O

Delta O-18 (δ18O) er forholdet mellom de to stabile oksygenisotopene oksygen-18 (18O) og oksygen-16 (16O) med måleenhet promille (‰), deler per tusen. 18O//16Oforholdet blir anvendt innen paleoklimatologi i studiet av istider, siden 18O/16Oforholdet i iskjerner, koraller og foraminiferer  er påvirket av temperatur. Forholdet gir et mål på isotopfraksjonering under metabolismen e.g.  metanogenese.

Obligat (l. obligatus - tvinge, binde) - Tvingende nødvendig. Motsatt av fakultativ.

Obligat (l. obligatus - tvinge, binde) - Tvingende nødvendig. For eksempel bakterier som har et absolutt krav til spesielle vekstforhold. Motsatt av fakultativ.

Obturator (l. obturare - lukke) - Cellevev i griffel som leder pollenslangen mot mikropylen.

Occams barberkniv - Ockhams barberkniv. Prinsipp for utvelgelse av alternative og konkurrerende hypoteser eller teorier når man har flere å velge imellom som sier at man skal velge den enkleste. William Ockham (1285-1349), også stavet Occam.

Ochrophyta (gr. okhra - gulbrun, oker; phyton - plante) - Okeralger. Okerfytter. Ifølge Cavalier-Smith heterokonte alger med plastider. Plastidene er omgitt av periplastid endoplasmatisk retikulum, som ofte henger sammen med kjernemembranen. Sekundær endosymbiose, muligens av rødalger. Thylakoidmembranene ofte i stabler av 3 og 3 med klorofyll a og c. Klorofyll c mangler fytolhale og er ikke innleiret i membranen, men vannløselig. Karotenoider i form av b-karoten, fucoxanthin og vaucheriaxanthin. Opplagsnæring i form av chrysolaminarin (laminaran, laminarin) Heterokonte vil si to flageller med forskjellig lengde. En lang foroverrettet flagell besatt med hår som er tredelt i toppen. Slike tredelte hår kalles stramenopiler (gr. stramen - strå; pila - hår) eller mastigonemer (gr. mastigos - pisk, svepe; nema - tråd). Hårene er laget av glykoproteiner. Varierer i størrelse fra små flagellater til store brunalger. Omfatter klassene brunalger (phaephyceae), diatomtéer, silisiumflagellater, chrysophyceae, eustigmatophyceae, phaeothamniophyceae, pedinellider, pelagophyceae, raphidophyceae, sarcinochrysidaléer, synurophyceae, tribophyceae.

Ocrea (l. ocrea) - Rør- og skjedeformet utvidelse ved basis av bladstilken. Sammenvokst bladslire (bladskjede) som omslutter stengelen i slireknefamilien.

I Oddaprosessen (nitrofosfatprosessen) blir salpetersyre (HNO3) brukt i reaksjon med apatitt (Ca3(PO4)2) i produksjon av NPK-gjødsel (Yara Fullgjødsel®) og hvor det blir dannet kalsiumnitrat (Ca(NO3)2) og fosforsyre (H3PO4). Oddaprosessen ble utviklet av kjemiker Erling Johnsen ved Odda smelteverk i 1927. Ved bruk av salpetersyre i stedet for svovelsyre reaksjon med apatitt unngår man gips som avfall.

Ohms lov - Den elektriske strømmen (I) i en ledning er proporsjonal med drivkraften lik forskjellen i spenning mellom to punkter (U), og omvendt proporsjonal med motstanden i ledningen (R) ved konstant temperatur. Oppkalt etter den tyske fysikeren Georg Simon Ohm (1789-1954).

Okazaki-fragmenter - Stykker av DNA som lages diskontinuerlig under DNA replikasjonen og som må skjøtes katalysert av enzymet DNA ligase, i motsetning til ledertråden ("leading strand") som lages kontinuerlig og ikke behøver å skjøtes. Korte (<100 baser) enkelttrådete DNA-fragmenter som er parret med et DNA-templat som som er kovalent bundet til 5´-enden på korte RNA primere. De lages ved diskontinuerlig syntese av laggtråden ("lagging strand", sinketråden) under DNA-replikasjonen.

Oksalsyrekrystaller - Oksalsyre bundet til kalsium i kalsiumoksalatkrystaller finnes i planter som rafider (gr. rhaphis - nål), styloider (gr. stylos - stake, søyle) og druser (gr. druse - i botanisk sammenheng krystall. Jfr. kvartskrystaller i hulrom). Rafider er bunter med nålformede krystaller. Finnes vanligvis i krystallidioblaster eller i aerenkym. Styloider er prismeformede kalsiumoksalatkrystaller. I blad lagres oksalsyrekrystaller i vakuolen, mens hos bartrær kan oksalsyrekrystallene finnes i cellevegg og intercellularrom.

