V

Vaksine (l. vacca - ku) - Et biologisk preparat som aktiverer og stimulerer den delen av immunsystemet som gir ervervet immunitet mot en infekterende sykdomsfremdkallende  organisme, bakterie eller virus. Vaksine er den mest effektive og trygge metoden for å hindre at man blir syk og sprer infeksjonssykdom. Edward Jenner brukte i 1776 kukopper som vaksine mot kopper. Derav navnet. Behandling med forsvaket del av en patogen organisme, bakterie eller virus eller deler av disse for å hindre utbrudd av sykdom.

Vakuole (l. vacuus - tom) - Saftrom i cellen omgitt av en vakuolemembran kalt tonoplast. Et rom i cytoplasma som inneholder en cellesaft bestående av organiske syrer, grunnstoffer i form av ioner, sekundærmetabolitter og enzymer. Kan være farget av antocyaniner. Fungerer som dyrenes lysosomer. Er et lagringsdepot og osmotisk aktivt kompartement (reaksjonsrom).

Valbjørk - Misdannelser i ved hos bjerk som kan sees som ujevne fortykkelser langs stamme og greiner. Skyldes at knopper vokser innover i stammen. En annen forklaring er at korkkambiet vokser innover i veden. Sannsynligvis genetisk betinget. Mønsteret observeres lettest hvis veden fuktes med vann, og gir alternerende mørke og lyse områder. Valbjørk er attraktiv til treskjæring og knivmaking.

Valens - Et mål på bindingskapasitet til et atom og er bestemt av antall elektroner i ytre elektronskall.

Valmuefamilien (Papaveracae) , soleieordenen Ranunculales, klad eudikoter (tricolpate), er urter med ofte fargerike radiærsymmetriske blomster, samt farget  eller vannklar melkesaft (lateks) med alkaloider. Flere er giftige, og noen blir brukt som hageplanter. Blomsten er vanligvis radiærsymmetrisk, noen ganger bisymmetrisk. Insektpollinering.

van der Waalsk binding. van der Waalske krefter. van der Waalsk interaksjon Navn etter den nederlandske vitenskapsmannen Johannes Didrik van der Waals (1837-1923), som fikk nobelprisen i fysikk i 1910.  van der Waalske krefter er midlertidige svake Intermolekylære krefter mellom molekyler over korte avstander, og er forskjellig fra de mer permanente og sterkere ionebindinger og kovalente bindinger. van der Wallske krefter kan frastøte eller tiltrekke, men har ingen fast retningsakse.

van der Waalske krefter - Svake ikke-kovalente tiltrekninger mellom atomer eller molekyler og som skyldes små asymmetriske elektronfordelinger rundt atomer.

Vanadium og molybden har transisjonsmetaller som er vanlige i havet. Vanadium kan finnes i flere oksidasjonstrinn, vanligst er oksidasjonstrinn +5 (V), som vanadat (VO43-) med likhetstrekk til fosfat. Plantene trenger ikke grunnstoffet vanadium (V) for å vokse. Hos mikroorganismer og sopp er vanadium nitrogenase (vandadium erstatter molybden) og haloperoksidase og bromperoksidase eksempler på enzymer som inneholder vanadium.

Vanilje - Vanillin.Vanillin er hovedkomponenten i ekte vanilje fra bønner fra den klatrende orkidéen flatbladet vanilje (Vanilla planifolia). Det finnes flere underarter bl.a.  Madagaskarvanilje og Bourbonvanilje. Madagaskar og Indonesia er store produsenter av ekte vanilje, vaniljestang, og blomsten blir pollinert for hånd.   Vanlig smaksstoff som kan lages syntetisk fra eugenol, kaneladehyd eller billigst fra lignin. Frukten, en lang smal kapsel, høstes litt før den er helt moden. Grønne belger inneholder vanillin-glukosid, men etter høsting gjennomgår belgene en fermenterings- og tørkeprosess i kombinasjon med lys hvor fargen skifter fra grønn  til brunsvart og smaks- og luktstoffer utvikles. Vanillininnholdet kan være opptil 2% av tørrvekten, og kan finnes som krystaller på overflaten (givre – barfrost). Vaniljeorkidéen har sin opprinnelse fra Mellom-Amerika hvor aztekerne brukte den som aromastoff i sjokolade, og spanierne brakte den til Europa.

Rent vann kan selvionisere i en autoprotolyse av rent vann hvor det blir dannet hydroniumioner (H3O+) og hydroksylioner (OH-) i en likevekt som påvirkes av både temperatur og trykk. Vannmolekylet kan dissosiere i et hydroniumion og hydroksidion. Hyydrogenatomet inneholder ett proton og ett elektron.  Hydroniumonet blir dannet når hydrogenatomet avgir et elektron det gjenværende positivt ladete ionet (H+) rekombinerer med et vannmolekyl. H+ har svært høy ladningstetthet. Et positivt ladet hydrogenion (H+) i reaksjon med vann danner et hydroniumion H3O+

H2O + H2O ↔ H3O+ + OH-

Le Chatliers prinsipp tilførsel av energi flyter likevekt mot høyre i en dynamisk likevekt. 

Rekombinasjonsreaksjonen

H3O+ + OH- → 2H2O

Hvis man gjør et eksperiment ved forskjellig temperatur endrer man samtidig relativ fuktighet (RH), vanndamptrykkdeficit (VPD) og duggpunkttemperatur.

Vanndamp - Vann i gassform en av de mulige tilstandsformene ved siden av væske og fast form (is). Vanndamp er en usynlig gass med varierende konsentrasjon i atmosfæren. På samme måte som andre gasser har har gasstrykk / partialtrykk er det vanndamptrykk. Et fasediagram angir i hvilke trykk og temperaturområder som de forskjellige fasene av vann, (is, vann og vanndamp) er stabile. Ved trippelpunktet (0.01 oC og trykk 610 Pa) befinner alle fasene seg i likevekt med hverandre. Ved det kritiske punkt (374 oC og trykk 22.3 MPa) er det ikke lenger noen fasegrense mellom vanndamp og flytende vann. Vann går fra væskefase til gassfase ved fordampning og fra fast fase (is) til gassfase ved sublimasjon.

