Steroidalkaloider

Steroidalkaloider er en gruppe alkaloider som  finnes i planteslekten Solanum i søtvierfamilien (Solanacae) kalt solanumalkaloider  og i giftliljeamilien (Melanthiaceae) kalt veratrumalkaloider. De forekommer som glykosider i plantene festet til sukker og aglykonet  er bygget opp omkring et C27  kolestan karbonskjellet. Steroidalkaloider har likhetstrekk med steroler.  

Omfatter solasodin, aglykonet solanidin med glykosidet α-solanin i potet (Solanum tuberosum) og Solanum americanum,  solanokapsin i jerusalemsøtvier (Solanum pseudocapsicum) og jurubidin i jurubeba (Solanum paniculatum).  

Solanidin kan hemme enzymet kolinesterase, kan muligens påvirke ionekanaler eller omsetningsproduktene gra cytokrom P450 oksidase i lever kan interferere i metabolismen, men virkningsmekanismen er fremdeles ukjent.

Tomatin og tomatidin i tomat

Tomatin er et glykoalkaloid som finnes i tomatplanten og grønne tomater. Aglykonet kalles tomatidin.Tomat (Lycopersicon esculentum Mill.) i søtvierfamilien (Solanaceae) inneholder steroidalkaloidet tomatin og det tilsvarende aglykonet tomatidin. Tilsvarende solanin og solanidin i potet.

Veratridin

Veratridin er et steroidalkaloid isolert fra rhizomet til nyserot (Veratrum album) og fra frøene til  sabadilla (Schoenocaulon officinale).

Veratridin erer satt sammen av tre karbon seksringer og en karbon femring, tilsvarende det man finnes i kolesterol. Veratridin viker som et nevrotoksin som binder seg til og inaktiverer spenningsregulerte natrium ionekanaler i membraner til nerver og muskelceller. Øker eksiterbarheten og gir økt intracellulær konsentrasjon av kalsiumioner (Ca2+).

Solanidin

Buksbom(Buxus sempervirens) er en eviggrønn busk I buksbomfamilien (Buxaceae)  inneholder buxus steroidalkaloidene buxamin E, buxandolin Log sykloobuxin D,

Solanidin og industriell produksjon av steroider

Karbonskjelettet til solanidin fra poteter kan bli brukt til industriell syntese av kortison- og progesteron-steroider anvendt innen medisin med 16-dehydropregnenolon-acetat som mellomprodukt.

Alfa-kolestan

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 17. juni 2025 11:27 - Sist endret 11. sep. 2025 17:19