Oksidasjon (Fr. oxider - å oksidere) - Tap eller avgivelse av elektroner fra et atom eller molekyl. I metabolismen er oksidasjon ofte koblet med opptak av oksygen eller tap av hydrogen. Oksidasjon (avgivelse av elektroner) i en reaksjon skjer samtidig med en reduksjon (mottak av elektroner) i en annen reaksjon som tilsammen danner et redokspar. Oksidasjons-reduksjonsreaksjoner (redoksreaksjoner) er av fundamental betydning for energioverføring i levende organismer, og derav en forutsetning for liv. 

Oksidasjonsmiddel - Et stoff som kan motta elektroner fra et annet stoff. Oksidasjonsmiddelet blir derved redusert.

Oksidasjonstall - Brukes som et hjelpemiddel for å holde orden på overføringen av elektroner i kompliserte redoksreaksjoner. Oksidasjonstallet til et atom defineres som ladningen atomet ville ha hatt hvis alle dets bindinger er fullstendig ioniske dvs. bindingsorbitalene forskjøvet mot det ene atomet.

Oksygen - Atmosfæren inneholder ca. 21 % oksygen og luften har et redokspotensial som tilsvarer ca. +0.3 V. Det meget positive midtpunktsredokspotensialet for redoksparet oksygen/vann (+0.82V) gjør at oksygen kan reagere med de fleste stoffer i biosfæren, og samtidig frigis store mengder energi. Oksygen er en elektronakseptor i aerob cellerespirasjon og omdannes derved til vann, og spiller således en fundamental rolle for alt liv på Jorden som lever i en oksygenatmosfære og i vann som inneholder oksygen. Oksygen lages i fotosyntesen hos blågrønnbakterier, fytoplankton, alger (ca. 40%) og planter på land (ca. 60%) når vann brukes som elektron- og protonkilde.

Oksygenase - Enzymer som katalyserer overføring av oksygenatomer fra disoksygen (O2) inn i organiske forbindelser. Det er to typer oksygenaser: dioksygenaser som overfører begge oksygenatomene i oksygen til molekylet og monooksygenaser (også kalt hydroksylaser) som overfører bare ett av oksygenatomene til det organiske molekylet i form av en hydroksylgruppe (-OH). Det andre oksygenatomet blir redusert til vann. Det CO2-fikserende enzymet ribulosebisfosfatkarboksylase (rubisko) er et enzym som også har oksygenaseaktivitet. Oksygenaser deltar i oksygenassimilasjon

Oksygenaser er forskjellig fra oksidaser som katalyserer reaksjoner hvor oksygenatomene ikke inngår i reaksjonsproduktene, men hvor oksygen bare fungerer som en elektronakseptor.

Oksygen som et resultat av spaltingen av vann i fotosyntesen danner grunnlaget for utviklingen av de fleste av artene som lever på jorda. Oksygen deltar i celleåndingen (respirasjonen) ved å motta elektroner, og gir mulighet til å frigi store mengder energi ved oksidasjon av organiske molekyler. Respirasjon utgjør 90% av assimilert oksygen i planter.

Oksygenelektrode - Clark elektrode. Består av en katode av platina og en anode av sølv og begge er omgitt av samme løsning med mettet kaliumklorid (KCl)-løsning og atskilt fra test-løsningen med en teflon- membran. Over elektrodene er det en likespenning på 0.6-0.7 V. Oksygen blir redusert ved katoden og strømmen som produseres er proporsjonal med konsentrasjonen av oksygen i løsningen.

Oksygenforgiftning - Obligat anaerobe prokaryoter kan drepes av små mengder oksygen fordi giftige produkter av okygenreduksjonen hoper seg opp i cellene. Slike giftige oksygenprodukter er superoksidradikal (O2-), hydrogenperoksid (H2O2) og hydroksylradikal (×OH).

Oksygenisk fotosyntese er fotosyntese hos blågrønnbakterier, proklorofytter, alger og fytoplankton (grønnalger, rødalger, brunalger, diatomeer) og grønne planter hvor lysenergi brukt brukt til å spalte (oksidere) vann slik at det dannes molekylært oksygen (O2). I tillegg blir det produsert elektroner og protoner i vannspaltingen som blir brukt til å redusere karbondioksid (CO2) og lage komplekse organiske molekyler. Det er en utbredt misforståelse at oksygen i atmosfæren og oksygen løst i vann kommer fra karbondioksid (CO2), det er feil, oksygen, gassen som vi puster inn og er forutsetningen for omtrent alt liv på Jorden har sin opprinnelse fra vann og oksygenisk fotosyntese. 

