S

Syklisk di-GMP (syklisk di-guanosin monofosfat, syklisk diguanylat , c-di-GMP) virker som en sekundære budbringer i metabolismen hos ekte bakterier (Bacteeria), men er ikke funnet i arkebakterier (Archaea). c-diGMP er bygget opp av to molekyler med basene guanin koblet sammen med ribose og fosfat laget av enzymet diguanylat syklase. Enzymet fosfodiesterase deltar i degradering av c-di-GMP.  c-di-GMP aktiverer transkripsjon, translalasjon og posttranslasjonsreguelring av proteiner som lager polysakkarider i ekstracellulær matriks (eksopolysakkarider) som kan virke som en biofilm.  I bakterien Gluconacetobacter xylinus virker c-diGMPsom en allosterisk aktivator på enzymet cellulose syntase som kobler sammen glukose i β-1,4-bindinger.

Syklisk di-GMP-AMP (cGAMP) syntase katalyserer reaksjonen som lager cGAMP.

S-fase - Stadium i cellesyklus. Stadium i interfase hvor DNA replikeres.

Safeners (eng.) - Kjemiske stoffer som skal beskytte planter mot skader av ugrasmidler og gis i lav mengde i forhold til ugrasmiddelet. Skal redusere opptaket av ugrasmiddelet i nytteplanten eller øke metabolismen av ugrasmiddelet via aktivering av enzymer som f.eks. cytokrom P450, eller glutathion-S-transferase.

Safranin - Kationfargestoff brukt til å farge lysmikroskopisnitt. Binder seg til negative ladninger i cellen inkludert cellekjernen. Planteantomisnittene vi bruker er farget med safranin og Fast Green. Denne fargekombinasjonen gir rødfargede cellekjerner og røde celler som inneholder lignin (sklerenkym, vedrørselementer og trakeider) Eksempler på andre kationfargestoffer er metylenblått og krystallfiolett.

i blomsten mønster av pigmentflekker som tjener som guide (nektarguide) for å lede insekter fram til nektar fra nektarier, og  som belønning pollineres blomsten. Saftmerkene kan i flere tilfeller bare være synlig i den ultrafiolette delen av det elektromagnetiske spektrum, slik at det er bare insekter som ser dem.

Sakkade (fr. saccade –rykkvise bevegelser, henspiller muligens på en hest som rykker i skjekene) er kvikke og raske øyebevegelser med raske skifter mellom fokuseringspunkter. Øynene beveger seg kvikt, synkront og samtidig rundt for å finne interessante deler av et objekt og lager et tredimensjonalt kart av objektet som sammenlignes med kjent informasjon som er lagret i hjernen. For eksempel sakkade av et ansikt med rask skanning fram og tilbake mellom øyne, nese og munn. Når øynene skanner og sveiper omgivelsene skifter de mellom raske stopp (fikseringer) og bevegelser.

Salicylsyre - Et plantehormon som induserer cyanidresistent varmeproduserende respirasjon i blomster og som deltar i plantens beskyttelse mot sykdom. Det har fra førkristen tid vært kjent at seljebark  eller mjødurt (Filipendula ulmaria) kan virke febernedsettende. I barken finnes glykosidet salicin som kan hydrolyseres i vann til salicylalkohol og som kan oksideres til salicylsyre som er det virksomme stoffet. Acetylsalicylsyre  er et legemiddel brukt til å redusere smerte, senke feber og som påvirker blodlevring.

Forsaltning. Opphopning av salt i det øvre jordsmonnet Økning i saltinnhold i jorden grunnet irrigasjon (irrigasjonssalinitet) og evapotranspirasjon i områder med lite nedbør. Salinisering gir saltstress på vegetasjonen, og gjør jorden mindre egnet til land- og hagebruk. Bruk av veisalt gir salinisering og avrenning av saltvann til grunnvannet. Salt grunnvann sammen med økt nivå av grunnvannsspeilet kan medføre at vegetasjon dør.

Saltatering (l. saltare - hoppe) - Mutasjon.

Saltholdighet eller salinitet er et mål på totalt saltinnhold i vann, med måleenhet promille, absolutt saltholdighet i gram salter løst per kilo vann(‰, promille). Saltholdighet gir også et mål på saltinnhold i jord. Økt saltinnhold i jorda  (salinisering) kan skje ved forvitring av berggrunn, oversvømmelse med sjøvann eller som resultat av kunstig vanning (irrigasjon

Saltkreps i slekten Artemia  er ca. 9 arter i familien Artemiidae, orden tusenbeinkreps (Anostraca, gr. an - uten; ostrakon - skjell/skjold, klasse bladfotkreps ( Branchiopoda ), underrekke krepsdyr (Crustacea), rekke leddyr (Arthropoda), Saltkreps unngår predatorer ved å lave i vann med høyt saltinnhold e.g. saltsjøkreps (Artemia salina) i saltsjøer og saltmarsker.  Saltkreps tilpasset å leve i hypersaline økosystemer lager hvileegg (cyster med embryo) som tåler lang lagring og uttørking. Saltkreps er en nøkkelart i hypersaline biotoper hvor den beiter på fytoplankton e.g. den rødfargete trønnalgen Dunaliella salina.

Saltsjø - Hypersalin biotop i varme områder med stor fordampning. Den store saltsjøen i Utah (USA) er konsentrert saltvann, mens Dødehavet har relativt lite natrium , men mye magnesium pga. bergartene i området. Ekstremt halofile arkebakterier og den halofile grønnalgen Dunaliella kan leve i saltsjøer. Sodasjøer inneholder i tillegg karbonater og får derved høy pH i tillegg. I sodasjøer kan anaerobe fototrofe purpurbakterier vokse f.eks. Ectothiorhodospira og Halorhodospira. Saltpanner og sjøvannsbassenger brukt til å produsere salt kan blir rødfarget (karotenoider) av arkebakterier.

Saltstress skyldes høyt innhold av salt i jorden, eller saltpåvirkning via aerosoler og våtavsetninger fra sjøsprøyt og salting av veier og fortau for å smelte snø og is. Veisalting gir avrenning av salt til grunnvannsreservoirer. Saltstress er både et tørkestress og osmotisk stress som påvirker vann- og ionebalanse, samt  ionestress som skyldes toksiske effekter av natrium.

Saltvann - Havvann. Hav. Sjøvann. Saltvann i hav, fjorder, og poller.  Vannkretsløpet med stadig tilførsel av salter med vannet fra landjorda og fordamping av havvann gjør havvannet salt. Saltvann inneholder ca. 34.8 g salt per kg sjøvann (3.48 %) og natriumklorid (NaCl) utgjør ca. 86% av saltet. Resten ugjøres bl.a. av magnesiumsulfat (MgSO4) (ca. 11%), kalsium (Ca2+), kalium (K+), brom (Br+), bor og jodid (I-).

Samfunn - Samlebegrep for alle levende organismer i et felles miljø og som interagerer (samvirker) med hverandre.

Et biologisk samfunn er en kompleks samling av populasjoner på samme område og som danner et næringsnettverk. Samfunn er samlingen av alle levende organismer på et gitt sted eller lokalitet: arkebakterier, bakterier, planter, sopp og dyr, samt virus, og som angir økologiske enheter med varierende størrelse og integrasjon. Innen samfunnsøkologi som er en økologisk disiplin, undersøker man årsakene til at plante-, dyre- bakterie- eller soppsamfunn inneholder forskjellig antall arter og har forskjellig biodiversitet.

Samleatferd hos dyr og mennesker er innsamling og lagring av mat i perioder med god mattilgang for bruk i perioder av året hvor det er for lite mat. Hamstring (ty. Hamstern) er mat samlet i perioder med overskudd til bruk i tider med underskudd. Hamster samler frø og nøtter i fleksible kinnposer som den bringer tilbake til bolet, og har gitt den navn. Smågnagere, ekorn og overvintrende småfugler samler om høsten et forråd av mat i form av frø og nøtter lagret på et gjemmested (bol, reir, spekker i greiner og trestamme) som de bruker som matkilde om vinteren.

 Nøttekråke, hakkespetter, nøtteskrike, meiser, kråke og skjære er eksempler på fugler som samler mat. Før snøen kommer kan fugler gjemme mat på bakken, som kan hentes etter snøsmeltingsperioden. Ugler hamstrer smågnagere i et forråd i hule trær spart til tider hvor det er færre å jakte på.  

Evne til å samle og lagre mater en fundamental egenskap for overlevelse og forplanting i knappe tider, og sannsynligvis en instinktiv handling i en langsiktig strategi. Et matlager krever viljestyrke, disiplin, motivasjon og selvkontroll for å  sørge for at matforrådet varer så lenge som nødvendig.

Sammensatte frukter - Laget av flere fruktknuter bundet sammen til en enhet. Deles i samfrukter og fruktstander. Samfrukter har apokarp fruktknuter fra en blomst som blir sammenhengende. Eksempler: bringebær (saftige steinfrukter rundt tappformet hvit blomsterbunn), bjørnebær, jordbær (rød saftig blomsterbunn med mange små nøtter på overflaten), multe, teiebær, rose (blomsterbunnen forstørret til en krukke (nype) med fruktknuter på innsiden som blir til nøtter). Fruktstander lages av hele blomsterstanden. Eksempler: morbær (saftige oppsvulmede hylsterblad fra blomsten), brødfrukt, fiken (små steinfrukter på innsiden av flaskeformet blomstbunn) og ananas (saftige kjøttfulle høyblad). Se også steinfrukt og bærfrukt.

Lengde, areal, volum eller masse er eksempler på mål av fysiske eller geometriske objekter, og enhver måling er beheftet med usikkerhet. Sannsynlighetsregning gjør det mulig å forutsi sannsynligheten for at hendelse skal skje, basert på empiri og en sannsynlighetstetthetsfordeling som kan beskrive hendelsen. Målteori er koblet til egenskaper som at et volum består av addisjon av delvolumer av et objekt, additive mengdefunksjoner. Det er en nær sammenheng mellom målteori, sannsynlighetsregning, mengdelære og integrasjon.

Dyr mottar informasjon om det ytre og indre miljø via sansereseptorer og sensoriske nevroner som sitter i sanseorganer som nese, øye, øre, munn og hud. 

Saponiner (l. sapo - såpe) - Glykosider av triterpenoider som gir overflateaktive og såpelignende effekter. Steroidsaponiner med furostanol eller spirostanol-struktur. Triterpensaponiner som derivater av oleananer. Lager skum når de ristes med vann og kan i lave konsentrasjoner gi hemolyse av røde blodceller. Har også vært brukt til å drepe fisk (fiskegift) med røtter og frukt med høyt innhold av saponiner. Skum rundt munnen på kua når den tygger gras og annet plantemateriale  skyldes saponiner. Noen ganger kan man observere hvordan vannet i en bekk skummer uvanlig mye om høsten hvor regnvann vasker ut saponiner fra bladverk.

Saprofage er (gr. sapros - råtten; phagein - spise) er organismer som spiser og ernærer seg på dødt og nedbrutt organisk materiale. Saprofytter. Forskjellige fra detritivore som spiser detritus (aggregerte fragmenter fra døde dyr eller planter). 

Saprofytt (gr. sapros - råtne, forråtne; phyton - plante; vekst) - En heterotrof organisme (plante, sopp, oomycet , bakterie eller aktinobakterie) som lever av og tar næring fra dødt organisk materiale. Gjør at organisk materiale med komplisert struktur råtner og blir nedbrutt til enklere molekyler som blir resirkulert. Saprofytter lever på ikke-levende organiske materiale. Sopp lever både som saprofytter og parasitter.

Satelitt DNA - Repeterte DNA-sekvenser som har forskjellig tetthet enn resten av kjerne DNA ved sentrifugering. De finnes vanligvis som et DNA-bånd med mindre tetthet enn resten av genomisk DNA. Satelitt DNA viser stor variasjon mellom arter og antallet tandemrepeterte basesekvenser varierer fra få til mange hundre.

Savanne - Tropisk og subtropisk grasslette med tørketålende vegetasjon og enkeltvis spredte trær.

En reaksjon ved anoksis (uten oksygen tilstede) hvor jern(II)hydroksid (Fe(OH)2) omformes til jern(II,III) i oksidet magnetitt (Fe3O4), hydrogen (H2) og vann (H2O). Navn etter den tyske metallurgen Gerhard Schikorr.

Reaksjonen deltar ved korrosjon av jern og karbonstål under anaerobe forhold, hydrogenindusert oppsprekking av metaller, for eksempel vannrør av støpjern. Serpentiniseringsreaksjoner i tilknytning alkaliske hydrotermiske kilder på store havdyp er en type Schikorrreaksjon. Abiotisk produksjon av hydrogen danner grunnlag for kjemolitotrofe bakterier.

"Scholanders trykkbombe" eller Scholanders trykkammer - Trykkammer som brukes til å måle negativt hydrostatisk trykk (tensjon) som normalt er tilstede i xylem (vedvev) hos planter som transpirerer vann ut gjennom bladene. Blir brukt til å estimere størrelsen på vannpotensial. 

Scintillasjonstelling (l. scintilla - gnist, glimt) - Måling av radioaktivitet vha. lysutsendelse fra en fast scintillator eller væskescintillator. Væskescintillasjon brukes til å måle aktiviteten av svake betaemittere som  isotopene hydrogenisotopen tritium ( 3H), karbonisotopen C-14 (14C), svovolisotopen S-35 (35S), og fosforisotopen P-32 (32P)  som alle er β- -emittere (radioaktive nuklider som desintegrerer ved å sende ut en beta- partikkel (negatron)). I væskescintillasjonstelling bruker man en upolar væske f.eks. toluen hvor det er løst en primærscintillator (PPO) og en sekundær scintillator (POPOP).

SDS-polyakrylamid gelelektroforese - SDS (natrium dodecylsulfat, natriumlaurylsulfat) er en overflateaktiv anion-detergent som bryter protein-protein og protein-fettbindinger slik at proteiner denatureres og folder seg sammen til stive polypeptidstaver som ikke kan foldes ut igjen siden de er dekket av negativt ladete detergentmolekyler. Proteiner som  er satt sammen av flere subenheter blir i reaksjon med SDS delt opp i separate subenheter.

Min mor brukte noen ganger uttrykket «Se seg i trollspeilet», uten at jeg helt skjønte hva det betød, inntil jeg kom over en historie fra Hans Christian Andersen. De gamle mytefortellingene og historiene hører med til vår kulturelle evolusjon. De har som regel et budskap som vi kan lære mye av, og de bør leses på nytt og på nytt, enten de er fortellinger fra HC Andersen, Asbjørnsen og Moe, Brødrene Grimm, Æsops fabler, Tusen og en natt, eller fra folkeslagenes gamle myteverden.

Secchi-dyp - Dybden som en hvit standardskive (Secchiskive) er synlig når den senkes ned i vann.

Secernere (l. secernere - utskille) - Utskille et sekret fra celler.

Sedentær (l. sedere – sitte) brukt om dyr festet til basis på et substrat for eksempel bunnen av hav eller sjø. Lever i samme habitat hele livssyklus De er således ikke frittlevende og de kan ikke migrere eller være nomader.  

Når to tråder av forskjellige metaller kobles i begge ender og den ene enden varmes opp går det en kontinuerlig strøm, og vi har en termoelektrisk krets. Dette ble oppdaget av Thomas Seebeck i 1821.

 

 

Segregasjon (l. segregare - atskille) - Genetisk segregasjon. Atskillelse av alleler eller homologe kromosomer under meiose slik at hver haploid datterkjerne inneholder bare ett av allel- eller kromosomparene fra den diploide morcellen.

Seismonasti (gr. seismos - risting) - Tigmonasti. Vekst- eller turgorbevegelser hos planter som skyldes berøring, risting eller vibrering. F.eks. vil småblad og bladstilker bøye seg som resultat av ione- og vanntransport ut av pulvinusceller hos den berøringsfølsomme planten  Mimosa pudica som følge av et aksjonspotensial som beveger seg gjennom planten

En gruppe sopp kalt ascomyceter(Ascomycota). Sekksporesopp har hyfer med septa med porer. Seksuelle ascosporer dannes i sekker (asci, ent. ascus). Aseksuell formering skjer via brune, rosa eller blågrønne konidiesporer fra konidioforer fra spesielle hyfer.

Sekresjon (l. secretus - utskilt)- Ekskresjon. Soffer som skilles ut fra celler som lager dem f.eks. kjertelhår, kjertelceller, kjertelepidermis, slimceller, nektarier og epitelceller i harpikskanaler. Har betydning for samliv med organismer utenfor planten.

Seksuell parasittisme er en reproduksjonsform kjent fra dyphavsfisk hvor det er vanskeligheter med å finne seksualpartner. Hannen som er mye mindre enn hunnen som den er permanent festet til.

Det er en nær sammenheng mellom reproduktiv suksess og seksuell seleksjon. Ved seksuelle reproduksjon blandes genetisk materiale fra to foreldre og det gir større variasjon i avkommet som seleksjon kan virke på og gi evolusjonær endring og tilpasning (adapsjon) til levemiljøet.

Sekundær budbringer  eller budbærer. Et intracellulært signalmolekyl hvis konsentrasjon endrer seg som resultat av binding av et primært signalmolekyl til en reseptor., som del av en signalkaskade som resulterer i en fysiologisk respons og/eller endring i uttrykk av gener.

Sekundær pollenpresentasjon - Pollen overføres ikke direkte fra pollenknappene til pollinatoren, men via andre blomsterstrukturer i planten like før anthesis. Bl.a. via hår på griffelen som har samlet opp pollen.

Sekundær vekst - Økning i diameter av stamme og rot og som skyldes celledelinger i de laterale meristemer (korkkambium og vaskulært kambium). Vaskulært kambium gir sekundært xylem (vedvev) og sekundært floem (silvev). Korkkambium danner sekundært hudvev kalt periderm. De enfrøbladete plantene har ikke vaskulært kambium og derav heller ikke sekundær tykkelsesvekst, slik at mange har samme tykkelse hele tiden. Palmene, som er enfrøbladete planter, har primære tykkelsesvekstmeristem i veden like under det apikale meristemet som er med å gi tykkelse på planteorganet. Palmene kan ha korkkambium. Bladene som er dannet sist hos palmer blir stående loddrett opp fra vekstpunktet.

Sekundærmetabolisme - Metabolisme som deltar i biosyntese og omsetning av metabolitter forskjellig fra den primære metabolisme. Sekundærmetabolisme omfatter biosyntese og omsetning av tusenvis av forskjellige kjemiske stoffer med kompleks struktur, bygget opp fra uorganiske stoffer i fotosyntesen drevet av sollys: bl.a. terpener (monoterpener, diterpener, sesquiterpener), steroider (triterpener, hjerteglykosider), flavonoider, alkaloider, glukosinolater, cyanogene glykosider, garvestoffer (tanniner), ikke-protein aminosyrer, fenoler,  polyaminer, aminer

Sekundærvegg - Den indre celleveggen som legges på innsiden av primærveggen ved apposisjon (påleiring, l. appositus - forene, plassert nær)) når strekningsveksten har opphørt. I sekundærveggen ligger cellulosemikrofibrillene i velordnet struktur, og blir ofte impregnert med lignin (lignifisering). Sekundærveggen er tykkere og mer fast enn primærveggen. Sklerenkym er styrkevev (fibre og sklereider) som har tykke sekundærvegger. Trakeider og vedrørselementer som danner vedvev (xylem) har sekundære veggfortykkelser i form av spiraler, ringer, nett etc.

Homologe sekvenser er felles evolusjonær opprinnelse for nukleotidsekvenser i DNA og RNA, og aminosyresekvens i protein. DNA har opprinnelse fra en felles forfeder i vertikal genoverføring ved dannelse av nye arter eller ved genduplisering, eller horisontal genoverføring.  Likhet i bevarte nukleotidsekvenser eller aminosyresekvenser, de er konserverte, indikerer evolusjonært slektskap.

Seleksjon (l. seligere, selectum - utvelge) - Utvalg. Naturlig utvalg gjennom darwinistisk evolusjon. Kunstig seleksjon hvor mennesker fortar utvalg av egenskaper i planteforedling og avl av husdyr eller oppdrettsfisk.  Eksempel på økologisk seleksjon hvor dyr utvikler forkskjellige typer tenner eller fugler utvikler nebb tilpasset maten som er hovedføde. Halefjærene hos påfugl er et resultat av  seksuell seleksjon .

Selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI)  er en gruppe legemidler bukt som antipsykotika i behandling av depresjoner og angst. Serotonin er en nevrotransmittor som overfører et kjemisk signal mellom nerveceller i hjernen som skilles ut fra vesikler i nerveterminaler og ut i synapsekløftenmellom to nerveceller. Etter at det kjemiske signalet er overført til neste nerveceller blir serotonin tatt opp igjen i nerveterminalene, men SSRI hemmer dette reopptaket (reabsorpsjonen) i presynaptisk nervecelle og øker derved den ekstracellulære konsentrasjonen av serotonin.

Selektivt permeabel membran (l. seligere - å fjerne fra hverandre; permeare - å gå igjennom) - Membran som tillater passasje av vann og noen få utvalgte stoffer, men blokkerer passasje for de fleste andre oppløste stoffene. Også kalt semipermeabel membran. Plasmamembran er en biomembran som omgir celleinnholdet i en celle. Alle organeller og vesikler i en eukaryot celle er omgitt av en biomembran bestående av et dobbeltlag med lipider, e.g. fosfolipider, glykoglipider, steroler (kolesterol) innleiret med membranproteiner og proteiner festet på utsiden av membranen. 

Selen - Grunnstoff (Se) som ikke har noen kjent funksjon i plantene. I samme gruppe som svovel i det periodiske system.  Selen forekommer i ioneformsom hydrogenselenid (HSe-), selenitt (SeO32-) og  selenat (SeO42-). Selenat  blir tatt opp  i cellene via sulfattransportører (SO42-). Planter kan ta opp selen og inkorporere det istedet for svovel i aminosyrer, i form av selenaminosyrene selenometionin, selenocystein, og metylselenocystein.

Busker og trær  med rakler i slekten Salix omfatter vier, pil og selje. Mange arter og hybrider som kan være vanskelig å artsbestemme.

Selvfertil (l. fertilis - fruktbar) - Plante som har evne til selvbefruktning.

Selvinkompatibilitet - Selvuforenlighet. Selvsterilitet. Plantene har utviklet mange mekanismer for å hindre at "eget" pollen spirer på "eget" arr, noe som bidrar til krysspollinering (utkryssing) og derav følgende økt rekombinasjon og variasjon. Førsthannlig (protandri), førsthunnlig og dimorf/trimorf heterostyli er eksempler. Pollen kan også være ferdig utviklet før eller etter at det maternale vevet er klar for vekst av pollenslanger. Mange planter er selvsterile hvor den hunnlige delen av planten er uforenelig med den hannlige delen fra samme plante. Uforeneligheten kan skyldes at vannopptaket i pollen fra egen plante hindres, eller at pollenslangen ikke vil vokse, eller hvis den vokser gjør den det sakte. Det er et genetisk system som hindrer selvpollinering (selvinkompatibilitet (SI)), noe som fremmer utkryssing og hindrer pollinering mellom nære slektninger innen en art.

Selvisk eller egoistisk genteori er en gensentrert form for evolusjon og adapsjon. Den skjer ved konkurranse, forskjellig overlevelse og naturlig seleksjon av gener som gir økt allelfrekvens for fenotyper som sørger for favorisering av disse allelene. Dette resultere i fordel for alleler som fremmer sin egen reproduktive suksess i en organisme. Gjelder også hos for andre organismer som inneholder de samme genene eller alleler. Genet er enheten som selekteres, ikke individet eller organismen som bare er en bærer og transportør for genene.  En teori utviklet av den britiske evolusjonsbiologen Richard Dawkings (f.1941) popularisert i boka The selfish gene (1972). På norsk Det egoistiske genet (1976).

Selvorganisering vil si at deler og enkeltkomponenter i et system med mindre grad av orden interagerer og organiserer seg på en slik måte at systemet får økt struktur og orden. Selvorganisering er en energikrevende prosess som gir en høyere grad av orden (lav entropi) og struktur i et system bestående av flere bestanddeler. 

Selvpollinering - Overføring av pollen fra en pollenbærer til arr innen samme blomst, eller fra en annen blomst på samme plante. Forutsetning for selvpollinering er at pollensekkene åpnes samtidig med at den hunnlige delen er ferdig utviklet.

En semelpar (l. semel – bare en gang; pario – avle) art reproduserer seg bare en gang og dør deretter. Semelparitet. Ettårige planter er semelpare (monokarpe). Agaver for eksempel sekelplanten Agave americana, og noen arter bambus er eksempler på flerårige planter som er semelpare. Bambusarter spesielt i Asia kan vokse i 20 – 120 år før de blomstrer og dør. En slik reproduksjonsstrategi gir beskyttelse mot frøpredatorer.

Det er flytende overganger mellom semelopare og iteropare reproduksjonsstrategi, og demografiske modeller kan bli brukt til å studere kost-nytte betraktninger  omkring disse strategiene.

Semikonservativ replikasjon - Den vanlige måten som DNA syntetiseres. Hver av de to trådene i dobbeltheliksen virker som en mal (templat) for de to nye DNA-trådene som lages, katalysert av enzymet DNA-polymerase. Etter replikasjon består DNA-heliken av en gammel og en ny tråd. Hver av de to DNA-trådene som danner dobbelheliksen i DNA virker som oppskrift (templat) for å lage en ny DNA-tråd.

Semiokjemikalier (gr. semeion – tegn, signal) er en type allelokjemikaler som skilles ut av en organisme som påvirker atferd hos samme art (intraspesifikk kommunikasjon) eller andre arter (interspesifikk kommunikasjon). Kan virke tiltrekkende (attraktant) eller skremmende (repellant) i form av allomoner, kairomoner eller synonomer som utskilles fra en organisme og mottas andre arter.

Semipermeabel (l. semi - halv; permeare - gjennomtrenge) - Halvgjennomtrengelig membran som lar løsningsmiddelmolekyler passere, men ikke de oppløste stoffene.

Sensoriske stimuli fra utsiden og innsiden av kroppen virker på sensoriske reseptorer (l. recipere – motta) som mottar sanseinformasjonen. Persepsjon er bevisstheten om det som mottas fra sanseapparatet, valgt ut til tolkning i hjernebarken. Sanseinntrykkene blir modifisert og storhjernen fortar et utvalg av hvilke signaler konsentrasjonen og bevisstheten skal samle seg om.  Ikke alle aksjonspotensialene fra nervecellene blir bevisst registrert av hjernen. Mye av sanseinformasjonen blir ubevisst behandlet av storhjernen (cerbellum) slik som for eksempel blodtrykk.

Sansene deles i tre hovedgrupper: Sensoriske sanser, viskerale sanser, og spesialsanser lokalisert til egne kroppsorganer.

Reseptorprotein som mottar ytre eller indre signaler i et eget domene på proteinet og som via et transmittordomene overfører signalet til en responsregulator. Fototropin er et eksempel på et blåttlys sensorprotein. Kalmodulin er et kalsium sensorprotein.

Den sentrale tendens i et datasett kan beskrives i form av gjennomsnitt, medianen (midtverdien) eller mode (dataverdien med høyest frekvens). Sentral tendens er der hvor hoveddelene av dataene i et datasett befinner seg

Sentralcelle - Generativ celle som lager eggcellen i arkegoniet hos nakenfrøete.

Sentralkjerne - Diploid celle i frøemnet. Danner ved dobbelt befruktning triploid endosperm.

Sentralsylinder -  Den sentrale miderste delen av en ung rot. Omfatter ledningsvev (stele), ytterst omgitt av pericykel (grunnvev) og utenfor denne en endodermis (det indre laget i cortex) i røtter. Hos karsporeplanter kan det være endodermis i stengel. Brukes også om ledningsstrenger stengler, men kan der være vanskelig å avgrense. I røtter møtes xylemstrengene innover mot midten og kan danne en stjerneformet figur. Har stelen to xylemstrenger kalles den diark, har den tre triark, fire -tetrark, eller mange -polyark. Polyark er vanlig hos enfrøbladete planter, og palmer kan ha opptil 100 xylemstrenger. Vanlig hos tofrøbladete er fra 4-8 xylemstrenger.

Sentrifugal (l. central - fra midtpunktet; fugio - flykte) - Fra sentrum og utover. Det motsatte av sentripetal (l. petere - søke) som er i retning mot sentrum.

Sentrifugering - En sentrifuge består av en rotor som drives av en elektrisk motor. I rotoren plasseres rør med en løsning eller suspensjon av partikler som skal atskilles. Rotorene kan være av type fastvinkel hvor rørene står i en spesiell fast vinkel eller utsvingsrotor hvor rørene svinger ut til siden når rotoren starter. Sentrifugering med høye hastigheter krever en ultrasentrifuge som har et vakuumsystem som reduserer friksjonen mellom rotor og luft og er omgitt av panserplater for å forhindre ulykker. Sentrifugering kan være differensiell hvor partikler sedimenteres etter størrelse, form og vekt. Forskjellige partikler som sedimenteres har forskjellig sedimentasjonskoeffisient. Sedimentasjonskoeffisienten angis i Svedberg-enheter. En Svedberg-enhet (1 S) er lik 10-13 sekunder.

Septert (l. septum - gjerde) - Deling via en vegg. Sopphyfer som har tverrvegger.

Septum (l. septum – atskillelse)  er en skillevegg som atskiller to rom, fl.t. septa.  

Serin metabolisesyklus - Metabolismevei som brukes av metanotrofe bakterier til å assimilere enkarbonforbindelser (formaldehyd) dannet ved oksidasjon av metan. I syklusen lages ett molekyl acetyl-CoA fra ett molekyl formaldehyd. Første assimilasjonstrinn er at aminosyren glycin reagerer med metylentetrahydrofolinsyre (dannet fra formaldehyd) katalysert av serin transhydroksymetylase og produktet er hydroksypyruvat. Deretter brukes flere enzymer som også inngår i sitronsyresyklus til følgende reaksjoner: Reduksjon av hydroksypyruvat til glycerat vha. NADH. Gycerat omdannet i to trinn til fosfoenolpyruvat i en ATP avhengig reaksjon. Fosfoenolpyruvat og karbondioksid gir oksaloacetat som reduseres til malat vha. NADH. Malat gir malyl-CoA i en ATP-avhengig reaksjon. Malyl-CoA danner acetyl-CoA som kan gå inn i metabolismen og glyoksylat som transamineres til glycin og syklus kan begynne på nytt.

Serologi - Metode hvor man bruker en spesifikk antigen-antistoffreaksjon for å bestemme og identifisere et spesielt antigen til en fremmed organisme.

Serotonin (5-hydroksytryptamin) er et monoamin og nevrotransmitter i nervesystemet som påvirker alle typer atferd.  Mesteparten av serotonin finnes innen sentralnervesystemet i synapsene på nerveceller i ryggmarg, den forlengete marg (medulla oblongata) som en del av hjernestammen og hjernebarken i storehjernen (cerebellum). Serotonin har flere fysiologiske funksjoner og påvirker humør, appetitt, seksualitet, avhengighet, hukommelse, aggresjon, frykt, stress, persepsjon og sosial status.  Serotonin påvirker nevrofysiologiske prosesser (enokrinologi) og serotonin medvirker i alle deler av sentralnervesystemet i et serotoninergt system. Serotonin blir utskilt fra vesikler ved nerveender og flere legemidler virker som selektive serotoninreopptakshemmere.

Serotyper eller serovarer er bakterier eller virus med forskjellige antigener eller antigenegenskaper, som gir en egen og spesiell type immunrespons i immunceller eller organisme. Serotyper er en biotyper klassifisert etter overflateantigener. Serovarer med samme type antigener danner en serogruppe.

er planter, lav og moser tilpasset vekst på serpentinjord. Serpentin inneholder mineraler som gir næringsfattig jord med lavt forhold mellom lavt kalsium/magnesium-forhold,det vil si lite kalsium og mye magnesium. Mye magnesium hemmer også opptaket av livsnødvendig kalsium. Serpentinvegetasjon har utviklet tungmetalltoleranse, og flere av arter på slik jord er endemiske.

Sesam (Sesamum indicumS. orientale) i sesamfamilien (Pedaliaceae), i leppeblomstorden (Lamiales),  eng. sesame, med frø brukt i husholdningen. Sesamolje ved utpressing av fett fra frøet. Opprinnelse fra Afrika.

Sessil (l. sessilis - sitte høvelig) - Fastsittende og mangler evne til å forflytte seg selv naturlig fra et sted til et annet, men kan bli forflyttet av havstrømmer. Koraller lager et eget substrat som de vokser på. Fastsittende dyr som svamper har vanligvis et larvestadium som kan forflytte organismen til nye habitater., mens maneter har fastsittende polypper og et bevegelig adult stadium. Blåskjell (Mytilus edulis)  kan være festet sammen i grupper. Rur, tunikater og hydroider er fastsittende.

Sessil innen botanikk er sessil et planteorgan festet direkte til basis og uten en stilk. Planter er generelt fastsittende i jorda og med et bevegelig stadium i form av frøspredning.

Seta (l. seta - bust, stritte) - Stilken til en mosesporofytt.

fjellområdene i Europa. Høytliggende gårdsbruk hadde vanligvis ei eller flere setre i tillegg til hovedbølet. På denne måten kunne grasproduksjonen utnyttes mest mulig effektivt i en kort vekstsesong. Storfe med melkekyr, okser og kviger, og småfe med sau og lam, geiter og kje, hest og kløv gikk opp til fjellheimen. Setre kunne ligge på forskjellig høyde over havet slik at de kunne følge starten på vekstsesongen for gras og urter.   Dyra ble tatt ned igjen om høsten. Seterdrift har bidratt til kulturlandskapet, som nå gror igjen med busker og kratt. Seterdrift var også gunstig for dyrevelferd og husdyrhelse. I jernutvinningen måtte man ha trekull laget fra tømmerdrift for å smelte og redusere jern. Hogsten ga økt solinnstråling i skogbunnen med mulighet for nye beiteområder.  

Innen kontrollteori er settpunkt en fast og konstant målverdi eller målintervall for en variabel i et system. Hvis det oppstår avvik for målverdien settpunktet er satt til så vil systemet via positive eller negative tilbakekoblingsmekanismer forsøke å bringe variabelen tilbake til den opprinnelige målverdien for settpunktet. For eksempel en termostat i en varmeovn satt til en bestemt temperatur (oC). Settpunktet kan også være angitt som et intervall med en øvre og nedre grense.

Sevje - Sukkerblanding som blir laget om våren hos løvtrær og busker. Om våren omdannes osmotisk inaktiv opplagsnæring i form av stivelse til osmotisk aktivt sukker som fraktes sammen med vann oppover i stamme og greiner hos flerårige trær og busker (saftstigning). Noen trær som f.eks. bjerk skiller ut like før løvsprett en blødningssaft som består av oppløst sukker, aminosyrer og  mineralsalter. Om våren blir det ny aktivitet idet vaskulære kambiet. Cellene blir tynnvegget og saftfylte og det er mulig å vri av barken (innerbark (sekundært silvev) + ytterbark (periderm)) når man f.eks. skal lage seljefløyte. Sevje er et samlenavn for den fuktighet som er inne i stamme og greiner om våren.

Seksuell og aseksuell reproduksjon er de to hovedtypene av formering hos dyr, sopp, planter og bakterier. Sex er den engelske betegnelsen for seksualitet. Seksualitet omhandler alle fysiske, fysiologiske og følelsesmessige aspekter av kjønnslivet: forplanting og reproduksjon, tiltrekning og pardannelse, omsorg og kjærlighet, lyst og fantasier, sanser (syn, lyd, berøring), kopiering og speiling, identitet, ulyst, moral, grensesetting og normer. Seksualitet er allestedsnærværærende og inngår også i litteratur, kunst, bilder og film. Seksualitet og kjønnet formering er et resultat av evolusjon, naturlig utvalg og seksuell seleksjon.  

Sfingolipider (sphingolipider) er bygget opp av aminoalkoholet sfingosin, og ikke glycerol som i vanlige lipider. Sfingolipider inngår i membraner, samt i myelinskjeden rundt nevroner. Alle sfingolipider blir laget fra aminosyren L-serin og en fettsyre-CoA. De forskjellige sfingolipidene varierer med type fettsyre og hodegruppen til serin på karbonatom 1 og N-acylering av C2-amminet og som danner ceramider.

Sfæroplast (gr. sphaira - kule; plastos - formet) - Kuleformet protoplasma omgitt av en membran. Hvis cellevegg fjernes vha. enzymer og rett osmotikum danner plasmamembranen med innhold en sfæroplast. Brukes ofte synonymt med protoplast. Sfæreoplasten har ofte rester av celleveggmateriale, mens en protoplast har fått fjernet alt celleveggmateriale.

Shigella er en slekt med Gram-negative fakultativt anaerobe bakterier og som ikke danner sporer. Slekten Shigella er taksonomisk plassert i i familie Enterobacteriaceae, orden Enterobacterales, klasse gammaproteobakterier (Gammaproteobacteria), rekke Pseudomonadota og domene ekte bakterier (Bacteria).  Bakterieslekten har fått navn etter den japanske legen og bakteriologenKyoshi Shiga (1871-1957). Shiga arbeidet etter Kochs postulater og er kreditert oppdagelsen av Shigelle cysenteriae i 1897 som forårsaker dysenteri og produserer et shigatoksin.  Siga arbeidet i en periode (1901-1905= hos Paul Ehrlich i Tyskland. Shigella gir bakteriell diare (shigellose) hos mennesker og gorilla, men ikke hos andre pattedyr.

Shikimatbiosynteseveien lager de aromatiske L-aminosyrene tryptofan, fenylalanin og tyrosin. Disse aminosyrene inngår i proteinsyntese og virker som utgangsmateriale for en lang rekke stoffer i plantene: Pigmenter, celleveggmateriale, vitaminer, hormoner, alkaloider, fytoaleksiner, cyanogene glykosider, indolglukosinolater, suberin osv. Dette er stoffer som er helt sentrale i vekst, utvikling, reproduksjon og forsvar.

Shine-Dalgarno sekvens - Et segment på 4-7 nukleotider som forekommer som ledersekvens i mRNA. Det baseparer med 16S rRNA og derved plasserer AUG-initsieringskodonet i rett orientering relativt til ribosomene for start av translasjonen.

Shizogen (gr. schizein - spalte; genes - forårsakende) - Noe som oppstår via spalting. F.eks. shizogene hulrom i planter.

Internasjonalt SI-system for måleenheter innen naturvitenskap bestående av sju grunnleggende basisenheter (SI-enheter) kg, s, m, mol, K, cd og A som deretter blir brukt til avledete måleenheter.

Sialinsyre (gr. salvia – spytt) er N-acetyl neuraminsyre (acylneuraminsyre), et karbohydrat bestående av mannose bundet med en aminogruppe og pyruvat. Sialinsyre er med N- eller O-binding festet til andre molekyler i form av neuraminsyrederivater. Sialoglykoproteiner er glykoproteiner festet til sialinsyre.

Sidelinjeorganet hos dyr som lever i vann blir brukt til registrering av vannbevegelse rundt dyret og orientering. Sidelinjeorganet er godt studert hos fisk og kan sees som en stripe med annen farge e fra hode til hale hver side av kroppen. Sidelinjeorganet like under overhuden er et sanseorgan som fisken bruker il å registrere bølgebevegelser, vannstrøm og fiskens egenbevegelse i vannet. Sidelinjeorganet responderer på mekanisk påvirkning fra vannstrømmen rundt kroppen og vibrasjoner med lav frekvens og deltar i orienteringssans og reotaksis via retningsfølsomhet i hårcellene.     

Siderofor (gr. sideros - jern; pherein - bære) - Jernsamlermolekyl, jernbærermolekyl. Jernbærere er organiske molekyler og peptider som øker tilgjengeligheten av mikronæringsstoffet jern. Sidereoforer blir laget i mange organismer, inkludert bakterier, sopp, planter og dyr. Jern er livsnødvendig i omtrent alle organismene, og deltar bl.a. i elektrontransport i cellerespirasjon og fotosyntese. I en atmosfære som inneholder oksygen vil alle organismer ha problemer med å skaffe seg jern. kalt sideroforer.

Anlegg til siderot fra assymmetrisk celledeling i to celler i cellelaget pericykel i sentralsylinderen i tilknytning til protoxylemet, en xylempol, et stykke fra rotspissen. Siderotprimoridet presser seg gjennom rotbarken (cortex), og signalveien kan omfatte mekanosensitive ionekanaler. Siderøtter er sekundære røtter som vokser ut fra en primærrot, pelerot eller adventivrot. Ut fra sideroten kan det vokse tertiære siderøtter osv., som til sammen danner det komplekse greinete rotsystemet som fester planten til jorden og deltar i opptak av vann og mineralnæring.  

