M

MADS-boks gener - Regulatorgener som gjennom evolusjonen har bevart et MADS-boks domene. Dette domene har blitt funnet i en transkripsjonsfaktor i gjær (mcm1), i gener som deltar i blomsterdannelse hos vårskrinneblom (Arabidopsis) (agamous) og løvemunn (Anthirrinum) (deficiens), samt et gen som koder for en serumresponsfaktor hos menneske (srf). Alle regulatorproteinene som kodes av MADS-boksgenene har til felles at de overfører signaler fra organismenes omgivelser til cellene. Plantene har ca. 100 forskjellige MADS-boksgener, mens sopp og dyr har fra 1-5.

 

    Alle dyr er heterotrofe og helt avhengig av energi og næring i organiske molekyler fra andre organismer. Katabolisme er nedbrytning av større organiske molekyler til enklere forbindelser og energi. Anabolisme er nysyntese og oppbygning. Maten blir fordøyet og nedbrutt av enzymer, og energirike molekyler blir tatt opp av cellene. De organiske molekylene i maten blir brukt til byggesteiner i kroppen og energien i de kjemiske bindingene i molekylene blir omdannet til biologisk energi i form av kjemisk energi (ATP) og reduksjonskraft (NADH) som utnyttes i anabolismen.

Magnesium - Makronæringsstoff hos plantene. Tas opp av røttene i jorda som divalent magnesiumkation (Mg2+). Finnes i samme gruppe som kalsium og strontium i periodesystemet. Alt levende liv er avhengig av magnesium. Plantene trenger relativt store mengder magnesium og det kan bli mangel for planter som vokser på sur sandholdig jord. Magnesium inngår som chelat i tetrapyrollringen i klorofyll. Magnesium stabiliserer den tredimensjonale strukturen til ribosomer, samt er en aktivator for flere enzymer bl.a. ribulosebisfosfatkarboksylase og fosfoenolpyruvat karboksylase. I reaksjoner hvor ATP inngår er det oftest MgATP-komplekset som er substrat, hvor Mg2+ er motion for den negative ladningen i ATP. 

Magnetisme er et magnetisk felt (kraft) som oppstår når elektriske ladninger (elektroner) forflytter seg. Elektromagnetisk stråling inneholder et magnetfelt og et ortonormalt elektrisk felt. Magnetiske krefter virker bare på ladninger som forflytter seg, og er således forskjellig fra elektriske krefter Det er magnetfelt rundt permanente magneter, eller  ved elektrisk strøm i en leder. Permanante magneter med en nord- (N) og sydpol (S) , magnetisk dipol, tiltrekker seg umagnetisert jern, og de magnetiske feltlinjene kan observeres ved å ha jernfilspon på et papir lagt over en stavmagnet. SI-måleenheten for størrelsen av magnetfeltet, magnetisk flukstetthet,  er tesla (T), oppkalt etter Nikola Tesla. 

 

Magnetosom - Partikler (krystaller) med magnetitt (Fe3O4) i cytoplasma i magnetotaktiske bakterier. Magnetosomene omgitt av en membran gir bakteriene en magnetisk dipol som gjør at cellene kan orientere seg i et magnetfelt. Fenomenet kalles magnetotaksis. Celler på den nordlige halvkule har nordsøkende pol på magnetosomet forover i forhold til flagellen og beveger seg i nordlig retning. Omvendt på sydlig halvkule. Magnetotaktiske bakterier kan også inneholde jern- svovelmineralet greigit (Fe3S4).

Superorden Magnoliidae omfatter ordenene Magnoliales, Laurales og Illiciales. Kan også omfatte Canellales og Piperales. Illiciaceae også førtt til Astrobaileyales. Oppkalt etter Pierre Magnol (1699-1715), direktør for den botaniske hagen i Montpellier.  I slektene Cabomba, Nymphaea, Shisandra og Illicium har man funnet primitiv diploid endosperm. (Nature 415 (2002) 522-526).

Maillardreaksjoner er  ikke-enzymatiske reaksjon mellom   reduserende sukker (glukose, fruktose, galaktose) og aminosyrer etter oppvarming ved høy temperatur >140oC og danner Maillardreaksjonsprodukter som bidrar til aroma-, smaks- og fargeegenskaper - Reaksjoner mellom karbohydrater og aminosyrer/protein som gir brunfargete produkter. Kan observeres når man smører egg eller melk på boller og annet bakeverk før de settes i ovnen, noe som gir ekstra brunfarging, lukt og smak. Må ikke forveksles med karamellisering som er pyrolyse av sukker. 

Mais (Zea mays) et kornslag (cereal) i grasfamilien (Poaceae) tribus Maydeae , eng. maize, corn (USA), med stengel bestående av internodier og bladslirer som utvider seg til blad. Mais har sin opprinnelse fra en ettårige buskaktige teosinte som vokser i Mellom-Amerika. Planten vokser fra interkalære meristemer plassert i nodier på stengelen. En ca. 2.5 meter høy plante med C4-fotosyntese og kransanatomi i bladene.

Maki - Maquis. Tørketilpasset kratt- og buskvegetasjon i middelhavsområdet. På korsikansk navnet på arter av Cistus. Ved større beiteskader på tørre, næringsfattige og solrike områder med åpne flater med jord og stein og kalles vegetasjonstypen garigue etter det franske navnet på kermeseik. Rik blomstring tidlig på våren. Fynbosh.

Makrandri (gr. makros - stor; aner - hann) - Anteridier lages på store algefilamenter, i motsetning til nannandri (gr. nanos - dverg) hvor de lages på små filamenter. Finnes bl.a. hos grønnalger i ordenen Oedogoniales.

Makroalger i strandsonen - Makroalger, ofte kalt tang og tare og perifyton (alger som vokser på andre alger) vokser i strandsonen og gir høy primærproduksjon av biomasse. Som for plantene på landjorda er det konkurranse om lys, næring og plass i strandsonen. Makroalgene er store, kan danne tareskog og således forskjellige fra det mikroskopiske planteplankton

Makroevolusjon - Evolusjonære forandringer som skjer over lange tidsperioder og som involverer mange arvelige egenskaper. I motsetning til mikroevolusjon.

Makrofibrill (gr. makros - stor; l. fibrilla - fiber) - Fiberlignende struktur i celleveggen bestående av cellulose og hemicellulose, tverrsnitt ca. 0.5 mikrometer, som det er mulig å observere i et lysmikroskop .

Makromolekyl (gr. makros - stor; l. moleculus - liten masse, fl.t. makromolekyler) - Et meget stort molekyl med høy molekylvekt, bestående av repeterte mindre enheter. Eksempler på biologiske makromolekyler er proteiner, nukleinsyrer, eller polysakkarider. Eksempler på industrielt produsert makromolekyler er plast

Makrosporogenese  det samme som megasporogenese. Dannelse av en  megaspore som via tre mitoser danner en 8-kjernet embryosekk (den hunnlige gametofytten) hos dekkfrøete planter.

Makrosyklisk (gr. makros - stor; kyklos - sirkel) - Fullstendig eller lang livssyklus f.eks. brukt om rustsopp med to primære sporestadier aecidiesporer (skålrustsporer) og teliosporer (overvintringssporer). I motsetning til mikrosyklisk hvor et stadium i livssyklus mangler f.eks. skålruststadiet.

Makula (l. macula – flkk) eller macula er en farget flekk eller lapp i form av en fordypning, pore eller utvekst (tuberkel). I mlabyrintorganet i øret danner makula nevroepitel og makula finnes både i de yttereste kamrene idet indre øret succulus og utriculus, samt i ampuller (ampullae) og i cochleakanalen. Macula cribosa  på veggen i  forgården (vestibula) i øret.

Den gule flekk (macula lutea) på netthinnen (retina) er skarphetssonen i øyet og gir fargesyn. Aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD) er en øyesykdom som rammer eldre og skarphetssonen. 

Makulat vil si å være flekket.  Makulasjon er anordning av flekker på en plante eller dyr.  

Malakofyll (gr. malakos - bløt; phyllon - blad) - Bløte og myke, ofte sterkt hårete blad.

Malaria ria er en sykdom forårsaket av encellete protozoer (Protpzpa) i slekten Plasmodium som er obligate intracellulære parasitter med  virveldyrsom hovedvert og insekter som vektor via insektstikk.  Plasmodium falciparum er den mest utbredte, farligste og blir spredd med insektstikk fra hunnmygg i slekten Anopheles. Hos virveldyr lever Plasmodium  av hemobloginproteinet i røde blodlegemer  (erytrocytter). Livssyklus til Plasmodium har tre atskilte stadier og alle har forskjellig antigen-karakter.  Aseksuell prosess merogoni inne i røde blodeller  hvor hemozoin blir laget fra fodøyelse av hemoglobin. Ett stadium i lever og milt, samt kromosomdobling i et seksuelt stadium i midttarmen påmalariamygg.

Mangan - Mangan er et nødvendig mineralnæringsstoff (mikronæringsstoff) i prokaryoter og eukaryoer. Høye konsentrasjoner kan virke giftig. Mikronæringsstoff hos plantene. Tas opp av røttene som Mn2+. Mangan inngår som kofaktor i enzymer f.eks. dekarboksylase og dehydrogenase. Kan erstatte magnesium i reaksjoner med ATP og danner istedet et MnATP-kompleks. I fotosystem II i fotosyntesen deltar mangan i oksidasjonen av vann og utskillelse av oksygen. Mn-superoksiddismutase er et enzym som finnes i mitokondriene og omdanner superoksidanionradikaler til hydrogenperoksid (H2O2) og vann. Mangan kan har forskjellige oksidasjonstrinn med det er toverdig (Mn2+) og fireverdig (Mn4+) som er de mest stabile og som er biologisk relevante.

Mangansyklus er en biogeokjemisk syklus hvor mangan kan være både elektrondonor og elektronakseptor i energimetabolismen hos mikroorganismer. Biologiske mangan redoksreaksjoner er koblet sammen med elektrontransport og enzymer. Det er i jord, vann og sedimenter en reversibel Mn(II)-oksidasjon og Mn(IV)-reduksjon med overgang mellom lettløselig toverdig mangan (Mn2+ , Mn(II)) og tungtløselig fireverdig mangan (Mn4+ , Mn(IV)). Manganoksiderende bakterier bruker Mn2+ som elektrondonor, mens manganreduserende bakterier anvender Mn4+ som elektronakseptor med treverdig mangan (Man3+) som intermediat.  Mangan er et redoksfølsomt metall og finnes i naturen som Mn(II), Mn(III), Mn(IV) og manganoksider. Forvitring og omsetning av mangan skjer både ved abiotiske (kjemiske) og biologiske prosesser.

Mange øyne hypotese er e n idé om at jo flere øyne som kan undersøke omgivelsene for predator når gruppestørrelsen av byttedyr øker, desto flere byttedyr kan få mer tilgjengelig tid til spising. Det er en sammenheng mellom antall øyne som kan delta i oppmerksomhet (viglanse) og gruppestørrelse gir en. Imidlertid er det  slik at noen individer i en flokk har spesielt oppdrag med vigilanse, for eksempel i en gåseflokk som  hvor noen individer ikke beiter men bare speider etter potensielle farer og predatorer.    

Mangelsymptomer - Plantene trenger en rekke grunnstoffer (makronæringsstoffer og mikronæringsstoffer) som har spesifikke funksjoner i metabolismen. Når det er for lite av ett av disse grunnstoffene i forhold til de andre viser planten karakteristiske mangelsymptomer. Symptomene varierer fra art til art. Mangelsymptomene kan vise seg på de eldste eller yngste delene avhengig av om grunnstoffene kan retransporteres via floemet fra de eldste til de yngste delene av planten eller ikke. Mangelsymptomene på stengel og blad kan vises som døde områder på bladene (nekrose), mer eller mindre gulfarge (klorose) eller som rødfarge (vannløselige antocyaniner).

Mango (Mangifera indica) er en frukt og frukttre i sumakfamilien (Anacardiaceae), eng. mango

Mangostan (Garcinia mangostana) er en frukt og tropisk tre i familien Garciniaceae/Clusiaceae, orden Malpighiales, klad rosider,  eng. mangosteen.

Busker og trær med salttoleranse (halofytter), ånderøtter, og som vokser i tropiske og subtropiske kystområder, i saltmarsk og estuarier oversvømt av tidevann. Mangrove danner et viktig økosystem, og beskytter kystområder mot erosjon, storm, flo og tsunamier. Har ofte formering via vivipari, Mange er rødlistearter.