Vannkultur - Planter som dyrkes i næringsløsning uten jord tilstede (hydroponikk). Næringsløsningen tilføres plantene fra et reservoir og inneholder alle grunnstoffene (makro. og mikronæringsstoffer) som planten trenger for å vokse og fullføre livssyklus. Røttene vokser i en godt gjennomluftet vannfilm rundt røttene. Det kan også brukes et inert næringsfattig materiale som steinull eller kvartssand som gir feste til røttene og som vannes med næringsløsning. Metoden brukes kommersielt til dyrking av grønnsaker som salat, tomat og agurk.

Hydrofytt (gr. hydor - vann; phyton - plante). Planter kalt vannplanter som lever i vann eller nær ved vann i sumpig miljø.  Graden av neddykking av bladene gir en rekke morfologiske og anatomiske tilpasninger (hydromorfi (gr. hydor - vann; morphe - form) som bl.a. skyldes lav diffusjonshastighet av gasser i vann sammenlignet med luft (Ficks diffusjonslover). Vannplantene har ofte gjennomluftingsvev med luftkanaler (aerenkym).

Vannpotensial - Det potensielle energiinnholdet til vannmolekyler. Avhengig av årsak til energiinnholdet (tyngekraft, trykk, oppløste stoffer) beveger vann seg fra et sted med høyt vannpotensial til et sted med lavt (mest negativt) vannpotensial. Vannpotensial psi er lik kjemisk potensial med enhet J mol-1 dividert på molvolumet for vann (18 cm3 mol-1= 18 ml/mol), som kan omregnes til måleenhten m3 mol-1. Dette gir J mol-1/cm3 mol-1 =J m-2m-1·10-4 =N m-2×10-4 som tilsvarer målenheten Pascal (Pa). Ved dette regneknep får vannpotensialet måleenheten Pascal (Pa) dvs. trykk, oppkalt etter Blaise Pascal.  1 Pa = 1 N m-2.

Vann blir i celler fraktet over korte avstander gjennom akvaporiner i membraner, via plasmodesmata, eller via diffusjon og osmose. Langdistansetransport skjer via ledningsvev i plantene. Vanntransporten kan forklares ut fra begrepet vannpotensial. Vanntransporten i xylemet, xylemtransporten,  forklares med adhesjons-, kohesjons- , tensjons-teorien. Vann- og mineraltranport i xylemet kan i spesielle tilfeller skje via rottrykk.

Variegering (l. variegare - gi variasjon) - Spettet. Varierende fargemønster med flekker av mørkegrønne, lysgrønne, hvite eller gule felter på bladene og som skyldes varierende klorofyllinnhold. Skilles fra klorose som er en patologisk gulfarging og skilles også noen ganger fra fargemønstere som skyldes ujevn fordeling av vakuolefargestoffer (anthocyaniner).

Varietet (l. varietas - varietet) - En som avviker fra den opprinnelige arten, et resultat av variasjon innen samme art. Plante med mindre morfologisk avvik enn artsrangering. Variant. Avart. Underart er et begrep som er mer omfattende enn varietet. Begrepet form (l. forma) brukes om karakteravvik som er mindre omfattende enn varietet. Rangeringen av kategorier under begrepet art blir således: underart/subspecies (subsp.), varietet/varietas (var.), undervarietet/subvarietas (subvar.), og form/forma (f.). Når det gjelder foredlete kulturplanter i land- eller hagebruk hvor det finnes variasjoner innen samme art brukes ofte begrepet kultivar (cv.)eller sort. En kultivar er opprinnelig utviklet fra ville planter.

En biovar (bv.) er en variant av en prokaryot organisme som kan ha en annen fysiologi eller biokjemi enn den vanlige stammen. En morfotype er en annen morfologi enn hovedformen. En serovar har andre antigen-egenskaper som skiller den fra andre stammer. En patovar (pv.) er en sykdomsfremkallende bakteriestamme.  Patotypen atskiller seg fra holotypen eller neotypen til bakterien.

Varme er uordnet molekylær bevegelse. Varme er ikke noe eget stoff, men bare bevegelse av stoff. Tidligere trodde man at det som kunne brenne og avgi varme var et eget ildstoff (flogiston) og at varme var caloric (kaloriteorien). Ved det absolutte nullpunkt (0K), -273.15 oC stopper all varmebevegelse.

   Varmesjokk vil si å utsette organismen for 5-20oC over normal kropps eller  veksttemperatur opptil noen timer, og mange organismer responderer på høy temperatur med syntese av nye proteiner eller økt syntese av varmesjokkproteiner (hsp).

Varmesjokkproteiner - Hsp ("heat shock proteins"). Planter, dyr og andre organismer responderer på økt temperatur over en viss grenseverdi med å lage varmesjokkproteiner. Nomenklaturen for de forskjellige varmesjokkproteinene baserer seg på molekylvekten i kD (kilodalton) til proteinene for eksempel Hsp70 og Hsp100. Man regner med at noen varmesjokkproteinene gir økt toleranse til å tåle høy temperatur. Noen av varmesjokkproteinene kan virke som chaperoner som pakker og folder proteiner hvor de deltar i vekst,  hindrer proteinaggregering og hjelper til med å degradere stresskadete proteiner.

Vaskulær (l. vasculum - rør, kanal) - Generell betegnelse på ledningsvev.

Vaskulære planter  er planter med ledningsvev (stele). Karplanter (Tracheophyta). Trakeofytter. Alle landplantene unntatt mosene er vaskulære planter. I ledningsvevet er det vedvev (xylem) som frakter vann og mineralnæring fra jorda opp i planten, og silvev (floem) som frakter fotosynteseprodukter. Vaskulære planter har også generasjonsveksling, men hvor sporofytten utvikles til et dominerende fysiologisk uavhengig og selvstendig individ som utfører fotosyntese, untatt parsitterende planter, mens gametofytten lever lukket inne i sporofytten, og er under evolusjonen redusert i både størrelse og levetid. Hos mosene, som er ikke-vaskulære planter, er derimot gametofytten den dominerende fasen, og sporofytten vokser på og er avhengig av gametofytten.