Sifonogami (gr. siphon - rør; gamein - gifte seg) - Befruktning hos høyere planter med hjelp av pollenslangen. De hannlige gametene beveger seg ved hjelp av pollenslangen som vokser fram til egget.

Sifonostele (gr. sipho - sugerør, kanal, hevert; stele - kolonne, søyle) - Stele med ledningsvev hvor vedvev (xylem) og silvev (floem) danner konsentriske ringer rundt en sentral marg eller marghule. Det finnes to typer sifonostele: 1) Amfifloisk sifonostele med ringer med floem både på utsiden og innsiden av ringen med xylem, og 2) Ektofloisk sifonostele.

Sifonøs (gr. siphon - rør) - Rørformet vekst. Cellene mangler ofte tverrvegger.

Sigma-faktor - Bakteriene har i motsetning til eukaryotene bare en type RNA polymerase som lager både mRNA, rRNA og tRNA og som består av 5 subenheter (2 beta, 2 alfa og 1 sigma). RNA polymerase med sigma reguleres av repressor (+30 - -50) og aktivator (-30 - -65). Sigma reagerer med promoter, beta polymeriserer ribonukleosidtrifosfater og alfa reagerer med reguleringsproteiner. Transkripsjonsstart settes til +1 og sigma70 som er en vanlig forekommende sigma-faktor binder seg til -10 og -35 områder i promoter. Andre sigma-faktorer hos E.coli er sigma38 (stasjonær fase, stress), sigma32 (varmesjokk), og sigma28 (bevegelse, kjemotaksis) som bindes til område -35 og -10 basepar oppstrøms for transkripsjonsstart. Sigma54 skiller seg ved å binde seg til område -80 - -160. Et eksempel på sigma54 er nitrogenregulerende protein C (NtrC) som aktiverer transkripsjonen av enzymet glutamin syntetase. NtrC reguleres av en protein kinase NtrB. Hvis det er lite glutamin vil ntrB fosforylere NtrC som gjør at NtrC binder seg til et bindingssete på DNA kalt "enhancer" og som gjør at sigma54 RNA polymerase bindes til promoter, atskiller DNA trådene og starter transkripsjonen. Reguleringen skjer ofte i et tokomponentsystem skissert ovenfor.

Signalmolekyl - Generell betegnelse for et ekstracellulært eller intracellulært molekyl som deltar i overføring av informasjon fra omgivelsene til celler eller mellom celler. Eksempler på signalmolekyler er hormoner, vekstfaktorer, sekundære budbringere og G-proteiner.

Signaloverføringsvei - En serie av sammenkoblede intracellulære hendelser som starter med binding av et signalmolekyl til en reseptor. Via en sekvens av reaksjoner overføres det ekstracellulære signalet til en cellulær respons. Signalstoffreceptorer, G-proteiner, sekundære budbringere og kinaser/fosforylaser deltar i signaloverføringen.

Signalsekvens - En relativt kort aminosyresekvens som bestemmer i hvilket kompartement (reaksjonsrom) et protein skal plasseres i cellen. Kalles også signalpeptid og virker som nøkkel i en lås som åpner en dør.

Signalveien wingless (eng. wingless – uten vinger) også kalt Wnt-signalveien er en evolusjonært konservert signalvei oppdaget som en mutant bananflue uten vinger (Wg). I tillegg deltar vingeløs-signalveien hos bananflue i bestemmelse polaritet via proteinet Armadillo, dannelse av kroppssegmenter og lemmer, utvikling av midttarm og malpighiske rør styrt av DWnt1-6. (D- Drosophila).  Vingeløs-signalveien finnes også hos virveldyr (Wnt1-7) og deltar i styring av utviklingsprosesser i embryogenesen hos dyr. Bestemmer polaritet og kroppsakse, celledeling, celledifferensiering og cellemigrasjon. Feil i Wnt-signalveien kan gi flere typer sykdom inkludert utvikling av kreft.

Gammeldags tro om at plantenes form og utseende skulle gi informasjon til menneskene om helbredende medisinsk bruksområde. Opprinnelse fra Paracelsus. Har kun historisk interesse om tidligere tiders tro og myter.

Signatursekvens - Et stykke av basesekvensen fra ribosomalt RNA som er karakterisitsk for en organisme eller gruppe av organismer. Baserer seg på bruk av 16S rRNA hos prokaryotene og 18S rRNA hos eukaryotene.

Silcelle - Celle i floem (silvev) hos hos gymnospermer og karsporeplante og som frakter fotosynteseprodukter og resirkulerer næringsstoffer innen planten. Har relativt uspesialiserte silområder og mangler silplater. Finnes ikke hos angiospermene som har silrørselementer istedet for silceller. Silceller er evolusjonsmessig mer primitive enn silrørselementer som danner silrør. Silcellene har albuminøse celler istedet for følgeceller som ligger ved siden av silrørselementer.

Silencing (eng.) - Fenomen som observeres når ekstra kopier av et gen settes inn i en plante ved transformasjon. Dette kan forårsake at både de innsatte transgener og de tilsvarende homologene endogene gener som var der fra før inaktiveres. Fenomenet kalles også kosuppresjon. Gener i planten som formeres spontant uten transformasjon kan også bli skrudd av ved silencing. Kan være en beskyttelsesmekanisme mot uønsket genduplisering og er ofte koblet til økt DNA metylering. Silencing er sannsynligvis en del av immunsystemet hos eukaryoter som har til oppgave og fjerne eller inaktivere fremmed DNA eller RNA. 

Noen planter akkumulerer kisel i større mengder som slik som  sneller, bregner og gras inkludert kornslagene.  Kisel forekommer i plantene som krystaller som ligner på opal, kalt  fytolitter, laget i spesielle celler bl.a. i epidermis. Høyt innhold av kisel gir beskyttelse mot beitende dyr. Silisiummangel gir mindre bøyningsstyrke, medfører legde, gir lettere soppinfeksjon, samt mindre beskyttelse mot beiting. Kiselalger har skall laget av kisel.

Silrørselement - En celle i et silrør. Et silrør i floem (silvev) er satt sammen av flere silrørselementer. Silrørselementer frakter fotosynteseprodukter og sørger for intern reallokering av stoffer i planten. Et silrørselement mangler cellekjerne og inneholder floemprotein. De kan også inneholde silrørplastider. Disse plastidene kan inneholde stivelse eller proteinkrystaller. Ved siden av et silrørselement ligger det en følgecelle. Sukrose kan lastes inn eller ut av silrør via symplast eller apoplast.

Sipunkulider (sipunculider) er børsteløse pølseormer (Sipunculoidea/Sipuncula, l. sipunculus - liten sifon) og marine usegmenterte coelemate dyr, i alt ca. 300 arter.

En SIR-modell er en teoretisk epidemiologisk modell som ved hjelp av differensialligninger blir brukt til å anslå utviklingen av antall infekterte eller infiserte (I) individer forårsaket av et smittsomt patogen e.g. parasitt, bakterie eller virus, samt antall restituerte (R) individer i en populasjon ut fra  antall smittbare individer (S). Det er utviklet en rekke mer eller mindre komplekse SIR-modeller, og den enkleste type SIR-modell er Kermack-McKendrick modellen

Sitron (Citrus medica var. bajoura, syn. Citrus limon; C. medica var. limonum) er en citrusfrukt og tre i rutefamilien (appelsinfamilien, Rutaceae), eng. citron.

Sitronsyre - En trikarboksylsyre som er vanlig i frukt og planter. Isolert som krystaller fra sitronsaft av Scheele i 1784. Industriell fremstilling av sitronsyre brukt i næringsmiddelindustri var tidligere basert på ekstraksjon av Citrus-frukter, hvor Italia omtrent hadde monopol. Ble erstattet ved fermentering og bruk av soppen Aspergillus niger. Sitronsyre er en viktig metabolitt i sitronsyresyklus, men noen organismer kan skille ut store mengder sitrat (saltet av sitronsyre) hvis de vokser på et medium med lite jern. Soppen bruker sitrat for å chelatere og skaffe seg jern fra omgivelsene. Se sideroforer.

Sitronsyresyklus - Syklisk rekke av enzymkatalyserte reaksjoner hvor pyrodruesyre (pyruvat) fra glykolysen i cytosol går inn i mitokondriene, og via acetyl-CoA omdannes til sitronsyre, som deretter blir trinnvis oksidert til karbondioksid. Også kalt Krebs-syklus (etter oppdageren Hans Krebs, nobelpris i medisin i 1954) eller trikarboksylsyresyklus (TCA-syklus). De tre karbonatomene i pyruvat blir oksidert til CO2, og oksygenatomene i CO2 kommer fra vann og fra sukkermolekyler. Oksygen fungerer bare som elektronmottaker og danner vann. Oksidasjonen av pyruvat kan deles i tre deler.

Sivfamilien (Juncaceae) er enfrøbladete graslignende flerårge planter. Tokjønnete blomster med 3+3 hinneaktige blomsterdekkblad, brune eller grønne. Blomsterstand utformet som sigd eller vifte. Porøs marg i strået

Sjeldne jordartsmetaller omfatter  lantanoidene med 15 grunnstoffer fra atomnummer 57 til 71 i periodesystemet, samt yttrium og scandium: cerium (Ce), dysprosium (Dy), erbium (Er), europium (Eu), gadolinium (Gd), holmium (Ho), lanthan (La), lutetium (Lu), neodym (Nd), praseodym (Pr), promethium (Pm), samarium (Sm), scandium (Sc), terbium (Tb), thulium (Tm), ytterbium (Yb), og yttrium (Y). Disse har ingen kjente biologiske funksjoner.

Flere pattedyr har under evolusjonen sekundært vendt tilbake til vann. Ekte sel og hvalross har utviklet seg fra karnivore dyr i bjørnefamilien. Sjøkuer er planteetere i slekt med elefantene, og hval har partåete hovdyr lignende flodhest som stamform.

Sjørokkskade - Saltvannskade. Ved pålandsvind kan dråper med sjøvann blåse langt inn over land og gi skade på planter. Gir brunfargede blad.

Sjøsonen også kalt sublittoralsonen er avgrenset øverst av midlere lavvannsmerke

Biologisk er sjøsonen avgrenset øverst av øvre grense for sagtang (Fucus serratus).

I en videre vertikal sonering ned i havdypet i sjøsoen finnes brunalgene skolmetang (Hlidrys siliquosa), sukkertare (Laminaria saccharina), fingertare (Lminaria digitata) og storetare (Laminaria hyperborea). Tareskogene i danner et viktig oppvekst- g leveområde for mange arter.

Sjøtenner (Scaphopoda, gr. skaphe - båt; pous - fot; eng, tusk/tooth shells), ca. 400 arter, er marine dyr nedgravd på bløtbunn med hodet ned. Kan finnes på store havdyp. Rørformet skall i et stykke med åpning i begge ender. 

Skalariform (l. scala - stige; forma - form) - Stigeformet. Angir formen på perforeringen i endeveggene i vedrørselementene i xylem (vedvev).

Skall er et hardt ytre beskyttende dekke, hylster eller skjold på dyr eller planter. Skall kan være hardt eller mykt med overganger mellom disse.

Klasse Skallus eller leddsnegler (Polyplacophora, gr. polys - mange; plax - plate; phorein - bære; eng.: chitons), ca. 800 marine arter på fjell i grunt vann i tidevannssonen.

Mennesket har gjennom alle tider grublet over hvordan våre omgivelser har blitt til, med søken etter vår plass i verdensbildet. Skapelsesmytene vitner om vår store fantasi, og mange av dem har likhetstrekk. Mennesket er et dagaktivt dyr, og hva kunne skjule seg i mørket ? Skapelsesmytene er en viktig del av vår kulturhistorie

Skarifisering - Mange frø vil ikke spire grunnet frøhvile. En av årsakene til frøhvile er hardt frøskall. Ved mekanisk fjerning av frøskallet (skarifisering) vil frøene kunne spire.

Skiafytt (gr. skia - skygge; phyton - plante) - Skyggeplante som vokser i områder med liten lysfluks. Motsatt av heliofytt (gr. helios - sol) som er solplante. En solplante kan tilpasse seg skygge, men ikke i samme utstrekning som en skyggeplante.

Skiftende baselinjesyndrom er endringer i et økosystem eller natur som man i liten grad legger merke til fordi grunnlinjen om systemets opprinnelige tilstand glemmes. Ved hver ny generasjon mennesker starter den ny forflyttet baselinje. Ungdom kjenner bare til naturen slik den er i deres liv, og har liten evne til å sette seg inn i og forstå hvordan naturtilstanden var i ungdomstiden til foreldre, besteforeldre, oldeforeldre eller tippoldeforeldre. Skiftende baselinjesyndrom resulterer i at man ikke blir klar over de dramatiske globale, regionale og lokale naturendringene og naturtapet som har skjedd og skjer gjennom de siste menneskegenerasjonene. Resulterer i endringsblindhet. Naturarven forvitrer og forsvinner med stadig økende hastighet.

Gammel gjerdetype laget av vertikale gjerdestolper (staur) med horisontale vedskier av  for eksempel bakhon (bakhun) eller staur på tvers eller skrå mellom gjerdestolpene, festet og surret fast med vidje, grankvister eller moderne ståltråd. Vidje laget av rotskudd, for eksempel bjerk, vridd og brukt som binde- og surremateriale. Vedskier er kløyvd trevirke. Bakhun (firkant) er den ytterste delen av tømmerstokken når den skjæres til trematerialer. Gjerdestolper fra einer er mest varig. Skigarder ble brukt som skille mellom eiendomsgrenser.

Skjedeformede bakterier - Bakterier som lager lange filamenter og som kan lage svermeceller i et rør eller skjede av et protein-polysakkaridkompleks. Under ugunstige vekstforhold slippes svermecellene fri og det blir igjen et tomt rør. Vanlig i ferskvann som er rikt på organisk materiale. Omfatter slektene Sphaerotilus, Leptotrhix og Crenothrix.

Skjeggormer, skjeggbærere eller pogonoforer (Pogonophora, gr. pogon - skjegg; phora - bære) er segmenterte coelemate dyr som lever i et tynt rør på havbunnen på store havdyp på grensen mellom reduserende og oksiderende betingelser, også i nærheten av hydrotermiske skorsteiner. Oppdaget på 1900-tallet.

     Skjelettet gir støtte, beskyttelse av indre organer, deltar i kroppsbevegelse, samt gir feste for muskler og sener.

Bein består for det meste av (ca. 60%) av lange krystaller med kalsiumfosfatmineralet hydroksyapatitt ([Ca3(PO4)2]3Ca(OH)2), vann (10%) og beinmatriksprotein (ca. 30%), hvorav mest type 1 kollagen som virker som en ligand for integriner. Beinskjelettet er festet til muskler og sener gir mekanisk støtte og ei beingrind til kroppsbevegelser. Skjelettet beskytter de indre kroppsorganene og hjernen mot mekaniske skader. Beinvevet inngår i en kompleks interaksjon med regulering av mineralinnholdet i kroppen, og beinvev er et lager for kalsium (Ca2+). Det skjer en dynamisk nedbygging og oppbygging bein (beinhomeostase og biomineralisering) og bein blir styrket ved mekanisk belastning.  Bein blir reabsorbert osteoklaster og det blir laget nytt bein i celler kalt osteoblaster. Nonen typer kreftceller kan feste seg til beinceller kan danne metastaser i beinvevet.    

Lakk produsert av skjellakklus, et eksempel på en  harpiks og polymer produsert av insekter. Skjellakk består av en kompleks kjemisk blanding  hydroksyfettsyrer (aleuritinsyre, shelloinsyre og jalarinsyre acid), muligens laget via polyketidebiosynteseveien.  Skjellakk blir brukt i næringsmiddel- og kosmetikkindustri, E904, samt innen lakk- og malingindustri som poliltur.

Skjellrot (Lathraea squamaria) i snylterotfamilien (Orobanchaceae), orden Lamiales,  har ikke klorofyll og er en holoparasitt som via et oppsugingsorgan (haustorium) henter fotosynteseprodukter fra røttene til løvtrær som hassel og or. Blomstrer om våren i hvitveistiden.

Skjerm - Blomsterstand hvor alle blomsterstilkene er festet til samme punkt på stengelspissen og alle blomstene kommer i samme høyde. I en halvskjerm når også blomstene like høyt, men blomsterstilkene går ut fra forskjellig sted og har derved forskjellig lengde. Arter i skjermplantefamilien har dobbeltskjerm.

Skjermplantefamilien (Apiaceae, syn. Umbelliferae), klad Asterider, orden Apiales omfatter ettåroge, toårige og flerårige urter, finnes også busker, med små blomster samlet i skjerm, enkelskjerm eller sammensattdobbeltskjerm med svøpblad (støtteblad) under hovedskjerm (svøpblad kan mangle), satt sammen av småskjermer med småsvøpblad. Blomsterstanden kan også danne et hode. Mange aromatiske arter og krydderplanter (dill, karve, kjørvel, korianer), men familien inneholder også giftplanter. Nytteplanter er gulrot og selleri.

Sklereide (gr. skleros - hard, tørr, stiv, ubøyelig) - En sklerenkymcelle som har tykke lignifiserte sekundærvegger med mange enkle porer, men er ikke så langstrakt som en fiber. Døde ikke langstrakte styrkevevsceller ofte samlet i grupper. Kan være stjerneformede og kalles da asterosklereider (gr. aster - stjerne). Kalles ofte steinceller (brachysklereider gr. brachys - kort). Finnes f.eks. i pærer.

Sklerenkym (gr. skleros - hard; en - i; chymein - å helle) - Styrkevevsceller med varierende form og størrelse med tykke, oftest lignifiserte sekundærvegger. Er døde når de er ferdig utviklet. Sklerenkym består av fibre (fiberceller) og/eller sklereider. En samling sklerenkymceller kalles sklerenkym. I stengler og stammer kan det i barken lages en blandet sklerenkymring bestående av både fibre og sklereider. Fibre kan vokse og trenge seg imellom andre celler (intrusiv vekst (l. intrudere - trenge seg inn). Fibre finnes i floem (floemfibre) og i xylem (xylemfibre). Lengden av fibre varierer fra 1 mm til 25 cm avhengig av planteart.

Sklerofyll - Harde, læraktige og langlevete eviggrønne blad tilpasset tørke. Karakteristisk for f.eks. middelhavsvegetasjon. Bladene har høy vannutnyttelseseffektivitet (WUE).

Sklerotium (gr. skleros - hard) sklerotier (flt.) - Kompakt masse av ofte mørkefargede sopphyfer hos sopp og som kan overleve vinteren. Slimsopp kan danne et stadium i form av et sklerotium. 

Skau, skauen, skoga.  Et relativt større område hvor det vokser trær. Skog er et resultat av mange års uforstyrret vekst av løvtrær og/eller bartrær. Hvilken type skog som blir dominerende er avhengig av jordbunn og vekstforhold. Trær har stor vertikal og horisontal vekst og vil over tid med suksesjon skygge ut annen vegetasjon. I kampen om lys og plass vinner skogstrærne og undervegetasjon i feltsjikt og bunnsjikt med lite lyskrevende arter. I løvskog kan våraspektet av arter blomstre og sette frø før  bladverket på løvtrærne utvikles og danner vegetasjonsskygge. Skog blir klassifisert ut fra dominerende treslag og arter i feltsjiktet. I en naturskog har trærne ulik alder. I gammelskog kan det være trær som er mer enn tohundre år gamle.  koger har fundamental betydning i Jordens hydrologiske syklus, virker som en buffer mot flom og beskytter mot erosjon. Trær er nøkkelarter i en skog og skogsøkosystemer.

Skogstyper - Skogstyper er karakterisert av trær og undervegetasjon. Skog kan deles i tropisk- , subtropisk-, temperert- og boreal skog. Videre inndeling kan være eviggrønn- og sommergrønn løvskog, mangroveskog, tropisk regnskog (monsunskog), laurbærskog og savanneskog (åpen skog).

Skotofil fase (gr. skotos - mørke) - En fase i en planters døgnrytme hvor blomstringsinduksjon hemmes av lys. Motsatt av fotofil fase.

