Tricolpate systematikk planter

Tricolpate (ekte tofrøbladete). Basale tricolpate omfatter ordnene Proteales og Ranunculales. Kjerne tricolpate omfatter ordnene Caryophyllales, Polygonales, Santalales og Saxifragales. Trikolpate har pollenkorn med tre spireåpninger. 

Orden Ranunculales

Omfatter familiene Berberidaceae, Menispermaceae, Papaveraceae og Ranunculaceae.

Ranunculaceae (soleiefamilien) (eng. Buttercup family)

Urter. Mange frie fruktblad (apokarpi). Undersittende spredtstilte blomster. Ytterste støvblad/pollenblad kan være omdannet til nektarproduserende honningblad (staminodier eller nektarier). Man kan følge en rekke i utviklingen av honningblad fra bekkeblom og hvitveis har vanlige pollenblad og enkelt blomsterdekke (tepaler) til kubjelle hvor de ytterste pollenbladene omdannet til små nektarier. Etter hvert utvikles mer rørformete honningblad som kan finne hos vinterblom og julerose og videre til ballblom. Utviklingen er mest avansert hos soleiene hvor honningbladene har fått utforming som kronblad og tepalene har fått funksjonen som begerblad. Blomstene er tokjønnete radiærsymmetriske eller ensymmetriske (zygomorfe) eks. tyrihjelm og akeleie. Blomsterblad i skrue hos de primitive og krans hos de avanserte. Frukten er belgkapsler, smånøtter og i noen tilfeller bær. Enkelt eller dobbelt blomsterdekke. Mange giftige arter som blir stående igjen på beite. Inneholder alkaloider, triterpenoider eller ranunculin (lactonglykosid).  Anemone nomorosa - hvitveis (Under tepalene 3 høyblad. Lager ikke nektar og pollineres av pollensamlende insekter. Inneholder protoanemonin (lacton av γ-hydroksyvinyl-akrylsyre. Protoanemonin kan være årsak til kontaktdermatitt fra soleier. Navnet symre henspiller på signal om sommer. I fylt hvitveis er pollenblad omdannet til tepaler); Anemone coronaria - kronsymre; Aconitum - torhjelm (Begerblad utformet som kronblad hvorav ett hjelmformet. Giftig og beites ikke. inneholder alkaloidet aconitin. 3 belgkapsler); Thalictrum - frøstjerne (2 kromosomer); Hydrastis canadensis (rhizoma hydrastis. Rotstokken inneholder alkaloidene hydrastin, berberin og canadin); Delphinium - ridderspore; Caltha - bekkeblom/soleiehov; Helleborus - julerose (frø med elaiosom. Tutformet honninggjemme); Helleborus niger (rotstokken inneholder hjerteglykosidet hellebrin. Mange belgkapsler); Eranthis - vinterblom (gule begerblad, kronblad utformet som honningblad. 3 oppdelte grønne svøpblad); Actaea - trollbær (førsthunnlig. Et fruktblad gir et bær med mange frø); Cimicifuga racemosa (svart cohosh fra tørket rotstokk brukt i folkemedisin, giftig); Aquilegia - akeleie (5 kronblad med honningsporer, 5 belgkapsler); Trollius - ballblom (kronbladlignende begerblad, tungeformete kronblad med nektarium); Anemone nemorosa - hvitveis (tredelt svøpblad, hvite begerblad og mangler kronblad. Noen ganger kan hvitveisen ha fylte blomster ved at pollenblad blir omdannet til begerblad); Hepatica nobilis - blåveis (blå begerblad og det som ser ut som begerblad er svøpblad som står høyere på stengelen enn hos hvitveis, jfr. også Eranthis); Pulsatilla - mogop, kubjelle (Frukt med hår fra griffel. Ytre pollenblad omdannet til nektarutskilling); Ranunculus - soleie (Kronblad med nektarkjertler ved basis. Giftig pga. av γ-lacton (protoanemonin); Ranunculus glacialis - issoleie (vokser i høyfjellet); Myosurus - muserumpe; Adonis vernalis - adonis (herba adonidis inneholder hjerteglykosidene adonitoxin, cymarin og K-strophanthin); Clematis sibirica - skogranke (vokser i Gudbrandsdalen); Clematis jackmanni (klatrende hageplante med store blå blomster); Nigella damascena - jomfruen i det grønne (oppdelte høyblad).