Mannitol - Sukkeralkohol i planter, alger og sopp.  Manna fra mannaask (Fraxinus ornus) inneholder opptil 50 % mannitol. Mannitol kan bli laget industrielt fra hydrogenering av fruktose eller reduksjon av mannose. Mannitol benyttes også innen medisin. 

Også kalt Ras-Raf-MEK-ERK signalvei. MAPK mitogen aktivert protein kinase starter en kaskade med kinasereaksjoner (MAPKKK, MAPKK, MAPK) og blir aktivert av vekstfaktorer og mitogener.  ERK ekstracellulær signalregulert kinase (Ras (GTPase) er Raf-MEK-ERK proteiner som kommuniserer. MAPK/ERK signalvei  regulerer cellesyklus, deltar i celledifferensiering, stressresponser, og apoptose.

Marchantiner - Kjemisk stoffgruppe hos levermoser bygget opp av fire ringstrukturer hektet sammen med eter- eller etylbroer. Minst en av ringene er catechol og stoffene har antioksidantvirkning.

Marehalm (Ammophila arenaria) er et langt gras, også kalt sandrøyr,  som vokser på sandstrender. Fargen er blågrågrønn grunnet lysbrytning i vokskrystaller på kutikula. Bladene er stive og kan bli rullet sammen for å redusere vanntap (tørketilpasning).

Marg - (l. medulla - marg)Kjerne. Det sentrale plantevev innenfor ledningsvev i stengel eller stamme. Består vanligvis av parenkymceller. Ødelegges ofte når stamme eller stengel får økt tykkelsesvekst (marghule). Grunnvev (parenkymvev) som finnes i sentrum av stengel og rot.

Margskjede - Betegnelse på den ytre sonen av marg hos planter hvis den ser forskjellig ut fra den indre.

Margstråler - Radialt orienterte rekker av levende parenkymceller som frakter materialer på tvers av veden i stamme, greiner og røtter. De danner ofte kontinuerlige rekker med korte celler innover i stammen eller greiner over det vaskulære kambiet mellom vedvev (xylem) og silvev (floem). Margstråler som ligger i det sekundære silvevet kalles floemstråler. Trakeidale margstråler inneholder trakeider som går på tvers av lengderetningen av treet og finnes hos gran, furu og lerk.

Marsklandskap - Store strandbukter hvor det er relativt liten vannbevegelse slik at det er bare leirpartikler (silt) som kommer inn mot land og akkumuleres og avleires på mudderflater (akkumulasjonsstrand). Har salttålende vegetasjon med arter (halofytter) som f.eks. salturt og fjæresaltgras.

Maskeblomstfamilien (Scrophulariacae), orden Lamiales, klad Asterider,  er flerårige urter med usymmetrisk (bilateral, zygomorf) blomst utformet med en sambladet toleppet krone med et gap eller er helt lukket (maske, maskekrone) hvor gapet må presses opp av insekter ved pollinering. Underleppen kan ha en pukkel opp mot overleppen men blomsten kan også være asymmetrisk hjulformet (aktinomorf) med 4-5 fliker. Har to lange og to korte pollenblad, fruktblad med en griffel og kapsel med 1-2 rom.  Familien er ikke monofyletisk og flere av slektene er nå plassert i andre underfamilier eller familier.

Maskekrone - Uregelmessig sambladet blomst hvor kronen har overleppe og underleppe f.eks. i maskeblomstfamilien. Uunderleppen har en hul pukkelformet utvekst som sperrer for inngangen til blomsten f.eks. lintorskemunn.

Massestrøm - Trykk- eller gravitasjonsdrevet transport av stoff og materialer. E. Münch foreslo i 1930 at transporten av sukker i floem (silvev) i planter skjer via masse- eller trykkstrøm. Hypotesen baserer seg på at sukker lastes inn i silrør eller silceller ved et produksjonssted (fotosyntese i blad) og lastes ut ved et forbrukssted (lagringsorganer, rot, skuddspiss, unge blad).

Masseutryddelser er en rask og massiv nedgang i biodiversitet på Jorden, som ikke skyldes naturlig endring i raten for artsdannelse og evolusjonær ekstinksjon. Man regner med at det har vært fem store massutryddelser og den sjette som pågår nå. Etter en masseutryddelse blir det ledige nisjer og habitater som kan gi økt evolusjonær artsdannelse og adaptiv radiasjon. Det er mange hypoteser om årsaken til masseutryddelser hvor flere kan ha samvirket.

Massevirkningsloven - Sier at ved en gitt temperatur er hastigheten på en kjemisk reaksjon direkte proporsjonal med den aktive massen av reaktanter. Også kalt Guldberg-Waages likevektslov (Cato Guldberg og Peter Wage)

Mastigote (gr. mastigion- liten pisk, fl.t. matigoter) er deet intracellulære stadiet i verten virveldyr i livssyklus hos trypanosomer (Trypanosoma, Leishamania)   Mastigote er den intracellulær ikke-bevegelig form formen av parasitten i virveldyr (vertebrater) som fagocyt i blodåresystemet. Den intracellulære mastigote er uten lang synlig ytre flagell og cilier, men har en meget kort flagell i den fremre del av cellen plassert i en liten lomme. I den fremre enden (anterior) av mastigote er det også kinetoplast og basallegeme.

 

Promastigote er det bevegelige ekstracellulære stadiet med ytre flagell og en ekstracellulær form finnes i fordøyelsessystemet hos sandfluer eller tse-tesefluer. Promastigote har en lang flagell festet i forenden og som er ca. like lang som parasitten.

Mastik (l. masticare - tygge) - Mastiks. Harpiks fra innerbarken til mastikstre Pistacia lentiscus i sumakfamilien (Anacardiaceae) som vokser bl.a. på mastiksøya Chios.

Mastikering (l. masticare - tygge) - Tygge plantemateriale slik at det reduseres til mindre stykker eller en tett masse.

 Dyr og mennesker er heterotrofe, inngår i næringskjeder, og må få tilført vann og mat i form av karbohydrater, fett, proteiner, mineraler , samt vann- og fettløselige vitaminer.  Maten kommer i det vesentlige fra landbruk og havet. I vesten er overvekt og fysisk inaktivitet koblet til mange livsstilssykdommer (diabetes 2, koronar hjertesykdom, søvnapne), hvor mat, drikke- og spisevaner kan innvirke. Under evolusjonen av mennesket ble kjøtt skaffet fra jakt og husdyr. Kontroll over ilden til steking eller koking i leirkar som gjorde maten lettere fordøyelig var viktig for utviklingen av kropp og hjerne. 

Materie er et samlebegrep på alt materiale og stoff som eksisterer i Universet. Materie er bygget opp av atomer fra grunnstoffene i periodesystemet i ren form eller i kjemisk binding med andre atomer i form av sammensatte stoffer (molekyler). Materie bestående av masse kan befinne seg i tilstandsformene fast stoff, væske, gass eller plasma, og overgangen mellom disse formene er påvirket av trykk og temperatur.

Maternal arv (l. mater - mor) - Cytoplasmatisk ikke-Mendelsk arv. Arv av en egenskaper som følger moren og skjer via mitokondrier eller kloroplaster i cytoplasma på den hunnlige gameten. Cytoplasmatisk hannsterilitet er et eksempel på maternal arv.

Maternal effekt - Fenotypen til avkommet bestemmes delvis av fenotypen til moren i tillegg til hennes genotype.

Matjord er fruktbar, fertil og næringsrik jord på dyrket eller dyrkbar mark med høyt innhold av mold, brukt til plantedyrking og matproduksjon i landbruk og hagebruk.  Mold består av dødt organisk materiale med mer eller mindre nedbrutt til humus og humusstoffer. Mye organisk materiale i jordsmonnet gir en artsrik mikrofauna med blant annet meitemark som lager bioturbering, samt bakterier og sopp som lager komplekse næringsnett og mineralisering av organiske stoffer. Utvikling av god matjord er en langvarig prosess som kan ta opptil tusenvis av år med akkumulering av mold dannet fra urter, gras og blader fra varmekjære løvtrær gir brunjordsprofil. Strøfallet fra plantematerialet må ikke være for surt slik at det gir vekstmulighet for nitrifiserende bakterier

Matriks (l. mater - mor) - Grunnsubstans. I mitokondrier det indre av løsningen som omgir cristae og inneholder enzymer og molekyler som deltar i den oksidative respirasjonen. Ekstracellulær matriks på utisiden av celler som virker som cellelim hos flercellete organismer. Matriksbiologi omfatter studiet av matriks. 

Mikroorganismer kan under dårlige og lite egnete lagringsforhold ødelegge maten vi spiser, bederve den, noe som kan gi matforgiftninger og sykdom. Oksygen gir oksidasjoner, og spesielt oksidering av fett gir produkter med ubehagelig lukt og smak. Mange av metodene for oppbevaring av mat er av gammel opprinnelse, slik som tørking, salting, og sursalting, eller oppbevaring under fettlokk og parafinlokk for å hindre tilgang av oksygen og mikroorganismer . Økt kunnskap om renhold,  behandling og oppbevaring av matvarer reduserer antall tilfeller  matforgiftning. Reisende til andre kontinenter møter en annen bakterieflora, så : "Kok det, stek det, skrell det eller kast det". 

Mazering (l. macerare - bløte opp) - Atskillelse av celler i et plantevev via oppløsning av pektin i celleveggen med en blanding av kaliumklorat og salpetersyre. Mazering av plantevev kan også skje enzymatisk ved angrep av plantepatogene sopp

Meander er en sving i et sakterennende elveløp i et slakt hellende eller flatt elveslettelandskap hvor elven graver ut løsmasser i yttersvingen og avsetter materiale i innersvingen av elven. En serie med flere påfølgende meander lager sinus-, orm- eller korketrekkerformete helikoide bukninger av elveløpet. Etter hvert kan svingen i en meander bli så utvidet at vannet ikke følger den lange veien rundt hele bøyen, men renner tvers over og etterlater seg svingen som kan kroksjø eller meandersjø.

Elver med meandere finnes på store elvesletter hvor det tidligere har blitt avsatt løsmasser. Diker og demminger er blitt brukt ble for å hindre at en elv skifter elveløp Elven Mendere i Lille-Asia i antikkens Hellas renner ut i Egeerhavet o har gitt navnet på det latinske maeander.

 

Medisinplanter -Idag får vi medisiner som tabletter med ett virksomt stoff, syntetisert av et legemiddelfirma, forskriftmessig foreskrevet på en resept av en lege og utlevert av en farmasøyt på et apotek. Mange av legemidlene er basert på rensing av et aktivt stoff fra en plante. Det aktive stoff kan igjen brukes som utgangspunkt for nye stofferer, strukturanaloger, som i form og virkning ligner på det aktive naturlige forekommende stoff. Ofte har de medisinsk virksomme stoffene så komplisert kjemisk struktur at det ikke er kostnadssvarende å syntetisere disse kjemisk, men de lages halvsyntetisk ved at karbonskjelettene hentes og isoleres fra planteriket. Morfin for smertelindring isoleres fra opiumsvalmuen og digoxin for å behandle hjertefeil isoleres fra revebjelle. Det har i de seinere år skjedd et oppsving i alternativ ortodoks medisin drevet av en grønn urtebølge. Imidlertid kan slik urtemedisin inneholde giftige stoffer som kan gi helseskader.

Medulla (l. medulla - marg). Et cellelag ved nodiene som atskiller marghulrom i stengelen kalt nodulært diafragma (l. nodus - knute; gr. phreasein - sperre) f.eks. hos skjermplanter. Angir også den sentrale delen av et planteorgan som f.eks. midten av et rot hvis cellene i sentrum utvikles til parenkym istedet for xylem.

Megafyll - Blad som har et greinet system av ledningsstrenger ("bladnerver"). Stengelen har bladspor assosiert med et eller flere bladgap i stelen. Assosiert med sifonostele. Karakteristisk for bregner og blomsterplanter. I motsetning til mikrofyll som har en ugreinet ledningsstreng og mangler bladspor i stengelen.

Megagametofytt (gr. megas - stor; gamos - ekteskap; phyton -plante) - I heterospore planter den hunnlige gametofytten lokalisert i frøanlegg i frøplanten.