Skotomorfogenese (gr. skotos - mørke; morphe - form; genesis - skape) - Karakteristiske utviklingstrekk hos planter som utvikles i mørke og som derved får etiolerte karakterer (gule, lite styrkevev, lange, liten utvikling av blad o.s.v.). Motsatt av fotomorfogenese.

Ung overjordisk del med ny vekst på en urt, busk eller tre. Nye skudd på stengel, kvist eller grein, ofte om våren. Kan ha form som et vertikalt hovedskudd eller mer eller mindre horisontale sideskudd som utvikles fra akselmeristemer. Under embryogenesen dannes det lite skuddvev, og skuddet blir dannet av det skuddapikale meristemet eller fra interkalære meristemer. Veksten av skuddet skjer ved primær vekst eller sekundær vekst via laterale meristemer (kambier).

 

Skulpe (l. siliqua - kapsel) - En type kapselfrukt laget fra to fruktblad sammenvokse ved kantene, hvor frø er festet til frøstoler (placenta). Åpnes ved modning ved at fruktbladene skilles ad som to klaffer. Mellom klaffene er det en hinnetynn pergamentlignende skillevegg med frø festet langs randen. Vanlig i korsblomstfamilien (Brassicaceae).

Skum og bobler er hulrom fylt med luft omgitt av tynne hinnder med vannholdig væske eller et fast stoff. Skum består av mange små luftfylte hulrom, mens bobler har større volum og er færre sammenlignet med skum. Skum og bobler gir store overflater dannet via overflateaktive stoffer som endrer overflatespenningen til vann,  for eksempel fettsyrer, detergenter, skumproteiner med hydrofil og hydrofob ende eller såpestoffer (saponiner). Alle bølgelengdene i lyset blir brutt i overflatene på skummet eller boblene i vannholdige løsninger og får derved hvit farge. Vannbasert skum og bobler i vann forsvinner over tid.   Såpebobler har så tynne overflate at lyset ved diffraksjon og interferens blir laget regnbuefarger.

Skurv - Skorpelignende område på overflaten til et planteorgan. F.eks. skurv på epler og poteter forårsaket patogene organismer.

Skutellum (l. scutella - lite skjold) - Skjoldformet frøblad hos arter i grasfamilien, og som deltar i oppsuging av næring fra endospermen og overfører det til plantekimen under frøspiring. Man antar at skutellum tilsvarer det andre frøbladet hos de tofrøbladete.

Skyggeplanter - Planter som vokser i skygge, oftest i vegetasjonsskygge fra andre planter. Motsatt solplanter som vokser på lokaliteter med mye lys. Skyggeplanter har skyggeblad med bladanatomi tilpasset lite lys.

Slam er finpartikulært flytende eller gjørmeaktig materiale med silt og leire. Elver bringer med seg slam, små sandkorn og grus som bidrar til å tette elveløp og elvemunninger i flatt landskap hvor vannhastigheten synker. For å fjerne sedimentene må det mudres. Noe som virvler opp sedimentene som kan legge seg på gjellene til dyr i havet.  Erosjon fra bekker som renner gjennom landbruksområder og hvor det ikke vokser fangstvegetasjon langs bekkeleiet er gjør at bekkevannet er gråfarget av slam fra erosjon og avløp gjennom dreneringsrør. På bunnen av sure dystrofe tjern kan det dannes et bunnslam (dynn) bestående av humus og annet delvis nedbrutt organisk materiale.

Slangegift (venom) består av en kompleks blanding med enzymer (hyaluronidase, fosfolipaser, petidaser og proteaser) , toksiske peptider og proteiner (nevrotoksiner, cytotoksiner, kardiotoksiner, og myotoksiner. Venomet har til formålet å lamme eller drepe bytte som er et varmblodig dyr, eller større invertebrater.. Den cellulære virkningsmekanismen for venomet varierer med familien, slekt og art til giftslangen. Effekten blir også påvirket av mengden venom som blir sprøytet inn i byttedyret. Mange mennesker, hunder, katter og husdyr blir også under uheldige omstendigheter bitt av giftslanger.

Sletsskapsseleksjon (eng. kin selection, kin theory, inclusive fitness theory)  eller sosialt nabomodulert tilpasning innen evolusjon er en teori som kan gi en forklaring på utvikling av altruistisk atferd, resiprok altruisme og eusosialitet. Darwin viste til at arvbare faktorer som gir økt reproduktiv suksess vil tendere til å øke i en populasjoner. I et gensentrert syn er et mål på evolusjonær suksess er det å etterlate seg i populasjonen flest mulige kopier av sine egne gener. Imidlertid kan den genetiske suksess til et individ være avledet av altruistisk atferd og samarbeid. Slektskapsseleksjonsteorien har imidlertid i ettertid vist seg å inneholde svakheter.  Eusosialitet kan ha utviklet seg via flere mekanismer.

Slimsopp  (Amoebozoa, Myxomycetes; Myxomycota, Myxogastria, gr. myxa – slim; mykes – sopp).  Slimsopp (myxomyceter) har forskjellige morfologiske stadier med et bevegelig stadium som myxamøbe eller encellete svermeceller (myxoflagellater), samt et ubevegelig stadium med fruktifikasjon og dannelse av et sporangium som via reduksjonsdeling (meiose) lager ornamenterte sporer som spres med vind. I det trofiske amøbestadiet spiser slimsoppen via fagocytose bakterier (bakteriovore) , sopphyfer og oppløst plantemateriale.

Klasse slimsporedyr (Myxozoa, gr. myxa-  slim; zoon - dyr), også kalt myxozooer,  ble tidligere plassert  blant protozooene (Protozoa),  men er mer slekt med rekken nesledyr (Cnidaria). Også klassifisert som rekke Myxozoa med klasse Myxosporea.  Myxozooer vertsveksler mellom et virveldyr (vertebrater)  og akvatiske ledddormer (annelider) for eksempel fåbørstemark (oligochater) for å fullføre livssyklus, noe få vertsveksler med mosdyr (Bryozoa). De er således heteroxene (gr. heteros – andre; xenos – vert) som infekterer mer enn en vert.    Omfatter ca. 2400 arter fordelt på 64 slekter. De fleste er parasitter på ferskvanns- eller saltvannsfisk, men finnes også hos amfibier og krypdyr, men er ikke kjent fra fugl og pattedyr.

Slumptall er tilfeldige tall brukt innen statistikk, simuleringer, modellering , Monte Carlo-simulering, Markovkjeder,  kryptografi og  autentisering (privat nøkkel-offentlig nøkkel,  bankkode og ID-brikke). Slumptall kan være ekte slumptall eller pseudoslumptall laget i en deterministisk algoritme i en dataprosessor. Pseudoslumptall ser tilsynelatende tilfeldige ut, men er det ikke.

Plante som vokser opp i høyden ved å slynge stengelen sin rundt andre plantedeler slik at den danner en artsavhengig høyre eller venstredreiende heliks. Slyngplanter er en type klatreplante, men som bruker stengelen til å klatre.

Slyngtråd - Modifisert blad som brukes til å feste planten når den klatrer. Slyngtråden påvirkes av berøring (thigmomorfogenese) og fester seg i enden til et objekt. Deretter krølles slyngtråden sammen i en spiral og planten trekkes mot objektet. Slyngtråden kan snurre heliksen to veier for å unngå spenninger i tråden.

Slør, indusium (l. induere – putte på) er en membran eller hindre som dekker over et objekt. En slørformet utvekst fra epidermis som dekker over og beskytter sporehopene (sorus, fl.t. sori)  på spreblad (sporofyll) hos bregner. Sporangiet ved bladbasis hos kråkefotplanter dekket av slør. Jfr. velum  og indumentum.

Naturtypen slåttenger (slåttemark) er en naturtype som tilhører kulturlandskapet, og er et resultat av landbruk, ofte på husmannsplasser,  hvor graset på enga  i gamle dager ble slått med jevne mellomrom, med ljå eller slåmaskin trukket av hest, og høyet ble tørket på hesjer. Etter slåtten ble slåttenga brukt til beiting, og eneste form for gjødsel var husdyrmøkk fra beitende dyr. Enga ble ikke pløyd og ikke tilsådd.

Den del av sanseapparatet som registrer søt-, sur-, bitter-, salt- eller umami-smak via sansereseptorer i celler i smaksløk på tunga og gir informasjon om maten som spises. Smaksløkene har en smakspore med utløp til munnhulen og inneholder celler som registrerer smakskomponenter og overfører informasjonen til gustatorisk corteks i hjernen. Hos mennesker endrer smakssansen seg med alderen, en kombinasjon av redusert spyttsekresjon og endring i antall smaksløk. 

Små RNA består vanligvis av 21-24 nukleotider og kan slukke gener via RNA interferens og regulere genuttrykk. Alle små RNA blir laget fra dobbelttrådet RNA (dsRNA).

 

SNARE (”Soluble NSF Attachment Protein Receptor”) er sammen med Rab-proteiner en gruppe proteiner som deltar i gjenkjennelse og utvelgelse av vesikler i endomembransystemet som skal dele seg eller fusjonere, og er en del av vesikkeltransportsystemet som deltar i eksocytose og endocytose

Snegler eller gastropoder (Gastropoda, gr. gaster - mage; pous - fot; eng.: snails, slugs, limpets)

Ca. 50.000 arter utbredt over hele jorda. Snegler finnes terrestrisk og i vann, flest marint, men noen i ferskvann. De beveger seg sakte. Mange har en kropp med tydelig hode med to enkle øyne på stilk, tentakler og raspetunge (radula). Snegleskallet i ett stykke er spiralformet eller kan mangle spiral. Er åpningen til høyre sies skallet å være høyrevridd, til venstre gir venstrevridd.

Klasse Equisetopsida - Snelleplanter ; equisteofytter; spenofytter;  Arthrophyta; Sphenophyta; Sphenopsida (gr. sphen - kløyve; phyton - plante).

Sneller -Klassen Equisetopsida. Sphenophyta. Sphenofytter. Equisetatae. Utdødde slekter er Hyenia og Sphenophyllum. Sneller sprer seg med sporer, og ikke frø. Noen arter har egne brunfargede vårstengler med sporangier, og sterile sommerstengler. Inneholder mye silisium i celleveggene.  

En lysstråle brytes i grenseflaten mellom to isotrope medier og er bestemt av lyshastigheten i ide to mediene. Navn etter den nederlandske astronomen og matematikeren Snellius (Willebrord Snell van Royen (1591-1626))

 Snells lov angir forholdet mellom vinkelen mellom innkommen stråling theta θ1 og den brutte strålen med bryningsvinkelen θ2, målt i forhold til innfallsloddet, en tenkt linje normalt på overflaten. Ratio mellom sinus til de to vinklene er lik ratio mellom de to fasehastighetene til lyset, også lik det inverse forholdet mellom brytningsindeksene i de to mediene n2/n1.

Blomstrende skudd eller blomsterknopper med stengel og noen få blad som kuttes,  knipes eller plukkes av en plante og settes i en vase med vann, med formål å bli brukt innendørs til blomsterdekorasjon, glede og pynt, eller som kjærlighetserklæring og omtanke til partner eller familiemedlem. Blomstene kan hentes fra villblomster (markblomster), egen hage, eller fra inn eller utland formert i veksthus, importert, og solgt i blomsterforretning.

Snittplan - Radiærsymmetriske organismer har et horisontalplan (transversalplan) og et vertikalplan (longitudinalplan). Det kan lages et tverrsnitt (transversalsnitt, sectio transversalis) og et longitudinalsnitt gjennom organismen. Dette siste kan enten være radiært langs med radien (radialsnitt, sectio radialis) eller gå parallelt med tangenten (tangentialsnitt, sectio tangentialis).

Snø er heksagonale iskrystaller med meget stor variasjon i form som plater, nåler, fjærformete stjerner, dendritter og prismer. Hvis det er et tynt vannlag på snøkrystallene, kan flere av dem hekte seg sammen og danne store «snøkjerringer» hvor   flere iskrystaller kan forene seg. Snø og dens isolerende evne har stor betydning for planter og dyr. Snøleier er lokaliteter hvor snøen tiner seint om våren. Snø tilsvarer en ekvivalent mengde vann. Snø som smelter i fjellet om våren er viktig for produksjon av elektrisk kraft i vannkraftverk.  Snø blir brukt til rekreasjonsformål. Rim er tåke og fuktig luft som fryser på overflater,

Måler direkte solstråling og diffus skystråling. Solarimeteret er et pyranometer som integrerer energien fra solstrålingen som blir absorbert av et svart legeme.

Soldyr eller heliozooer (Heliozoa,  gr. helios - sol; zoon - dyr/ Actinosphaerium) i orden Actinopoda er en type ferskvannsamøber som lever fritt i vannet.

Soleie (Ranúnculus sp.) er en slekt i soleiefamilien (Ranunculáceae) med vesentlig flerårige arter, mange av artene i denne familien er giftige. Kronblad (3-12) med nektarkjertel ved basis. Blomsten med mange pollenblad. Frukten som mange smånøtter. Engsoleie blir også kalt smørblomst: ”Liker du smør?” ved å holde blomsten opp mot haken og observere gult reflektert lys fra kronbladene. Noen arter har hvite kronblad.

Solplanter er planter tilpasset lysåpne voksesteder med lite vegetasjonsskygge. Solplantene må også ha god tilpasning til tørke i form av tykk epidermis, kutikula og vokslag, samt et grenselag på bladene som reduserer transpirasjon.  Eksempler på solplanter er røsslyng, engnellik og tiriltunge. Motsatt av skyggeplanter.

Plantene konkurrerer om plass og sollys. Tett bladvekst i rosett kan hindre andre planter i å gro i nærheten.  Ved å vokse i høyden og ved å bre sine greiner og blader utover kan en plante sikre seg god lystilgang. Plantene kan deles inn i fotoøkotyper: 1) Skyggeplanter (sciofytter). 2) Solplanter (heliofytter).

Solstrålingen kan enten være direkte eller sollyset kan spres (scattering) fra molekyler og materie i atmosfæren.  All stråling kan være direkte eller reflektert.  Diffust sollys kommer fra skyer. Sollys spredt av luftmolekyler i atmosfæren kalles himmelstråling. Andelen diffus og direkte solstråling av totalstrålingen avhenger av solhøyden og breddegrad  på stedet man befinner seg.

"..sol falt sørfra på salens steiner, da ble grunnen dekt av grønne lauken." Fra Voluspå

Solstråling - Elektromagnetisk stråling fra Sola, hvorav en del er synlig lys. Solkonstanten angir strålingsfluksen fra Sola som treffer den ytre atmosfæren og er ca. 1360 W m-2. En del av solstrålingen spres av luftmolekyler og partikler i atmosfæren og kalles himmellys. Himmellys er en diffus stråling med en annen spektralfordeling enn direkte solstråling.

Omgi oppsløste stoffer (soluter) med molekyler fra løsningsmiddelet (solvent). Når et stoff løses i et oppløsningsmiddel blir det dannet en løsning. Solvatering er når det samtidig skjer en kjemisk reaksjon hvor både oppløst stoff og væske inngår reaksjon med hverandre og danner elektronbindinger. Hydratisering er en type solvatering. Solvater (hydrater) blir dannet i solvateringsprosessen (hydratiseringen). Løsing av stoffer i vann gir dannelse av hydrater. Vannsolvatering er det samme som hydrering.

Somaklonal variasjon (gr. soma - kropp; klon - grein) - Epigenetisk variasjon. Variasjon i kloner fra en morplante. Småplanter som utvikles fra vevskultur med få celler skulle man tro var klonmateriale fra identiske somatiske celler. Det viser seg imidlertid at blant de regenererte plantene er det genetisk variasjon (en slags form for epigenetikk). 

Et eksempel fra et foredrag holdt av amerikanske meteorologen Edvard N Lorenz som viser hvordan det kan være mulig at små forstyrrelser i atmosfæren fra vingeslagene til en sommerfugl i Brasil flere uker seinere kan forårsake en tornado i Texas : Does a flap of a butterfly´s wings in Brazil set off a tornado in Texas (1972). Lorenz arbeidet ved MIT og oppdaget at startbetingelsene for værmodellene er svært avgjørende for resultatet. Fra løsningene av de matematiske ligningene som datamaskinen beregnet  viste det seg at små forskjeller i avrundingsregler for starttallene som inngikk i modellen kunne gi store effekter på sluttresultatet. En av løsningene Lorenz fant hadde form som en sommerfugl. I tillegg viste det seg at modellsystemet som skulle beskrive været oppførte seg uforutsigbart og kaotisk, og ga grunnlaget for en del av matematikken kalt kaosteori.  Sommerfugleffekten blir brukt å illustrere hvordan komplekse dynamiske systemer kan vise utforutsigbarhet

Sopp - Heterotrofe organismer som består av et trådformet forgreinet vegetativt mycel (gr. mykes - sopp) med ekte cellekjerner og cellevegg av kitin. De individuelle greinene av mycelet er langstrakte, jevntykke og kalles hyfer (gr. hyphe - vev, nett). Hyfer (sopptråder) kommer fra en spirende spore, og veksten skjer i hyfespissen. Hyfer organisert i mycel i løst eller kompakt vev kalles plektenkym (gr. plektos - flettet, tvinnet, vridd). Vekst av mycel skjer i spissen av hyfene (apikal vekst). Noen sopp lager i et seksuelt stadium av livssyklus et fruktlegeme (sporokarp) av sammenvevde hyfer. Noen laverestående sopp mangler mycel og danner i stedet et rhizomycelium hvor det trådformede nettverket har varierende diameter.

Soppenes kjønn - Det er ikke noen morfologisk forkjell på hann og hunn hos sopp, analogt til plantene, hvor kjønnet bestemmes av uttrykk av alleler, og har meget sjelden egne kjønnskromosomer. I stedet for kjønn har sopp  mycel tilsvarnede krysningstyper pluss (+)- og  minus(-)-hyfer.

Soppenes nytte - Sopp er nedbrytere i naturen som deltar i resirkuleringsprosessen av organisk materiale. Sopp kan benyttes som mat (kantareller, sjampinjong, trøfler, shiitake). Sopp brukes til å lage muggost (roquefort, Gorgonzola etc) infektert med roquefortmugg (Penicillium roquefortii). Bakegjær (Saccharomyces cerevisiae) brukes til baking. Penicillium chrysogenum brukes til produksjon av antibiotika (penicillin). Cyclosporin A som hemmer immunreaksjon hos menneske og muliggjør transplantasjoner, lages av sopp.

Soppkromosomer - Sopp har små kromosomer og siden mange av dem ikke tvinnes sammen til tykke pølseformede strukturer kan de være vanskelig å observere. Kjernemembranen som omgir kromosomene oppløses vanligvis ikke under kjernedelingen.

Sopp og soppsykdommer gir en rekke skader på planter innen landbruk og hagebruk, innen skogbruk, og annen naturlig vegetasjon. Matvarer som blir lagret fuktig kan bli ødelagt av sopp, og sopp kan produsere giftige mykotoksiner. Soppsykdommer på nyttevekster er av stor økonomisk betydning idet avlingene reduseres.

Soppsykdommer - Sopp invaderer en plante via et haustorium. Nekrotrofe sopp får næring fra døde celler f.eks. fruktknollbeger (Monilinia). Meldugg på blad, stengler og frukt skyldes hvitfarget soppmycel. Frø, blomst eller galler kan være fylt med mycel eller svarte sporer. Noen sopp gir forstørring og økt vekst av et planteorgan f.eks. økt strekning av stengel, klumprot, galler, vorter og heksekoster.

Soppøkologi - Sopp er heterotrofe organismer som må bryte ned organiske stoffer og bruker delene til energi og komponentene for oppbygging. Sopp er viktige nedbrytere i terrestriske økosystemer og inngår i globale sykluser (kretsløp) for karbon, nitrogen og svovel. De kan være parasitter på en levende vert som etterhvert svekkes av soppens aktivitet. Hvis verten må drepes av soppen før soppen kan utnytte den kalles soppen nekrotrof (gr. nekros - død; trophe - ernære). Mange sopp skaffer seg næring og energi ved å bryte ned dødt organisk materiale og kalles saprofytter (gr. sapros - råtten; phyton - plante).

Sorbitol - D-glucitol. Sukkeralkohol. Først isolert fra rognebær (Sorbus aucuparia). Smaker ca. halvparten så søtt som sukrose.