Berberidaceae (berberisfamilien) (eng. Barberry family)

Busker og urter. Alternerende enkle blad som kan være utviklet til torner. Radiærsymmetriske tokjønnete blomster med 3-talls periant. Blomster i klase. Pollenknappene åpnes med klaffer. Trikolpat pollen. Ett fruktblad med vanligvis ett frøemne som utvikles til bær. Berberis vulgaris - berberis (gulfarget ved pga av isoquinolin alkaloidet berberin i celleveggene. Torner er omdannede blad. Thigmonasti på støvtråden (filamentet). Mellomvertsplante for rustsoppen Puccinia graminis); Podophyllum-arter (inneholder giftig podophyllin og podophyllotoksinglykosider, resin); Podophyllum peltatum - maieple (mandrake) (podophyllotoxin som er et antimitotisk stoff, antikreftmiddel, samt etoposid og teniposid, α-peltatin); Podophyllum emodii (giftig bær); Epimedium - bispelue; Mahonia (tornet bladrand); Achlys; Caulophyllum; Diphyllea; Jeffersonia; Nandina;

Menispermaceae

Enkjønnete blomster. Lianer. Frukten en drupe. Jateorhiza palmata (radix colombo inneholder bitterstoffer ofte med lacton-grupper); Chondodendron tomentosum (bladene inneholder alkaloidet (+)-tubocurarin som inngår i kurare. Hindrer overføring av nerveimpulser til muskler. Pilegift. Brukes til muskelavslapning i kirurgi); Dioscoreophyllum cumminsii (bær som er ekstremt søt pga. av monellin); Sphenocentrum jollyanum (røttene inneholder stoff som får surt til å smake søtt); Menispermum canadense (giftig alkaloid dauricin).

Papaveraceae (valmuefamilien)

23 slekter med 200 arter. Urter med alkaloider i klar, hvit eller farget lateks (melkesaft). Stor radiærsymmetrisk blomst. 2-3-mange fruktblad. 2-3 begerblad. Fra 4 til mange kronblad, ofte rynket da de kommer ut av knoppen. Frukten er en kapsel med oljeholdige frø. Kapselen åpnes via porer eller spalter. Chelidonium majus - svaleurt (herba chelidonii. Inneholder alkaloidene chelerythrin, sanguinarin og chelidonin, chelidonsyre. Oransje melkesaft som lukter vondt. Elaiosom på frøene. Navn fra myte om svaleunger som fødes blinde); Papaver somniferium - opiumsvalmuen (råopium fra melkesaft som pipler ut fra snitt i kapselen, og som tørker og kan skrapes av og danner råopium. Alternativt kan opiatene ekstraheres med organiske løsningsmidler etter at frøene er fjernet. Opium titratum, extraktum opii, tinctura opii. Inneholder alkaloidene morfin, kodein, papaverin. Morfin induserer selektiv analgesi og hemmer frigivelse av substans P som er en smerte-neurotransmitter, papaverin og flere benzylisochinolinalkaloider, mekonsyre. Rødfiolette kronblad med oppdelt rand. Enrommet porekapsel dannet fra mange fruktblad. Stiv fjærende stengel gir ballistisk utristing av frø); Papaver bracteatum (inneholder thebain); Papaver rhoeas - kornvalmue (røde kronblad. Ugras i mellom-Europa) Dendromecon - buskvalmue; Sanguinaria canadensis (inneholder alkaloidene sanguinarin, chelerythrin, protopin og allocryptopin); Eschsholtzia - gullvalmue.