Megakaryocytter (gr. mega - stor;  karyon - kjerne; kytos - celle)er celler med ekstra stor cellekjerne. Amøboide megakaryocytter blir laget i et lite antall i beinmargen hvor de  deltar de i dannelsen (trombopoiese) av blodplater (trombocytter).  Blodplater som sirkulerer med blodet har som funksjon å hindre blødninger (hemostase), deltar i reparasjon av skader i blodårer (sårheling), medvirker i medfødt immunitet, betennelser  og, blodåredannelse (angiogenese).  Megakaryocytter  blir laget fra bloddannende (haemopoetiske) stamceller og er store celler, opptil 100 μm i diameter. Noen megakaryocytter finnes i lever og lunger.  Megekaryocyttene er polyploide via endomitose, mitose med duplisering av DNA uten karyogenese (celledeling).

Megasporangium - fl.t. megasporangia. Et sporangium hos heterospore planter hvor det lages megasporer.

Megaspore (gr. megas - stor; sporos - frø) - I heterospore planter en haploid (n) spore som utvikler seg til en hunnlig gametofytt.

Megasporemorcelle - En diploid celle som lager megasporer ved meiose.

Meget langkjedete fettsyrer (VLCFA) inneholder 22 eller mer enn 22 karbonatomer. De kan være mettet eller umettet. VLCFA inngår i sfingolipider og glycerofosfolipider.

Meiose (gr. meioun - å lage mindre; meiosos - forminskelse) - Reduksjonsdeling. To påhverandre følgende kjernedelinger hvor en diploid celle (2n) gir fire haploide kjerner (n). Derved blir kromosomtallet halvert. Meiosen kan deles i to faser: Meiose I og meiose II.

Meitemark  bedrer jordkvalite ved å drenere og gi lufttilførsel, samt bringer organiske materiale ned i jordsmonnet. Bidrar til grynet jordstruktur og aggregater med mineraler (silt og leire) blandet med organisk materiale.   Meitemarkekskrementer kan ses som spiraler på jordoverflaten.  Noen arter meitemark er vanlig i jord, noen i kompost eller skogsjord. Blander mineraler og organisk materiale. Planterøtter kan vokse inn i gravegangne.

Melaniner (ent. melanin) er en gruppe forskjellige pigmenter med svart, brun eller brunrød farge dannet ved oksidasjoner og polymerisering av fenoler, garvestoffer (tanniner),  lignin og aromatiske aminosyrer, blant annet tyrosin.  Melaniner finnes hos sopp, planter og dyr. Når hvit hud utsettes for ultrafiolett stråling blir det dannet melaniner via melanogenese i celler kalt melanocytter. Genetisk feil i melaninsyntesen kan gi albinisme.

Melanoidiner er komplekse brunfargete kjemiske stoffer og sluttprodukter i i Maillardreaksjoner, og gir brun farge på sjokolade, kaffe, malt, stekt bakverk, vafler, røstede peanøtter, maltwhisky, potetgull (french fries), karamellisert melk (dulche de leche), stekt løk og stekt kjøtt. Melanoidiner blir dannet ved reorganisering med komplekse ringdannelser, aldolreaksjoner, isomeriseringer og kondensering av lavmolekylære kjemiske stoffer laget fra Maillardeaksjoner mellom karbonylgruppen på reduserende sukker og aminogruppen på aminosyrer eller peptider.

Melankortiner er (melanocortiner) en familie med nevroproteinhormoner som virker som ligander til G-proteinkoblete melanokortinreseptorer (MC1-7R). Melanokortiner blir laget i nevroner i arkuatkjernen (arcuate nucleus, l. arcus – bue, bøy) i hypotalamus som også lager melanocyttstimulerende hormon fra proopiomelanokortin. Hypotalamus regulerer spising og energiforbruk hvor melanokortiner er med i styring av  kroppsvekthomeostase, en  likevekt i kroppsvekt som balanse mellom energiinntak og nergiforbruk. Arkuatkjernen inneholder forskjellige nevroner, noen er nevroendokrine som deltar i henholdsvis matinntak, energimetabolisme, frigivelse av prolaktin, styring av reproduksjon og pubertet.

Melatonin er et hormon som skilles ut av pinealkjertelen (konglekjertelen) i epitalamus i hjernen hos dyr, hvor melatonin er med å regulerer søvn i fotoperioden, men deltar også i registrering av sesong og årstid i årssyklus. Informasjon om lys-mørkesyklus mottas av suprachiasmatisk kjernen i hjernen som er med å styrer døgnrytmen i kroppen hos virveldyr. Suprachiasmatisk kjerne sender signal til deler av hjernen  som styrer hormoner og kroppstemperatur. Signalet går ned ryggmargen og tilbake til kongleformete pinealkjertelen hvor produksjonen av meltatonin finner sted. Om dagen gir den signal om ikke å lage melatonin.

Meldugg - Mjøldogg. Soppsykdom på planter hvor mycelet og sporene sees på overflaten til bladene som hvitaktig mel.

Melkesyrebakterier - Oksygentolerante (aerotolerant) anaerobe, Gram-positive, lavt innehold av guanin og cytosin (G+C), vanligvis ubevegelige ikke-sporulerende bakterier som lager melkesyre som hovedprodukt under fermentering av sukker (homofermentive). Noen arter lager i tillegg etanol, acetat og karbondioksid (CO2) (heterofermentative). Bakteriene mangler cytokromer og porfyriner, og har derfor ikke fosforylering koblet til elektrontransport, men bruker substratnivå fosforylering.

Melzers reagens - Jodreagens (I2/KI, giftig) som farger soppsporer blå (amyloide) eller brune (dextrinoide) hvis de inneholder stivelse.

Mem eller meme (gr. mimeme – imitere) er et begrep innført av den britiske evolusjonsbiologen Richard Dawkins i boka «The selfish Gene» fra 1976, på norsk «Det egoistiske genet». Mem er en kulturell evolusjon av idéer, symboler, væremåter, overført, imitert og mangfoldiggjort (replikert) via skriftlig materiale, noter, muntlig, historier, sanger,  væremåter, moter, riter eller ritualer. Kultur, symboler og idéer er på samme måte som biologi et resultat av seleksjon og evolusjon. Memer er intellektuelle egenskaper og på samme måte som de kroppslige utsatt for et seleksjonspress og vil endre seg over tid.

Membrannanorør eller tunnelnanorør er utvekster fra plasmamembranen som deltar i kontaktbroer mellom dyreceller. Ultratynne nanorørene har diameter ca. 50-500 nanometer og inneholder aktin og mikrotubuli i form av cytoskjelett som kan frakte vesikler og organeller mellom celler (intercellulær transport). Rho-GTPase, en type små G-proteiner, deltar i organelleoverføringen Membran-nanorør kan delta i overføring av mikro-RNA og virus mellom celler.

Membranpermeabilitet sier noe om i hvilken grad biologiske membranen tillater transport av stoffer, og bestemmes av en diffusjonskoeffisent for stoffet gjennom membranen. Kunstige membraner med fosfolipider er blitt brukt i studier av membranpermeabilitet og sammenlignet med egenskapene til biologiske membraner. For begge er det lik permeabilitet for små og ikke-polare molekyler f.eks. oksygen (O2),  karbondioksid (CO2) og glycerol. Biologiske membraner er imidlertid mer permeable for ioner og store polare molekyler, fordi biologiske membraner inneholder membranproteiner i form av  kanalproteiner (ionekanaler), bærerproteiner og ionepumper som deltar i transport over membranen.

Membranpotensial - Forskjellen i elektrisk ladning mellom innside og utside av en celle, som skyldes forskjeller i fordeling av ioner og ladninger på innsiden og ekstracellulært utsiden. Vanligvis er membranpotensialet i planteceller fra - 50 til - 200 millivolt (mV), hos dyr ca. -30 til -90 mV dvs. flere negative ladninger på innsiden enn på utsiden av membranen. Membranpotensialet gir en elektrokjemisk gradient, en elektrisk gradient hvor elektrogene pumper deltar og en kjemisk konsentrasjonsgradient som skyldes diffusjon fra høy konsentrasjon til lav konsentrasjon (et diffusjonspotensial). Faste ladninger på innsiden av plasmamembranen gir et Donnan-potensial (Gibbs-Donnan-likevekt).  

Membranprotein - Protein i membran med den hydrofobe delen av proteinet inne i membranen og den hydrofile delen mot cytoplasmasiden. Membranproteiner kan virke som enzymer, proteinkanaler (ionekanaler, vannkanaler) og deltar i transport, signaloverføring (e.g. G-proteinkoblete reseptorer), celle-celle gjenkjennelse, ekstracellulært matriks, og feste for cytoskjelett. Membranproteiner kan være en integrert del av membranen, men tyte ut på begge sider av membranen.

Noen membranproteiner er kovalent bundet til membranen.

Mendels andre prinsipp - Prinsippet (loven) om uavhengig sortering. Arv av en alternativ karakter (allel, genutgave) skjer uavhengig og samtidig med arv av en annen karakter og de sorteres uavhengig av hverandre. Ulenkede gener sorteres uavhengige av hverandre.

Mendels første prinsipp - Prinsippet (loven) om allelsegregasjon. Kalles ikke lov siden det finnes unntak. F.eks. vil heterozygoter lage likt antall med gameter som har to forskjellige alleler.

Av de fem menneskeapene hos primatene: dvergsjimpanse (bonobo), sjimpanse, gorilla, orangutang og mennesket, er mennesket det mest avanserte, kreative og oppfinnsomme dyret og pattedyret, et flokkdyr med stor hjernekapasitet som kan utføre abstrakt tenkning og planlegging, koblet til språk, tall og alfabet.  Vi er meget dyktige til å bruke (og forbruke) tilgjengelige naturressurser og råvarer (i vår tid olje, gass, kull, metaller, vann, skog, fisk, jordarealer, landbruksprodukter), samt forsvarer og utvider territorier med rivaliserende maktkamp og erobringer (også kalt krig). Mennesket bør erkjenne sin biologiske fortid, noe som gir en økt forståelse av oss selv og væremåte.

Det vise mennesket (Homo sapiens), den femte ape, har en mye mer avansert og velutviklet hjerne og nervesystem enn de andre menneskeapene, og har med den kunnet tilpasse seg å leve i omtrent alle Jordens økosystemer, og utnytte ganske hemningsløst de tilgjengelige ressursene, med forholdsvis lite bekymring om framtiden.

   Landskapet på Jorden er i dag dominert av landbruk, og det er få steder som er basert på gammel jeger-samler-strategi. Landbruket startet for ca. 12.000 år siden med domestisering av dyr og planter.  De siste tiårene har det blitt 1 milliard flere mennesker ca. hvert 12. år. Grunnlaget for denne enorme økningen i populasjonen av den meget ressurskrevende arten Homo sapiens (det vise menneske, den tredje sjimpansen) er mekanisering av landbruket, pesticider, kunstgjødselirrigasjon, samt kunstig seleksjon av nytteplanter (kultivarer) og husdyr basert på darwinisme ,  Mendels erter og  Mendels genetikk .

Mennesket er en primat og menneskeape. Mekanismene bak menneskets evolusjon skiller seg ikke fra hvordan andre organismer har utviklet seg. Imidlertid er mennesket en art som har mange spesielle egenskaper i forhold til andre dyr. Noen, spesielt i sterkt religiøse kretser, har ment at vi er så spesielle at de har forsøkt å fornekte vår biologiske fortid, og heller satset på en utviklingshistorie basert på guder og mystikk. Mennesket er et ledd i en ubrutt linje fra de første levende organismene på Jorden,  i slektskap med andre pattedyr og hører hjemme i gruppen primatene. Sjimpanse, dvergsjimpanse, gorilla, og orangutang er våre nærmeste slektninger, og alle befinner seg i spissen av evolusjonære utviklingsgreiner akkurat som oss, men vi nedstammer ikke fra disse nålevende apene, er bare en parallell utviklingslinje på linje med disse. Kontroll over ilden, kokekar av brent leire og steking ga mer lettfordøyelig mat

Mentol er et monoterpen fra peppermynte (Mentha x piperata). Bladene (folia menthae piperitae) kan bli brukt som en droge. Mentol er et monosyklisk monoterpenalkohol hvor speilbildeformen (-)-mentol er den vanlig forekommende i eteriske oljer fra plantene.  Mentol finnes også i mindre mengder hos rosmarin (Rosmarinus officinalis), timian (Thymus sp), oregano (Origanum vulgare), og basilikum (Ocimum basilicum). Mentol blir anvendt som smaks-, duft- og aromastoff. Mentol i krem smurt på huden gir en kuldefølelse. 2-isopropyl-5-metyl-sykloheksanol finnes i 8 forskjellige stereoisomere. 

Merikarp (gr. meris - del; karpos - frukt) - Enfrøet del av en spaltefrukt (shizokarp, gr. shizo - delt, spaltet; karpos - frukt).