Sorghum (Sorghum bicolor), også kalt durra, er et kornslag i grasfamilien (Poaceae) , tribus Andropogoneae, eng. sorghum, great millet, guinea corn. Tåler tørke og høy temperatur bedre enn mais og benyttes mye i tørre områder i tropisk Afrika og Kina.  Kjent fra det gamle Egypt, opprinnelse fra Etiopia.

Sosial atferd er samvirke og interaksjon mellom to eller flere dyr av samme art som resulterer i samarbeid, samhandling eller konflikt. Mange dyr samles ofte i flokk. I en flokk med fugl eller pattedyr er det flere individer som kan observere fare, og hvert enkteltindivid blir mindre utsatt for å bli fanget av en prodator. Lys tiltrekker nattsvermere og møll, og svevemygg kan opptre i flokker rundt et objekt i terrenget.

Darwinisme ble ikke bare et begrep innen biologi og artsdannelse, men blir også tatt i bruk og misbrukt  innen psykologi, sosiologi, økonomi og politikk. Sosialdarwinismen ble brukt som argument mot regulering av økonomi og mot fagforeninger.   Sosialdarwinisme på 1930-tallet i Tyskland startet med spencerisme (oppkalt etter Herbert Spencer), den sterkeste overlever, den sterkestes rett og ble brukt til å forklare at det fantes laverestående individer. Det burde hete sosialspencerisme i stedet for sosialdarwinisme, siden dette har ingenting å gjøre med Darwin - Wallace evolusjonslære.

Den amerikanske evolusjons- og atferdsbiologen Edward O. Wilson i boka Sociobiology: The New Synthesis (1975) ønsket å forstå sosial atferd hos mennesker som en biologisk prosess basert på et genetisk og evolusjonært grunnlag. Forsøk på å forklare menneskets atferd ut fra biologi og evolusjon skaper stor debatt. Flere mener at vi kan ikke fraskrive oss vår biologiske fortid, men heller lære av den og forstå en biologisk basis for menneskelig sosial atferd, som omfatter tillært atferd og oppdragelse, memer, samt genetisk og naturlig atferd. Mennesket har imidlertid gjennomgått en kulturell og sosial evolusjon. Sosialt uønsket atferd kan aldri rettferdiggjøres med en biologisk forklaring og årsak. Kjennetegnet menneskedyret er en hjerne som kan overstyre uakseptal sosial atferd. Hvis man ikke klarer dette er man tilbake til dyrene lenger ned i dyreriket, og ikke lenger et menneske.

Sotsopp - (eng. smuts) er stilksporesopp i sotsopporden (Ustilaginales) som gir sotaktig dekke på frukt og fruktknute, spesielt hos gras, blant annet kornslagene (sotaks, byggsot, havresot, stinksot), samt halvgras for eksempel starrsot (Anthracoidea sp) på starr (Carex).   Den svarte fargen skyldes store mengder tykkveggete teliosporer.

Spadix (l./gr. spadix - palmegrein) - Søyleformet blomsterstand med sittende blomster, ofte omgitt av et hylsterformet blad (spathe) som fungerer som et skiltapparat.

Spaltefrukt - Shizokarp (gr. shizein - spalte, kløyve; karpos - frukt). Flere frø i i en tørr frukt,  som ved modning spaltes på langs i enfrøete delfrukter (merikarp, en slags kapsel). En frukt hvor fruktknuten deles opp i atskilte nøttaktige enkeltfrukter eller delfrukter, og i like mange deler som antall frø, todelt-, firedelt-, femdelt- eller mangedelt spaltefrukt

Spalteåpning - Stoma (gr. stoma - munn), ent. stoma, fl.t. stomata. Pore i bladepidermis omgitt av to lukkeceller. Lukkecellene er omgitt av to eller flere naboceller som tilsammen utgjør spalteåpningsapparatet. I bladene er det et kompromis mellom vanntap i transpirasjonen, som kan gi tørkeskader og overoppheting ved liten vanntilgang,  og behovet for karbondioksid i fotosyntesen. En åpnings- og lukningsmekanisme prioriterer kontroll av vanntapet via transpirasjon på bekostning av CO2 til fotosyntesen.

 

Stomata (ent. stoma). Åpnings- og lukningsregulerte porer i den primære overhuden (epidermis) som sørger for gassutveksling mellom det indre av planten og omgivelsene rundt planten, og antall spalteåpninger per arealenhet varierer. Spalteåpningene er dannet av to lukkeceller omgitt av naboceller, som til sammen danner spalteåpningsapparatet. Spalteåpningsapparatet er forskjellig utformet hos de forskjellige artene, og det er spesielt stor forskjell mellom enfrøbladete og tofrøbladete planter. Åpningen og lukking skjer via en spalteåpningsmekanisme.

Spalteåpningsmekanisme - Drivkraften for åpning og lukking av spalteåpningene er osmotiske vannbevegelser ut og inn av lukkecellene. Når vann tas opp av lukkecellene øker det hydrostatiske trykket og pga. av cellulosemikrofibrillenes spesielle plassering i celleveggen blir det åpning mellom dem. Spalten lukkes når vann går ut av lukkecellene. Vanntilgangen til planten har overordnet betydning om spalteåpningningene skal være åpne eller ikke.

Spathe (gr. spathe - bredt blad) - Stort hylsterblad som sitter rundt en spadix (lang søyleformet blomsterstand med sittende blomster). F.eks. myrkongle (Calla palustris). Hylsterbladet kan være grønt eller hvitt, men kan også ha andre farger og virker som et skiltapparat.

Species (l. species - slag, sort) - En organismeart. Artene beskrives med binomiale navn skrevet i kursiv. Første navnet har stor bokstav, og det andre starter med liten bokstav.

Målemetode hvor man bestemme mengden av et stoff eller stoffets egenskaper i en prøve plassert i en kuvette i et spektrofotometer.

Målemetoder som benytter prinsippet om at atomkjerner, atomer eller molekyler kan absorbere (motta) og sende ut elektromagnetisk stråling (energi).

Spektrum (l. spectrum - tilsynekomst) - Fargeskala som oppstår når hvitt lys brytes gjennom et prisme eller et gitter. Se absorbsjonsspektrum og aksjonsspektrum.

Sperm (gr. sperma - frø) - Hannlig gamet. Ofte bevegelig og mindre enn den tilsvarende hunnlige gamet.

Spermagonium - Pyknium. Fruktlegeme hos rustsopp hvor det lages gameter eller gametangier.

Spermatide (gr. sperma - frø) - Når en spermatocyt fra et spermagonium deler seg og danner to sekundære spermatocytter kan disse igjen dele seg og gi haploide spermatider.

Spermatium (pykniospore) - Hannlig gamet eller gametangium hos rustsopp.

Spermatozoider (gr. sperma - sæd; zoon - dyr) - Hannlige kjønnsceller som kan bevege seg ved hjelp av flageller. Blir laget i et anteridium og finnes hos alger, bregner og gymnospermer.

Spesifikk varme - Mengden varme som trengs for å heve temperaturen til 1 g stoff 1 oC.

Sphaerosom (gr. sphaira - kule) - Sfæreosom. Kuleformede dannelse omgitt av en membran. Kan inneholde fett. Hvis den inneholder fett er den omgitt av bare en membran bestående av bare den ene halvdelen av en vanlig membran.

Interaksjon mellom individer som deltar i et spill, og som enten vinner eller taper i form av en tilbakebetalingsmatrise som angir økning eller minskning i levedyktighet eller utbytte  for hver spiller. Spillteori har blitt brukt til å modellere evolusjon hvor strategisk atferd, og hva hvert enkelt individ gjør og foretar seg får en betydning for overlevelse og reproduktiv mulighet.

 

Spindel - Samling av fiberrike tråder (mikrotubuli) som viser seg i cellen under mitose og meiose. Noen av trådene er bundet til en centromer på kromosomet.

Spindelapparat - Bevegelig samling mikrotubuli som står for atskillelsen av kromosomer under celledeling. Noen stoffer fra planteriket, kalt spindelgifter, kan binde seg til tubulin i spindelapparatet og derved påvirke celledeling.

Spirakel (l. spiraculum – lufthull,  fl.t. spirakler) er poreformet åndehull, åpninger i overflaten hos noen dyr i tilknytning til respirasjonssystemet hvor det skjer gassutveksling (opptak av oksygen og utskillelse av karbondioksid)  via luft eller vann. Spirakulat vil si å ha spirakler. Spirakuliform (l. forma – form) med utforming som et spirakel.

Spirilla (l. spira - spiral) - Spiralformede, bevegelige Gram-negative bakterier. Gruppen omfatter magnetotaktiske og nitrogenfikserende bakterier. Bdellovibrio er en bakterie som jakter på og spiser andre bakterier. Azospirillum lipoferum er en nitrogenfikserende spirillum som lever i rhizosfæren til tropiske gras.

Spirocheter - Lange spiralformede bakterier som har en stiv spiralformet protoplasmasylinder med aksiale roterende flageller (fibriller) festet til enden og som er tvinnet langs bakterien. Bakterien roterer som en korketrekker. Både flagellene, kalt endoflageller, og protoplasmasylinderen er omgitt av et 3-laget ytre fleksibel membranskjede. Gram-negative Omfatter bl.a. slektene Spirochaeta, Borrelia, Treponema og Leptospira. Spirochaeta lever anaerobt i ferskvann eller saltvann.

Spiroplasma - Prokaryoter og bakterier uten cellevegg som lever som parasitter intracellulært eller intercellulært i planter. Spiroplasma er bakterier i rekke firmikuter (Firmicutes), orden mollicuter (Mollicutes) og som gir plantesykdom hos både enfrøbladete og tofrøbladete planter. Spiroplasma citri gir “stubborn disease” på Citrus, og sykdom på mais, korsblomster ogsalat. Spiroplasma kan blir spredd ved vektorer som sikader, bladlus og plantesugende insekter.

 

Fortære, ete, furasjere. Innta næring og mat for å kunne opprettholde livet til organismen. Ved drikke inntas vann. Organismer som spiser organiske molekyler fra primærprodusenter eller sekundærkonsumenter er heterotrofe. Mat gir energi og grunnleggende kjemiske bestanddeler som er nødvendige for vekst og opprettholdelse av kroppen. Planter, alger, fytoplankton, fotosyntetiserende bakterierer er autotrofe og med lysenergi "spiser" uorganiske stoffer (mineralnæring, CO2, og vann) som de omdanner til komplekse organiske molekyler, fundamentet i alle trofiske nivåer og næringskjeder. Finne mat og/eller bli til mat.

Spiseatferd (furasjering) dreier seg om å samle og fange mat, lokalisere og utvelge mat. Optimal furasjering er den mest effektive måten å skaffe seg mat og drikke, samtidig som man selv unngår å bli spist. 

Hos sosiale dyr har å skaffe og samle mat, og den påfølgende spising og matdeling en kulturell opplæringsfunksjon mellom yngre og eldre som er med å skape samhold og tilhørighet i flokken. Egentlig dreier mye av tilværelsen hos dyr seg om «å spise eller å bli spist».

Spisslønn (Acer platanoides) er et varmekjært løvtre med blader bestående av fem bladfliker med få lange uregelmessige spisse tenner.

Spleisosom - Et primært transkript ved transkripsjon av DNA til mRNA inneholder kodende exons og ikke-kodende introns. Introns fjernes og exons skjøtes sammen og danner et sekundært transkript. Små nukleære ribonukleoproteiner (SnRNP) gjenkjenner skjøtene og flere SnRNP og proteiner samles i spleisosomer som deltar i utkuttingen av introns. Utkuttingen katalyseres av RNA selv og RNA virker som et ribozym.

Splint, yte eller geite er den fungerende ytre delen av ved i en trestamme som leder vann og mineralnæring, i motsetning til indre ikke  ofte mørkefargete kjerneved.

Sporangium fl.t sporangia (gr. spora - frø, så, fødsel; angeion - et rør, beholder) - En struktur (blad) som det dannes sporer på eller i. Sporebeholder. Et sporangium anlegges fra en eller flere overflateceller på tynne greinender (telomer) i et skudd eller på blad (sporofyll). En sporangofor er et sporangium festet til en stilk. 

Spore (gr. spora - frø) - Formeringsorgan bestående av en eller få celler, hos bakterier, sopp, lav, alger, moser og karsporeplanter. Reproduktiv celle laget ved kjønnet formering (meiosporer) eller ukjønnet formering (mitosporer). Sporer dannet ved ukjønnet formering og avsnøring fra enden kalles konidiesporer. Lages de fra en sopphyfe ved at det dannes tykkveggete tverrvegger kalles de klamydosporer. Sporer laget fra cytoplasma i et sporangium kalles sporangiesporer, og som også kan være bevegelige. Kjønnete sporer kan dannes etter meiose, enten på et soppmycel eller på et soppfruktlegeme. Sporer er istand til å utvikle seg til et individ uten fusjon med en annen celle. Sporer kommer også fra meiose slik som gameter, men gameter fusjonerer ganske umiddelbart og gir et nytt diploid individ.

Sporidium - Soppsporer i form av basidiospore hos stilksporesopp eller ascospore hos sekksporesopp.

Sporoderm (gr. spora - frø; derma - hud) - Det ytre vegglaget hos pollen.

Sporodochium - Fruktstruktur hos sopp som består av en samling av konidioforer vevet tett sammen på en masse av hyfer.

Sporofyll (gr. spora - frø; phyllon - blad) - Blad som har sporangier. Slike blad kan være grønne som de vanlige bladene, eller de kan ha annen form, farge og avvikende bygning.

Sporofytt (gr. spora - frø; phyton - plante) - Sporeproduserende diploid fase i livssyklus hos alger, moser og planter som har generasjonsveksling. Sporofytten kommer fra sammensmelting (befruktning) av to haploide gameter.

Sporogon (gr. gone - frembringe) - Sporofytt hos moser som bærer sporekapsler.

Sporokarp (gr. sporos - frø, spore; karpos - frukt). Sporeproduserende organ hos sopp, eller hos orden flytebregner (Salviniales) med familien  Salviniaceae, familien Azollaceae med nitrogenfikserende Azolla,  hvor sporokarpen er et omdannet sorus, samt  vannbregnefamilien (Marsiliacae) med arten trådbregne (Pilularia).

Sporopollenin - De ytterste bestandige lag i pollenkorn og sporer.

Dyrerrekke sporozooer (sporedyr (Sporozoa), apikomplekser (Apicomplexa, l. apex - spiss; complex - vridd rundt). Parasittiske sporedannende  protozooer som har apikalkompleks i den fremre enden med en eller to polarringer. Apikalkomplekset består av mikrotubuli som fester parasitten til vertscellen. Er lite bevegelige obligate parasitter.  Har utviklet seg fra parasittiske dinoflagellater.

Spretthaler eller kollemboler (Collembola,  gr. kolla - lim; embolus - pinne; eng. springtails)  er små insekter, 1-2 mm lange, og som lever i jord av plantedeler og pollen. Mange lever på overflatehinna til vann f.eks. på torvmose. Meget vanlige og finnes også i Antarktis. Mer enn 6000 arter. Du kan også finne dem i store mengder i skiløypa om våren.

Språk er for de fleste koblet til venstre hjernebark (cerebral cortex) og hjernehalvdel. Fra gammelt av har man språkområdene Wernickes område og Brocas område, men også andre deler av hjernen deltar i språk, lydformulering, lydmottak og språkforståelse. Wernickes område i parietallappen (parietal lobe, posterior superior temporal gyrus) er et sensorisk språkområde som deltar i formulering og forståelse av språk. Brocas område i inferior frontal gyrus (l. inferior- nedre; frons – forhode, panne; gyrus – sirkel, hjernevinning, overflatefold) er et motorisk språkområde som deltar i muskelbevegelser som lager språklyder.

Stivelse fra planter er den viktigste mat- og energikilden for verdens befolkning i form av alle kornslagene, poteter, yamsrot, kassava (maniok) og taro. Katabolismen og nedbrytningen av stivelse i maten starter med tygging og bladning med spytt i munnen som inneholder stivelsesnedbrytned enzymet alfa-amylase, også kalt ptyalin (gr. ptyalon – spytt) eller spyttamylase.  Amylaser  finnes hos dyr, planter og bakterier. Det mest vanlige proteinet i spytt er enzymet α-amylase som kutter stivelse til mindre dekstriner og ooligosakkarider pullulan, maltotriose og maltose. Disakkaridet maltose blir spaltet av enzymet maltase til glukose. Fordøyelsen av stivelse fortsetter med α-amylase utskilt fra bukspyttkjertelen.

SRP - "Signal recognition particle". Signalgjenkjennelse partikkel. Et ribonukleoprotein bestående av 6 polypeptidkjeder og 7S RNA. Kompleks som kjenner igjen et signalpeptid på et protein under proteinsyntesen (translasjon).

En selvfornyende celle som deler seg og gir en celle med identisk utviklingspotensial og en avledet celle med mer begrenset utviklingspotensial. En stamcelle har delingspotensial og kan gi opphav til en ny stamcelle og en avledet celle som differensieres til andre typer celler. Stamcellene hos planter kalles initialceller, og planteceller er totipotent vil si at de har et genprogram som gjør dem istand til å gjendanne hele organismen. Hos dyr finnes omnipotente og pluripotente stamceller, i fosterutviklingen deltar embryonale stamceller.  

Stamen (l. stamen - tråd, fiber) - Støvblad. Pollenblad. Støvbærer.

Staminodier (staminoder, ent. staminode) er sterile eller rudimentære pollenblad (pollenblad med filament), mangler pollenknapp og kan ikke produserer pollen. Staminodiene kan ha hår, stikke ut fra blomsten, og ha et utseende som ligner på et kronblad.

Staminoidium - Sterilt pollenblad som ikke produserer pollen.

Stammcelle - En selvfornyende celle som deler seg og gir en celle med identisk utviklingspotensial og en avledet celle med mer begrenset utviklingspotensial.

Stamme - Stengel som har hatt sekundær tykkelsesvekst gjennom flere år. Består ytterst av en død ytterbark, et korkkambium med tilhørende levende celler og en levende innbark bestående av silvev (floem). Innenfor dette ligger ved (xylem) vesentlig sekundært laget fra et vaskulært kambium. En stamme kan ha en marg i sentrum.

Standard fri energi - Gibbs fri energi (joule) i en reaksjon som er tilgjengelig for å utføre arbeid ved atmosfæretrykk og molare konsentrasjoner av substratene. Gibbs fri energi er en termodynamisk størrelse og er en funksjon av indre energi (E eller U) + trykk og volum = entalpi (H), entropi (S) og temperatur (T). Endringen i Gibbs fri energi er ΔG.

Stark-Einsteins lov - Fotokjemisk prinsipp som sier at et absorbert foton aktiverer bare ett molekyl.

Statenkym (gr. statos - stående, stasjonær; enchyma - innelukket) - Vev som inneholder statolitter og reagerer på tyngdekraften.

Statocyste (gr. statos - stående, stasjonær; kystis - blære) = statospore - Statocyste er en blære hos invertebrater brukt i registrering av gravitasjon og kroppsposisjon i forhold til denne.  Hvilespore hos alger (chrysofytter).

Statocyt (gr. statos - stående; kytos - fordypning) - Celle som reagerer på tyngdekraften.

Statolitt (gr. statos - stående, stasjonær; lithos - stein) - Spesielle stivelseskorn hos planter som har til oppgave å registrere fra hvilken retning tyngdekraften virker slik at planten kan orientere seg etter denne.

Flerårig urtaktig hageplante som overlever som rot, rotstokk, rotknoll, kormus eller løk fra en vekstsesong til den neste. Stauder som kommer igjen år etter år kan være mer eller mindre hardføre, og kan ha lang eller kort blomstringstid. Etter blomstring vil de grønne bladene samle opplagsnæring til neste års vekst, før bladene visner. 

Staur er en saktevokst og rett stokk fra furu eller einer (til gjerdestaur) hvor barken er fjernet og stauren er tilspisset i begge ender Staur er omtrent 2-2.3 meter lange og diameter opptil 10 cm. Både furu og einer har ved med som er bestandig mot råte.  Kunne også bruke saktevokst gran, selv om den råtnet raskere.Kornstaur (sneis) var staur brukt til tørking av kornband. Hesjestaur brukt til å sette opp hesjer for tørking av høy eller kornband. Gjerdestaur brukt til gjerde eller skigard.

Stedspesifikk mutagenese - Metode for å lage mutasjon i et kodon for en spesifikk aminosyre og derved endre egenskapene til det tilsvarende protein. Den vanligste metoden å bruke er oligodeoksynukleotid dirigert mutagenese.