Fumariaceae (jordrøykfamilien)

18 slekter med 450 arter. Kan inkluderes i Papaveracae. Sekretceller. Zygomorfe blomster. 2 begerblad, 4 kronblad, 2 fruktblad. Kapsel eller nøtt.   Fumaria officinalis - jordrøyk (herba fumariae); Dicentra - løytnantshjerte (bisymmetrisk blomst); Dicentra spectabilis  (klonformert, selvsteril); Corydalis - lerkespore; Corydalis nobilis.

Orden Proteales

Tidligere ble en rekke familier samlet under Hamamelidae, men som viser seg ikke å være monofyletiske. Disse var trær med enkjønnete vindpollinerte blomster i rakler. Omfatter familiene Buxaceae, Nelumbonaceae, Platanaceae, Proteaceae Tetracentraceae og Trochodendraceae.

Proteaceae (eng. Protea family)

75 slekter med 1300 arter. Trær og busker på den sørlige halvkule. Eksotiske blomsterstander. Inneholder garvestoffer og i noen tilfeller cyanogene glykosider. Røtter uten mykorrhiza. Tokjønnete undersittende blomster med 4 tepaler (perigonblad), fri eller sammvokst i rør med. 4 pollenblad med filmentet festet til tepalene. Ett fruktblad. Frukten er nøtt, belgkapsel, achene, drupe eller samara, vanligvis uten endosperm. Fylogenetisk basal, gammel og isolert grein.  Embothrium; Macadamia integrifolia - makadamia (god tropisk nøtt med meget hardt skall, macadamianøtt); Protea; Banksia (blomsterstand med 1000 blomster); Conospermum; Grevillea robusta; Hakea; Helicia; Leucadendron; Leucaspermum; Telopea.

Platanaceae (platanfamilien) (eng. Sycamore/plane tree family)

Trær. Inneholder garvestoffer, cyanogene glykosider og triterpener. Bladene minner om lønneblad.  Greinete hår. Lys grå/hvit/lysgrønn flekket glatt bark, siden barken felles av i større stykker. Enkjønnete vindpollinerte blomster (monoik) samlet i kuler langs en lang akse. 3-7 begerblad, kronblad og pollenblod. Tricolporat pollen.  5-9 atskilte fruktblad, hver med ett ortotropt frøemne. Hunnblomstkulene pigget siden griffelen stikker ut. Frukten er en achene. Platan plantes ofte i byer og kan blir svært store. Platanus; Platanus orientalis - orientplatan (skyggetre med kraftig vekst).

Nelumbonaceae (lotusblomstfamilien)

Vannplanter med rhizom på bunnen. Frukten er en nøtt i Nelumbo nucifera - lotusblomst (skjoldformet blad over vannet. Benzylisochinolinalkaloider. Kan være plassert i egen familie.

Buxaceae (buksbomfamilien)

Busker med eviggrønne blad. Små blomster i aksel. Hannblomst med 4 pollenblad. Hunnblomst med 3 fruktblad. Fruktbladene delvis sammenvokst og danner en kapsel. Buxus sempervirens - vanlig buksbom (Hardt tre til musikkinstrumenter. Pseudoalkaloider); Simmondisa chinensis (jojobaolje, langkjedete voksestere (C38-C44) i endospermen).

Trochodendraceae

Fruktblad med nektarkjertler på ryggsiden. Mangler vedrør. Trochodendron aralioides som levende fossil.

Tetracentraeae

Tetracentron sinense som levende fossil.

Overorden Caryophyllanae

Omfatter Caryophyllales og Polygonales.

Orden Caryophyllales=Centrospermae

Omfatter familiene Amaranthaceae, Aizoaceae, Cactaceae, Caryophyllaceae, Chenopodiaceae, Nyctaginaceae, Phytolaccaceae, Petiveriaceae, og Portulacaceae. Inneholder betalainer. Perisperm fra nucellus istedet for endosperm.