Vaskulært kambium - Lateralt meristem (kambium) i stengel, stamme og røtter hos tofrøbladete dekkfrøete planter, og nakenfrøete planter (gymnospermer), og som danner sekundært ledningsvev i vertikal transport, og transversalt cellevev i form av margstråler. Sekundært xylem (vedvev) avsettes innover fra initialceller i kambiet, og sekundært floem (silvev) avsettes utover. Aktiviteten til det vaskulære kambiet resulterer i tykkelsesvekst. Korte celler i det vaskulære kambiet gir margstråler som deltar i horisontal transport.

Vaskulært vev (l. vasculum - et lite rør) - Ledningsvev. Cellevev som transporterer vann med oppløste grunnstoffer i vedvev (xylem) og fotosynteseprodukter og grunnstoffer i silvev (floem).

VAZ-syklus - Xantofyllsyklus. VAZ-syklus som brukes til å fjerne overskudd av lysenergi (eksitasjonsenergi) i fotosyntesen i form av varme. Plantene bruker xantofyllene violaxanthin, antheraxanthin og zeaxanthin til dette. Ved mye lys blir det en stor gradient i pH over tylakoidmembranen og epoksidgruppen til violaxanthin (diepoksid) på stromasiden av membranen fjernes av et de- epoksiderende enzym og blir til antheraxanthin (monoepoksid) og deretter zeaxanthin (ikke- epoksid). Violaxanthin blir gjendannet i en lysuavhengig epoksidering katalysert av zeaxanthin epoksidase som befinner seg på stromasiden og trenger FAD, NADPH og O2 og har høyt pH- optimum. Det er også mulig at karotenoidene er med å stabiliserer tylakoidmembranene på lignende måte som kolesterol.

Ved  omfatter sekundært xylem (vedvev), sekundært floem (silvev) omgitt av en periderm hos busk- og treaktige planter. Ved brukes til å lage trematerialer (planker, listverk, møbler, musikkinstrumenter) , og kan brukes som biomasseenergi (ca. 16 MJ kg-1 tørrvekt) til oppvarming. Vedfyring gir ingen netto tilførsel av karbondioksid til atmosfæren, i motsetning til bruk av fossilt brensel. Tetthet, energiinnhold og mekaniske egenskaper varierer med tresort.

Vedanatomi - Ved består av et langsgående aksialt system av lange vedrør, trakeider, vedfibre og parenkym laget fra fusiforme intitalceller, og et tverrgående radikalt system med levende parenkymceller, alle fra et vaskulært kambium. Det radiale systemet kalles også for margstråler, kambiestråler, floemstråler eller xylemstråler.

Vedrør  også kalt kar. Et langstrakt rørformet transportsystem bestående av vedrørselementer koblet sammen til vedrør i vedvevet (xylem). Vedrørselementene er celler som danner vedrørene. Hovedfunksjonen er å lede vann og oppløste grunnstoffer (mineralstoffer) fra jorda og opp i planten. Vedrør oppstår når protoplasten dør i langsgående rekker av vedrørselementer og endeveggen oppløses slik at det danner hull. Hvis det er bare ett hull kalles perforasjonen enkel. Er det flere hull i skilleveggen mellom vedrørselementene kalles det stigeformet eller skalariform perforasjon.

Vedrørselement - Cellene som danner vedrør (kar). Har ujevnt tykke sekundærvegger som inneholder lignin (forvedet). Veggfortykkelsene betegnes på samme måte som for trakeidene (ringer, spiraler, nett, porer). Vedrørselementene står i kontakt med hverandre gjennom perforerte vegger.

Vegetabilsk olje - Planteolje, fett som er flytende ved romtemperatur Består av 3-karbonalkoholet glycerol bundet i esterbinding til umettede fettsyrer. Fettsyrene har en syregruppe i enden (-COOH) som kan danne en esterbinding til hydroksylgruppene (-OH) i glycerol. Fett fra planter som er flytende ved romtemperatur pga. høyt innhold av umettede fettsyrer (oljesyre, linolsyre, linolensyre).

En person som bare spiser plantekost basert på helsemessige, ideologiske, etiske eller andre grunner (kulturelt, religiøst, økonomisk, estetisk, smaksmessig, naturmiljø). Det finnes varianter: Ovovegatarianere (l. ovum – egg) kan i tillegg spise mat med egg og produkter fra egg. Laktovegetarianere (l. lac –melk) kan innta mat fra melk og melkeprodukter. Ovolaktovegetarianere som kan spise egg- og melkeprodukter. Pescovegetarianere  (l. piscis – fisk) kan i tillegg til planter spise fisk og sjømat. Semivegetarianere er litt mer fleksible.

Vegetasjon omfatter det samlede plantedekke og alle planteartene på et område. Strandvegetasjon på strandberg, stein- g sandstrender, og på  strandenger ved kyst og saltvann er selektert til å tåle høy saltkonsentrasjon (halofytter). I fjærebeltet er det algevegetasjon. Fjellvegetasjon, lyngheivegetasjon og kildevegetasjon i fjellet. Skogsvegetasjon i edelløvskog, bjerkeskog, løvskog, blandingsskog barskog. Ferskvannsvegetasjon i tilknytning til innsjøer, tjern, dammer, elver og bekker. Myrvegetasjon på myrer.

Vegetasjonsanalyse - Brukes til å beskrive plantesamfunn ved å ta utsnitt av vegetasjonen i form av analyseflater eller transekter med veldefinert størrelse, beliggenhet og egenskaper. Minimumsstørrelsen for prøveflaten bestemmes der hvor økning i arealet ikke gir noen vesentlig økning i kurven for artsantallet.

Brann i område med vegetasjon. Avhengig av vegetasjonstype er den klassifisert som grasbrann, lyngbrann, buskbrann, myrbrann og skogbrann.  Vegetasjonsbrann  frigir store mengder karbondioksid (CO2) og energi fra biomasse,  og bruker oksygen, den motsatte prosessen av fotosyntese. Vegetasjonsbrann gir sot som sprer seg i atmosfæren i den øvre troposfæren rundt hele Jorden, Resultatet kan observeres som spektakulære rødfargete solnedganger, endret solinnstråling og effekter på klima.