Stefan-Boltzmanns lov - Alle objekter med temperatur over det absolutte nullpunkt sender ut strålingsenergi (Q), og denne loven angir hvor mye angitt i Wm-2

Steinfrukt (drupa) - Drupe. Drupa (gr. dryppa - oliven). Steinfrukt har en fruktvegg (perikarp) som er differensiert i en hudaktig ektokarp, en kjøttfull mesokarp, og innerst en steinhard endokarp (steinkjerne)  som inneholder vanligvis ett frø, men kan ha to. 

Stengel - En overjordisk stengel (overjordsstengel) kan være urtaktig eller en flerårig treaktig stamme dekket av bark. En urtaktig stengel er grønn og saftig og visner ofte hver høst. Stengel og blad danner et skudd.  Stengel, i motsetning til røtter, kan danne blad. Bladene er festet spredt (spiral), motsatt eller i krans på stengelen.

Stengelgrop - Symptom på visse virussykdommer som gir nedtrykkete groper på stengelen.

Stengelknoll - En kort del av en underjordisk stengel som svulmer opp og tjener som reservoir for opplagsnæring. Kan ha bladrester, skjellformede lavblad, eller små blad. Kan ha likhetstrekk med rotknoller, men disse har aldri blad.  

Stenofyll (gr. stenos - smal; phyllon - blad) - Smalt blad.

Stenoter (gr. stenos - trang) - Organismer med smalt økologisk toleranseområde.

Stenoterm (gr. stenos - trang; therme - varme) - Organismer som bare kan leve i et snevert temperaturområde.

Stephanokont (gr. stephanos - krone; kontos - søyle) - Flageller på en algecelle som danner en ring.

Molekyler med karbon som er bygget opp av samme bestanddeler, og har samme kjemiske bindinger og kjemiske formel, men med forskjellige tredimensjonal konfigurasjon (stereokjemi). Høyre og venstre hånd er ikke like, men speilbilder av hverandre. En høyrehåndshanske passer ikke til venstre hånd og omvendt.

Stereokjemi - Kjemien til den tredimensjonale strukturen til molekyler.  Noen molekyler lager speilbilder som ikke dekker hverandre.

Syn, hørsel og lukt er sanser som blir mottatt av sansereseptorer i henholdsvis to tøyne, to ører og  lukteptiel i hvert sitt nesebor og blir benyttet til henholdsvis avstandsbedømmelse logkalisering av lyd- eller luktkilder. Mennesket navigrer ut fra syn, hørsl og lukt. Værhår hos pattedyr kan sannsynligvis gi stereoinformasjon brukt i retningsangivelser. 

Sterigma (gr. sterigma - støtte) - Hos sopp enn spinkel hornformet utvekst på et basidium som bærer basidiesporer.

Sterilisering - Drepe eller fjerne alle bakterier, endosporer, sopp og virus i et medium ved hjelp av stråling, varme, detergenter eller filtrering. Bakterielle endosporer er meget varmetolerante og bestandige. For å drepe endosporer trengs temperatur over kokepunktet >120oC for vann og for å oppnå dette brukes høyt trykk og vanndamp i en autoklav. UV-stråling mellom 220 og 300 nm dreper bakterier ved å skape brudd i DNA og brukes til å sterilisere overflater. Ioniserende stråling vanligvis gammastråling fra koboltisotopen60Co er en mye brukt steriliseringsmetode. Sterilisering av medier som ikke tåler varme kan gjøres ved membranfiltrering. Se pasteurisering, antiseptika og desinfisering.

Sterilteknikk - Mikroorganismer (bakterier, bakteriesporer, sopppsporer, algesporer) finnes overalt, i luft, vann og på alle overflater. Sterilteknikk brukes for å skaffe sterile vekstmedier og voksesteder brukt i celle- og vevskultur. Overføring av sterilkultur fra et medium til et annet krever sterilteknikk, som oftest utført i sterilkabinett med filtrert luft med overtrykk og hvor alle overflater er bestrålt med ultrafiolett stråling (UV-B) Bakterieløkker, glasstaver og flaskeåpninger steriliseres ved å bli ført gjennom en gassflamme og avkjølt før bruk. Sterilteknikk er helt nødvendige i arbeid med bakteriekulturer og cellekulturer.

Steroider (gr. stereos - fast; l. ol - fra oleum-olje) - Steroler. Fytosteroler. Gruppe av triterpenoider (C30) som har et molekylskjelett satt sammen av 4 karbonringer, og som ofte har en hydrokarbonhale. Steroidene finnes også som glykosider bundet til sukker. Steroler har ofte en fettsyre bundet med esterbinding til C3-hydroksylgruppen. Steroler kan inngå i membraner og stabilisere disse, spesielt i plasmamembranen. De vanligste sterolene i planter har en alkylgruppe festet til C-24 som f.eks. sitosterol, stigmasterol og sykloartenol. Kolesterol finnes også i planter.

Stevenson værstasjon (konstruert av engelskmannen Thomas Stevenson 1818-1887) er en firkantet trekasse med persienneformete sidevegger som sørger for luftsirkulasjon rundt måleinstrumentene som er plassert inne i den hvitmalte værstasjonen.

Sticklandreaksjon - Koblet fermentering (katabolisme) av aminosyrer i par, utført av bakterier i slekten Clostridium, hvor en aminosyre virker som elektrondonor og den andre som elektronakseptor f.eks. alanin blir oksidert (elektrondonor) og glycin blir redusert (elektronakseptor). Endeproduktene blir karbondioksid, ammoniakk og en karboksylsyre med ett karbonatom mindre enn aminosyren som blir oksidert, i eksemplet ovenfor omdannes aminosyren alanin (3C) til acetat (eddiksyre) (2C), karbondioksid og ammoniakk, mens aminosyren glycin blir redusert til acetat og ammoniakk.

Stigma (gr. stigma - punkt) - Arr. Pollenfanger.

Stilbener (gr. stilbein - glitrende, skinnende) - Difenyletylenforbindelser (C6-C2-C6). Er giftige og har østrogenvirkning på pattedyr. De kan også kondenseres og danne garvestoffer. Finnes i bl.a. furufamilien og Polygonales f.eks. rhapotigenin, piceatannol og pinosylvin.

Stilk er en del av stengel eller grein hvor det er festet en blomst (blomsterstilk, petiol, tidligere kalt blomsterskaft) eller frukt (fruktstilk), fotstilk også kalt pedicel eller pedunkel. Blader er festet til en stengel eller grein med en tynn bladstilk. I zoologi om øyne plassert på tynne utvekster (stilk) hos krepsdyr. Hypofyse festet til hypotalamus med en hypofysestilk. Basis av palper hos edderkopper. Vepsetalje er en stilkeformet forbindelse mellom bryst med bakkropp hos veps. 

Stillasproteiner («scaffold proteins», skaffoldproteiner) er ikke-enzymatiske proteiner som lager i et stillas, ankringspunkt og proteinskjelett hvor flere enzymer kan feste seg og tvinges sammen på en lokalitet i cellen på et spesifikt tidspunkt. En midlertidig og flyttbar plattform og ankringsplass for binding av flere proteiner som inngår i  samarbeidsreaksjoner og signaloverføring.  

Stillhetssekvenser - En sekvens i eukaryot DNA som binder en repressor og derved hemmer transkripsjonen fra en nærliggende promoter.

Stimuleringssekvens - "Enhancer" (eng.). En type reguleringssekvens i eukaryot DNA plassert med stor avstand oppstrøms eller nedstrøms fra transkripsjonsstart for et gen den kontrollerer. Binding av et spesifikt protein til en stimuleringssekvens enten stimulerer eller minsker transkripsjonshastigheten til et gen.

Stipel (l. stipula - halm, strå) - Bladfotflik. Øreblad. Akselblad. Lite blad (ofte i par) eller hinneaktig utvekst ved bladfoten (basis av bladstilk), og som beskytter akselknoppen. Stipel er en integrert del av bladet selv om hos noen trær og busker kastes disse bladene tidlig av og etterlater seg et stipelarr. Hos andre er stipel festet til bladet (adnat stipel).

Stivelse (fra. gml. eng. sterchen - å stive opp) - Består av amylose som er en lineær polymer av glukose (alfa-1,4-glukan) og amylopektin som er lik amylose, men i tillegg har glukose i alfa-1,6- bindinger og får derved en greinet struktur. Stivelse er opplagsnæring i planter og lages i plastidene kloroplaster eller amyloplaster. Sukker lagret i form av stivelse er gunstig siden stivelse i liten grad påvirker de osmotiske forhold i plantecellene. Den krystallinske organiseringen i stivelseskornet gjør at vann i mindre grad kommer i kontakt med sukker. Tilsvarende mengde lagret fritt sukker ville ha skapt større osmotiske problemer for en plantecelle. Det tapes noe energi ved å overføre monomer til polymer, men fordelene oppveier dette. Stivelse lages av enzymene ADP- glukose pyrofosforylase (finnes i plastider fra alt vev som kan lage stivelse) og stivelse syntase. Stivelse syntase eksisterer i to former. En granulassosiert form som bare lager amylose og en løselig form som deltar i biosyntesen av amylopektin. Stivelse farges blå med en løsning av jodid/kaliumjodid (I2/KI). Rød farge hvis det er bare amylopektin tilstede med blå hilum.

Bryting av de intermolekylære bindingene og den organiserte strukturene mellom glukosekjedene i glassaktig krystallinsk  stivelse ved å varme opp stivelsen i kontakt med vann eller vanndamp. Høy temperatur gjør at hydroksylgrupper og oksygenatomer i glukosemolekylene kan binde mer vann, og gjør stivelsen lettere fordøyelig. Kokingen løser opp strukturen irreversibelt i stivelseskornene (amylplastidene) i endospermen i korn, eller fra stivelsesholdige knoller som poteter, yamsrot eller kassava.

Stivelsenedbrytning - Stivelse som opplagsnæring i planten må spaltes av enzymene amylaser , stivelse avgreiningsenzym eller stivelse fosforylaser til mindre enheter for å kunne transporteres og utnyttes av planten. Enzymene alfa(α)-amylaser bryter alfa(α)1,4)-glykosylbindinger i stivelse (amylose og amylopektin) i det indre av molekylet og produktene blir maltotriose, maltose og grensedekstriner som består av opptil 10 glukoseenheter rundt et greiningspunktmed  alfa(α)-1,6-glykosylbinding. De sistnevnte bindingene i grensedekstrinene spaltes av et stivelse avgreiningsenzym. er et enzym som spalter glukose bundet i α-1,6-bininder. 

Stjeleatferd er å ta noe som tilhører andre uten første å ha fått tillatelse eller å ha betalt for det. Lære og skjønne forskjell på mitt og ditt. Stjele noe fra noen. Tilegne seg noe urettmessig. Hos dyr er denne atferden kalt kleptoparasittisme eller parasittisme og er en strategi som gir økt biologisk fitness og og økt reproduktivt potensial.  Begrepene tyveri og å stjele inneholder et moralsk aspekt og egner seg dermed ikke til å beskrive atferd hos dyr.

Stoff - Molekyler i en eller flere av tilstandsformene fast (l. solidus (s.)), væske (l. liguides (l.) eller gass (g.). Stoff og materie er alt som opptar rom og har masse. Masse angir hvor mye stoff eller materie. Vekt angir kraften som objektet blir tiltrukket av gravitasjonskreftene. Atomer har fått navn etter det greske atomos som betyr udelelig. Materien består av atomer og molekyler. Massen bevares i en kjemisk reaksjon. I kjemiske reaksjoner kan atomer bytte plass.

Stokastisk - Noe som skjer tilfeldig. I motsetning til deterministisk som bestemmes av en ytre reguleringsfaktor.

Stokes lov - Uttrykk for friksjonskoeffisienten for en kuleformet objekt som synker i vann eller luft. Loven omhandler friksjonskreftene (dragkrefter) som påvirker kuleformete objekter med lave Reynoldstall i en viskøs væske. Navn etter fysikeren George Gabriel Stokes (1819-1903).

Stokes skift - Forandring i bølgelengde for fluorescerende lys i forhold til bølgelengden på det det eksiterende lyset. Det utsendte fluorescenslyset har lengre bølgelengde enn det eksiterende lyset (ca. 25 nm). Forskyvningen mot lengre bølgelengde for fluorescenslyset skyldes energi som tapes som vibrasjonsenergi.

Stokkløping eller «gå i stokk» er toårige planter som allerede første år danner en lang blomsterstengel. Vanligvis vil toårige planter være vegetative i første vekstsesong hvor det blir dannet et lagringsorgan og etter en vinter med vernalisering vil det bli dannet et langt skudd med blomster den andre vekstsesongen.

Stolon (gr. stolo - skudd) - Utløper. En stengel som vokser horisontalt langs bakken. Kan ofte ha adventivrøtter for eksempel utløpere fra jordbærplanter med relativt lange internodier.

Stoma fl.t. stomata (gr. stomatos - munn) - Spalteåpninger. Små regulerbare porer (hull) i epidermis på blader og stengler omgitt av to lukkeceller. Lages av to spesialiserte lukkeceller som regulerer åpning eller lukking og derved regulerer transpirasjon og gassutveksling. Innenfor spalteåpningen er det et stort intercellularrom (luftkammer) som står i forbindelse med intercellularrom videre innover i bladet.

Stomium (gr. stoma - munn) - Åpning i veggen i pollenknappen (anther). Åpning i sporehuset hos moser.

Straffeatferd er å ilegge en straff for å markere en type atferd er uønsket. Straffen skal gi et signal til utøveren og resten av flokken eller samfunnet at dette er en uakseptabel oppførsel og væremåte.  Den som straffer gir et signal om at den uønskede handlingen ikke må gjenta seg.  Staffen skal resultere i en atferdsendring via operant betinging hvor man lærer av konsekvensene for en gitt type handling. i form straff som en del av en læringsprosess, lære forskjell mellom rett og galt. Straffeatferd hos pattedyr er hvor mordyret stopper atferd hos avkommet ved å bite eller jage vekk. Hvis fjorårskalven hos elgkua ikke vil fjerne seg etter gjentatte oppfordringer kan elgkua slå med forbeina og jage den vekk. Utøvelse av straffeatferd har en evolusjonær basis  utvikling av sosialitet som livsstrategi.

Stratifisering (l. stratum - lag) - Prosess som frø i frøhvile må gjennomgå i et fuktig miljø med lav temperatur for å kunne spire.

Forskjellig fra stratigrafi som er inndeling i lag (strata, l. stratum - lag). Brukt om lagdeling av vannmasser i sjø eller hav.

Lagdeling av sedimentære avsetninger (sedimentologi) innen geologi basert på ledefossiler.

Arkeologisk stratigrafi med inndeling av jordlag og kulturlag.   

 

 

Streiffugl er fugler som utenfor hekkeperioden streifer og flyr omkring over store områder og leter etter mat.  Eksempler på streiffugl er flokkfuglen sidensvans (Bombycilla garrulus) som kan komme helt fra sibirske skoger på jakt etter rognebær Flokkfuglene rankorsnebb (Loxia curvirostra), furukorsnebb (Loxia pytyopsittacus) begge med stort krysset nebb brukt til å splitte kongeskjell på grankongler og furukongler og henter ut og fjerner frøskallet fra de fettrike frøene. Korsnebb følger de områdene hvor det er kongleår. Flokker med gråsisik (Acanthis flammea ) streifer i matsøk.

DNA-typing. Strekkoding (barkoding) er en molekylærbiologisk teknikk som gir  strekkoder ("sebrastripekoder"). Strekkoder er  sekvenser  laget via sekvenseringsteknikker, og  brukt til identifisering av individer, arter eller biologisk materiale, samt innen studier av taksonomi og evolusjon. Avhengig av bruksområde for strekkodene velger man ut mer eller mindre individ- eller artsrelaterte konserverte og/eller hypervariable områder av genomet. Et individ kan bli identifisert ut fra strekkoden som virker som et "DNA-fingeravtrykk" og genetisk profil,  brukt i slektsskaps- eller farskapsanalyse, i oppklaring av kriminelle handlinger eller identifisering av individer etter katastrofale ulykker.  Genetiske varianter kan sammenlignes med statistiske metoder som angir sannsynligheten for at man har riktig individ eller art.

Strengteori og superstrengteori er en teori innen fysikk som forsøker å forene kvantemekanikk som omhandler universets grunnleggende bestanddeler og partikler og gravitasjon (fargekraft) i vekselvirkning med elektromagnetisme (elektrisitet og magnetisme), relativitet, sterkekjernekrafter og svake kjernekrefter (radioaktivitet). Partiklene beskrives som endimensjonale strenger med vibrasjoner. Gravitasjon er en type vibrasjon som tilsvarer den kvantemekaniske gravitasjonspartikkelen graviton. Et teori som er altomfattende og beskriver alle krefter og materie.

Stress (l. stringere - drivende kraft) er  avvik fra optimale livsbetingelser. Stress hos planter er betingelser i omgivelsne som hemmer vekst, reproduksjon og overlevelse. Suboptimale vekstforhold betyr nødvendigvis ikke et stress. Et biologisk stress er en påvirkning og påkjenning som hemmer normal funksjon. Plantene kan tilpasse seg stress ved forsøke å unngå det eller ved å tåle det. Hos mennesker er stress en forberedelse til handling ved at det blir produsert stresshormonet adrenalin som øker hjerteslagsfrekvens, blodtrykk og aktiverer energireservende i kroppen brukt til kamp eller flukt. I tillegg blir det produsert stresshormonet kortisol. Kortvarig stress hos mennesker er gunstig og ndødvendig for å kunne utføre krevende oppgaver,mens langvarig stress kan virke helseskadelig. 

Planter er stedbundet og må tilpasse seg det stedegne miljø. Effekten av en abiotisk eller biotisk faktor avhenger av mengde, hvor optimal mengde av vekstfaktorer gir optimal vekst, men hvor avvik fra den fysiologiske normaltypen representerer et stress. Planter utsettes for multiple stress.

Hos dyr kan stress forstyrre den indre likevekten, og fysiologiske mekanismer og tilbakekoblingsreaksjoner kan gjenopprette homeostase

Strigolakton er et plantehormon, navn etter parasittplanten hekseugras (Striga), og et samlebegrep for flere kjemiske stoffer (strigol, sorgolakton, sorgomol (Sorghum bicolor), carlakton, orobanchol (lin (Linum usitassimum), Trifolium, Vigna), orobanchyl-acetat (alectrol), solanakol (Nicotiana tabacum), deoksystrigol (ris, Oryza sativa). Strigolakton stimulerer frøspiring av rotparasitterende planter i snylterotfamilien Orobanchaceae (Striga, Alectra, Orobanche, Phelipanche). Strigolaktoner som skilles ut frø røtter deltar i spiring av soppsporer og greining av hyfer ved dannelse av arbuskulær mykorrhiza, som finnes hos omtrent 80% av landplantene. Soppsporene spirer som en kimhyfe.

Strobiluriner (l. strobilos - tvunnet, bartrekongle) - Giftstoffer produsert av sopp som er giftige for andre sopparter.

Strofiola (gr. strophion - smykke) - Utvekst på et frøskall like ved hilum.

Stroma (gr. stroma - noe som er spredt utover) - Grunnsubstansen i plastider.

Stromatolitter - Flate og kuppelformet fossile horisontalt lagdelte minerallag som er laget av forhistoriske kolonier med bakterier i vann. Stromatolittene er laget for ca. 3 milliarder år siden av anoksiske fotosyntetiske bakterier (purpurbakterier og grønne bakterier). Antas å være bevis for tidlig liv på Jorden. Stromatolitter lages også i vår tid av blågrønnbakterier og finnes i grunne marine bassenger og varme kilder.

Stromuler er varierende rørformete utvekster fra overflaten til plastider og proplastider festet til aktinfilamenter, og de kan være koblet til mitokondrier. Stromuler blir dannet ved vekst av den ytre og indre kloroplastmembranen, inneholder bare stroma, men ikke thylakoidmembraner. Matriksuler er tilsvarende utvekster fra mitokondrier. Funksjonen er ukjent, men stromulene gir økt overflate og kan delta i transport. Kloroplaster kan forflytte seg i cellen avhengig av lysforhold (kloroplastbevegelse).

Strukturgen - En transkripsjonsenhet som består av en sekvens av nukleotider som koder for et protein. Et gen som koder for primærstrukturen til et protein.