Phytolaccaceae (kermesbærfamilien) (eng. Pokeweed family)

20 slekter med 200 arter. Urter. Stengel med konsentriske ringer med ledningsstrenger eller konsentriske ringer med xylem og floem. Sukkulenter. Inneholder betalainer, triterpenoider og rafider med kalsiumoksalat. 5 tepaler og 10 til mange pollenblad. Ett frøemne per fruktblad. Frukten er et bær. Bøyd embryo i perisperm, mangler endosperm. Phytolacca americana -kermesbær (betalainer, betanin og isobetanin gir rød farge. Blad og røtter giftig pga. et triterpen (phytolaccatoxin); Phytolacca dodecandra (inneholder saponiner (lammatoksin) som er giftig for mollusker bl.a. Shistosoma-arter).

Portulacaceae (portulakkfamilien) (eng. Purslane family)

Sukkulente urter. Inneholder betalainer. Radiærsymmetriske undersittende blomster. 3 fruktblad. 2 begerlignende forblad.  Frukten en kapsel. Sannsynligvis ikke monofyletisk. Portulaca oleraceae har høyt innhold av ω-3-fettsyrer. Calandrinia; Claytonia; Talinum.

Aizoaceae (middagsblomstfamilien) (eng. Stone plant family)

Bladsukkulenter. Stengel med konsentriske ringer med ledningsstrenger eller alternerende ringer med xylem og floem. Inneholder betalainer, alkaloider og rafider med kalsiumoksalat. CAM- eller C4-metabolisme. Floem med fytoferritin. Blæreformete celler i epidermis. Tokjønnete store  blomster med underbeger (hypanthium). Staminoider utformet som kronblad. 4-5 fruktblad.  Frukten en kapsel. Frø med perisperm og endosperm mangler. Lithops - levende stein (to sammenvokste blad); Mesembryanthemum - isblomst, middagsblomst; Tetragonia; Carpobrutus edulis (spiselig frukt). Antimima; Carpobrotus; Conophytum; Cryophytum; Cypselea; Delosperma; Dorotheanthus; Drosanthemum; Galenia; Lampranthus; Lithops - levende sten; Tetragonia; Trianthema.

Nyctaginaceae (Four o´clock family)

Urter, busker eller trær med motsatte blad. . Stengel med konsentriske ringer med ledningsstrenger eller alternerende xylem og floem. Inneholder betalainer og rafider med kalsiumoksalat.  5 tepaler sammenvokst i rør. Frukten achene eller nøtt omgitt av den nedre delen av periant. 5 pollenblad og 1 fruktblad.  Bougainvillea - trillingblomst (blomsterstand med fiolette fargerike høyblad. Fargen skyldes betanidin). Abronia; Acleisanthes; Anulocaulis; Boerhavia; Guapira; Mirabilis; Neea; Okenia; Pisonia; Selinocarpus.

Cactaceae (kaktusfamilien) (eng. Cactus family)

Urter og trelignende stammesukkulenter med torner som er omdannete blad. Enkeltvis eller samling av pigger på vorteaktige skudd (areoler), ofte med stikkende ullhår (glochider). Flat eller sylindrisk fotosyntetiserende stengel. CAM-metabolisme. Inneholder betalainer, alkaloider og triterpenoider. Tokjønnete blomster med underbeger (hypanthium). Mange kronbladlignende tepaler i spiral i oversittende blomst. Mange pollenblad og fruktblad. Stor variasjon i blomsten som kan pollineres av insekter, fugler og flaggermus. Bær spres av insekter, fugler og pattedyr. Frukten er et bær. Bøyd embryo uten endosperm, men kan inneholde perisperm. Pereskia - trekaktus (vanlig blad); Lophophora williamsii (peyote, inneholder meskalin, gir hallusinasjoner, Aldous Huxley: Erkjennelsens grenser); Carnegia gigantea - kjempekaktus (10 -20 m høy i SV-USA og Mexico); Cereus - søylekaktus; Epiphyllum - bladkaktus; Epiphyllum truncatum - julekaktus (bladkaktus); Carnegia grandiflorus - nattens dronning (nyktigam (nattblomstrende)); Mammillaria - vortekaktus; Echinocactus; Optunia ficus-indica - fikenkaktus (gule blomster. Frukt kan spises når tornene er fjernet. Arter uten torner brukes som vert for cochenillelus som brukes til rødfarging. Optunia ble ugras i Australia og ble biologisk bekjempet med nattsvermer som la egg i stengelen; Optunia ficus-indica - fikenoptunia (spiselig frukt) Rhipsalis - mistelteinkaktus (epifytt); Hylocereus undatus (spiselig frukt (pitahaya). Cleistocactus; Echinopsis; Echinocereus; Lophophora; Neolloydia; Pediocactus; Sclerocactus; Thelocactus.