Merikloning (gr. meris - del; klon - grein) - Formering av planter ved kunstig dyrking og deling av skuddmeristem.

Meristele (gr. meris - del; stele - søyle) - En atskilt del av en hovedstele som går ut i et blad.

Meristem (gr. meristos, meristes,merizein - delt,dele) - Cellevev hvor det foregår aktiv celledeling. Område hvor udifferensierte celler deler seg. Udifferensiert plantevev som gir opphav til nye planteceller. Skuddmeristem gir opphav til blad og stengler hos angiospermer og er lagdelt med en ytre tunika bestående av to cellelag (L1 og L2) hvor cellene deler seg antiklint og et dypere lag (L3), kalt korpus, hvor cellene deler seg periklint.

Deler av en plante hvor initialceller (stamceller) deler seg og gir avledete celler som differensieres til celler i de tre vevssystemene hudvev, grunnvev og vaskulært vev, samtidig som antall initialceller holdes konstant. Plantekroppen er bygget opp av millioner av celler med spesialisert funksjon.

Merking og  gjenfangst er en metode innen økologi og ressursforvaltning for å estimere størrelse på en populasjon. Noen individer fra populasjonen blir fanget, merket og sluppet tilbake igjen i populasjonen.

Mesofyll (gr. mesos - i midten; phyllon - blad) - Det fotosyntetisk aktive cellevevet i et blad. "Bladkjøtt". Det fotosyntetiserende parenkym med kloroplaster i et blad lokalisert mellom epidermis på oversiden og epidermis på undersiden.

Mesokarp (gr. mesos - i midten; karpos - frukt) - Den midterste delen av fruktveggen og som ligger mellom eksokarp og endokarp.

Mesokotyle (gr. mesos - i midten; kotyle - liten knopp) - Stengeldel mellom skutellum og koleoptile hos gress. Mesokotylen strekker seg og blir lang hvis planten vokser i mørke. Det trengs svært lite lys for å hemme strekning av mesokotylen via fytokromsystemet.

Mesopelagisk (gr. mesos - midten ; pelagos – hav) er en sone av de frie vannmassene i havet, dybde ca. 200-100 m, som ligger under epipelagisk sone og over batypelagisk sone. Det er lite lys i mesopelagisk son, og næring som finnes er det som faller ned fra overflatevannet og andre arter som lever i sonen. Dyr i mesopelagisk sone foretar derfor vertikale næringsvandringer (næringsmigrasjon) i løpet av døgnet. Opp til epipelagisk sone (0-200m) om natten for å beite på planteplankton og zooplankton, og ned i dypet om dagen.

Metabolisme (gr. metabole - forandre) - Stoffveksling. Stoffskifte. Stoffomsetning. Biokjemiske prosesser som skjer i levende organismer. Summen av biokjemiske reaksjoner som skjer i en levende celle eller organisme. Metabolismen kan deles i det som har med oppbygning og syntese av molekyler (anabolisme) og nedbrytning av komplekse organiske molekyler til energi og enklere stoffer (katabolisme), men disse to typer metabolisme er sterkt koblet til hverandre. Metabolismen kan deles i primærmetabolisme og sekundærmetabolisme

Metabolismeregulering - Metabolismen (anabolisme og katabolisme) reguleres på flere nivåer. Deler av metabolismen kan være lokalisert til atskilte rom (kompartement) f.eks. cellevegg, vakuole, membransystemet, kloroplaster, mitokondrier, kjerne, og peroksysomer/glyoksysomer. Aktiviteten til enzymene kan reguleres ved endeprodukthemming (-inhibering) eller aktivering av nøkkelenzymer. Enzymene kan aktiveres eller inaktiveres ved hjelp av andre enzymer f.eks. fosforylering/defosforylering. Mengden enzym kan reguleres ved uttrykk av gener (genekspresjon).

Metabolitt (gr. metabole - forandre) - En kjemisk forbindelse som inngår i metabolismen. De fleste metabolittene er laget som en del av organismens metabolisme, men metabolittene som organisme ikke kan lage selv tas opp fra omgivelsene.

Metabolske veier - Metabolismeveier. Biosynteseveier. I levende organismer en sekvens av enzymkatalyserte reaksjoner hvor produktet i en reaksjon er startsubstans for den neste. Aktiviteten til enzymene i starten av metabolismeveien og ved greiningspunktene reguleres ved tilbakekobling (feedback). Vanligvis er katabolske metabolismeveier forskjellig fra anabolske, siden det ofte er minste ett irreversibelt trinn i katabolismen.

Metafase (gr. meta - midten; phasis - form, skifte) - Stadium i mitose eller meiose hvor mikrotubuli blir organisert til spindelapparat og kromosomene ligger i cellens ekvatorialplan.

Metafloem (gr. meta - etter; phloios - innbark) - Primært floem (silvev) som er dannet sist. Primært floem som er dannet først kalles protofloem. Analogt metaxylem, det primære xylem (vedvev) som er dannet sist, og protoxylem dannet først.

Metagenomikk er studiet av alle nukleinsyrene og gensekvensene man finner fra mikroorganismene (mikrobene) i et økosystem, nisje eller habitat, og bruk av disse som basis for studiet av biodiversitet av virus, bakterier, arkebakterier, sopp, protister, inkludert fytoplankton og zooplankton. Metagenomikk analyserer gener uten å isolere organismer. 

er en type chaperoner (metallochaperoner) som deltar i intracellulær transport av metallioner som virker som kofaktorer og som skal inkorporeres i metallproteiner  eller metallenzymer. Binder og overbringer metallioner i cellene.

Metamer (gr. meta – etter; meros – del) er et kroppssegment, fl.t. metamere. En kropp hos leddyrene er satt sammen av gjentatte segmenter (metamere). Metamerisme er en kropp delt inn i segmenter som kan være mer eller mindre like hverandre. Metamerisert = segmentert.

Metan - CH4. Brannbar gass og en kraftigvirkende drivhusgass som bidrar til drivhuseffekt. Metan blir laget av metanogene bakterier under anaerobe forhold.  Metan er en viktig bestanddel i naturgass, finnes i kulleier og kan slippes ut i atmosfæren fra olje- og gassvirksomhet. Metan lages i  fermenteringsreaksjoner i ekstremofile arkebakterier på oversvømte rismarker, i myrområder, sumplandskap, våtmarker, anaerob jord, på bunnen av næringsrike innsjøer, på bunnen av dyphav, i vomma hos drøvtyggere, i komposthauger, søppelfyllinger, gjødselkjellere og kloakkrenseanlegg. Metan er den enkleste av alkanene bestående av ett karbonatom (C) og fire hydrogen (H). Metan kan også bli dannet abiotisk ved serpenteringsreaksjoner i tilknytning til alkaliske hydrotermiske kilder på store havdyp.

Metanogene archaebakterier - Metanproduserende bakterier fra domenet Archaea. Omfatter bl.a. slektene Methanobacterium, Methanococcus, Methanomicrobium, Methanosarcina og Methanopyrus. Kromosomet (1.66 Mb) til Methanococcus jannaschii er sekvensert og inneholder ca. 1700 gener.

Metanogene bakterier - En gruppe anaerobe arkebakterier (Archaea) som skaffer seg energi ved å redusere karbondioksid til metan. Er ansvarlig for biogen produksjon av metan i anaerobe miljøer som myr, oversvømt jord, marine sedimenter og tarmsystemet hos dyr og i biogassanlegg. Metanogene bakterier lager biogass fra organisk matavfall.

Metanotrofe bakterier - Obligate aerobe bakterier som bruker metan og andre enkarbonforbindelser som elektronkilde, og oksygen som elektronakseptor. Metanoksiderende bakterier. Finnes vanlig i jord og vann. Metan oksideres til karbondioksid og vann og energi frigis (770 kJ mol-1) som kan brukes i metabolismen. Metan fungerer også som karbonkilde, men CO2 og karbonmonoksid (CO) kan også benyttes.

Metaplasi (gr. meta - etter, forandring av; plasis - støpeform) - Forandring av cellevev eller organ som skyldes overutvikling.

Metylering - Overføring av en metylgruppe til en kjemisk forbindelse. Metylgruppen kommer ofte fra S-adenosylmethionin, som kan overføre sin metylgruppe til karbon-, oksygen- nitrogen- eller svovelatomer, katalysert av enzymet metyltransferase. I tillegg kan tetrahydrofolinsyre (folat, et pteridin-derivat) binde et en-karbon som har forskjellig oksidasjonsgrad, og fungerer derved som et koenzym som overfører enkarbonforbindelser. Slike kan være hydroksymetylgrupper (aktivert formaldehyd), formylgrupper (aktivert maursyre) eller metylgrupper (aktivert metanol).

Metylotrofe bakterier (gr. trophos - spise) - Bakterier som kan vokse på enkarbonforbindelser. Enkarbonforbindelser inneholder ingen karbon-karbonbinding f.eks. metan, metanol, metylamin, dimetylamin, format (maursyre), formamid, karbonmonoksid, dimetylsulfid og dimetylsulfoksid. Det er forskjell på metanotrofe bakterier og metylotrofe bakterier.

Mevalonsyrebiosyntesevei - Mevalonsyre som består av 5 karbonatomer lages fra 3 molekyler acetyl-CoA og brukes til å lage terpener. Mevalonsyre brukes til å lage isopentenylpyrofosfat og videre geranylpyrofosfat ( til monoterpener), farnesylpyrofosfat ( til sesquiterpener), geranylgeranylpyrofosfat (til diterpener). To ganger farnesylpyrofosfat gir triterpener og steroider, og to ganger geranylgeranylpyrofosfat gir fytoen og tetraterpener.

Micelle (l. mica - smuler, liten bit) - Molekylaggregat, for eksempel av cellulosemolekyler eller såpemolekyler (fettsyrer). Micellene er oftest kuleformet (sfæriske). Miceller kan være av to type: olje i vann miceller hvor de hydrofile hodene av molekylene er i kontakt med vannet, eller den andre typen vann i olje miceller.

Microbody - Engelsk betegnelse på submikroskopiske organeller som peroksisomer og glyoksysomer. Mikrolegemer.

Middagslukking - Middagsdepresjon. På solrike dager med høy transpirasjon fra bladene kan røttenes opptak av vann bli hengende på etterskudd. Dette kan resultere i at spalteåpningene midlertidig lukker seg og derved blir både transpirasjonen og fotosyntesen noe lavere midt på dagen.

Middelhavsklima - Områder hvor vinteren er regnfull og mild og sommeren er tørr og varm. Omfatter middelhavsområdet, S- og SV-Australia, vestsiden av N-Amerika, deler av Chile og Kapp-området i S-Afrika. Arter som kan dominere er kermeseik (Quercus coccifera), steineik (Quercus ilex), aleppofuru (Pinus halepensis), pinje (Pinus pinaster) og oliven (Olea europaea).

Midtlamell - Lag av pektinrikt materiale som sementerer cellene sammen ved å koble sammen celleveggene til naboceller i planter. Delelinjen der celleveggene møtes når to celler ligger inntil hverandre. Når frukt og bær modner skyldes det delvis nedbrytning av pektin i midtlameller og cellevegger. Når poteter kokes ødelegges midtlamellen og cellene faller fra hverandre. Ved røting av lin for å isolere linfibre løses midtlamellene opp av mikroorganismer.

Migrasjon (l. migrare - overføre) -  Migrasjon er geografisk forflytning av organismer ut fra en populasjon. Skifte av habitat forårsaket av sesong, klima, reproduksjon eller mattilgang. Planter eller dyr som flytter seg inn i et nytt leveområde. Bytte av individer mellom atskilte populasjoner. Kan deles i utvandring (emigrasjon) og innvandring (immigrasjon).

Mikro-RNA (miRNA) er korte interfererende ikke-kodende RNA som regulerer genuttrykk, og deltar i finregulering av flere utviklingsprosesser og genuttrykk  hos dyr og planter. Hos plantene deltar mikro-RNA embryogenese og overgang fra vegetativt til reproduktivt stadium, rotutvikling tilpasset tørke og tilgang av for eksempel nitrogen, fosfor og kobber, vekst for unngå skygge, symbiose, samt beskyttelse og immunitet mot patogener.