Et meget giftig alkaloid som finnes i frøene til det tropiske brekkbønnetreet (Strychnos nux-vomica) i stryknintrefamilien (Strychnaceae) som vokser langs kysten i India. Revekake med frø (brekknøtt) fra brekkbønetre ble brukt til å ta livet av både rev og ulv. 

Strå - Stengelen hos gras som er omtrent jevntyk og hul, unntatt ved leddknutene (nodiene). Strået (grasstenglen) er laget av bladslirene. Strået er vanligvis ugreinet, men når det greiner seg skjer det ved basis med sideskudd som gir busking (tillering). Halmstrå fra halm.  Det høyeste grasstrået er bambus som kan bli opptil 20 m høyt, men blir da forvedet. Plukke blåbær eller villbringebær og tre dem på et strå. Tørkete strå brukt som dekorasjon og pynt. Bunter med strå brukt til taktekking. 

Blad absorberer kortbølget solstråling, sender ut langbølget varmestråling og mottar varmestråling fra omgivelsene. Kortbølget infrarød stråling (bølgelengde ca. 750-1200 nanometer (nm)) absorberes i mindre grad av blad. I tillegg fjernes absorbert solenergi ved å fordampe vann (transpirasjon), varmestrømning (konveksjon) og varmeledning (konduksjon).

Trestubbe. Den nedre delen av en trestamme som blir stående igjen etter trefelling. Stubben er festet til røttene, råtner ofte sakte, og er vanskelig å fjerne. 

Den vitenskapelige metode er en sentral del av  et studiedesign, hvordan et vitenskapelig eksperiment eller observasjonsstudium skal utformes (designes) for å kunne gi reproduserbare resultater av vitenskapelig verdi. Vi starter med en observasjon, stiller et biologisk eller økologisk spørsmål, og beskriver et biologisk fenomen. Deretter formuleres en testbar hypotese som fungerer som en mulig forklaringsmodell for det observerte fenomenet. Vi finner prediksjoner som følger fra hypotesen, velger metoder og prosedyrer som kan brukes til å teste prediksjoner.

Stueplante - Potteplante. Tåler lite lys, lite jordvolum og varierende fuktighet tilpasset tørre og mørke rom. Flere av dem er eviggrønne. Det er en en tendens mot mindre vedlikehold av stueplanter f.eks. St Paulia, julestjerne, Azalea og julebegonia kastes ofte etter blomstring.

Style (gr. stylos - kolonne, pillar) - Griffel. I blomsten en søyle av vev fra frøemnet og oppover til arret. Pollenslangen vokser igjennom griffelen i en griffelkanal.

Stylopodium (gr. stylos - kolonne, pillar; podos - fot) - Griffelfot. Oppsvulmet basis av griffel.

Cellevev i planter som har til funksjon å gi styrke og oppreist vekst i planter, og omfatter levende kollenkym og dødt sklerenkym. Styrkevevet er en del av grunnvevet i planter, et av de tre vevsystemene i planter hvor de to andre er ledningsvev og hudvev, både primært vev og sekundært vev.  I tillegg til styrkevev vil cellevegger , vanntrykket (turgortrykket) i celler, samt vedvevet (xylemet) i planter bidra til styrke, slik at urtaktige planter, busker og trær kan vokse seg høye og motstå mekaniske effekter av vind.

Styve - Kutte toppen og sidegreiner av et tre.

Støkiometri - (gr. stoichein - grunnstoff; metron - måling).Kvantitativt forhold mellom grunnstoffene i en kjemisk forbindelse. Mengdeforholdet mellom reaktanter og produkter i en kjemisk reaksjon (kjemisk støkiometri), et mål på relativt masseforhold. Biologisk støkiometri kobler sammen økosystemer og globale kretsløp med organismenes mineralnæring, biokjemi og energiomsetning, i en støkiometrisk homeostase.

Støvbærer - Det samme som pollenblad. Mikrosporofyll hos angiospermene. Støvdrager.

Støvdrager - Gammel betegnelse på støvbærer eller pollenblad.

Suberin (l. suber - korkeik, kork) - Korkstoff. Er lite gjennomtrengelig for luft og vann og lages i sekundærveggen i planteceller. Polyester av hydroksyfettsyrer. Finnes bl.a. i celleveggen i endodermis, bladarr  og periderm.

Subkloning - Hvis man skal sekvensere en lang basesekvens må den subklones ved å dele den opp i mindre biter med hjelp av restriksjonsenzymer.

Sublimasjon - Når fast stoff går over til gass eller omvendt. F.eks. når tørris (fast) → CO2, (gass), eller når det fordamper vann fra is.

Erstatte noe med noe annet. Innen biologi erstatning og bytte av en nukleotid i en basesekvens med en annen nukleotid under DNA-replikasjonen. En nukleinsyre basesubstitusjon er den enkleste form for mutasjon, for eksempel hvor det settes inn en (T) thymin istedet for en guanin (G) i basesekvensen i genomet, G:C til A:T . Basesubstitusjon er en vanlig mekanisme for evolusjon av virus, i tillegg til rekombinasjon og reassortering av gensegmenter.

Substrat - Et molekyl som gjennomgår en endring i en biokjemisk reaksjon katalysert av et enzym.

Substratnivåfosforylering - Biosyntese av bæreren av metabolsk energi adenosintrifosfat (ATP) ved direkte overføring av et høyenergifosfatmolekyl fra et fosforylert organisk stoff til ADP.

Sudd (arab. barriære) er en sump i Sør-Sudan dannet av elven Den hvite nil. Et stort våtmarks- og sumpområde med siv og gras hvor vannet er dekket av matter med flytebladvegetasjon.

Sukker - Generell betegnelse på karbohydrater, ofte med søt smak, og finnes som monosakkarider, disakkarider og polysakkariderSukrose, vanlig bordsukker, er et disakkarid bestående av monosakkaridene glukose og fruktose, hver med seks karbonatomer, bundet sammen i en glykosidbinding. I tillegg finnes det en rekke monosakkarider i plantene bestående av tre- (trioser), fire-(tetroser), fem- (pentoser) og seks karbonatomer (heksoser)..

Sukkeralkohol - Polyol. Sukkeralkoholer , polyolder. Reduksjon av karbonyl-gruppen i et sukker (monosakkarid eller disakkarid) gir et sukkeralkohol f.eks. sorbitol, xylitol, dulcitol, glycerol, mannitol og ribitol, hvor aldehydgruppen er blitt erstattet med en hydroksylgruppe. Sukkeralkoholer har likhetstrekk med til gruppen oligosakkarider som ikke blir tatt opp i tynntarmen. I tykktarmen inngår de blir fermentert i metabolismen i mikrobiomet og kan gi magesmerter, flatulens og diare (lakserende effekt). Sukkeralkoholer blir omsatt til energi i kroppen.

Sukkernukleotider er aktivert sukker bundet til nukleotider med en fosfatester. Sukkernukleotider blir brukt som utgangsmateriale for å lage polymere av sukker fra monosakkarider, slik som stivelse, glykogen, cellulose, hemicellulose og disakkarider. Sukkernukleotider blir også brukt i biosyntese av askorbinsyre (vitamin C) og i biosyntesen av aminoheksose. Luis F Leloir (1906-1987) fikk nobelprisen i kjemi 1970 for «oppdagelsen av sukkernukleotider og deres rolle i biosyntesen av karbohydrater».

Sukkerrør (Saccharum officinarum) er et gras og C4-plante   i grasfamilien (Poaceae), eng. sugar cane; tysk: zuckerrohr; fransk: canne ásucre; italiensk: canna de zucchero; spansk: cana de azúcar. 

Sukkulent (l. succulentus - saftfull, kjøttfull) - Utvikling av saftig vannlagrende cellevev med store vakuoler i sukkulente planter.

Sukrose (l. saccharum - sukker) . Rørsukker. Sakkarose. Et ikke-reduserende disakkarid bestående av druesukker (glukose) og fruktsukker (fruktose). Sukrose er ikkereduserende fordi glykosidbindingen skjer mellom de anomere karbonatom 1 i glukose og karbonatom 2 i fruktose.

Sukrose oligosakkarider - I noen plantefamilier er det festet galaktose til sukrose. Er det festet en galaktose til sukrose kalles sukkeret raffinose, er det to galaktose kalles tetrasakkaridet stachyose, først funnet i rotstokken til Stachys tuberifera. Er er det festet tre galaktose får man verbascose. Raffinose finnes i lagringsorganer, stengel og blad, ofte sammen med galaktinol (myo-inositol + galaktose). Galaktinol fungerer som galaktosedonor i syntese av raffinose, stachyose, verbascose og høyere analoger av oligosakkarider. Umbelliferose er en isomer av raffinose som finnes i frukt og røtter hos skjermplanter. Planteose er en annen isomer av raffinose som finnes i planter. Sesamose er en høyere analog av planteose og er funnet i frøene til Sesamum indicum. Lychnose og isolychnose er isomere av stachyose og finnes i lagringsorganer hos arter i nellikfamilien.

Sulfatider (sulfaterte galaktocerebrosid) er en gruppe sulfoglykolipider som inneholder en sulfatgruppe (-SO42-) i en svovlelsyresterbinding. Sulfatider blir laget i endoplasmtiask retikulum og Golgiapparatet hvor ceramid blir omdannet til galaktocerebrosid som deretter blir sulfatert til sulfatid. Sulfatider og utgjør en del av av galaktolipidene som inngår i myelinskjeden rundt nervefibre i sentralnervesystemet og det perifere nervesystem. Sulfatiderfinnes i cellemembraner og deltar i tillegg til i nervesystemet også i immunsystemet og blodlevring.

Sulfatprosessen, kalt Kraftprosessen (ty. Kraft – styrke) omdanner trevirke fra bartrær og løvtrær, inkludert sagbruksflis, til sulfatcellulose brukt i papirproduksjon. Sulfatprosessen, patentert i 1884, ble oppfunnet av kjemikeren Carl F Dahl i 1879, som innførte betegnelsen Kraft om styrken og tykkelse på papiret. Metoden ble først anvendt i Sverige i 1890. Opprinnelig var det stort kjemikalieforbruk med bruk av lut, men kanadiske G George H  Tomlinson patenterte i 1937 sodapannen brukt i resirkulering av kokekjemikalier (svartluten) brukt i sulfatprosessen. Sulfatprosessen blir brukt til å produsere papir og har erstattet sulfittprosessen fra 1867 som igjen hadde erstattet den tidligere sodaprosessen. De halvsyntetiske fibrene rayon eller viscose blir laget fra cellulose.

Sulfatreduksjon - Planter og bakterier reduserer sulfat (SO42-) til sulfid (HS-, S2-)) for å kunne assimilere og inkorporere svovel inn i organiske forbindelser (assimilatorisk svovel reduksjon). Noen bakterier (sulfatreduserende bakterier)  bruker også sulfat som elektronakseptor istedet for oksygen (dissimilatorisk svovelreduksjon) under anaerobe forhold.

Sulfatreduserende bakterier - Bakterier som reduserer sulfat til sulfid i en prosess som trenger åtte elektroner for hvert molekyl sulfat som blir redusert. Sulfat er den mest oksiderte formen av svovel som finnes. Bakteriene bruker sulfat som elektronakseptor i metabolismen (katabolisme) i en dissimilatorisk sulfatreduksjon.

Sulfhydrylgruppe - SH-gruppe. Et hydrogenatom kovalent bundet til et svovelatom. Kalles også en thiolgruppe. En disulfidbinding dannes ved en oksidasjonsreaksjon mellom to sulfhydrylgrupper. Sulfhydrylgrupper kan beskyttes mot oksidasjoner ved hjelp av naturlige og kunstige (f.eks. merkaptoetanol, dithiothreitol) antioksidanter.

Sulfolipider - Monogalaktosyldiglyserid som har festet svovel i form av sulfitt til galaktose f.eks. sulfoquinovosyldiacylglycerol (SQDG). Kloroplaster inneholder små mengder SQDG. Sulfolipider er et eksempel på svovelforbindelser hvor svovel ikke inngår i redusert form.

Sulkus (l. sulcus - fure, spalte, sulcus, fl.t. sulci eller sulki) innen morfologi er en furu eller spalte. Sulkus finnes i hjernen (cereabral sulcus, intraparietal sulcus). Koronar sulkus på overflaten av hjerte. Sulkus på midten (medialt)  av tunga og som deler tunga i to symmetriske halvdeler. Sulkus på  hornhinna (cornea) kalt sulcus sclerae. , Sulkus på bein og knokler (saggital sulcus, taltar sulcus).  Intertuberkular sulkus på overarmsbeinet (humerus), sulkus på lårbeinet (femur) . Gingival sulkus ved basis av tennene i overgangen mellom tann og omkringliggende cellevev. Interlabial sulkus.   Longitudienelle og ekvatoriale furer hvor det er plassert flageller på dinoflagellater også kalt fureflagellater.  Hvis furen er mindre dyp kalles den en fissur.

Små ubiquitin-lignende modifiserende proteiner (SUMO-proteiner) som bindes til andre proteiner i en prosess kalt sumoylering, og fungerer som en post-translasjonsregulering av andre proteiner hos eukaryoter.

Sumpjordprofil - Jordprofil i torv eller myrjord på område med mye vann. Nettoproduksjonen av organisk materiale er større enn nedbrytningen pga. av oksygenmangel like under overflaten. Øverst i profilet finnes et lag med levende planter. Deretter følger et lag med døde planterester som lar seg gjenkjenne (lavhumifisert). Videre nedover blir det organiske materialet, vesentlig torvmoser, mer og mer omsatt og får mørk brun farge pga. humussyrer. Fett-torv er en velling av sterkt nedbrutte planterester (høyhumifisert). I gjengroingsmyrer vil det nederst være et gytjelag (organisk materiale blandet med leire) eller et lag av dy (humusholdig vann). Humifiseringen skjer øverst vha. sopp og nederst av bakterier som også kan lage metan og hydrogensulfid.

Sumpplanter (helofytter, gr. helos – marsk; phyton – plante eller telmatofytter (gr. telma – dam)) er planter som har røtter eller rotstokk i sumpaktig vanligvis vannmettet jordsmonn eller mudderbunn med hypoksis eller anoksis og  anaerob jord i  tilknytning til grunt stillestående  ferskvann eller brakkvann langs kanten og bredden av  sakterennende elveløp, dammer, tjern og eutrofe innsjøer. Sumpplantene har et system med luftkanaler (aerenkym) i som sørger for oksygentilførsel til røttene eller rotstokken for eksempel dunkjevle. Bladene med fotosyntese er over vannflaten.  Generelt deles vannplanter inn i gruppene og livsformene sumpplanter og de egentlige vannplantene (limnofytter).

Supergen er et område på et kromosom som inneholder flere gener som ligger tett lenket sammen, opptrer som nabogener og blir nedarvet sammen som en lenkegruppe. Siden de ligger tett sammen blir ikke dannet chiasma og rekombinasjon mellom dem. De blir heller ikke uavhengig sortert under reduksjonsdeling. Disse genene kan påvirke samme fenotypeuttrykk. Supergener har flere gener samlet, men rekkefølgen mellom dem kan i noen tilfeller  være snudd (inversjon).

Superhelix (l. super - over; gr. helix - spiral, vinding) - En høyere ordens helix laget av en helix.

Superkveilet DNA - "Supercoiled DNA". Supertvinnet DNA. Område av DNA hvor dobbelheliksen er kveilet omkring seg selv. Tvinning av allerede tvunnet DNA slik som i profase under celledeling. Kveilingen kan både være negativ og positiv. Negativ superkveiling, som er vanligst, hvis DNA kveiles omkring sin akse i motsatt retning av den høyredreiende DNA helixsen. Hos bakterier (Bacteria) og arkebakterier (Archaea) katalyseres superkveilingen av enzymet DNA gyrase (topoisomerase II) som hører med til gruppen enzymer kalt topoisomeraser. Topoisomerase I fjerner kveilingen ved å lage et brudd i den ene tråden. Topoisomerase II lager brudd i begge DNA-trådene. 

Supressormutasjon - En mutasjon som reverserer fenotypeffekten av en annen mutasjon. Supressormutasjoner brukes for å identifisere gener for proteiner som gjensidig påvirker hverandre.

Sur nedbør - Når svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksider (NOx) med antropogen og biogen opprinnelse kommer ut i atmosfæren blir de oksidert av bl.a. ozon (O3) , hydroksylradikaler (OH∙)  og hydrogenperoksid (H2O2)  til henholdsvis sulfat ) (SO42-) og nitrat (NO3-) . Oksidasjonen kan skje både i gassfase og væskefase i atmosfæren. Sulfat og nitrat kommer med nedbøren sammen med protoner (H+) som henholdsvis svovelsyre (H2SO4)  og salpetersyre (HNO3).

Sur vekst hypotesen - Hypotese foreslått av R. Cleland og A. Hager om at plantehormonet auxin forårsaker en forsuring av celleveggen som igjen gir en løsere struktur i veggen. Forsuringen skjer via en auxinstimulert utskillelse av protoner via en H+ ATPase i cellemembranen.

Kalsifuge (l. calx - kalk; fugere - flykte), kalsifobe eller acidofile. Planter tilpasset vekst på sur jord (podsol), og foretrekker ammonium (NH4+) som nitrogenkilde i stedet for nitrat.

Suscept (l. suscipere - gjennomgå) - En plante som er mottakelig for et patogen med tilhørende sykdom.

Suspensor (l. suspendere - henge opp) - Embryobærer. Kimbærer. Rekke med celler som lager et tynt filament som fester embryo til embryosekken og binder embryo til det omgivende cellevevet i frøet. Virker som en form for navlestreng som skyver embryo inn i endospermen og gir næringsstoffer til det voksende embryo. Formen på suspensor varierer i størrelse,form og celleantall  (1-ca. 200) hos forskjellige plantearter. Befruktning av eggcellen med en av spermkjernene gir en zygote, som ved første celledeling gir to datterceller, et tocellet proembryo: en mindre apikalcelle som blir til embryo, og en større basalcelle nærmest mikropylen som blir til suspensor. Suspensor dør tidlig i embryoutviklingen, styrt av programmert kontrollert celledød. Den cellen i suspensor som ligger nærmest apikalcellen kalles hypofysis og danner kolumella i rothetta. Den cellen i suspensor som ligger nærmest mikropylen kan være spesielt stor. Cellene i suspensor kan være polyploide, og hos erteblomster kan de inneholde store polyten-kromosomer, dannet ved endomitose, som ligner dem man finner i spyttkjertelen hos bananflue. Suspensor spiller en viktig rolle i embryoutviklingen og finnes hos både dekkfrøete (angiospermer), nakenfrøete (gymnospermer), bregner, kråkefotplanter og moser.

Svaleurt (Chelidonium majus) har gule blomster i skjerm  med fire kronblad og to kortvarige begerblad. Små svarte med elaiosom i kapsel. Frøene spres med maur (myrmekori). Som andre arter i valmuefamilien (Papaveraceae) er svaleurt giftig og inneholder isoquinolinalkaloider som chelidonin, coptisin, berberin, sanguinarin, chelerythrin, protopin, stylopin og allokryptopin. Oransje illeluktende melkesaft skilles ut fra latekskanaler. Melkesaften inneholder bl.a. proteolyttiske enzymer, samt fytocystatin (chelidostatin) som er cystein protease inhibitorer.

Svamper (Porifera, gr. poros - pore/kanal; l. ferre - bære; porebærer, eng.  sponges )

Ca. 9.000 arter primitive dyr som avgreinet meget tidlig i utviklingen fra den linjen som førte fram til andre dyr.   Fungerer som en koloni av encellete protozooer hvor cellene endrer form og funksjon. Har ikke organisert cellevev,  Størrelse fra 1-200 cm store. Utviklet seg fra choanoflagellater (krageflagellater).   Svamper er fastsittende og de fleste er marine og vokser på sjøbunn eller på andre organismer. Få (ca. 100 arter) lever i ferskvann (limnisk).

Svampmesofyll - Løs struktur av celler i blad med store luftrom. Kalles også svampvev. Finnes i blad, og er løst ordnet parenkymceller som inneholder kloroplaster. Finnes på undersiden av pallisadevevet.