Caryophyllaceae (nellikfamilien) (eng. Carnation/pink family)

90 slekter med 2000 arter. Urter med helrandete motsatte smale blad uten bladstilk. Oppsvulmete nodier. Blomster i gaffelkvast (tosidig kvast). 5-tallssymmetri. Sammenvokste fruktblad (synkarpi). Stengel med konsentriske ringer med xylem og floem. Inneholder anthocyaniner og triterpenoider. Frukten vanligvis kapsel, med tannformete blad som åpnes på toppen. Basal placentasjon. Protandri. Kan deles i to underfamilier: Caryophylloideae med sammenvokste begerblad og Alsinoideae med frie begerblad.  Gypsophila (radix saponariae alba, inneholder saponiner f.eks. gypsogenin; Herniaria (herba herniariae); Saponaria officinalis (radix saponariae rubra. Inneholder saponiner som er overflateaktive stoffer, umbelliferon (et coumarin), og herniarin); Agrostemma githago - klinte (inneholder saponiner f.eks. githagosid. Giftig frø); Spergula arvensis - linbendel (surjordsplante); Spergularia; Paronychia; Herniaria; Corrigiola; Cerastium - arve; Stellaria - stjerneblom; Saponaria (saponiner i røtter); Arenaria; Moehringia; Silene - smelle, jonsokkblom; Melandrium; Lychnis; Dianthus - nellik; Gypsophila; Dianthus - nellik (dobbelt blomsterdekke); Gypsophila; Minuartia; Paronychia; Sceranthus - tanngras

Amaranthaceae (amarantfamilien) (Amaranth family)

Urter med stengel med konsentriske ringer med ledningsstrenger. Inneholder betalainer. Floemplastider uten sentral proteinkrystall. Pollen 7 til polyporat. Frukten achene. Amaranthus (tidligere viktig matplante); Amaranthus caudatus - revehaleamarant (prydplante. Frø til mel).

Chenopodiaceae (meldefamilien)

Urter. Noen sukkulenter.  Spredte blad med melaktige hår med blæreformet endecelle. Ruderatplanter f.eks. melde med høyt innhold av nitrat og oksalsyre. Halofytter med høyt innhold av betain (trimetylderivat av glycin). C4-fotosyntese hos noen. Kan slås sammen med Amaranthaceae.5 pollenblad og 2-5 fruktblad. Spinacea oleracea - spinat (kjent fra tegneseriefigurgen Skipper´n tegnet av E.C. Segar); Beta vulgaris - strandbete er utgangspunkt for rødbete, sukkerroe, mangold (bladbete), fórbete og runkelroe. var conditiva - rødbete (rød farge skyldes betanin som hører med til guppen betacyaniner); Chenopodium ambrosioides var anthelminticum (oleum chenopoddi) inneholder ascaridol mot innvollsorm; Chenopodium capitatum - bærmelde (saftige perigonblad); Kochia - kostmelde; Sarcobatus (på saltbitterjord); Allenrolfia (ved alkalisjøer); Atriplex; Salicornia - salturt; Salsola - sodaurt; Suaede - saftmelde; Chenopodium bonus-henricus - stolt henrik (spinatplante); Allenrolfia; Sarcobatus; Kochia;

Petiveriaceae

4-tallsblomster. Petiveria; Rivinia; Trichostigma.

Orden Polygonales

Omfatter familiene Polygonaceae, Plumbaginaceae, Droseraceae og Nepenthaceae.

