Z

Z-DNA - En form for DNA hvor spiralen er venstredreiet i motsetning til vanlig høyredreiet DNA (B-DNA).

Zadoks skala (nederlenderen Jan C Zadoks) fra 00 til 99 blir brukt til å beskrive de forskjellige utviklingsstadiene (vekststadier) ved spiring av korn (frø kalt karyopse). En slik skala er nyttig for bonden for å identifisere ved hvilket vekststadium man bør tilføre ekstra nitrogengjødsel, eller sprøyte mot ugras (herbicider), sopp (fungicider) eller insekter  (insekticider). Andre slike skalaer  som beskriver kornplantenes vekstutvikling er Feekes skala (den nederlandske agronomen Willem Feekes (1907-1979) og Hauns skala.

Zeitlupe proteiner (ty. sakte bevegelse) deltar bl.a. i cirkadiske rytmer og stilling av den biologiske klokken. Zeitlupe har et LOV-domene (”Light- Oxygen –Voltage”) som binder kromoforen flavin mononukleotid (FMN), samt et F-boks motiv som er en del av E3 ubiquitin kinase.

Zink - Sink. Mikronæringsstoff hos planter. Tas opp av røttene som divalent zinkkation (Zn2+). Enzymene alkohol dehydrogenase (reduserer acetaldehyd til etanol) og karbonanhydrase (katalyserer omsetning mellom karbondioksid og bikarbonat) inneholder zink. Zink deltar også i metabolismen av plantehormonet indol-3-eddiksyre. Zinkmangel gir planter med korte internodier og små blad. Dette skyldes sannsynligvis at zink er nødvendig for å lage plantehormonet IAA (indol-3-eddiksyre).

Zinkfinger - Steroidhormoner kan binde seg til DNA-bindende proteiner som inneholder et område med basiske aminosyrer og et område rikt på aminosyren cystein. Det er denne cysteinrike delen av proteinet som kan reagere med zink og kalles derved Zinkfinger. Zinkfinger er en substruktur av proteinet med en "finger" av aminosyrer som passer inn i den grove furen på DNA.

Zooflagellater (Zoomastigina, Mastigophora, gr. mastix - piske, svepe; pherein - bære) er en polyfyletiske dyrerekke,  og er fordelt på de monofyletiske  gruppene Discicristata og Excavata. Zooflagellater har en eller flere flageller, og seksuell eller aseksuell formering. De lever heterotroft som kommensaler, parasitter, eller som symbionter på vertebrater (virveldyr) og artropoder (leddyr). Krageflagellater/Choanoflagellater (orden Choanoflagelida). Euglenoidene ligner på zooflagellatene og noen av zooflagellatene har tidligere hatt kloroplaster.

 

Zoofysiologi (gr. zoon - dyr; physis -natur). Dyrefysiologi er læren om dyr og menneskers virkemåte og oppbygning,  og omhandler vekst, reproduksjon og utveksling av stoff og energi i interaksjon med fysiske og kjemiske omgivelsesfaktorer. Alle dyr forsøker å opprettholde en indre likevekt, homeostase.

Fra Aristoteles tid fram til 1800-tallet delte man stort sett organismene i to riker, planteriket (Plantae) og dyreriket (Animalia). Oppdagelsen av mikroskopet ga en endring og i 1866 innførte den tyske biologen Ernst Haeckel (1834-1919) begrepet protister (Protista) som omfattet mikroorganismer og bakterier. En amerikanske økologen Robert H Whittaker (1920-1980) opererte i 1969 med fem taksonomiske riker: Plantae, Animalia, Protista og sopp (Fungi), samt prokaryotene (Prokaryota) som omfattet bakteriene.

Zoospore (gr. zoon - dyr; sporos - frø) - En bevegelig spore som har flagell(er).

Zooxanthellae (gr. zoon - dyr; xanthos - gul) - Mikroskopiske alger som lever i koraller.

Zygote (gr. zygos - ås, sti, bro) - Diploid celle er som resultat av sammensmelting (fusjon) av en hannlig og en hunnlig gamet (befruktning). En zygote kan utvikle seg til et diploid individ ved mitotiske delinger, eller i sjeldne tilfeller gjennomgå meiose og lage haploide individer som gjennom mitoser kan gi en populasjon av haploide celler.

Zygoten (gr. zygos - ås, sti, bro; tainia - hodebånd) - Stadium i profasen under meiosen hvor parallelkonjugasjon mellom homologe kromosomer begynner.