Vertikal fordeling av vegetasjon fra bakkenivå og oppover hvor forskjellige arter er fordelt mellom sjiktene tresjikt, busk- og krattsjikt, feltsjikt og bunnsjikt og blir brukt i vegetasjonsanalyse. Planter i et plantesamfunn har vanligvis forskjellig størrelse, struktur, sammensetning og høyde og danner ulike vegetasjonssjikt over bakken og blir påvirket av forskjellige økologiske faktorer.

Vegetasjonssoner - Ut fra den dominerende vegetasjonstypen kan jorda deles i soner: Ørken, halvørken, steppe, savanne, grasslette, tropisk regnskog, temperert regnskog, løvfellende skog, temperert løvfellende skog, eviggrønn skog med regn om vinteren, boreal barskog, tundra, taiga, og isdekket område

Vegetativ (l. vegetare - gi liv) - Den ikke-seksuelle delen eller stadiet av planten. Alle deler av planten unntatt blomster og frukt. Et vegetativt skudd som ikke har reproduktive deler. Også brukt om vegetativ formering hos planter eller dyr ved knoppdannelse eller andre aseksuelle formeringsstrategier. Motsatt av reproduktiv. 

Ukjønnet formering ved at større eller mindre deler av en organisme brukes som utgangsmateriale for å lage et nytt selvstendig individ. Kjønnsceller er ikke involvert og vegetativ formering gir en klon og genetisk like individer.  

Forskjellig fra kjønnet formering

Vekselbæring vil si at frukttrær (epler, plommer, pærer, moreller) veksler ca. annethvert år mellom å gi større og  mindre fruktavling. Biennal fruktbæring. Toårssyklus hos omtrent alle frukttrær hvor en stor avling blir etterfulgt av en mindre avling neste vekstsesong. Blomsterknoppene som gir fruktblomstene neste vår blir anlagt og dannet på ettersommeren samtidig som mye av fotosynteseproduktene blir brukt til å fylle høstens frukt med næring.  

Vekst - Vekst brukes om kvantitative irreversible  forandringer som skjer under utviklingen og angir en gradvis økning i antall, størrelse, bredde, lengde, areal, volum eller masse. Morfogenesen består av vekst og differensiering. Differensiering er en kvalitativ ordnet forandring, ofte til et mer ordnet stadium.

Økonomisk vekst i et samfunn, hvor nåtidens vekstfilosofi ikke er kongruent med jordklodens ressursgrunnlag.

Vekstbevegelser - Plantenes vekstbevegelser har til oppgave å orientere planten i rommet og skjer relativt sakte. Unntakene er f.eks. Mimosa pudica og Venus-fluefanger som har raske responser. Det kan være irreversible vekstbevegelser eller reversible turgorbevegelser. Turgorbevegelser skyldes volumendringer i spesielle celler (pulvinus, bulliforme celler). Vekstbevegelser kan skje i form av nutasjoner, nastier og tropismer i skudd, blad, kronblad, klatretråd eller røtter

Faktorer som i samspill påvirker vekst og utvikling. Vekstfaktorene kan deles i 1) Ytre fysisk-kjemiske miljøfaktorer.  2) Ytre biologiske faktorer. 3) Indre biologiske faktorer.

Mange responskurver i biologi gir økende respons ved lave verdier, men flater av ved høyere verdier og når en metning. Innen økonomi kalles disse lov om minskende merutbytte. Innen landbruk Liebigs minimumslov, hvor man har en begrensende faktor. Disse kurvene kan beskrives av matematiske ligninger.

Vekstretardanter - Stoffer som blokkerer syntesen av gibberelliner og derved påvirker strekningsveksten og gir kortere og mer kompakte planter. Kan brukes i kornåker som stråforstiver for å hindre lange planter og legde. I dyrking av prydblomster ønskes ofte kompakte planter. Stoffene CCC, Amo-1618, og phosphon-D blokkerer trinnet fra geranyl-geranyl-pyrofosfat til copalylpyrofosfat. Phosphon-D blokkerer også overgangen fra copalylpyrofosfat til ent-kauren. Ancymidol blokkerer omsetningen av ent-kauren.

Vekstsesong - Lengden av vekstsesongen påvirkes av at Jorda går i bane rundt Sola i løpet av 365 dager, at Jorda roterer en gang rundt sin egen akse i løpet av et døgn, og av at rotasjonsaksen til Jorda står i 66.5 o i forhold til baneplanet.  Dette gir årstider og forskjellig daglengde på Jorden. Det kommer mest sollys midt på dagen og jo lavere solvinkel desto mindre lys. Sola er i zenit den 21. juni ved krepsens vendekrets (23.5 oN) og 21. desember ved steinbukkens vendekrets (23.5 oS). Plantene har forskjellig krav til vekstsesongens lengde for å kunne fullføre livssyklus.

Vekstskifte - Praksis med å veksle mellom type landbruksvekst eller hagevekst som vanligvis dyrkes på samme areal år etter år. Vekstskifte brukes for å hindre utvikling av plantesykdommer og utarming av jorda, som ofte blir resultat av ensidig drift.

Vektor (l. vehere - å bære) - Et virus eller plasmid-DNA med et integrert innsatt fremmed gen og som deretter overføres til en bakterie eller celle hvor DNA replikeres. Overføring av et patogen fra en infektert plante til en som ikke er infektert. En vanlig brukt vektor er det dobbelttrådete sirkulære plasmidet pBR322. En vanlig brukt vektor for å transformere planter er T-DNA fra bakterien Agrobacterium tumefasciens. Sirkulært DNA kan lett overføres fra en organisme til en annen i motsetning til lineært DNA.

Velamen (l. velamen - dekke) - Rothylster, fuktighetsabsorberende cellevev. Velamen radicum.  Flercellet lag av celler (svampaktig flerlaget epidermis, velamentum) på luftrøtter hos tropiske epifyttiske orkidéer som hjelper til med å suge opp fuktighet og mineralnæring fra luft og nedbør, og holde på vann. I tørket tilstand beskytter den mot uttørking av det indre av rota.