Polygonaceae (slireknefamilien) (eng. Knotweed family)

Urter, slyngplanter, busker, trær.  Nøttfrukt. Mye oksalsyre som druser, og krystaller med Ca-oksalat. Bladslire av sammenvokste akselblad/øreblad/stipler (ochrea) omkring stengelen. Hele alternerende blad. Inneholder antrakinoner. Små  hvite, grønne, rød blomster og blomsterdekke med 6 tepaler, i noen tilfeller 3 begerblad og 3 kronblad. Hvis 5 har to tepaler vokst sammen. 3-9 pollenblad. 2-3 sammenvokste fruktblad. Oversittende fruktknute. 1 ortotropt frøemne. Frukten achene som kan ha vokst sammen med deler av blomsterdekke.  Fagopyrum esculentum - bokhvete (rutin (et quercetinglykosid, nøtt som kan males til mel, inneholder fotosensitiserende stoffer som gir bokhveteutslett); Polygonum (inneholder fotosensitiserende stoffer f.eks. fagopyrin); Rheum rhabarbarum - rabarbra (stilker spises); Rheum officinale (radix rhei, med anthraglykosider rheumemodin, aloeemodin, chrysophanol, rhein og physcion); Rheum rhaponticum (med anthrakinoner f.eks. rhaponticosid); Rheum palmatum (emodin-6-o-glukosid (anthrakinon)); Polygonum - slirekne; Rumex - syre, høymol; Rumex hymenosepalus (Canaigre har vært brukt i folkemedisin. Inneholder garvestoffer og antrakinoner; Rumex crispus - krushøymol blir stående igjen på beiteenger: Polygonum aviculare - tungras (herba polygoni avicularis); Polygonum hydropiper (drimaner ( antibeitestoff mot bladlus)); Polygonum laphatifolium - rødt hønsegras er et ugras. Antigonon; Chorizanthe; Eriogonum; Fagopyrum - bokhvete Coccoloba; Nemacaulis; Oxyria; Persicaria; Polygonella; Stenogonum.

Plumbaginaceae (hinnebegerfamilien)

Urter og busker. Saltplanter. 5 fruktblad. Plumbago capensis - blyrot (blå blomster, hageplante); Plumbago europaeus (plumbagin (naftokinon)); Limonium sinuatum - knerisp; Armeria - strandnellik .

Droseraceae (soldoggfamilien) (eng. Sundew family)

Insektfangende urtaktige planter med blader i rosett. Stilkete kjertelhår som produserer slim som insektene fester seg i. Berøringsfølsomme blad. Tokjønnete blomster 5 begerblad, kronblad og pollenblad.Pollen frigis som tetrader. 3 sammenvokste fruktblad med frie grifler. Oversittende fruktknute. Frukten er loculicid kapsel.  Drosera (Herba droserae, med naftokinoner som gir oransje farge f.eks. plumbagin, rossolisid, og 7-metyljuglon. Kjertler); Dionaea mucipula - Venus fluefanger (Blad med spisse tenner, og berøringsfølsomme hår får de to halvdelene av bladet til raskt å klappe sammen via et aksjonspotensial. Fanget insekt fordøyes av sekret utskilt fra overflaten av bladene).

Nepenthaceae (kannebærerfamilien)

Insektfangende planter. Blad modifisert med slyngtråd og insektsfangende kanne som er rødfarget øverst. Bladstilken bred og har fotosyntese. Enkjønnete blomster. Pollenfilamentene vokst sammen til et rør Nepenthes.

Orden Saxifragales

Omfatter familiene Altingiaceae, Cercidophyllaceae, Crassulaceae, Grossulariaceae, Haloragaceae, Hamamelidaceae, Iteaceae, og Saxifragaceae. Frie grifler og fruktbladene er sammenvokst ved basis.

