidsekvensen som ligger mellom to eksoner kalles introner.
Intumescens (l. intumescere - svelle opp) - Blærelignende svelling av overflaten på planter bl.a. forårsaket av hyperplasi.
Intussusepsjon (l. intus - innen. i; susceptio - tiltredelse, overtakelse ) - Vekst av celleveggen hvor nytt celleveggmateriale innleires imellom det som allerede eksisterer. Motsatt av apposisjon
Løselig polysakkarid bygget opp av en polymer av fruktose som fungerer som opplagsnæring i røtter og rotstokker, og brukes istedet for stivelse.
Invaginering (l. in - inn; vagina - skjede) - En utside som vender innover i en skjede.
Inversjon (l. inversio - omvendig, snu) - Kromosommutasjon forårsaket av snuing av et kromosomsegment. Gir reversering av rekkefølgen av gener på et segment av kromosomet, med et tilhørende brudd. Inversjon behøver ikke medføre stor endring, men gir større effekt hvis den er koblet med mutasjoner. Hvis individet er heterozygot for inversjonen, og det skjer enkel eller dobbel rekombinasjon gir dette mulighet for variasjon, uten at inversjonen virker letal. Hvis inversjonen er recessiv homozygot er den ofte letal. I tillegg til inversjoner kan genomets stabilitet bli påvirket av delesjoner, insersjoner og substitusjoner.
Invertase (beta-fruktofuranosidase) er et enzym og glykoprotein som spalter disakkaridet sukrose (rørsukker) til monosakkaridene og heksosene glukose og fruktose. Invertsukker er sukker som inneholder like deler glukose og fruktose, laget ved hydrolyse (invertering) av sukrose (sakkarose). Invertase finnes også i epitelet i tynntarmen.
Invertebrater (l. in - uten; vertebra - virvel). Virvelløse dyr. Evertebrater. Dyr som mangler ryggrad (virvelsøyle), dyr uten ryggrad. Invertbratene og vertebratene (virveldyrene) er to store grupper flercellete dyr (zoologi og fylogeni). Invertebrater som lever i vann har et larvestadium.
Involuker (l. involucrum - dekke) - Involukrum. Pseudoperiant. Beskyttende vev og blad. Blad eller utvekster som beskytter kjønnsorganene i planten eller mosen.
Involut (l. involutus - rullet opp) - Bladkant rullet innover på hver side.
Ion (gr. ienai - gå) - fl.t. ioner. Molekyl eller atom som har en elektrisk ladning ved å avgi eller motta ett eller flere elektroner, og har derfor enten netto negativ ladning (anion) eller positiv ladning (kation). Antall ladninger som et ion har kalles valensen til ionet og angis ofte med symbolet z.
Ionekanal (fl.t. ionekanaler) er et protein som går gjennom membranen og som lager en vannfylt kanal som kan utføre rask og selektiv transport av ioner langs en elektrokjemisk gradient. Elektrokjemisk vil si at det er en kombinert ladnings- og konsentrasjonsgradient. Regulering av åpning og lukking av ionekanaler er styrt av membranpotensial, ligander, pH, hormoner og andre signalfaktorer. Ionekanaler har en fundamental rolle i molekylær signaloverføring i form av kalsiumkanaler i alle eukaryote celler. Dessuten ionekanaler deltar i elektrolyttbalanse og regulering av pH, cellevolum og ionekonsentrasjoner i cytoplasma, organeller eller vesikler. Flere typer sykdommer hos mennesker er relatert til feil i ionekanaler (kanalopati, kanalfeilsykdom).
Ionepumpe - En ATPase i membranen som kobler hydrolyse av ATP til transport over membranen av spesifikke ioner mot en elektrokjemisk gradient.
Anioner (negative) og kationer (positive) er ioner som har elektrisk ladning. Når ioner beveger seg over membraner vil de endre spenningen over membranen og kan skape et membranpotensial. Endring i membranpotensialet, et aksjonspotensial, starter en signalkaskade, og hos dyr og mennesker er det aksjonspotensialer som overfører signaler internt i nervesystemet og hjernen, og mellom nerveceller og muskler.