Svart svane innen sannsynlighetsregning er en metafor (bilde) brukt om en overraskende uforutsigbar svært sjelden hendelse. Den opprinnelige «sannheten» og hypotesen er at alle voksne svaner har hvit fjærdrakt, knoppsvane (Cygnus olor) og sangsvane (Cygnus cygnus). «Alle voksne svaner er hvite» er en falsifiserbar hypotese. Hypotesen blir imidlertid forkastet ved en overraskende oppdagelse  i 1790 i Australia hvor det ble beskrevet en svane med svart fjærdrakt, svartsvane (Cygnus atratus). Den opprinnelige hypotesen ble forkastet. Det holder med ett individ svart svane blant alle Jordens hvite svaner. Allerede John Stuart Mill var innom tankebegrepet svart svane.

Nå kalt fremmedartsliste er en oversikt over innførte invasive (innvaderende) arter som i stor grad påvirker, reduserer og truer artsmangfold og økosystemer.  De invasive artene er konkurransesterke, har brede toleransegrenser for vestfaktorene, har rask vekst og stor reproduksjonsevne, danner tette bestander, skaper skygge, tømmer jord eller vann for vekstressurser som andre arter behøver, og har en vekstform som utkonkurrerer og fortrenger den naturlige opprinnelige stedegne vegetasjonen eller fauna. Artsdatabankens fremmedartsliste inneholder arter som utgjør en risiko for artsmangfoldet (biodiversiteten).  

Svelg - Overgang mellom en smal nedre og en bred utvidet øvre del av en blomsterkrone.

Sverdliljefamilien (Iridaceae) orden Asparagales inneholderflerårige urter med underjordisk stengel rhizom, kormus eller knoll som utvikler adventivrøtter ca. 2500 arter fordelt på ca. 70 slekter. Har oversittende radiærsymmetrisk blomst med tre pollenblad. Har kapselfrukt. Slekter blant annet Iris, Freesia, Gladiolus, og Crocus.

Sverdrup (Sv) er en måleenhet for vannmengdetransport i hvor 1 1Sverdrup (1 Sv) = 1 million kubikkmeter vann per sekund (106 m3 s-1). Navn etter oseanografen og meteorologen Harald Ulrik Sverdrup (1888-1957). Sverdrup ledet Roald Amundsens Maud-ekspedisjon. Fra alle verdens elver renner det ut ca. 1.2 Sv, sammenlignet med Golfstrømmen ca. 40 Sv.  

Sviskade - Sviing av bladkanten som resultat av infeksjon eller dårlige vekstbetingelser.

Svovel (l. sulfur) - Makronæringsstoff hos planter. Svovel tas opp av røttene i jordsmonnet som sulfat (SO42-) -) eller hydrogensulfat (HSO4-). På grunn av høyt svovelinnhold i fossilt brensel og utslipp fra vulkansk aktivitet blir det sjelden svovelmangel hos planter. Plantene kan også ta opp svoveldioksid (SO2) gjennom bladene. Svovel inngår i svovelaminosyrene cystein og methionin. Cystein kan gi disulfidbindinger og er derfor viktige for tertiærstrukturen til proteiner. Tripeptidet glutathion deltar i antioksidantmetabolismen. Svovel finnes også i B-vitaminene thiamin, biotin og koenzym A. Jernsvovelproteiner er viktige ifm. overføring av elektroner i energimetabolismen (fotosyntese og respirasjon). S-adenosylmetionin deltar i metylering av kjemiske forbindelser. I sulfolipider forekommer svovel i oksidert form som en sulfongruppe. Rundt nervefibre hos dyr er det sulfatider

Svovelbakterier - Bakterier som bruker reduserte svovelforbindelser som elektronkilde: hydrogensulfid (H2S), elementært svovel (So) og thiosulfat (S2O32-). Svoveloksiderende bakterier. Det endelige sluttsvovelproduktet er som regel sulfat (SO42-). Oksidasjon av reduserte svovelforbindelser gir H+ og altså en surgjøring av omgivelsene i form av svovelsyre. Bakterier som bruker hydrogensulfid (H2S) som elektronkilde kan lage elementært svovel i cellene. Vanligvis brukes CO2 som karbonkilde assimileret via Calvinsyklus. Elementært svovel er tungtløselig og brukes dette som elektronkilde må bakteriene vokse på overflaten til svovel. Flere svovelbakterier lever miksotroft med H2S som elektronkilde og et organisk stoff som karbonkilde.

Svovelsyklus er et globalt kretsløp og forflytning av svovel mellom uorganiske og organiske svovelforbindelser i jord, vann og atmosfære koblet sammen i biologiske-, kjemiske- og geologiske prosesser.

Svøp - Høyblad som omgir en blomsterstand.

SWEET-transportører av karbohydrater («Sugars Will Eventually be Exported Transporter») inngår SWEET-familien av sukkertransportører og sammen med Semi-SWEET-transportører  finnes hos prokaryoter, planter og dyr. SWEET-transportører er membranproteiner i plasmamembranen og endoplasmatisk retikulum og hører med i superfamilien Tranporter-Opsin-G-proteinkoblete reseptorer (TOG-familien).

Alle Jordens organismer kan bli infisert av sykdomsfremkallende organismer (parasitter og bakterier) eller virus, som gir for eksempel plantesykdommer, dyresykdommer, fiskesykdommer eller menneskesykdommer. Det foregår et rustningskappløp, forklart ved Rød dronning hypotesen, og koevulusjon som gjør at organismene har et forsvarssystem (immunsystem) som nedkjemper de aller fleste potensielt sykdomsfremkallende organismer. Smittsomme sykdommer er en del av utviklingshistorien til menneske. Sykdom har i de fleste tilfeller en klart definert årsak grunnet et patogen som man kan observere og isolere, eller man kan måle endringer i nivå av metabolitter, elektrolytter eller enzymaktiviteter. Imidlertid finnes det flere sykdomstilstander med diffuse plager hvor man ikke klarer å identifisere en klar årsak-responsreaksjon som kan måles, hvorav noen kan skyldes virus som "gjemmer seg" i celler hvor immunsystemet allikevel registrerer det og går til angrep. Tretthet, utmattelse, og udefinerbare smerter er eksempler på disse, og disse er utfordrer mekanisk-fysiologiske forklaringsmodeller. 

Syklisk ADP-ribose (cADPR) er et signalmolekyl som åpner kalsiumkanaler og gir en økning i kalsiumkonsentrasjonen (Ca2+) i cytosol, som starter en signalkaskade.. Det blir laget fra nikotinamid adenin dinukleotid (NAD+) katalysert av enzymet ADP-ribose syklase hvor det skjer en kobling mellom ribose og pyridin-ringen.

Syklisk AMP (cAMP) - En form av adenosin monofosfat (AMP) hvor atomene i fosfatgruppen danner en ring. cAMP virker som et intracellulært signal og sekundær budbringer, men har mindre betydning i plantene sammenlignet med dyr hvor cAMP har en sentral funksjon i signaloverføringsveier og signalkaskader via cAMP-avhengig protein kinase A, cAMP-regulerte ionekanaler, samt guaninnukleotid byttefaktor som aktiverer GTPaser. 

Syklisk di-AMP (syklisk di-adenosin monofosfat, c-di-AMP) virker som en sekundær budbringer hos bakterier (Bacteria) og arkebakterier (Archaea), spesielt hos Gram-positive bakterier og arkebakterier i divisjonen Euryarchaeota. c-di-AMP blir laget av enzymet diadenylat syklase hvor to molekyler ATP blir koblet sammen til di-AMP hvor det blir frigitt to molekyler pyrofosfat (PPi).  Nedbrytning av c-di-AMO er katalysert av enzymet fosfodiesterase.  c-di-AMP regulerer gentranskripsjon og translasjon av proteiner som deltar i syntese av ekstracellulære polysakkarider som danner biofilm, men hc-di-AMP ar også funksjoner også i kalsiumtransport, fettsyresyntese, celleveggsyntese og sporulering.

Syklisk elektrontransport - Skjer i fotosystem I i fotosyntesen når ferredoksin overfører elektroner tilbake til plastokinon istedet for til NADP+. Elektronene overføres via et cytokromkompleks og plastocyanin tilbake til reaksjonssenterklorofyll P700+. Denne elektrontransporten kan brukes til å lage ATP ved syklisk fotofosforylering.

Syklisk fotofosforylering - I fotosyntesen en prosess hvor lyseksiterte elektroner fra fotosystem I via et membranbundet elektrontransportsystem pumper elektronene tilbake til fotosystem I samtidig med at det lages ATP.

Syklisk GMP (cGMP) er et signalmolekyl i metabolismen laget fra guanosin trifosfat (GTP) katalysert av enzymet guanylat syklase

Syklofiliner er proteiner som kan binde syklosporin og som derved senker aktiviteten til immunsystemet ved transplantasjoner. Imidlertid viser det seg at planter også inneholder en lange rekke med syklofiliner som deltar i signalveier.

Syklose (gr. kyklos - hjul) - Cytoplasma som strømmer rundt i cellen. Cytoplasmastrømning.

En syklotron er en partikkelakselerator brukt til å akselerere ladete partikler (protoner, deuteroner eller alfapartikler (helium-4)) i en spiralbane utover fra sentrum i et sylindrisk vakuumrør. Spiralbanen er styrt av et statisk magnetfelt laget av to elektromagneter på hver side normalt plassert på det horisontale vakuumrøret. Akselerasjonen gis via et raskt skiftende elektrisk felt, oscillerende i radiofrekvens. Spiralbevegelsen yil protonene følger Fermats spiral. Protonene blir laget fra ionisert hydrogengass. Hvis atomkjerner til et grunnstoff blir bombardert med protoner med høy hastigheten fra den spiralformete banen så kan massen endres og de blir transformert til isotoper av andre grunnstoffer. Sannsynligheten for at et proton skal trenge inn i atomkjernen øker med partikkelhastigheten.

Symbiont (gr.  symbionai – leve sammen), fl.t. symbionter, er den ene organismen eller partneren i en gjensidig avhengig sameksistens eller samliv (symbiose) mellom to flere organismer.

Symbiose (gr. syn - sammen med; bios - liv) - To arter som lever sammen i en morfologisk sammenknytning. Omfatter mutualisme hvor samlivet gir begge artene fordeler. Kommensalisme hvor samlivet har betydning for den ene organismen, men uten verdi for den andre. Parasittisme hvor samlivet er skadelig for den ene av organismene.

Symmetri - Den energimessig mest gunstige plasseringen av molekyler eller celler i objekter, vil i mange tilfeller få en mekanisk oppbygningen som for oss mennesker virker symmetrisk for eksempel sirkel eller kuleform. Et blad kan ha bilateral symmetri hvis hver side av midtnerven er like.  Asymmetri kan gi en rygg- og bukside (dorsal versus ventral) eller en topp og bunn (apikal versus basal).

Sympatrisk (gr. syn - sammen; patria - hjemland) - Refererer seg til populasjoner som har geografiske regioner som delvis overlapper hverandre. Sympatrisk artsdannelse.

Symplast (gr. syn - sammen; plastos - dannet) - Det sammenhengende cytoplasmatiske nettverk i en flercellet plante og som er bundet sammen med plasmodesmer.

Sympodial forgreining - Forgreiningstype ved vekst av akselskudd, mens veksten av endeknoppen stopper. Enten monochasium eller dichasium.

Sympodium (gr. syn - sammen; podos - fot) - Forgreiningstype hos skuddet hvor hovedskuddet innstiller veksten og sideskudd overtar. Sympodiale blomsterstander f.eks. dobbeltkvast.

Symport (gr. syn - sammen; l. portare - bære) - Sammenkoblet transport av ioner eller molekyler i samme retning gjennom en biomembran. En type kotransport. Transporten skjer via spesielle membranproteiner kalt symport(er).

Synandrium (gr. syn - sammen med; andros - hann) - Søyle av sammenvokste pollenblad.

Synangium (gr. syn - med; anggeion - kar, beholder) - Sammensatt sporangium hvor sporangiene henger sammen.

Syncytium (gr. syn - med; kytos - hul) - En celle med mange cellekjerner i et felles protoplasma omgitt av en en plasmamembran, hos planter i tillegg en cellevegg. Det er vanligst at en celle har bare en cellekjerne, men noen typer celler kan ha flere cellkjerner per celle. Deling av cellekjerner uten at det skjer cytokinese og veggdannelse.   Et syncytium er resultat av repeterte kjernedelinger (mitoser) uten cytokinese og cellularisering. De triploide cellekjernene i sentralcellen i embryosekken deler seg gjentatte ganger under makrosporogenesen  hos dekkfrøete blomsterplanter. Cellekjernene ligger først fritt, men blir under embryoutviklingen blir de cellularisert og omgitt av en cellevegg.

Synergider (gr. synergos - medarbeider, hjelp; eides - danne, forme) - To celler i embryosekken som ligger inntil eggcellen.

Synergisme (gr. synergos - ko-operatør). Samvirke, virke sammen. Stimulerende aktivitet som et stoff eller en organisme utøver på virkning av et annet stoff eller organisme.

Syngami (gr. syn - sammen med; gamos - ekteskap) - Befruktning. Prosessen hvor to haploide celler smelter sammen (fusjonerer) og gir en diploid zygote (befruktning).

Synkarp (gr. syn - sammen med; karpos - frukt) - Fruktknute med sammenvokste fruktblad. Synkarpium er en samling av frukter dannet fra et synkarpt gynøsium bestående av minst to fruktblad. Til forskjell fra apokarpium. 

Synteni (gr. syn - langs; tainia - bånd). Stabil fysisk plassering av gener og genloci på samme homologe kromosomer under evolusjonen av en art og arter. Lenking og presis rekkefølge og orden av gener på homologe kromosomer. Delt synteni mellom arter anvendes innen fylogeni.

Syntese (gr. synthesis - putte sammen) - Dannelse av mer komplekse molekyler fra enklere.

Konstruksjon av deler av biologiske reaksjoner eller redesign av en organisme, vanligvis en bakterie, ved syntetisk bruk av molekylærbiologiske, genetiske og biokjemiske teknikker, metoder og enzymer som gir endringer i DNA i genomet. Formålet er å konstruere bakterier eller gjær (Saccharomyces cerevisae) som kan utføre industriell produksjon av utvalgte kjemiske stoffer eller utføre spesielle kjemiske reaksjoner.   I syntetisk biologi er det mulig å konstruere nye genomer og livsformer ved å ta i bruk enzymer som katalyserer endringer i DNA eller RNA.

Syntrofi (gr. syn=sym - sammen; gr. trophos - spise) - Når to eller flere mikroorganismer samarbeider om å bryte ned et stoff, som ingen av dem kan hanskes med alene. F.eks. kan etanolfermentering til acetat (energetisk lite gunstig reaksjon) kobles til metanogenese (energetisk gunstig) ved hydrogenoverføring mellom artene slik at begge organismegrupper tjener på det mutualistiske forholdet.

Syre-base teori - Syre er fra gammelt av utledet fra stoffer som smaker surt. Det latinske navn for syre er acidum og er avledet fra acidus som betyr sur.

Syredissosiasjonskonstanten Ka, også kalt syrekonstanten,  uttrykt i form av pKa eller pKa-verdien er et mål på evne en syre har til å avgi protoner (H+). Syredissosiasjonskonstanten Ka har mange desimaler og det er mer praktisk å uttrykke den i form av pKa.  Jo lavere pKa-verdi desto sterkere syre, det vil si mer dissosiert i vann,  hvor pKa er den negative Briggske logaritmen (grunntall 10) til syredissosiasjonskonstanten Ka.

Syrin (Syringa vulgaris) er en busk eller lite tre i oljetrefamilien (Oleaceae), orden Lamiales, klad asterider, mye brukt som prydtre i hager. Har hvite eller blåfiolette velluktende blomster. Finnes i mange kultivarer formert via rotstiklinger eller poding. Hjerteformete blad i motsatt stilte par. Forvillet syrin er uønsket. 

Systematikk (gr. systema - det som puttes sammen) - Vitenskap som tar for seg organismenes mangfold (biodiversitet), evolusjonært slektskap og evolusjonshistorie,  og sammenhengen mellom dem. Ofte synonymt med taksonomi, men systematikk er et videre begrep som også omfatter identifikasjon, klassifikasjon og nomenklatur.

Studiet av det komplekse nettverket av enzymer, metabolitter og biosynteseveier, deres regulering og styring i en organisme, inkludert genregulering. I studiet brukes matematiske og statistiske modeller, og målet er å få en overordnet forståelse av interaksjonen mellom alle de molekylære biokjemiske reaksjonene i en organismer. Systembiologi gir en helhetlig oversikt, det hele, holisme, i motsetning til reduksjonisme studiet av delene, men som holismen bygger på. Systembiologi omfatter på organisasjonsnivå strukturen av celler, cellevev, organer, morfogenese, regulering og signalene mellom dem. På organismenivå, ennå et trinn høyere,  omfatter systembiologi den komplekse interaksjon og populasjonsdynamikk i nisjer og økosystemer, biomer, inkludert det globale økosystemet  hvor næringsnett og biotiske og abiotiske miljøfaktorer inngår.

Systemisk (gr. systema - et samlet hele) - Spredd til hele organismen. Systemiske ugrasmidler tas opp og spres innen hele planten. Systemisk sopp hvor sopphyfene er spredd gjennom hele planten. Motsatt av lokal eller begrenset.

Systemisk ervervet resistens - Planter kan ha et bredt spekter av forsvarsmekanismer som aktiveres ved angrep av sopp eller andre sykdomsfremkallende organismer. Rester av celleveggene hos planten eller patogenet virker som et såringssignal (elicitor) som setter igang en kaskadeeffekt. Hvorvidt en plante er resistent mot en sykdomsfremmkallende organisme avhenger av om planten har resistensgener (R gener) som koder for proteiner som tilsvarer genprodukter fra avirulensgener (Avr gener) hos patogenet.

Søtt er en av basissmakene ved siden av surt, salt, bittert og umami (kjøttsmak). Sukker i form av disakkaridet sukrose (bordsukker) og monosakkaridene druesukker (glukose) fruktsukker (fruktose) er de vanligste forekommende karbohydratene med søt smak. De finnes som bordsukker, i søt frukt og bær, honning, maissirup, sukkerdrikker, fruktdrikker og godterier. Søt smak er kombinert med lukt fra luktstoffer og synsinntrykk fra maten. I de siste tiårene er det en betydelig økning i inntak av naturlige og kunstige søtstoffer.

Søtpotet (Ipomoea batatas) er en klatreplante i vindelfamilien (Convolvulaceae), eng. sweet potato

Søtvierfamilien (Solanaceae), i søtvierorden (Solanales), klad asterider er urter, klatreplanter, busker, eller trær (>2700 arter fordelt på >90  slekter). Hovedutbredelsesområdet er Sør- og Mellom-Amerika. Ettårige, toårige eller flerårige arter.

Det er mye ukjent om hvorfor vi drømmer og hva vi drømmer om, men man antar at det er en kobling mellom drømmer, søvn og konsolidering av minner i hukommelsen. Konsolidering er et samvirke mellom flere deler av hjernen hvor nevrotransmittere og nevrohormoner deltar. Nevrotransmittorer (acetylkolin, serotonin og noradrenalin) kan medvirke i skifte mellom søvntyper. Kroppstemperaturen synker ved søvn og pusterytmen endres. Alle virveldyrene har søvnatferd, hvor melatonin medvirker  kompleks hormonregulering, biorytmer (cirkadiske rytmer), biologisk klokke og blåttlysresponer

Flatt jevnt jordstykke med mekanisk behandlet, fuktig og gjennomluftet næringsrik jord med god jordstruktur klargjort for såing av frø. Frøene blir dekket av jord ved nedmulding, slik at frøene kommer i god kontakt med jorden og kan ta opp vann (imbibering) .

Såpe er salter av fettsyrer, og  lages ved forsåpning av fett. Når fett behandles med lut (natriumlut (NaOH), alkalisk og etsende), skjer det en forsåpning. Esterbindingen mellom syregruppen i fettsyrene og hydroksylgruppene i glycerol brytes. I gamle dager brukte man lut laget fra aske fra løvtrær (askelut, pottaske, K2CO3) eller tang og tare (sodaaske Na2CO3). Etter dette prinsippet virker alkalisk oppvaskmiddelpulver i oppvaskmaskiner hvor det blir dannet såpe i den kjemiske reaksjonen,  forsåpningen av fettet. Derimot i en oppvaskkum bruker man allerede ferdiglaget såpe for eksempel Zalo®, detergenter, molekyler med en hydrofil (vannelskende) ende ut mot vannet og hydrofob (lipofil fettelskende) ende, og som danner små miceller i vannet.