Mikrobiell gruve - Jern(III)sulfid følger ofte kobbersulfid i gruver. Mikrobiell utlekking er spesielt fordelaktig i kobbergruper siden kobbersulfat som lages ved oksidasjon er meget vannløselig. Utlekkingsprosessen kan gjøres av mikroorganismer i følgende reaksjon:

Mikrobiota. Samlingen av prokaryoter (bakterier, arkebakterier) med tilhørende virus , samt protozooer (protister) og sopp som lever på indre og ytre overflater på alle eukaryote organismer (protister, sopp, planter og dyr). Det er spesielt mange av dem i tykktarmen. Prokaryotene på Jorden har en ca. 3.5 milliarder år gammel utviklingshistorie, og er en del av alle økosystemer. Mikrobiomet deltar i nedbrytning av maten vi spiser, er en del av immunsystemet og beskytter mot skadelige patogene bakterier og sopp. Mikrobiomet produserer korte fettsyrer (eddiksyre, smørsyre) og vitaminer (vitamin B12, vitamin K, riboflavin og thiamin) som blir absorbert i kroppen , og metaboliserer fremmedstoffer (xenobiotika).

Mikrobiota (gr. mikros - liten, bionai - leve) - Mikroflora og mikrofauna som består av mikroorganismer og danner et eget økosystem kalt mikrobiom.

Mikroevolusjon (gr. mikros - liten; l. evolvere - rulle ut) - En liten evolusjonær forandring som skjer over en kort tidsperiode og involverer få genetiske forandringer.

Mikrofibriller (gr. mikros - liten; l. fibrilla - fiber) - Fiber satt sammen av kjeder med cellulose med tverrsnitt 10-30 nm og som er satt sammen av ca. 20 elementærfibriller.  Mikrofibriller danner et nettverk i celleveggen, ofte sammen med hemicellulose. Organiseringen og påleiringen av cellulosefibrillene i celleveggen, laget av enzymet cellulose syntase formet som oktamer i plasmamembranen, er styrt av kortikale mikrotubuli

Mikrofyll (gr. mikros - liten; phyllon - blad) - Et primitivt blad som har en ugreinet ledningsstreng ikke assosiert med et bladgap. Hos de mest primitive plantene gikk bladsporet bare fram til basis av mikrofyll.

 Enetasjon (l. enatus - vokse frem fra) kalles utvekster på primitive landplanter som f.eks. mikrofyll.

Mikrolegeme - eng. microbody. En cellulær organelle som er omgitt av en enkelt membran og inneholder flere spesielle biosynteseveier og enzymer. Omfatter peroksisomer og glyoksisomer. Har omtrent samme størrelse som et mitokondrium, eller noe mindre

Mikroneme er en proteinfylt organelle omgitt av en enhetsmembran lokalisert til spissen av apikomplese (Apicomplexa) protozooparasitter. Mikroneme deltar i infeksjonen av vartscellene og skiller ut stoffer som deltar i parasittens glidebevegelser. Hos malariaparasitten Plasmodium falciparum deltar proteiner i mikroneme i bindingen til overflaten og inntrengning i røde blodceller.

Samvirker med organellen roptry.

Mikronæringsstoffer (gr. mikros - liten; l. nutrire - å ernære) - Grunnstoffer som trengs i lave konsentrasjoner for at en plante skal kunne vokse, utvikle og reprodusere seg, og i mye mindre mengder enn makronæringsstoffene som plantene trenger mye av. Mikronæringsstoffer er en del av mineralnæringen hos planter.  Høye konsentrasjoner av mikronæringsstoffer kan virke giftig (toksisk9 på plantene

Mikroorganismer - Omfatter organismer (bakterier, sopp, alger og protozooer (fargeløse, bevegelige eukaryoter uten cellevegg) som varierer i størrelse fra 1 - 5 mikrometer og er usynlig for øye. Mikroorganismene har raskt vekst og formering. Eukaryoter omfatter både makroorganismer og mikroorganismer, men det finnes ingen makroorganismer blant prokaryoter. Virus har ingen egen metabolisme, kan bare dele seg i en vertscelle og infekterer alle kjente organismer, men gir nødvendigvis ikke sykdom. Virus faller utenfor definisjonen av liv som sier at liv ikke eksisterer i noen mindre enhet enn en celle. Virus hører således ikke med til mikroorganismene.

Mikropropagering (l. propagare - utbre, forplante seg) - Kloningsformering av planter via kallusvev og embryovev. Høyt forhold mellom cytokinin og auxin gir skuddformering, og lavt forhold gir røtter.

Mikrosatelitt - Korte tandemrepeterte sekvenser av nukleinsyrer (1-7 basepar repeteres). Finnes spredt over hele det eukaryote genom og viser ofte stor grad av polymorfi fordi det er variasjoner i antall repeterte enheter.

Mikroskopisnitt - Mikroskopiske preparater for lysmikroskopi. Tynt snitt av biologisk materiale, vanligvis innstøpt i plast eller parafin, kuttet med en mikrotom. Først må det biologiske vevet fikseres ved å drepe vevet slik at det ikke forandres ved videre metabolisme slik at strukturer ødelegges. Forskjellige kjemikalier som formaldehyd, glutaraldehyd, eller osmium tetroksid brukes til fiksering av vevet. Deretter må vann fjernes fra objektet og erstattes med 100 % etanol ved dehydrering.

Mikrosporangier - Et sted hvor det dannes mikrosporerer f.eks. pollensekk.

Mikrospore (gr. mikros - liten; sporos -frø) - Spore som utvikler seg til en hannlig gametofytt. Haploid tetraspore, som hos frøplantene utvikler seg til pollenkorn.

Mikrosporider (mikrosporidier) (Microsporida) omfatter arter som er intracellulære parasitter hos invertebrater og noen vertebrater. Sporene er eggformet. Microsporea er en klasse sopp, divisjon Microspora, i slekt med chytridesopp (Chytridiopsida).

Mikrosporidier (Microsporidia) er obligate intracellulære parasitter hos eukaryoter. Danner sporer omgitt av en beskyttende vegg.  Den intracellulære livsformen har gjort det mulig for parasittene å redusere celleinnholdet blant annet ved å mangle mitokondrier og i stedet ha mitosomer eller hydrogenosomer. De har lite og redusert genom (3-12 Mb), mindre enn de andre eukaryoter og i størrelse det man kan finne hos bakterier. De mangler flageller.  

Mikrosporofyll - Blad med redusert størrelse hvor det lages mikrosporer.

Mikrosporogenese - Dannelse av hannlige mikrosporer. Produksjon av frie mikrosporer i andrøsiet via reduksjonsdeling (meiose I + II) . Diploide arkesporceller i de fire mikrosporangiene i pollenknappen i blomsten hos blomsterplanter (angiospermer) differensieres til diploide pollenmorceller  (mikrosporocyter, mikrosporemorceller) som gjennomgår reduksjonsdeling, meiose I og II,  og danner en tetrade med fire haploide mikrosporer omgitt av kallose. Tapetlaget skiller ut enzymet kallase og celleveggnedbrytende enzymer som skiller mikrosporene i tetradene eller polyadene. Imidertid, hos insektpollinerende arter som røsslyng (Calluna vulgaris) bevares tetradene.

Mikrotom (gr. mikros - liten; tome - skjære, kutte) - Et instrument for å kutte tynne skiver av biologiske prøver vanligvis etter at vevet er dehydrert og støpt inn i parafin eller plast. I en kryomikrotom snittes fullhydratisert nedfrosset vev. For lysmikroskopi har snittene en tykkelse fra 1-20 mikrometer (mikroskopisnitt), for elektronmikroskopi 100 ganger tynnere.

Mikrotubuli (gr. mikros - liten; l. tubulus - liten pipe, rør) - Lange hule proteinsylindere ca. 25 nm i diameter og som består av proteinet tubulin. Deltar i dannelsen av formen på cellen via styring av retningen for påleiring av celleulosefibriller i veggen, og er med i bevegelse av kromosomer under celledeling. Mikrotubuli er også en bestanddel i flageller og cilier i bevegelige celler. Mikrotubuli danner sammen med aktinfilamenter en del av cytoskjelettet i cellen.

Miksotrof (gr. mixis - blande; trephein - å ernære) - En organisme som kan leve enten autotroft (selvforsynt) eller heterotroft som parasitt eller saprofytt. Et uorganisk eller organisk  stoff fungerer som elektronkilde (energikilde), mens CO2 eller et organisk stoff virker som karbonkilde.

Noen mener at med stadig økt vekst, innovasjon og tekniske nyvinninger og tro på framskritt skal Jorden gi mat, plass og velstandsøkning til, ja, kanskje 30 milliarder mennesker, jfr. dagens 7.5 milliarder, mens andre er dypt skeptiske til vekstfilosofi og  den utviklingsveien Jordens befolkning og politikere har lagt ut på. 

Tristhet, vemod og sorg grunnet hvordan mennesket bevisst og i stor skala forurenser atmosfære, jord og vann, masseutrydder organismer, ødelegger leveområder og livsmulighet for ville dyr og planter i alle Jordens terrestre og akvatiske økosystemer og biomer. Også kalt økosorg eller økologisk sorg. Naturen som omgir oss danner grunnlaget for vår oksistens og trisheten oppstår når man ser hvordan den blir behandlet og forbrukt.  Referanselinjen blir flyttet for hver menneskegenereasjon, slik at man over tid ikke ser de dramatiske menneskeskapte endringene som skjer i naturen.

Mimesis (gr. mimesis – etterligne), mimetisk, eller mimese vil si å herme, etterape, etterligne, emulere, simulere eller kopiere. Begrepet har sin opprinnelse fra Platon hvor idéer, tanker og kunstneriske uttrykk var en kopi av den virkelige verden slik Aristoteles betraktet den.  I biologi blir mimese anvendt innen mimikry, biomimikry, biomimetikk, kamuflasje med etterligning av omgivelser,  speiling og speilnevroner, synkrone og like kroppsbevegelse hos to eller flere individer eller innen René Girards mimetisk teori for læring og atferd. Omfatter etterligning i farger, lyd, form, kroppsbevegelse eller meninger, og er en viktig del i flere evolusjonære prosesser som bidrar til økt overlevelse og reproduksjon, en mimetisk evolusjon. Mimesis som basis for flokkatferd

Mimikry (gr. mimikos - imitere) - Etteraping hvor en organisme drar nytte av likheten til noe annet som har en annen oppgave eller funksjon. Mimikry (gr. mimetikos – imitere, mimesis). Beskyttelseslikhet, vernelikhet,  er likhet i utseende og form (morfologi), atferd, lyd eller lukt mellom arter som gir en eller flere av dem beskyttelse og forsvar mot predatorer. Alle organismer har minst en predator. Som resultat av biologisk evolusjon og rustningskappløp mellom predator og byttedyr kan en organisme få likhetstrekk med en annen gruppe organismer, hvor mottakeren av mimikrysignalet er en predator, og byttedyret får mindre sannsynlighet for å bli spist.

Gnageganger i blad hvor insektlarver spiser opp mesofyllet og etterlater seg intakt overhud (epidermis) på oversiden og undersiden av bladet. Epidermis på oversiden inneholder ikke klorofyll, og miner får derved gråhvit utseende. I flateminér blir mesofyllet over store arealer av bladet spist opp. Andre arter kan lage smale gnageganger og mønstre. Larven kan forpuppe seg i minen. Hos noen blir avføringen fra larven liggende igjen i gnagegangene. Hos andre blir avføringen utskilt på undersiden av bladet.

Mineral . Mineraler. Naturlig forekommende grunnstoff (er)(element(er)). Plantene tar opp mineraler i form av ioner, makronæringsstoffer og mikronæringsstoffer fra jorda ved ionebytting (mineralnæring). Mineralene (grunnstoffene) er festet til kolloider i jorda. Mange av mineralene er felles for metabolismen og reproduksjonen i alle levende organismer, inkludert bakterier, sopp, planter, dyr og mennesker. Mineraler i dyr og mennesker har sin opprinnelse fra ioner tatt opp i plantene. I intenstivt hage- og landbruk må mineraler bli tilført plantene via gjødsel (mineralgjødsel, organisk gjødsel (hudyrgjødsel, kompost). 

Mikrobiell omvandling av organiske stoffer til uorganiske komponenter.

Mineralisering blir også brukt om avsetning av kalsium i beinvevet i skjelettet.

Mineralisering er også et begrep innen geologi.

Ved fossilisering blir organiske stoffer erstattet med mineraler i dannelsen av fossiler.