Velum (l. velum – dekke)  er en membran eller gardinformet slør som dekker over en struktur, hulrom eller åpning.

Venstre og høyre er relative retningsangivelser angitt ut fra en observatør som ser forover. Når en person har vendt ansiktet mot nord er vest til venstre og øst til høyre. Jordkloden roterer fra vest mot øst, derfor beveger tilsynelatende Sola om dagen og stjernehimmelen om natten seg fra øst mot vest.

Ventrikkel (l. ventriculus) er et lite væskefylt hulrom eller kammer e.g. i magesekken, hjerte (høyre og venstre ventrikkel) eller de fire ventriklene og Virchow-Robin-rommet i hjernen. Tyggemagen hos fugler. Midttarm (chylifisk ventrikkel gr. chylos - saft) hos insekter.

Vernalisering (l. vernare - gjøre vårlig) - En kuldeperiode (0oC til 8oC) om vinteren som er nødvendig for å indusere dannelse av blomsteranlegg hos høstsorter av rug og hvete, hos vinterettårige (f.eks. åkerugras som gjetertaske og vårrublom, vårskrinneblom) og hos toårige planter (f.eks. rotvekster som gulrot, revebjelle, filtkongslys). Overvintringen skjer i form av et spirt frø eller en bladrosett. Kalles også jarovisering (rus. yarovoi - vår). Signalet fra den lave temperaturen mottas av det apikale meristemet i planten som derved induseres til å bli et blomstringsmeristem. Kuldebehandlingen må ofte etterfølges av lang dag for at blomstringen skal skje.

En måleskala oppfunnet av den franske matematikeren Pierre Vernier (1580-1631) basert på streker med lik avstand fra hverandre som ved sammenfall av to streker på to forskjellige skalaer, en fast hovedskala og hvor den andre  går fra 0-10. Bruk av to slike skalaer kan gi et ekstra desimal i målenøyaktighet og presisjon. Det er Vernier-skala som anvendes på et mekanisk skyvelær med kaliper.

Veronika (Veronica sp. ) er en slekt i maskeblomstfamilien (Scrophulariáceae) med både ett- og flere-årige arter. Kronbladene blå eller hvite. Bare to pollenblad i blomsten. Beronike er et gresk kvinnenavn.

Verrukose (l. verruca - vorte) - Runde vortaktige utvekster.

Vesikkel (l. vesicula - en liten blære) - En liten intracellulær eller ekstracellulær sekkformet blære (fettblære) omgitt av en membran hvor forskjellige stoffer i vesikkellumen kan transporteres og/eller lagres i en eukaryot celle. Membranen som omgir forskjellige typer vesikler er satt sammen av forskjellige typer lipider,  proteiner og steroler. Vesikler kan bli dannet både ved eksocytose og endocytose. I alle eukaryote celler foregår det en regulert og styrt transport av vesikler mellom de forskjellige kompartmenter (organeller) i cellen, men også ut i det ekstracellulære rom utenfor plasmamembranen (ekstracellulær matriks og ekstracellulær væske). 

Vev - En gruppe av like celler organisert i en strukturell eller funksjonell enhet. Ifølge Sachs deles plantevev inn i tre hovedgrupper: Hudvev, grunnvev inkludert styrkevev og ledningsvev.

Vevskultur - Vev eller celler fra en plante (explantat, l. ex - ut av; plantare - å plante) som vokser på et buffret, sterilt, isotont vekstmedium med mineralnæringsstoffer, vitaminer, sukker og hormoner. Ved å variere mengden og forholdet mellom plantehormonene auxin og cytokinin kan man få dannet kallus, røtter eller skudd.

Vibrio (l. vibrare - riste, vibrere) - Gram-negative fakultativt aerobe stavformede bakterier som kan utføre fermentering. De har en eller flere polare flageller og kan bevege seg. Er ofte komma- eller S-formet. Finnes i saltvann og ferskvann og i marine dyr. Gir flere sykdommer hos mennesker bl.a. kolera.

Vidje (viu) er tynne, seige og jevntykke rotskudd (renninger), tæger eller kvister fra vier, selje, bjerk eller einer brukt i tidligere tider til å binde, surre, flette eller feste med samme bruksområde som tau eller ståltråd. Barken ble fjernet og renningene ble vridd. Noen ganger ble kvistene splittet

Vierkjerr. Lave tettvokste busker og dvergbusker bestående av forskjellige arter med vier fra slekten Salix som vokser myrlendt på fuktig jord og mark i søkk eller langs myrkanter og i myrområder med sump, flommark, våtsump, langs sildrende bekker, bekkefar, kilder eller vann i fjellstrøk.

En søndag i begynnelsen eller midten av juni feires og markeres villblomstene i de nordiske landene. I 2021 er villblomstdagen søndag 21. juni, med blomstervandringer og aktiviteter tilknyttet sommerens ville blomster. Villblomstenes dag skjer i regi av de Botaniske foreningene i Norden som bidrar med arrangementer og formidler kunnskap om botanikk og bevaring av naturlig vegetasjon. Formålet er å bli kjent med og øke kunnskapen om ville planter som vokser i nærområdet.

Villtype - Standardtype. Fenotype eller genotype som er karakteristisk for flesteparten av individene hos en art i naturlige omgivelser. I motsetning til en mutant.

Villvin (Parthenocissus incérta) er en flerårig klatreplante med greinet klatretråd ved bladfeste som ikke ender i sugekopp. Små grønne radiærsymmetriske blomster. Klatrevillvin (Parthenocissus quinquefólia (L.) har greinet klatretråd som ender i en sugekopp. Vakre røde høstfarger. Rådhusvillvin (Parthenocissus tricuspidáta).

Vinblastin er et vincaalkaloid isolert fra Catharanthus roseus syn. Vinca rosea). Finnes sammen med alkaloidet vincristin.  Blir dannet via catharanthin og vindolin. Vinblastin og vincristin binder seg til tubulin og hemmer dannelse av mikrotubuli i cytoskjelettet som er en viktig del av spindelapparatet (kinetochore mikrotubuli) ved celledelingen. Blir benyttet til kjemoterapi i kreftbehandling.