Derivater av fettsyrer som inneholder oksygen og som deltar i utviklingsprosesser i planter bl.a. pollendannelse, embryogenese, eller virker mot biotisk og abiotisk stress. Oksylipiner finnes i alle aerobe organismer, sopp, alger, moser, planter, dyr og blågrønnbakterier.

Oleosom (l. oleum - olje; gr. soma - kropp) - Sferosom (gr. sphaira - kule). Oljelegeme. Elaioplast (gr. elaion - olje; plastos - formet, støpe). Oleosomer er oljelegemer (fettlegemer, spherosomer) som lagrer fett som triacylglycerol. Fett (triglycerider) lagret i emulgerte oljedråper ofte i lagringsceller i endosperm eller frøblad, og benyttes som opplagsnæring ved frøspiring. Et oleosom er omgitt av bare halvparten av en membran med den hydrofobe delen inn mot fett og den hydrofile mot cytoplasma. Den halve lipidmembranen inneholder fosfolipider og reguleringsproteiner. På den hydrofile siden av membranen er det bundet spesielle proteiner kalt oleosiner.

Oligofag - (gr. oligos - få, liten; gr. phago - spise) - En art, f.eks. insekt eller sopp, som lever på noen få og nærbeslektede plantearter. En monofag art lever bare på en art. En polyfag art kan leve på mange arter. Monofage og oligofage arter er spesialister, mens polyfage arter er generalister.

Oligomer - Generell betegnelse på korte polymere bestående av aminosyrer (oligopeptider), nukleinsyrer (oligonukleotider populært kalt oligos) eller sukker (oligosakkarider).

Oligosakkarider (gr. oligos - få; l. sacchara - sukker) - Et sukker som består fra 2 til 10 monosakkarider. Eksempler er sukrose, maltose (O-alfa-glukopyranosyl-(1,4)-glukopyranose) og melibiose (O-alfa-galaktopyranosyl-(1,6)-glukopyranose. En vanlig lagringsform av oligosakkarider i planter er galaktosederivater av sukrose eller polyoler (polyalkoholer). Polyoler finnes i alifatiske (alditoler f.eks. mannitol, glucitol og glycerol) og sykliske (syklitoler f.eks. myo-inositol) former. Florosid og isofloridosid finnes i brunalger og rødalger hvor de er viktige for osmoregulering. Clusianose som er et alditol-galaktosid finnes i flere planter og antas å delta i kulderesistens. Galaktinol er et syklitol-galaktosid som er vanlig i planter som også kan lage raffinose.

Oliventre (Olea europaea) er eviggrønne tørketålende trær i oljetrefamilien (Oleaceae), leppeblomstorden (Lamiales) som vokser i Middelhavsområdet på kalkrik jord, og dyrket siden oldtiden.  Oliven er en steinfrukt (drupe) med høyt innhold av fett, og som høsten umoden (grønn) eller moden (blåsvart). Frukten har opprinnelig en bitter smak som blir fjernet ved prosessering (luting, gjæring, salting). Fra frukten blir det presset ut olivenolje, og som har høyt innhold av den umettede fettsyren oljesyre (C18:1, oleinsyre).  

Olje - Organisk materiale fra fototrofe og kjemotrofe organismer samlet i slam uten tilgang på oksygen. Hvis slammet blir dekket av km-tykke lag med sedimenter av leire og sand i løpet av millioner år, kan det organiske materialet omdannes til olje; eller gass hvis temperaturen er høyere. Olje og gass kan samles opp i porøse bergarter dekket av et hardt lag med bergarter som hindrer olje og gass å unnslippe.

Frø med stort innhold av fett i opplagsnæringen. I vanlig plantevev er det ikke vanlig i lagre fett (triglycerider), bortsett fra i frø. 

Ombrohygrochori (gr. ombros - regnstorm, regn; hygros - våt; choris - atskilles) - Frigivelse og spredning av soppsporer forårsaket av regn.

Ombrotrof (gr. ombros - regn; trophe - ernæring) - Planter som får sin mineralnæring bare via regnvann f.eks. ombrotrof myr.