Den gunstige effekten aske, møkk, kalk eller døde planterester har på planteveksten har vært kjent i over 2000 år. Det var Justus von Liebig (1803-1873) som samlet og systematiserte kunnskapen om grunnstoffene og deres effekt på planteveksten. Planter tar også opp grunnstoffer (elementer) som de ikke trenger og som i tillegg kan være giftige, slik at opptak av grunnstoffer er ikke noe kriterium for at plantene virkelig trenger dem i metabolismen.   Mineralnæring vil si hvordan plantene tar opp og bruker mineralnæringsstoffer. Mineralnæringsstoffene er uorganiske ioner fra grunnstoffer som sirkuleres i biosfæren via plantene.

Minerer - Insekter som lager miner på blad. Mine (spisespor) er et hulrom i bladet. Avhengig av art spises palisade- og eller svampvev i et blad. Larven av ospminermøll spiser opp palisadevevet slik at det blir igjen en sølvskimrende epidermis over gnagegangen (bilde).

Minimalmedium - Kunstig vekstmedium som mangler en eller flere vekstfaktorer slik at auxotrofe mutanter ikke vil vokse, bare villtype.

Miniprep - Metode for å isolere en mindre mengde oppformert plasmid fra en bakterie f.eks. Escherichia coli. Isoleringen skjer ved basisk lysis (pH 12) hvor lineært kromosomalt DNA denatureres. Plasmidene med sirkulært lukket DNA påvirkes ikke og kan isoleres etter tilsetting av sur natriumacetat som feller ut kromosomalt DNA, RNA og protein i kompleks med den anioniske detergenten SDS (natriumdodecylsulfat). Skal man isolere større mengder plasmid kalles det maksiprep.

Minustrådnukleinsyre - RNA-tråd eller DNA-tråd som har motsatt sekvens (komplementær) til mRNA i et virus.

Missensmutasjon - En mutasjon som endrer et kodon for en aminosyre til et kodon for en helt annen aminosyre. I motsetning til leserammemutasjon og nonsensmutasjon.

Mitogenom er det samme som mitokondriegenom. Mitokondriegenomet har maternal nedarving og blir brukt i studier av evolusjon og taksonomi.Noen sykdomstilstander hos mennesker kan være tilknyttet mitogenomet.  Mitokondrie-DNA (mtDNA) finnes som et sirkulært dobbelttrådet DNA-molekyl i mange kopier per mitokondrium, men strukturen endrer seg med repetert DNA (direkte repeterte sekvenser og inverterte repeterte sekvenser), genduplisering  eller punktmutasjoner.  

Mitokondriegenom - Mitokondrie-DNA. Dobbelttrådet sirkulært DNA med varierende lengde fra 200 til 2500 kilobasepar (kb). De fleste av proteiner i mitokondriene kodes av cellekjerneDNA, lages i cytosol og fraktes inn i mitokondriene. Mitokondrie DNA (mtDNA) koder for 26S og 18S ribosomalt RNA (rRNA), alle tRNA og proteiner som trengs i respirasjonskjeden og ATP syntese (bl.a. cytokrom oksidase, cytokrom b, ATP syntase og NADH:CoQ reduktase). Det er imidlertid flere åpne leserammer som man ikke kjenner produktene fra. UGA som er stoppkodon i kjerneDNA koder for aminosyren tryptofan i mitokondriene, og AUA som tilsvarer aminosyren isoleucin i cellekjernen koder for methionin i mitokondriene. Dette skyldes sannsynligvis at mitokondriene inneholder bare ca. halvparten så mange tRNA som kjernen.

Mitose (gr. mitos - tråd) - Vekstdeling. Karyokinese. Deling av en cellekjerne som gir dublisering og atskillelse av kromosomer, og to genetisk identiske datterceller. Kjernedeling hvor dattercellene får det samme antall kromosomer som morcellen. Celledelingen hvor kromatidene til kromosomene atskilles og to genetisk identiske celler lages. Mitosen kan deles i fire stadier: Profase, metafase, anafase og telofase.

Små organeller hos encellete eukaryoter som lever anaerobt (anoksis) eller mikroaerofilt (hypoksis) og har derfor ikke mitokondrier og oksidativ fosforylering. Mitosomer er omgitt av dobbel membran finnes hos arter i supergruppen Excavata og er muligens rester etter mitokondrier.

Mjele - Jordartsfraksjon med partikkeldiameter 0.002-0.02 mm eller jord der denne fraksjonen dominerer.

Mjødurt (Filipendula ulmaria) er en flerårig plante i rosefamilien (Rosaceae). Har gul hvite-kremfargete blomster i irregulært sympodium. Stive stengler. Søt aromatisk lukt fra hele planten. Mjødurt vokser på næringsrik fuktig jord. Nøttfrukt vridd i spiral og inneholder ett frø.

Mobbeatferd er hvor ett eller flere individer erter, plager, og terger et av individene i flokken, hvor det også kan forekomme hakking, biting, og forvisning fra flokken. Mobbeofferet er en form for «hakkekylling» kjent fra mobbeatferd i en hønsegård med sosial rangorden. Mobbingen kan skje mellom individer av samme art eller mellom forskjellige arter Mobbing kan fungere som antipredator-atferd og er mest vanlig hos fugl for eksempel hvor kråker og ravn mobber rovfugl (hauk, ørn, våk, ugle).På svart kort tid kan mange kråker samles rundt rovfuglen muligens tilkalt av et 5kHz mobbeanroprop. Atferdsbiologen Niko Tinbergen (1907-1988) mente at denne type atferd har til hensikt å distrahere predatoren og hindre dem i å konsentrere seg om å fange bytte. Tilsvarende kan man se måker jage vekk predatorer.  Atferdsbiologen Konrad  Zacharias Lorenz (1903-1989) introduserte begrepet mobbing hvor individer i en dyreflokk går til angrep på og jager predatorer. Innen egen art jager de vekk individer av flokken med atypisk utseende og væremåte eller som viser avvikende atferd og skiller seg ut fra fellesnormen.    

Mobilom samlenavn genetisk materiale som kan forflytte seg internt innen og mellom kromosomer, fra genom til genom, eller fra celle til celle, også kalt mobile genetiske elementer eller «hoppende gener». Transposerbare elementer er stykker med DNA-sekvenser som kan flytte seg (transposere) til en annen posisjon på genomet i en celle via en kopier og lim inn mekanisme.

Med matematisk og statistisk modellering ønsker man å gi en tilnærmet beskrivelse av virkeligheten. Modellen behøver nødvendigvis ikke være helt nøyaktig, men den tar for seg de viktigste underliggende årsakene til fenomenet den beskriver. Vitenskapelige modeller brukes for å vurdere hypoteser, forklare data og prediktere (fremtidsbeskrive). Modeller benyttes bla. innen meteorologi og de fleste samfunnsdisipliner. Standardmodellen innen partikkelfysikk gir en forklaring på hvordan materien er bygget opp og samvirker i Universet. Vær- og klimamodeller angir vær og klima ove ren tidsskala, og med varierende sannsynlighet. 

Modul - En del av et hele. F.eks. har skuddet i planten modulær vekst satt sammen av moduler bestående av internodium, nodium, blad og akselknopp. Røttene har ikke slik tydelig modulær vekst.

Skala brukt til å angi hardhet og ripefasthet i en skala fra 1 til 10. Brukt til å beskrive hvordan hardere mineraler kan gi skraper og riper i mykere mineraler. Navn etter den tyske geologen og mineralologen Friedrich Mohs (1773–1839). Det hardeste mineralet diamant  bestående av rent karbon er mest ripefast,  har Mohs skala 10 og kan gi streker og striper i kvarts (SiO2) som har skala 7.

Mol (l. moles - masse) - Atomvekten til et stoff numerisk likt uttrykt i gram. Et mol er massen til 6.02214076·1023 atomer (Avogadros tall). Antallet elementære enheter (atomer, molekyler) i 22.4 liter gass (molvolumet) ved STP (standard trykk og temperatur, 0oC og atmosfæretrykk).

Molekyl (l. moliculus - liten masse) - Samling av to eller flere atomer som holdes sammen med kjemisk binding, vanligvis kovalent binding hvor atomene deler elektronpar.  Et molekyl har ikke elektriske ladninger og er således forskjellig fra et ion. En molekylformel angir antallet av de forskjellige atomene. Molekyler kan forekomme i fast form (solidus (s)), i væskeform (liquidus (l)) eller i gassform (g).

Molekylorbital (fl.t. molekylorbitaler) er plassering og beskrivelse (elektronkonfigurasjonen) av elektroner (bølgefunksjoner) i et molekyl. Molekylorbitaler framkommer ved vanligvis lineære kombinasjoner av kompatible atomorbitaler er løsninger i Schrödinger-ligningen. Atomorbitaler kan inngå i molekylorbitaler hvis de har tillatte symmetrier forklart av gruppeteori.

Molekylvekt - Summen av atomvektene for atomene som utgjør et molekyl.

Molekylære taksonomi - Taksonomi basert på sekvenser av aminosyrer i proteiner eller nukleotider (gensekvenser i DNA e ller RNA) i makromolekyler.

Innholdet av Guanin og Cytosin i nukleinsyrer, G+C-forholdet, kan også brukes til taksonomisk formål:

Mollicuter (l. mollis - bløt; cutis –-hud) eller mollikuter er små Gram-positive bakterier uten cellevegg blant annet i slektene Mycoplasma, Spiroplasma, Ureaplasma og   Erysipelothrix. Mange mykoplasmaorganismer  lever som kommansaler, saprofytter eller parasitter som gir sykdom hos virveldyr, insekter eller planter., ogkan derfor klare seg med et lite genom siden de utnytter vertsorganismens ressurser. Mollicuter  forflytter seg med glidebevegelsermen, men Spiroplasma beveger seg med spiralbevegelser.  Hvor mollikuter skal plasseres taksonomisk har vært omdiskutert og blir atskilt ut fra om de trenger kolesterol i vekstmediet eller ikke når de blir dyrket i laboratoriet. Kolesterol bruker inngår i cellemembranen.  

Molybden - (gr. molybdos - bly). Mikronæringsstoff  hos planter. Tas opp av røttene via sulfattransportører som molybdation (MoO42-) med strukturlikhet med sulfat (SO42-). Molybden er et transisjonsmetall som deltar i overføring av elektroner.

Monilia er et samlenavn for flere arter sekksporesopp som angriper frukt og frukttrær i rosefamilien.

Monofyletisk (gr. monos - alene; phylon - rase; phyle - stamme) - Et taxon som består av individer som er etterkommere fra en felles forfeder som hører til samme taxon. En monofyletisk gruppe kalles klad (gr. klados - grein).

Monohybrid krysning (gr. monos - enkel; l. -hybrida - blandet, uekte; krysning mellom tamsau og villsvin) - Heterozygot (hybridavkom) etter foreldre som atskiller seg i en spesiell karakter. Krysning som involverer et genpar med forskjellige egenskaper hos foreldrene. Krysning hvor foreldrene atskiller seg i alleler for bare ett undersøkt locus. F.eks. krysning mellom erteplanter som er like bortsett fra den ene har runde og den andre har rynkete frø.

Monoik (gr. monos - en; oikos - hus) - Monøsisk. Sambu. Planter som har enkjønnete hannblomster og enkjønnete hunnblomster, begge på samme plante, men atskilt.  Hannblomster (pollenbærererblomster) og hunnblomster (fruktbladblomster) er atskilt, men på samme plante. f.eks. mais. Til forskjell fra særbu (dioik). 

Monokarp (gr. monos - en; karpos - frukt) - Plante som blomstrer bare en gang i sitt liv og deretter danner frukt og frø, og dør deretter.

Hapaxantisk (gr. hapax – bare en gang; anthos – blomst). Semelpar.

Til forskjell fra polykarp, iteropar eller pollakantisk (gr. pollakis – mange ganger; anthos – blomst) som har flere sesonger eller perioder med blomstring og frøsetting.

Monokasium (gr. monos - enkel; chazein - vike, trekke seg tilbake) - Forgreining av skuddaksen hvor hovedskuddet innstiller veksten og en sideknopp overtar veksten.

Monokultur (gr. monos – alene) innen intensivt landbruk planting, dyrking og vekst av bare en art av en landbruksvekst på et område og hvor alle plantene har samme alder og utviklingsstadium. Monokultur med bare poteter, korn (hvete, bygg rug, mais, havre, ris), oljevekster (raps, lin) eller belgvekster (soyabønner, bondebønner, erter, linser). Samme art kan dyrkes år etter år på samme område eller det kan være vekstskifte og dyrking av en annen art i monokultur.

Innen skogbruk hvor naturskog fjernes og erstattes av skogplanting med en monokultur med bare ett treslag, vanligvis gran.