Vind er forflytning av luft som resultat av temperaturgradienter og trykkforskjeller i atmosfæren. Varm lut er lettere enn kald luft.

Vindrue (Vitis vinifera) er en klatreplante i vinfamilien (Vitaceae), eng. grape. Druer er bær dannet fra to fruktblad og vokser på vinstokker, podekvister podet på en grunnstamme. Partenokarpi gir frøløse druer. For sorter med druesteiner gir  disse snerpet smak fra tanniner (garvestoffer).

Vinsyre - Tartarsyre, som salter tartrat. En dikarboksylsyre (toprotisk organisk syre) som finnes i blant annet frukt som vindruer og citrusfrukt. Et biprodukt fra vinindustrien dannet ved fermentering.

Læraktive tykke blad som er grønne om vinteren, og er konstruert for vintertørke og lav temperatur. Eksempler er tyttebær, vanlig kristtorn (Ilex aquifolium), gravmyrt (Vinca minor), rhododendron, sisselrot. Barnåler hos bartrær, unntatt lerk, er vintergrønne. Flere arter mose er vintergrønne.  

Violacein er et purpurfarget pigment funnet i bakterien Chromobacterium violaceum. Violacein blir laget ved sammensmelting av to molekyler med aromatiske aminosyren tryptofan katalysert av fem enzymer og lageret bis-indol. Biosyntesen av violacein blir regulert av quorum-signaler via acyl-homocerin-lakton.

Virescens (l. virescens - vokse seg grønn) - Misdannet blomst hvor alle blomsterbladene blir små og grønnfarget.

Viron er en viruspartikkel som omfatter hele viruset med det ytre beskyttende kappe med proteiner  (proteinkappe, kapsid) som omgir nukleinsyrene i virusgenomet, og  som avhengig av type virus er enten deoksyribonukleinsyre (DNA) som i DNA-virus eller ribonukleinsyre (RNA) i RNA-virus, En ytterliger inndeling er om genomet består av  enkelttrådet (ss,"single stranded") eller dobbelttrådet (ds,  "double stranded") nukleinsyre. I enkelttrådet positiv sens RNA-virus (ss(+)RNA-virus) kan RNA-kjeden inngå direkte i proteinsyntese i verscellene som et mRNA), eller genomet kan være type negativ sens (ss(-)RNA-virus). Virusgenomet (virusarvematerialet) kan være en lineær spiral (heliks), sirkulært eller nøstet sammen som i et garnnøste. Hos flere virioner (virus) er kapsidet i tillegg dekket av en ytre membran, en membrankappe med proteiner, glykoproteiner og lipid, hentet fra vertscellen. 

Viroider - Nakent RNA som gir redusert vekst hos planter. Et enkelttrådet RNA virus uten kappe, som har et lite, sirkulært og nakent RNA. RNA molekylet inneholder ingen proteinkodende gener, og er således helt avhengig av verten og replikeres i vertens genom, hos eukaryoter i cellekjerne, kloroplaster eller mitokondrier. Viroider er det minste kjente infektsiøse agens som forårsaker sykdom hos planter og muligens også dyr, virker som katalyttiske RNA (ribozymer).

Læren om virus (virioner), deres oppbygning, struktur og spredningsveier (virusbiologi). Omfatter klassifisering av virus, deres evolusjon og interaksjon med vertsorganismen eller vertscellen som blir infektert av virus. Virus er parasitter i levende celler. 

Virom omfatter alle virus (virioner) som forekommer i en celle, kroppsorgan, organisme, økologisk nisje eller økosystem og som kan påvises og identifiseres med   metagenomikk og gensekvensering med sanntids-PCR eller andre generasjons sekvenseringsmetoder. Virussekvensene blir med bioinformatikk sammenlignet med kjente virussekvenser lagret i databaser. DNA-virus og retrovirus kan ha integrert sitt genmateriale i vertens genom i cellekjerner i form av provirus eller endogene virale elementer, men blir holdt under kontroll av immunsystemet. Provirus inngår i en lysogen syklus, men kan under spesielle forhold starte en lytisk fase med produksjon av viruspartikler med lysis av vertscellene og gi sykdom.

Viirus er cellulære parasitter som finnes i alle levende organismer, i bakterier, planter, sopp, dyr og dyr inkludert menneske.  Virus i bakterier kalles bakteriofager. I havet finner man store mengder virus og en del av dem bidrar til å holde bakteriepopulasjoner under kontroll. I tillegg finnes diverse RNA-virus.

Virulens - (l. virus - giftig væske). Graden av sykdom og skade som et infekterende patogen fremkaller. Virulensfaktorer er molekyler som øker infeksjonsprosessen og gjør den mer effektiv. Virulensfaktorer finnes hos virus, bakterier, sopp og protozooer. 

Virus (l. virus - giftig væske). En intracellulær ikkelevende parasitt eller viruspartikkel (les mer om virus: virion) med et enkelt genom bestående av RNA (RNA-virus, retrovirus) eller DNA (DNA-virus), enkelttrådet eller dobbelttrådet. Vertcellene for virus kan være i planter, dyr, sopp eller bakterier. Virus som angriper bakterier kalles bakteriofager.  Virus  er virulente, kan gi virussykdommer , og blir ikke påvirket av antibiotika. Virusinfiserte celler kan imidlertid bli utsatt for sekundærinfeksjoner av bakterier, og mot disse bakteriene virker antibiotika, men altså ikke mot viruset. Vitenskapen om virus kalles virologi

brukt til å identifisere nærvær av en bestemt type virus eller immunsystemets respons på en virusinfeksjon. Det er to hovedtyper virustester. Den ene typen baser seg på en nukleinsyreoppformeringsteknikk (PCR) med analyse og identifisering av deler av sekvensen av nukleinsyrene (RNA eller DNA) som inngår i virusgenomet.  Den andre typen er en antistofftest som analyserer antistoffer produsert av kroppen som respons på virusangrepet. Noen av antistofftestene er hurtigtester som gir et raskt svar.  Hvis viruset er et RNA-virus må først RNA omdannes til DNA ved bruk av enzymet revers trenskriptase i en kvantitativ sanntids revers transkriptase polymerase kjedereaksjon (RT-PCR). RT-PCR er mest pålitelig. Antistofftester kan i noen tilfeller gi falskt testrultat. 

