SI-systemet er et metrisk målesystem (Meterkonvensjonen av 1875) med syv grunnleggende måleenheter (kg, s, m, K, mol, cd, A) og er anbefalt brukt innen naturvitenskap. Fra disse er det flere avledete måleenheter. Det er egne amerikanske og britiske måleenheter, blant annet brukt innen handel. Gamle måleenheter har historisk interesse, og noen av dem er fremdeles i bruk. All metodikk brukt til måling må med jevne mellomrom kaliberes mot en standard referansemåleenhet. Det er egne navn for tierpotenser (dekader) av et måletall. Måleenheter danner grunnlaget for dimensjonsanalyse.
Generalkonferansen for mål og vekt (Conférence Générale des Poids et Mesures (CGPM)).
Avledete måleenheter
Frekvens (hertz, Hz). Kraft (Newton, N). Trykk (pascal, Pa). Energi (joule, J). Vinkel (radian, rad). Effekt (watt, W).
Elektrisk potensial (volt, V). Elektrisk motstand (ohm, omega). Konduktans (siemens, S). Elektrisk ladning (coulomb, C). Kapasitans (farad, F).
Enzymaktivitet (katal, kat). Magnetisk fluksenhet (tesla, T). Surhet (pH). Lysfluks (lumen, lm). Radioaktiv stråling (bequerel, Bq). Nedbør (1 mm = 1L per m2).
SI-ssystemet med SI-måleenheter.
Dekadiske tierpotenser
Tall som man multipliserer med måletallet ifølge titallsystemet
1024 yotta (Y) : Kvadrillion
1021 zetta (Z): Trilliard
1018 exa (E): Trillion
1015 peta (P): Billiard
1012 tera (T): Billion
109 giga (G): Milliard
106 mega (M): Million
103 kilo (K): Tusen
102 hekta (h): Hundre, hekto
101 deka (da): Ti
10-1 desi (d): Tidel
10-2 cent (c) Hundredel
10-3 milli (m): Tusendel
10-6 mikro (μ): Milliondel
10-9 nano (n): Milliarddel
10-12 piko (p): Billiondel
10-15 femto (f): Billiarddel
10-18 atto (a): Trilliondel
10-21 zepto (z): Trilliarddel
10-24 yokto (y): Kvadrilliondel
Gamle norske måleenheter
I noen slike gamle målesystemer kan man finne igjen 12-talls- og 20-tallssystemet, til forskjell av vårt 10-tallssystem og 2-tallsystem (binært tallsystem). I det gamle Hellas og i Romerriket var det også egne målenheter, for eksemple den greske lengdeenheten Stadion = 600 podes (greske fot) = ca. 192 meter
Lengdemål
En måleenhet av følgende er:
Tomme: 2.6 cm
Alen: 62.7 cm
Alen var lengden fra albuen til spissen av langfinger.
Favn: 1.88 m
Fot: 31.4 cm
Fjerdings vei: 2824 m
Sjømil: 7408 m
Linje: 0.2 cm
Rode: 3.14 cm
Knop: 1 nautisk mil (1852 m) per time
Flatemål
En måleenhet av følgende er:
Tønneland (3937 m2) (Areal tilsådd med en tønne såkorn)
Ar: 100 m2 (dekar=10ar= 1 mål= 1000m2; hektar=100ar=10000m2))
Mål: 984 m2
Kvadratalen: 0.39 m2
Kvadratfavn: 3.54 m2
Vekt
En måleenhet av følgende er:
Bismerpund: 5.98 kg
Skippund: 159.4 kg
Skålpund: 0.498 kg
Unse: 31 g
Gran: 3.8 mg
Kvintin: 3.9 g
Lodd: 15.6 g
Ort: 0.97 g
Vog: 17.9 kg
Mark: 249 g (Entall: Mark, flertall: Merker. 1 pund = 2 merker = 32 lodd = 128 kvintin = 512 ort)
Volummål
Lest var en måleenhet for volum av korn lin, ull, kalk eller kull.
Lin: 1lest = 6 skippund ≈ 960 kg
Ull 1 lest = 12 skippund ≈ 1930 kg
Korn: 1 lest = 16 skippund ≈ 12 tønner ≈ 162 liter ≈ 2560 kg
Kalk : 1 lest = 12-14 tønner ≈ 1.6 hektoliter
Kull : 1 lest =18 tønner = 2000 liter
Oksehode var volummål for væske vin eller øl tilsvarende l2 tønner, 6 ankere, eller 240 potter. Dette tilsvarte ca. 231.6 liter En pote lik 0.96 liter.
Hulmål tørt
Skjeppe: 17.4 L (liter)
Åttingkar: 2.21 L ( 1/8-del skjeppe)
Korntønne: 139 L
Fjerding: 34.7 L
Notting: 5.8 L
Hulmål flytende
En måleenhet av følgende er:
Anker: 38.6 L
Pott: 0.96 L
Tønne: 115.8 L
Kanne 1.93 L
Oksehode: 231,6 L
Pel: 2.4 dL
Antall
En måleenhet av følgende er antallet:
Dusin: 12
Snes: 20
Gross: 144 ( Fr. grosse douzaine, 12 dusin)
Tolvtallssystem (duodesimalsystem)
Tolvtallsystemet har 12 som basis, tilsvarende basis 10 for titallsystemet (dekadiske system) og basis 2 for totallsystemet (binært system) eller basis 20 for tyvetallsystemet . Egentlig er tolvtallsystemet mer fleksibelt enn titallsystemet slik at det har flere faktorer.
Titallesystemet er basert på potenser for et tall opphøyd i 0 blir lik 1. 100=1. 10-1= 1/10= 0.1 og 101= 10 og 102=100 ....
...10-4 10-3 10-2 10-1 100 101 102 103 104 ...
Totallsystemet
20 21 22 23 24 25....
Det vil si 1, 2 4 8 16 . 32
Rolvtallsystemet
12-3 12-2 12-1 120 121 122
Tommer og fot (norr. fótr, (l. pes – fot) som lengdemål er basert på et tolvtallsystem som gir stor fleksibilitet i å øke eller minske i størrelse siden det har mange faktorer 1, 2, 3, 4, 6,12, 24, 36, 48, 60,72, 144.
Tommer og fot er/var en viktig måleenhet i bygging av båter og hus.
1 fot = 12 tommer.
1kvart = 6 tommer. 1 alen = 2 fot = 4 kvart = 24 tommer
1 favn = 3 alen = 6 fot = 12 kvart = 72 tommer
1 linje = 144 fot
1 tomme = 144 skruppel
Telling av antall: dusin = 12. 1 gross =12 dusin = 144
Måling av tid som 24 timer = døgn. 1 time = 60 minutter. 1 minutt = 60 sekunder
Et bismerpund som masseenhet (vekt) 1 bismerpund = 12 pund = 24 merker.
Den danske astronomen Ole Christensen Rømer 1644g-1710) introduserte i Danmark-Norge målesystemet basert på fot i 1683.
Ffra universitetets astronomiske observatorium på toppen av i Rundetårn i København studerte Rømer stjernehimmelen og i 167gjorde han måling av lysets hastighet.
Upresise mengdeantivelser
I praktisk bruk er det angivelser av størrelse og mengde uten et måletall. Stor, mye, gedigen formidabel lite, få, mange. Kjempe- eller drit- som forstavelse og forsterkende ledd.
Sko- og konfeksjon
Størrelse på sko som skonummer med europeisk, britisk eller amerikansk målestokk. Klær i størrelse stor (L), liten (S) ekstra stor (XL) osv
Litteratur
Wikipedia