Ionofor - Et stoff som øker permeabiliteten i en membran for et spesifikt ion. Små hydrofobe molekyler som løser seg i membranen, ofte antibiotiske stoffer, som øker permeabilitet og lekkasje av ioner gjennom membraner f.eks. K+ og Cl- . Ionoforene kan danne hydrofile kanaler som f.eks. peptidet gramicidin, eller ionoforene kan virke ved å binde ioner på en side av membranen og frigi dem på den andre. Eksempel på denne sistnevnte ionebærere er det sykliske peptidet valinomycin som virker som en K+-kanal. Peptidet tyricidin gir massiv lekkasje av enverdige kationer. Bruk av ionoforer er viktig ved studier av membraners virkemåte.
Alle uorganiske stoffer i en organisme i form av ioner (kationer og anioner), som til sammen utgjør mineralnæringen (makronæringsstoffer og mikronæringsstoffer). Ionomet deltar i alle stoffskifteprosesser bundet til proteiner, deltar i signaloverføring, elektrontransport, er en del av genomet , inngår i membranpotensialet, samt oppyggingen av celler og deres virke. Ionomikk omhandler opptak og transport av ioner, ionebalanse, ionefunksjoner, samt kvantitative måling av alle ionene i en organisme.
Iononer (β-iononer, irisoner) (C13H20O) er en gruppe lukt- og smakssstoffer som hører med til gruppen roseketoner, og omfatter også damasconer og damascenoner (navn fra Rosa x damascena)
Iridoider - Bisykliske monoterpener med en syklopentan-ring og ofte som glykosider f.eks. loganin, gentiopicrosid.
Ikke-reversibel termodynamikk.Termodynamikk (varmelære) er vitenskapen om det som er mulig. Irreversibel termodynamikk er termodynamikken til levende systemer Levende organismer og økosystemer er dissipative (energiforbrukende) åpne systemer som utveksler stoff og energi med sine omgivelser. De er langt fra termodynamisk likevekt, og blir beskrevet av irreversibel termodynamikk, hvor man anvender de samme begrepene og termene som i klassisk reversibel termodynamikk.
Kunstig vanning, irrigering. Kontrollert tilførsel av vann til planter innen landbruk og hagebruk i områder hvor det er mangel på nedbør. Irrigasjonsvann blir hentet ved å pumpe opp grunnvann, eller vann fra elver blir oppsamlet i dammer og blir via kanaler ledet kontrollert ut i landbruksområder. Med dammene får man kontroll over flom og sesongvariasjoner i vannføringen, men lokalklimaet blir påvirket.
Isflak fra oppbrekking av elveis under vårsmeltingen og som i store mengder blir fraktet nedover vassdraget med flomvannet. Isflakene gir mekaniske effekter på elvebredden og på elvebunnen på grunne områder hvor isflaktransporten kan påvirke dyre- og planteliv. Kjente eksempler på isgang om våren er Tanaelva og Trysilelva
Iskjernedannere - Når en plante utsettes for stadig lavere temperatur vil vannet i planten bli underkjølt for deretter å fryse ved en gitt temperatur avhengig av iskjernepunktet i vevet. Frostskader skyldes iskrystaller inne i levende celler eller uttørking av cellene når vann fryser til is. Frostherdige planter enten unngår eller tåler å få dannet iskrystaller. Det er viktig at iskrystallene blir dannet i cellevegger og intercellularrom og ikke inne i cellene. Derfor kan det være iskjernedannende proteiner i celleveggene. Har det først blitt dannet is mellom cellene vil vann vandre ut av cellene og ut til isen i intercellularrommene siden vannpotensialet over is er lavere enn vannpotensialet over vann ved samme temperatur. Dyp underkjøling ned til -47 oC er en måte å unngå iskrystalldannelse, noe som skjer i margstråleparenkym i treaktige vekster, blomsterknopper og frø. Når først iskrystalldannelsen har startet kan den være svært rask og det er sannsynligvis en iskjernebarriere som forsøker å beskytte blomsterknopper og bladknopper mot skadelig isdannelse. Fenoler kan delta i akklimatisering og frosttoleranse bl.a. ved syntese av lignin og suberin. Dette kan være en mulig iskjernebarriere.