Visceral (l. viscera – innvoller), på norsk viskeral vil si tilknyttet innvoller i brysthulen eller bukhulen e.g. lunger, hjerte, magetarmkanalen, lever, nyrer, brissel. 

Klebrig stoff på overflaten til planter. Viskin er et klebrig stoff (pollenkitt) på utsiden av pollenkorn i pollinier. Viscin er klebrig stoff isolert fra misteltein, også brukt som fuglelim for å fange fugl.

Visnesyke - Sykdom hvor planter viser pga. utilstrekkelig vanntilgang ofte forårsaket av en patogen organisme (sopp, bakterie). Noen typer sopp som gir visnesyke produserer stoffer som aktiverer H+-ATPase i lukkecellene slik at spalteåpningene blir stående kontinuerlig åpne og planten tørker ut.

Visningspunkt - Permanent visningspunkt for planter. Ved permanent visningspunkt er vannpotensialet i jorda ca. -1.5 MPa og planten kommer seg ikke igjen ved å etterpå plasseres i 100 % relativ fuktighet, og dør derfor av tørkeskade.

Vitamin (l. vita - leve; amine - av kjemisk opprinnelse) - Et organisk stoff som trengs av en organisme i små mengder for å opprettholde normal metabolsk funksjon. Samlebetegnelse på forskjellige organiske forbindelser kalt vitaminer som er nødvendige for at flere enzymer skal kunne utføre sine metabolske oppgaver. Plantene bruker B-vitaminer, C-vitamin, E-vitamin og K-vitamin, og siden plantene er autotrofe lager de selv vitaminene og koenzymene de trenger. Koenzym-A og S-adenosylmetionin er eksemper på koenzymer som er nødvendige i gruppeoverføringsreaksjoner.

Vitamin A (alle-trans-retinol) er et fettløselig vitamin. Det blir oksidert i metabolismen til retinoinsyre og retinal. Vitamin A deltar i syn, vekst og differensiering av celler, og i immunsystemet. Provitamin A (β-karoten) er et karotenoid fra planter som kan bli omdannet til trans-retinol. I øyet hos virveldyr blir retinal bundet til et protein kalt opsin og danner fotoreseptoren rhodopsin.

Vitamin B består av åtte forskjellige vannløselige vitaminer med forskjellig kjemisk struktur og som deltar som koenzymer (kofaktorer) i biokjemiske reaksjoner i metabolismen (stoffskiftet) katalysert av enzymer. Vitamin B1 (thiamin), vitamin B2 (riboflavin), vitamin B3 (niacin), vitamin B5 (pantotensyre), vitamin B6 (pyridoksin), vitamin B7 (biotin), vitamin B9 (folat) og vitamin B12 (cyanokobalamin). Matkilder for B-vitaminer er hele korn, belgvekster, nøtter, frø, grønne bladgrønnsaker (salat, brokkoli, spinat) , grønnsaker, egg, melkeprodukter, kjøtt (rødt, hvitt, fisk), samt bakegjær i gjærete brødprodukter. Vitaminer har fundamental betydning i metabolisme og omsetning av mat

Vitamin B12 (kobalamin, cyanokobalamin) er et B-vitamin og koenzym som inneholder kobolt, og kan bare bli laget av noen mikroorganismer, og ikke i planter og dyr. Mangel på vitamin B12 kan gi pernisiøs anemi hos mennesker, og skyldes mangel eller feil i absorbsjon av vitamin B12 fra fordøyelse av dyreprodukter (rødt kjøtt, lever, egg, fisk, melkeprodukter, fuglekjøtt) eller fra bakterier i mikrobiomet i mage-tarmsystemet. En av årsakene kan være for liten produksjon av et glykoprotein som er nødvendig for absorbsjonen av vitaminet. 

Vitamin C (askorbinsyre, saltet askorbat) er et vannløselig vitamin som det finnes store mengder av i frukt, bær, grønnsaker og grønt bladmateriale som salat. Mennesker kan ikke lage vitamin C og må få det tilført gjennom maten. De fleste dyr kan lage vitamin C fra glukose (UDP-glukose), men mennesket, menneskeapene (gorilla, sjimpanse, bonobo, orangutang, viser vårt evolusjonsære slektskap) og marsvin mangler enzymet i det siste enzymatiske trinnet i biosynteseveien. Vitamin C virker som en antioksidant i planter og dyr. Hos pattedyr deltar vitamin C i opptak av jern, og er med i dannelse og opprettholdelse  av bindevev med hydroksylering av aminosyrene prolin og lysin i kollagen. Mangel på vitamin C gir skjørbuk hvor tenner løsner , og med blødninger fra hud og slimhinner. 

Vitamin D (kolekalsiferol) blir laget fra steroler. Steroler er nødvendige bestanddeler i cellemembraner og steroidhormoner. Eksempler på steroler i planter er brassinosteroider, saponiner og glykoalkaloider.  Vitamin D er et fettløselig vitamin, og fisk kan ha høyt innhold av vitamin D i fiskekjøttet eller i lever (torsk). Torskelever som utgangsmateriale for tran.  Vitamin D har muligens sin opprinnelse fra planktonalger. Dette indikerer at planter også kan lage vitamin D3, selv om det ikke er bekreftet. 

