Ionoforer (gr. pherein – bærer) er uorganiske eller organiske (peptider, proteiner) molekyler som frakter ioner (anioner eller kationer) over membraner utenom de vanlige kanalproteinene.
Ionoforer kan påvirke membranpotensialet i celler. Membranpotensialet er et viktig styringssignal i celler, og noen patogener har mekanismer som interferer og endrer membranpotensialet hos verten. Flere typer antibiotika fungerer som ionoforer. Ionoforene blir laget av bakterier og aktinobakterier og blir brukt i krigføringen mellom bakterieartene. Ammonium (NH4+) kan via uladet ammoniakk (NH3) ved høy pH virke som en protonofor (ionofor) eller protonkanal.
Noen ionoforer for eksempel monensiner blir tilsatt dyrefór for å gi vekstøkning av redusere veksten av parasitter som gir coccicidose. Eksempler på parasitter er Toxoplasma gondii, Isospora belli og Sarcocystis. Makrolide antibiotika kan også virke som ionoforer.
Gramidicin ((A, B, C) = D) er et pentadekapeptid ionofor (H+, Na+, K+) bestående av femten aminosyrer og blir laget i bakterien Bacillus brevis. Gramicidin S er et syklisk peptid. Nystatin blir laget i Streptomyces noursei og reduserer veksten av soppene Candida og Cryptococcus. Nonactin er en syklisk ionofor isolert fra Streptomyces-arter og er homologer til dinactin, trinactin og tetranactin. Lasalocid fra Streptomyces lasaliensis frakter organiske kationer. Valinomycin er en syklisk ionofor (K+, Na+) fra Streptomyces og som inneholder D-valin og L-valin. Enniatin er et syklis despipeptid fra Fusarium som kan frakte NH4+. Nigercin (H+, K+) fra Streptomyces hydroscopius). Salinonycin (K+).
Kilde: Wikipedia