Isoelektrisk fokusering - Atskillelse av proteiner i en pH-gradient laget av bæreramoflytter. Proteinene plasserer seg ved pH lik det isoelektriske punkt. Bæreramfolytt er en amfolytt som danner en pH-gradient ved isoelektrisk fokusering. En amfolytt er et stoff som har minst en kjemisk gruppe som kan virke som syre og en som virker som base slik at stoffet kan enten være protondonor eller protonakseptor.
Isofan (gr. isos - lik; phainein - vise) - En linje trukket på kartet gjennom et geografisk område og som viser forekomsten av et biologisk fenomen f.eks. blomstringstidspunkt for en art.
Isoflavoner - Derivater av 3-fenylkromoner. Finnes som glykosider eller malonater, noen gir østrogenvirkning på pattedyr. Isoflavoner er vanlig hos arter i erteblomstfamilien (Fabaceae), og blir laget i tilknytning til fenylpropanoid biosynteseveien fra aminosyren fenylalanin som lager flavonoider .
Isogami (gr. isos - lik; gamein - gifte seg) - Like store gameter og sammensmelting av disse.
Isolateralt (gr. isos - lik; l. latus - side) - Blad hvor mesofyll er likt utformet mot oversiden og undersiden av bladet.
Isoprenoider - Kjemiske stoffer i planter som er bygget opp av 5-karbon-enheten isopren (C5).
Isoprenylering (prenylering) er påhekting av et hydrofobt (vannskyende) molekyl i enden av et protein eller organisk molekyl, en form for lipidisering av molekyler.
Isoprenylerte proteiner er metallchaperoner, små GTPaser inkludert Ras-familien som virker som molekylære av/på-brytere, heterotrimere G-proteiner og kjernelaminer. En hydrofob prenylgruppe hektet på i C-terminal ende på proteinet som gir feste i en cellemembran og kan delta i protein-protein interaksjon. Man kjenner til flere hundre forskjellige prenylerte proteiner.
Isospori - Vanlig hos karsporeplantene. Alle fire cellene i tetraden etter reduksjonsdelingen blir like store.
Isoton (gr. isos - lik; tonos - tensjon) - To løsninger som har samme konsentrasjon av oppløste stoffer . Hvis to isotone løsninge atskilles av en semipermeabel membran vil det ikke skje noen netto transport av vann over membranen.
Isotop (gr. isos - lik; topos - plass, sted) - En alternativ form av et grunnstoff. Atskiller seg fra andre atomer i samme grunnstof i antallet nøytroner i kjernen. Alle isotoper av et grunnstoff har tilnærmet like egenskaper siden de inneholder like mange protoner og elektroner. Diffusjonshastigheten vil imidlertid variere. Noen isotoper er ustabile (radioaktive) og desintegrerer ved utsendelse av stråling.
Isozym - Kjemisk forskjellige enzymer som katalyserer samme biokjemiske reaksjon.
Iteropar (l. itero – gjenta; pario – avle), iteroparitet, er reproduksjonsstrategi hvor en art gjennomgår flere reproduksjoner i løpet av levetiden. Primatene er kontinuerlig iteropare mens andre pattedyr har sesongiteropare med en reproduksjon hvert år de er reproduktive i en løpetid eller brunsttid.
Tilsvarer polykarpi hos planter.
ITS-region - Internt transkriberte spacere i ribosomalt DNA. Brukes til artsidentifisering ved hjelp av PCR og RFLP-teknikker.