Crassulaceae (bergknapp-; tykkbladfamilien) (eng. Stonecrop family)

33 slekter med 1500 arter. Sukkulente urter eller busker som ofte vokser på tørre lokaliteter. Inneholder garvestoffer, og alkaloider. CAM-metabolisme. Mangler akselblad. Tokjønnete blomster uten underbeger. 4-5 begerblad og kronblad. 4-10 pollenblad. 4-5 frie fruktblad med skjellformete nektarproduserende kjertler ved basis. Obdiplostemoni. Blomster i kvast. Frukten en samling av belgkapsler. Kalanchoe; Sempervivum - taklauk; Bryophyllum (adventivknopper langs bladrand, yngleknopper); Sedum - bergknapp; Crassula med høye kromosomtall. Echeveria; Diamorpha; Dudleya; Graptopetalum; Lenophyllum; Tillaea; Villadia.

Saxifragaceae (sildrefamilien) (eng. Saxifrage family)

37 slekter med 450 arter. Urter, ikke sukkulente.  Omkringsittende og radiærsymmetriske 5-tallsblomster. Alternerende blad, noen ganger som rosett. Mangler akselblader. Tokjønnete eller enkjønnete omkringsittene/oversittende blomster (monooik/dioik) med insektpollinering. Kan ha underbeger (hypanthium). 4-5 begerblad og kronblad. 3-10 pollenblad. To fruktblad. Nektarplate (nektardiskus) ved basis av fruktblad. Tornet septicid kapsel med mange små frø; eller belgkapsel. Cellulær endosperm. Kan også formeres vegetativt  via yngleknopper, vivipari, utløpere og rhizomer. Mange fjellplanter på kalkrik jord. Vedrørselementer med enkel perforering. Saxifraga; Heuchera; Chrysosplenium; Mitella; Bergenia; Boykinia; Leptarrhena; Parnassia; Astilbe; Sullivantia; Tellima; Tiarella; Tolmiea.

Grossulariaceae (ripsfamilien)

Busker med håndlappede blad. Bær. Underbeger med nektar. Ribes nigrum - solbær; Ribes rubrum - hagerips; Ribes sanguineum; Ribes uva-crispa - stikkelsbær.

Hamamelidaceae (trollhasselfamilien) (eng. Witch hazel family)

Busker eller trær. Stjerneformete hår. Tokjønnete eller enkjønnete blomster (monoik). 4-5 begerblad og kronblad. 4-5 pollenblad alternerende med staminodier, eventuelt mange pollenblad. Pollensekkene åpnes med 2 klaffer. 2 fruktblad med fruktknuten undersittende til halvt undersittende med aksil placentasjon. Frukten en loculicid eller septicid kapsel med treaktig eksokarp og beinaktig endokarp. Frøene har hardt frøskall. Hamamelis virginia - trollhassel (tørkede blad rik på garvestoffer); Disanthus; Corylopsis - hasselbror; Distylium; Parrotia; Loropetalum; Fothergilla - trollor; Rhodoleia.

Cercidophyllaceae

Altingiaceae (eng. Sweet gum family)

Busker eller trær. Akselblad. Harpikskanaler med aromatisk harpiks. Inneholder garvestoffer og iroider. Enkjønnete blomster (monoik). Mange pollenblad. Septicide Kapsler i kuleformet hode. Frøene ofte med vinger. Liquidambar - ambratre (storax er et oleoresin, et søttluktende harpiks dannet ved såring av barken. Innholder α- og β-storesin); Liquidambar styraciflua; Altingia.

Iteaceae

Haloragidaceae

Orden Chrysobalanales

Chrysobalanaceae

17 slekter og 460 arter. Licania; Hirtella; Parinari; Couepia; Magnistipula; Dactylademia; Maranthes.

Orden Elaeagnales

Elaeagnaceae (tindvedfamilien)

Vedplanter. Skjoldhår gir glinsende blad.2-4 begerblad, ingen kronblad, 4-8 pollenblad og 1 fruktblad. Bær eller falsk steinfrukt. Elaeagnus - sølvbusk; Hippophae - tindved (torner).

Teksten er hentet fra Botanikk

Tilbake til hovedside

Publisert 28. jan. 2019 12:31 - Sist endret 2. jan. 2021 10:26