Monomer (gr. monos - enkel, enslig; meros-del) - En enhet, et molekyl som er evne til å binde seg til like molekyler og lage en polymer.

En monomer blir også brukt til å beskrive et protein som kan inngå i et multiproteinkompleks

Monopodial (gr. monos - en; podos - fot) - Forgreiningstype fra en hovedskuddakse hvor sideskuddenes vekst er delvis undertrykt av hovedskuddet.

Monopodium er en enkel primær- eller hovedakse hvorfra alle sidegreinene utvikler seg, og som øker i lengde ved apikal vekst (akropetalt). Kan utvikle sidegreiner. Skjerm, korg og klase er eksempler på en monopodial blomsterstand.

Monosakkarid - Et sukker med bare en "byggestein", for eksempel glukose og fruktose som ikke kan hydrolyseres til mindre molekyler. Monosakkarider kan deles i aldoser og ketoser. Endelsen -ose viser at det er et karbohydrat og aldo og keto står henholdsvis for om karbonylgruppen er et aldehyd eller keton. Antall karbonatomer i et monosakkarid indikeres ved tri- (3), tetr-(4), pent- (5), hex- (6) osv.

Monosomi (gr. monos - alene; soma - kropp) - Unormal kromosomsammensetning ved at et av kromosomene i diploide celler mangler. En form for aneuploidi

Monoterpen - Et isoprenoid med 10 karbonatomer og hører med til gruppen terpener. De kan deles i fire strukturkategorier: asykliske - (f.eks. geraniol, citronellol); syklopentanoide - (f.eks. iroider); syklohexanoide - (f.eks.(-)limonen, (-)carvon, mentol, alfa-pinen) og irregulære monoterpener. Skilles ut i harpikskanaler hvor det inngår i kvae, og utskilles fra kjertelhår.

Morbær (Morus sp.) er frukt og tre i morbærfamilien (Moraceae), eng. mulberry.

Former (gr. morphe - form). Forskjeller mellom individene (organismene) i en populasjon av en art. Fenotypeforskjeller som gir forskjeller i morfologi (ytre utseende) eller atferd, ofte koblet til reproduktiv atferd. Genotype polymorfier (gr. polys - mange) og fenotype polymorfier kan skyldes enkeltbasepolymorfier i spesielle loki. Morfene har stor betydning innen reproduktiv suksess, biodiversitet, genetisk variasjon og adapsjon. Morfer kan klassifiseres som varianter, varieteter, former eller kultivarer (hos domestiserte arter), samt biovarer og patovarer hos mikroorganismer. Dimorf og trimorf heterostyli  er et eksempel på morfer hos planter. Kleistogame og chasmogame (gr. chasma - åpent; gamos - ekteskap) blomster er et annet eksempel.

Morfogen (gr. morphe - form; genos - skape) - Et kjemisk stoff som varierer i konsentrasjon og derved påvirker celler forskjellig og deltar i dannelse av mønster og form i en organisme (morfogenese). Flere morfogener deltar i utviklingsprosesser fra egg til voksen bananflue.

Morfogenese (gr. morphe - form; genesis - tilblivelse, opprinnelse) - Formdannelse. Utvikling av form. Dannelse av den arktitektoniske konstruksjonen (formen) av en organisme. Dannelse av form i vev og organer.

Morfologisk artsbegrep - Baserer seg på idéer fra Carl von Linné (1707-1778) og beskrivelse av likhet i ytre bygning. Selv om to arter ligner hverandre i utseende behøver de ikke være i slekt. 

Mosaikk (l. mosaicus - flekkvis farget) - Grønne områder på planter avbrutt av lys grønne eller gule flekker. Ofte forårsaket av virussykdom eller næringsmangel. Mosaikkmønsteret følger ofte ledningsvevet.

Mosdyr  eller bryozooer (Bryozoa/Ectoprocta/Polyzoa,  gr. bryon - mose; zoon - dyr; ektos - utside; proktos - anus; eng. bryozoans) er marine eller limniske dyr, små ca. 1 mm, som lever i kolonier på alger, stein, eller muslinger, eller i andre dyr, i alt ca. 5.000 arter. Ferskvannsformer lever i et slimaktig materiale.

En moseplante er enkle planter, hvor gametofytten er den haploide flerårige grønne fotosyntetiserende og kraftigst utviklede generasjonen i livssyklus. Sporofytten er et ugreinet skudd som er festet til gametofytten og produserer sporer i en kapsel. Mosene er tilpasset til å leve i mange habitater, men er avhengig av vann i den seksuelle reproduksjonen. 

Moser (divisjon Bryophyta, gr. bryon - mose; phyton - plante) eller klasse Bryopsida omfatter ca. 10.000 arter. Livssyklus hos mose består av en haploid gametofytt, en kjønnsplante, vanligvis flerårig og som er selve moseplanten ,og en diploid sporofytt med sporekapsel med sporer, og som vokser på gametofytten og er avhengig av denne. Mosene er en gruppe som plasseres evolusjonsmessig mellom algene og karsporeplantene.

Motif  (motiv) Et område på et protein som har en spesiell tredimensjonal struktur og arkitektur som skyldes en spesiell funksjon Mange DNA-bindende proteiner inneholder DNA-bindende motif f.eks. transkripsjonsfaktorene leucin zipper (leucin glidelås) og zinkfinger

Motiv (l. movere- bevege). Motif. Mønster som inngår som en del av et hele, og som kan finnes gjentatt på forskjellige steder. Et sekvensmotiv er en del av rekkefølgen av nukleotider i DNA eller RNA, for eksempel bindingssete for transkripsjonsfaktorer eller sekvenser som har spesiell biologisk betydning i regulering av aktivitet, og følger et evolusjonært mønster hos forskjellige organismegrupper. Et sekvensmotiv kan også være en del av en aminosyresekvens i proteiner, som danner et strukturelt mønster som har biologisk betydning. Et motiv blir ofte konservert og bevart under evolusjonen.  

Motorproteiner - Proteinkomplekser i eukaryote celler som beveger seg langs cytoskjelettfilamenter, og omdanner kjemisk energi (ATP) til bevegelsesenergi og mekanisk arbeid. Deltar i 1) Flytting av organeller i cellen e.g. kloroplaster til optimale lysforhold; 2) Celledeling (mitose) og vekst av celler (diffus vekst, samt retningsbestemt spissvekst e.g. pollenslanger og rothår); 3) Bevegelse av cilier og 4) Generelle kontraksjoner og cytoplasmastrømning.

mRNA - Budbringer-RNA , budstikke-RNA, messenger-RNA som overfører og omsetter genetisk informasjon fra DNA til protein. En type ribonukleinsyre (RNA) som via kodoner spesifiserer rekkefølgen av aminosyrer under proteinsyntesen. mRNA lages ved transkripsjon av DNA ved hjelp av enzymet RNA polymerase , og mRNA er en enkelttrådet nukletidsekvens som danner basepar med en av trådene i DNA, komplementær til en DNA-tråd. mRNA blir laget i cellekjernen og transportert gjennom kjerneporekomplekset ut i cytoplasma. 

mRNA-vaksine er en genetisk vaksine som baserer seg på bruk av mRNA som inneholder en kode for et protein og bruk av cellenes eget proteinsynteseapparat i cytoplasma til å lage proteiner som immunsystemet kan anvende til å identifiserer en sykdomsfremkallende parasitter, bakterier virus eller kreftceller. Et syntetisk mRNA koder for proteiner som befinner seg på overflaten av bakterier, virus eller kreftceller (kreftvaksine) og blir direkte oversatt (translatert) til protein i cytoplasma. mRNA er generelt ustabilt og blir raskt nedbrutt, men det er satt inn nukleotider som bremser nedbrytningen. mRNA er pakket i fettdråper (vesikler) og kroppen har et eget system for opptak og utskillelse av vesikler fra celler brukt i langdistansekommunikasjon mellom celler, og dette prinsippet blir brukt i innpakking og transport av mRNA-vaksinen. mRNA-vaksine kan også bli brukt mot autoimmunsykdommer og det foregår en rask utvikling av mRNA-vaksiner etter Sars-cov2- pandemien.

mTORC1 mammalsk (mekanistisk) target av rapamycinkompleks 1 er en protein kinase som deltar i registrering av næringsforhold, redoksnivå, energinivå og er med å regulere proteinsyntese ved aktivere translasjon. Kinasen er en del av de to proteinkompleksene mTORC1 og mTORC2.  TORC1 har en sentral rolle i regulering av vekst (anabolisme) og nedbrytning (katabolisme) og hører med til fosfatidylinositol 3-kinase familien,   er påvirket  av vekstfaktorer, insulin, insulinlignende vekstfaktor 1,  raparmycin og  aminosyrer. TORC1 deltar i biosyntese av lipider og puriner, biogenese av lysosomer og er involvert i autofagi, apoptose og aldringsprosesser.  Det andre komplekset mTORC2 har funksjon   celledeling, celleoverlevelse og lipid- og glukosemetabolisme.

Mucigel (l. mucus - slim; gelare - størkne, stivne) - Rothetta i spissen av unge røtter skiller ut polysakkarid som danner et slimete matriks rundt rota. Dette letter gjennomtrengningen i jorda. Det er stor aktivitet av bakterier i mucigel.

Multigenfamilie - Samling av like eller tilnærmet like gener på et kromosom. De fleste av eukaryote gener er medlemmer av multigenfamilier. De 3 største ribosomale RNA (rRNA) molekylene kodes av en transkripsjonsenhet som er tandemrepetert 1000-vis av ganger.

Multikomponentvirus - En type virus hvor genomet som trengs for å gi fullstendig infeksjon er fordelt på to eller flere viruspartikler.

Multimer - Protein som inneholder flere polypeptidkjeder (subenheter).

Multiple alleler - Hvis man har en populasjon av en art vil det ofte være flere enn to alleler for et gen (multiple alleler) i populasjonen.

Mummy - Tørket innskrumpet frukt som er infektert av sopp f.eks. plomme, kirsebær, eple etc.

Et mye brukt vekstmedium for dyrking av planteceller, utviklet av Toshio Murashige og Karl Folke Skoog. Mediet inneholder alle makro- og mikronæringsstoffene som er nødvendig for vekst av planter. I tillegg inneholder mediet vitaminer, aminosyrer, varierende mengde kinetin (et cytokinin) og indol-3-eddiksyre (et auxin), og kan være tilsatt sukrose.

Et annet mye brukt vekstmedium er Hoaglands løsning brukt i hydroponikk, utviklet av Dennis Hoagland og Arnon.

Allen-Arnon medium for dyrking av alger.

Menneske og andre primater, hvaler, delfiner, fugler, frosk og insekter lager lydbilder som man kan kalle musikk. Ikke alltid i form av behagelige melodier slik våre ører og hjerne oppfatter den, men musikken og lydmelodiene har en viktig funksjon i overføring av informasjon fra dyret som lager den til den eller de som mottar, hører og tolker lyden. Lyd brukt til skremme predatorer eller konkurrenter, advare andre om en predator, lokke og tiltrekke parringspartnere, eller i brukt en frykt- eller redselsrespons (redselskrik). Hos menneske i tillegg klagesang, klagerop (ramaskrik) og jammer (jeremiade (profeten Jeremia)).

   Bevegelse hos dyr baserer seg på sammentrekning av muskler hvor det dannes motkraft mot et skjelett. Muskler trekker seg sammen aktivt og slappes passivt.  Muskelvev gir mekanisk kraft og bevegelse, kan brukes til å flytte objekter og deltar i sirkulasjon av blod, samt forflytning av mat gjennom fordøyelsessystemet. Når vi spiser kjøtt så spiser vi muskler. Vi finner igjen omtrent de samme musklene i vår kropp som finnes i andre pattedyr.

Muslinger (Pelecypoda  ellerBivalvia, gr. pelekys - øks; pous - fot; eng. clams, oysters og scallops), ca. 8.000 arter. De fleste muslinger lever i saltvann, noen i ferskvann og ingen på land. Bløtdyr har bløt kropp  lateralt sammenpresset mellom to beskyttende skall.

Mutagen (l. mutare - å forandre; gr. genaio - å produsere)- Et stoff som induserer forandring i DNA og forårsaker mutasjon. Omfatter stoffer og prosesser som skader DNA ved å forandre en eller flere av basene i DNA, eller lager brudd i DNA tråden.