Vitamin E er et fettløselig vitamin som omfatter flere typer tokoferoler blant annet alfa-tokoferol (E307) (gr. tokos - fødsel; pherein - bære, man fant at det ga økt fertilitet hos rotter) . Vitamin E virker som en fettløselig antioksidant som fjerner radikaler fra metabolismen, og beskytter umettete fettsyrer mot oksidasjoner. Kjemisk er tokoferoler bygget opp av et heterosyklisk ringsystem, kromanring, med en benzenring og en alfa-pyran bundet til en lang hydrofob sidekjede bestående av isopren

Vitamin K1 (fyllokinon) er et vitamin eller koenzym som deltar i elektron- og protontransporten i tilknytnning til fotosystem 1 i fotosyntesen. Vitamin K1 er fettløselig og finnes i grønne deler av plantene. Fyllokinon er et kinon som har likhetstrekk med ubikinon (koenzymQ10) i elektron- og protontransporten i mitokondriene. Vitamin K2 (menakinon) blir laget av bakterier i mikrobiomet i tykktarmen, og disse kan omdanne vitamin K1 til vitamin K2 . Vitamin K er en upolar sidekjede bygget opp av isopren, og antall isopren varierer fra 1-7. 

Vitellogeniner (l. vitellus – plomme; genero – produsere) er proteinforkomponenter som inngår i eggeplommen hos virveldyr (vertebrater) og invertebrater.  Vitellogeniner er glykolipoproteiner som gir opphav til lagringsproteiner i eggeplommen under eggutviklingen (oogenese) hos hunner, brukt som kilde til aminosyrer for vekst av embryo.

Vitrifikasjon (l. vitrum glass) er en glasstransformasjon  for eksempel ved smelting av kaolinleire som danner porselen med krystaller omgitt av glass. Vitrifikasjon kan skje ved meget rask nedkjøling av van og vitrifikasjon danner amorfe materialer Vitrifikasjon blir anvendt i kryopreservering av biologisk materiale (celler (eggceller, spermceller), embryoer cellevev, organer eller frø fra planter), men hvor nedfrysingen må ekstremt raskt for å hindre a det blir dannet iskrystaller i cellevevet.  Plantevev kan overleve nedkjøling i flytende nitrogen hvor vann går over i fast form uten at vannmolekylene reorienteres til iskrystaller og  hvor det skjer i  en amorf stivning av celleinnholdet (glassformasjon).

Vivipari (l. vivus - levende; parere - frembringe) - Reproduksjon hvor unge planter utvikler seg på morplanten.Vivipari hos dyr.

Voks som ligger som krystaller og utvekster på utsiden av kutikula på epidermis (epikutikulær voks) eller voks innleiret i kutikula. Ester av langekjedete alkoholer (C22-C34) og fettsyrer. Hydrokarbonkjedene (alkaner) har ofte oddetall (C27, C29) med karbonatomer. Voks kan være sammen med suberin i bark. Kan utvinnes kommersielt som carnaubavoks eller jojobaolje. De langkjedete fettsyrene lages fra stearinsyre som CoA-derivat (stearyl-CoA). De langkjedete fettsyrene kan reduseres til lange fettsyrealkoholer med NAD(P)H. Voks sammen med kutin og suberin dekker overflater hos planter, men det er ingen klar forskjell i kjemisk sammensetning, bortsett fra at kutin og suberin er mer polymere. Vokslaget på kålblad inneholder nonacosan (C29H60).

Volumetrisk elastisk modulus (epsilon ε) - Angir forholdet mellom påført trykk (ΔP) og relativ volumforandring (ΔV/V). Parameter brukt innen biomekanikk og vekst hos planter

Volva (l. volva - svøp, pakke inn) - Koppformet utvekst ved basis av stilken hos fruktlegeme hos noen basidiomyceter.

von Baers lover innen embryologi sier blant annet at biologiske strukturer i fosterutviklingen som blir laget tidlig i utviklingsprosess (ontogeni) fra den befruktede eggcellen  er mer vanlig forekommende og spredt i de forskjellige dyregruppene enn strukturer som utvikles i seinere stadier av ontogenesen. En evolusjons og utviklingsbiologisk (evo-devo) forklaring på fosterutviklingen framsatt av den tysk-estiske zoologen Karl Ernst von Baer (1792-1876).

Vridningsvekst - Vekstvridning i fjellskog, men også skog i lavereliggende områder kan man se at veden i gamle trær, f.eks. gran og furu, som har mistet barken sprekker opp i spiral oppetter stammen. Følges spiralen nedenfra og oppover går spiralen som regel mot klokka (høyreskrue). Vanligst er høyrevridde , men det finnes også venstrevridde trær. Spesielt på eldre stammer finner man høyrevridning, men vekstvridning kan også skifte fra venstre til rett og videre tilhøyre til og vice versa gjennom treets livsløp. Skifte i vekstvridning kan gi økt styrke i en stamme slik at den tåler ulik fordeling av biomasse i trekronen. 

Værhår (vibrissae, l. vibrio - vibrere), sansehår eller taktile hår (l. tactilis – berøring) er lange hår som sitter i grupper på overleppen rundt snuten eller munnen hos pattedyr, inkludert primater, men ikke hos mennesker.

Et stoff kan skifte tilstand fra en fysisk fase til en annen. Stoff kan gå fra væskefase til gassfase ved fordampning og fra fast stoff til gassfase ved sublimasjon.

Vårplanter. De første plantene som blomstrer like etter snøsmelting slik som hestehov, blåveis, hvitveis, gulveis,  vårkål, gullstjerne og tysbast. Mange av vårplantene inneholder giftstoffer som skal hindre at de blir spist av herbivore. Hvitveis vokser i løvskog og fullfører blomstring og frøsetting før løvbladene i tresjiktet skygger for lyset. Hos blåveis etterfølges blomstring av en vegetativ fase med grønne blad som samler fotosynteseressurser til videre vekst og blomstring neste vår. Blomsteranleggene er ferdig dannet på ettersommeren året før blomstring. Or er den første rakleplanten som blomstrer om våren, på Østlandet februar-mars, etterfulgt av hassel.

Myrer, sumpområder, stillestående eller strømmende vann. Grunne innsjøer, mindre elver, elvedeltaer, bekker, dammer, tjern, vannkanaler, brakkvannsområder, eller grunne viker og fjære- og strandsoner ved sjøen med tilhørende strandenger. Våtmarker er viktige økosystemer og naturtyper med rike flora og fauna,  og leveområde for mange planter og dyr (amfibier, fisk, insekter, og som hekke-,rasteplasser og landingsområde for trekkfugler). Våtmarksområderer en truet naturtype grunnet økt menneskelig aktivitet.