Mutant (l. mutare - å forandre) - En mutert art hos prokaryoter eller eukaryoter laget ved en mutasjon. En organisme som er bærer av et gen som har mutert. Mutanter er utsatt for naturlig seleksjon. En mutant har et endret allel med forskjellig egenskap i forhold til villtype, vanligvis recessiv. Virus, spesielt RNA virus som kopierer sitt genom med enzymene RNA replikase eller revers transkriptase opptrer ofte som mutanter eller varianter. 

Mutasjon ( l. mutatio - forandring) - Arvelig forandring i et gen eller kromosom. Permanent forandring i cellens DNA ved forandring i nukleotidsekvens, enkeltbasepolymorfier (SNP, snipper), posisjon av gener, gentap, genduplisering eller innsetting av fremmede nukleotidsekvenser via virus eller transposoner. Mutasjoner i kjønnscellene overføres til neste generasjon. Mutasjoner i de vanlige somatiske cellene, somatiske mutasjoner,  overføres ikke til neste generasjon.

Mycel - Når en soppspore spirer dannes en hyfe. Et stykke bak hyfespissen starter forgreining og det kan dannes tverrvegger (septa). De forgreinede hyfene lager tilsammen et mycel som er selve soppindividet og som brer seg ut i en sirkel fra soppsporen. Et mycel kan være formet som hyfestrenger hvis soppen skal vokse gjennom en næringsfattig sone over til en rikere, en type vekststrategi.

Mykangium (gr. myco – sopp; angeion – beholder), mycangium,  fl.t. mykangia) er en kroppsstruktur som frakter soppsporer hos vedspisende (xylofage) ambrosiabiller og barkbiller som lever i mutualisme med soppen, en type gjærsopp, som bryter ned veden i larvegangene. Insektene bruker soppsporene som et inokulum for vekst av sopp i gnagegangene i veden. Soppsporene spirer, deler seg i nye gjærceller og danner soppsporer som larvene bruker som mat. Ambrosiasopp i symbiose med ambrosiabiller kan gi en karakteristisk lukt fra veden og som tiltrekker ambrosiabiller.

Mykobakteria - Bakterier uten cellevegg i slekten Mycobacterium, ca. 190 arter.  Mykobakterier er dekket av et lipidlag med mycolsyre som spesifikt kan farges med basisk fuchsin i fenol (Ziehl-Neelsen farge). Mykobakteriene kan lage gule karotenoider. Flere arter mykobakterier gir sykdom  hos mennesker: tuberkulose (Mycobacterium tuberculosis) og lepra (Mycobacterium leprae), eller bovin tuberkulose hos kveg (Mycobacterium bovis), men som også kan smitte mennesker.

Mykobiota. Samlingen av sopp (soppfloraen) som lever på indre og ytre overflater på planter og dyr. Mikrobiomet som omfatter populasjonene med sopparter.  Mykobiomet  finnes sammen med det bakterielle mikrobiomet (bakterier og arkebakterier)  blant annet i magetarmsystemet, som også omfatter protister og virus, og alle disse samvirker. Metagenomikk med moderne sekvenseringsteknikker (neste generasjons sekvenseringsteknikker), bioinformatikk , samt operasjonelle taksonomiske enheter (OTU) har gitt økt innblikk i hvilke arter som inngår i mykobiomet, blant annet i kroppshulrom hos dyr.  

Mykologi (gr. mykes - sopp) - Læren om studiet av soppene. Soppriket kalles Mycota eller Fungi (l. fungus - sopp). Basert på morfologi og reproduksjon delte man tidligere soppene i fire rekker: chytridesopp (Chytridiomycota), koplingssopp (Zygomycota) , sekksporesopp (Ascomycota) og stilksporesopp (Basidiomycota). Molekylær fylogeni har resultert i oppdeling av de to førstnevnte.

Mykoparasitt - En sopp som lever som parasitt på andre sopp.

Mykoplasma - (gr. mykes – sopp; plasma - formet), Mycoplasma er en slekt med bakterier i klasse Mollikuter (Mollicutes,  l. mollis – myk; cutis – hud), rekke firmukuter (Firmicutes).  Myko henspiller på at noen mykoplasma har sopplignende vekst. Mycoplasma er små, størrelse lengde 1-2 µm (mikrometer) og bredde 0.1-0.3 µm. parasitterende og ofte patogene bakterier , og er omgitt av en kraftig og sterk cellemembran istedet for cellevegg. Mykoplasma har et lite genom men som kan rekombinereMycoplasma pneumoniae gir mykoplasmalungebetennelse og Mycoplasma genitalium gir sykdom i urinveiene hos menneske. Mykoplasma har utviklet resistens mot antibiotika. Siden mykoplasma ikke har cellevegg virker ikke antibiotika som blokkerer celleveggsyntese og Mycoplasma er derved i utgangspunktet resistent mot  beta-lactam antibiotika e.g. penicillin, men macrolider (e.g. azithromycin) kan virke.

Mykorrhiza (gr. mykes - sopp; rhiza - rot) - Mycorrhiza En planterot infisert med ikke-patogen sopp. Mykorrhiza gir bedre opptak av næringssalter hos planter, spesielt opptak av fosfat, ved at sopphyfene trenger gjennom et stort jordareal, gir økt overflateareal,  og utvider den sonen hvor røttene ta opp makro- og mikronæringsstoffer. Soppen skiller ut respiratorisk karbondioksid (CO2), organiske syrer og fosfataser som er med å letter opptaket av fosfat. Mykorrhiza beskytter røttene mot patogener,og gir økt stress- og tørketoleranse.

Mykose - Sykdom forårsaket av sopp (inkludert gjærsopp.  Kan deles i overflatemykose og systemisk mykose hvor soppen vokser inne i individet. Mykoser kan ramme planter (soppsykdommer) og dyr inkludert menneske. 

Mykotiol («mycothiol», MSH) er et peptid i aktinobakterier (Actinomyceota), og består av svovelaminosyren cystein med en acetylert aminogruppe koblet til aminosukkeret glukosamin  bundet til inositol. Disulfidet mykotion (mycothion (MSSG) er den oksiderte formen av mykotiol. Mykotiol deltar i redoksreaksjoner og i mykotio-S-konjugering av stoffer. Mykotiol har lignende funksjon som tripeptidet glutation (GSH).

Mykotoksiner (gr. mykes - sopp; toxikon - gift) - Soppgifter. Giftige stoffer laget av sopp som har infisert frø eller andre plantedeler og som gir sykdom hos mennesker som spiser soppinfisert plantemateriale. Giftstoffer produsert av bl.a. muggsopp f.eks. fra slektene Aspergillus (strålemugg), Penicillium (penselmugg), Fusarium og Paecilomyces. Problemet er størst i varmt og fuktig klima hvor muggsopp trives på levende, råtnende og lagret plantemateriale.

Mykotrof (gr. mykes - sopp; trophe - ernære) - Plante som har mykorrhiza.

Bløtråte. Råte forårsaket av sopp eller bakterier som bryter ned de strukturelle bestanddelene  cellulose og hemicellulose i celleveggen og etterlater en vassen, myk og  utstrukturert masse. Mykråte forårsakes av sekksporesopp (ascomyeter) eller bakterier som Gram-negative  Erwinia aroideae, Pseudomonas, eller Pectobacterium.

 

Den statistisk fordeling som beskriver myntkast er den binomiale sannsynlighetsfordelingen (myntkastfordelingen) som består av en serie med uavhengige stokastiske eksperimenter (Bernoulli eksperimenter) med to mulige utkomme. Ett myntkast er ett Bernoulli-eksperiment, med utfall enten kron eller mynt.

myo-inositol er et polyol med seks hydroksyl-grupper (-OH) laget fra glukose-6-fosfat, og som har mange funksjoner i planter. Det inngår bl.a. som fosfatidyl-inositol i fosfolipider i membraner, samt som fytat (inositol heksafosfat) som binder fosfat i opplagsnæringen i frø, men kan også binde andre kationer som kalsium (Ca2+), jern (Fe2+) og magnesium (Mg2+) og lagre disse. Man har grublet på om fytater kan binde salter i kroppen vår når man spiser frø, og bidra til mineralmangel.

Myr - Område med torv og høy grunnvannstand med liten vanngjennomstrømning og hydrofil vegetasjon som selv kan lage torv. Det høye vanninnholdet gir redusert oksygentilgang, og nedbrytningen av planterester og organisk materiale går derved saktere enn oppbyggingen, og det kan dannes tykke lag med torv. Myrer har en viktig funksjon som et flomhindrende lager av vann, og danner et viktig økosystem og biotop for mange planter og dyr. Tidligere ble torv tørket og brukt som brensel (brenntorv), samt torvstrø i fjøs og stall. I dag brukes torv som tilsetning i plastsekker med plantejord eller såjord, brukt privat eller i gartnerier. I tillegg er myrer truet av grøfting, torvstrøfabrikker, skogplanting, veibygging, hyttebygging og ved omdanning av myr til dyrkningsjord i landbruket.

Müsli - Blanding av kornprodukter, solsikkefrø, hasselnøtter, rosiner og honning utviklet av den tysk-sveitsiske legen M. Bircher-Benner.

Myxamøbe (gr. myxa - slim; amoibe - forandre) - Naken celle i vegetativ fase hos myxomyceter med amøboibe bevegelser.

Myxobacteria (gr. myxa - slim) - Bakterier, ofte farget av karotenoider, omgitt av slim og som beveger seg med glidende bevegelser. Hvileceller kalles myxosporer. Lager flercellete fruktlegemer og har komplisert livssyklus. Myxococcus, Mellitangium, Chondromyces og Stigmatella er eksempler på slekter. Se slimsopp.

Mørke er fravær av synlig lys slik vårt øye registrerer det. Mørke er den delen av dag-nattsyklus hvor Sola ikke gir lys, og er med å styrer døgnrytmen for organismene via cirkadiske rytmer. Hos dyr påvirker skifte mellom lys og mørke aktivitet (dagaktive eller nattaktive dyr), søvnsyklus, kroppstemperatur, metabolismeaktivitet, blodtrykk, hormonnivå og ekskresjon. Jo lenger vekk man kommer fra ekvator med økende breddegrad, desto større endringer er det i lengden av mørkeperioden gjennom året. Denne endringen gir fotoperiodisitet og årsrytme i reproduksjon hos planter og dyr, samt migrasjon hos dyr. I fotoperiodisitet er det lengden av mørkeperioden som blir målt og den biologiske klokken blir stilt av skumrings- og demringslys slik at den følger 24-timers syklus.

Mørkereaksjon - En syklus av kjemiske reaksjoner hvor karbondioksid assimileres og reduseres ved hjelp av energi og reduksjonskraft fra fotosyntesens lysreaksjon, og hvor karbondioksidakseptoren ribulose 1,5-bisfosfat gjendannes samtidig med at det produseres sukker. Reaksjonen skjer i kloroplastenes stroma. Kalles også Calvin-syklus. Navnet er misvisende idet mørkereaksjonen skjer i lys og reguleres indirekte av lyset via bl.a. proteinet thioredoksin. Redusert thioredoksin reduserer inaktive enzymer i Calvin-syklus, som derved blir aktive. Flere av enzymene i Calvin-syklus er inaktive eller mindre aktive i mørke. Aktiviteten til følgende enzymer i Calvin-syklus reguleres av lyset: rubisko, 3-fosfoglyceraldehyd dehydrogenase, fruktose-1,6-bisfosfat fosfatase, seduheptulose-1,7-bisfosfat fosfatase,og ribulose 5-fosfat kinase. Rubisko aktiveres dessuten av Mg 2+ , og karbondioksid (som også er substrat for enzymet). Rubisko har også større aktivitet ved pH ca. 8, som er pH i stroma i lys, enn ved pH 7 i mørke. 2-karboksyarabinitol-1-fosfat hemmer rubisko i mørke

En fast fysisk størrelse brukt til måling, og som ved måletall gjør det mulig å måle, beregne og sammenligne mengde eller masse av et stoff, tid, antall, andel (prosent %, promille), lengde, vinkel, areal, volum, trykk eller temperatur. Prosent er hundredeler, mensprosentpoeng er den absolutte forskjellen eller differansen mellom to prosentverdier. Alle måletall er beheftet med en viss grad av usikkerhet. Alle måleinstrumenter må før bruk kalibreres mot en eller flere standarder med kjent måletall for mengde.

Volumetrisk kolbe. Rund glasskolbe med lang hals lukket med en plastpropp. Glasshalsen har en volumetrisk målestrek slik at man kan ved en gitt temperatur lage løsninger med nøyaktive konsentrasjoner med oppløst stoff, spesielt når man skal lage molare eller millimolare løsninger.