Omnipotent (gr. omnis – alle; l. potens – kraftfull), omnipotens, ha ubegrenset styrke, mulighet eller kraft. Omnipotente stamceller som har mulighet til å utvikle seg til alle typer celler og cellevev i en organisme. Også kalt totipotent.

Når proteinsyntesen på et ribosom skal avsluttes er det avhengig av et stopp-kodon på mRNA. Hos bakterier og eukaryoter skjer det ved forskjellige frigivelsesproteiner som kjenner igjen et stopp-kodon. Hos eukaryoter gjenkjenner frigivelsesprotein RF1 alle tre typer stopp-kodoner (UAA, UAG, UGA), den er omnipotent. Men hos bakterier er det to fritivelsesproteiner med overlappende spesifisitet.   

Omnivor (l. omnis - alle; vorare - sluke, spise) - Spiser alt. Altetende. Omnivore har tenner og fordøylesessystem tilpasset både plantemateriale og kjøtt. Omnivore har en redusert blindtarm. Mennesket og brunbjørn er eksempler på omnivore arter. 

Onkogen (gr. onco - tumor) - Gen som kan gi ukontrollert celldeling (kreft). Protoonkogener er normale gener som koder for normal celldeling og vekst. Onkogener er gener som kan gi opphav til kreft, først funnet i retrovirus som kan gi kreft hos dyr. Onkogener ligner normale gener kalt protoonkogener. Retrovirus har ervervet onkogener fra normalt cellulært DNA ved genetisk rekombinasjon.

Ontogenese (gr. ontos - være; geneia, geneisis - oppstå, bli født) - Utviklingen av et individ eller organ fra fødsel til død hos planter og dyr, en ontogeni.

Ontogeni (gr. on – være; genesis – avkom) eller ontogenese  er beskrivelse av utviklingshistorie og vekst av en organisme og art.  Onotogeni er utviklingsbiologi gjennom stadiene befruktning, zygote, kløyving (celledeling) og har i starten likhetstrekk hos planter og dyr, men så følger atskillelsen. Hos dyr forsetter ontogenien med blastulering (blastulastadiet), gastrulering (gastrulastadiet), embryogenese (utvikling av embryo), dannelse av kroppsorganer (organogense, gr. organon – verktøy, instrument) og utvikling av  et nytt individ (metamorfose, gr. meta – endring, etter; morphosis - form) , en ontogenese fra en befruktet eggcelle (zygote) til voksen (adult). Ontogeni omfatter celledeling, celledifferensiering, genregulering og utvikling av form (morfogenese, gr. morphe – form; genesis- avkom, skape). Ontogeni er et resultat av evolusjon og de forskjellige dyregruppene har forskjellig ontogeni.

Oogami (gr. oon - egg; gamein - gifte seg) - Seksuell reproduksjon hvor den hunnlige gameten eller egget er ubevegelig og er større enn den bevegelige hannlige gameten eller spermen.

Oogonium (gr. oon - egg; gonos - forårsake, avle) - Det hunnlige gametangiet i eggsporesopp (Oomyceter).

Eggsporealger. Eggsporesopp. Oomycota. Oomyceter. Nedbrytere av dødt organisk materiale (saprofytter), men mange er parasitter (patogener) blant annet vannmugg (fiskeskimmel) på fisk, tørråte på potet, samt på trær. Oomyceter har zoosporer med to flageller,  og et ikke-septert greinet filamentformet mycel med diploide cellekjerner. Noen kan være encellete. Hyfeveggen er vanligvis laget av cellulose (beta-glukaner)  ikke kitin, slik som hos ekte sopp. 

Oospore (gr. oon; sporos - frø) - Seksuell spore laget ved sammensmelting av to forskjellige gametangier (oogonium og antheridium).

Operator (l. operator - arbeider) - Korte DNA-sekvenser i bakteriegenom eller virusgenom som binder repressorproteiner og derved kontrollerer transkripsjonen av et nærliggende gen. Et sted for genregulering. Sekvens av nukleotider som overlapper promoterområdet og som gjenkjennes av et repressorprotein. Bindingen av repressor hindrer binding av polymerase til promotersete og derved blokkeres transkripsjonen av strukturgenet.

Operkulum (l. operculum - lokk) - Lokk eller hette som beskytter et peristom (gr. peri - omkring; stoma - munn) i et mosesporangium.

Operon (l. operis - arbeid) - I bakterier en samling av nær hverandre liggende strukturgener kontrollert av en operator (bindingssete for repressor- eller korepressorproteiner) som transkriberes som en enhet fra en promoter og gir et polycistronisk mRNA molekyl. Repressorprotein blir laget av et regulatorgen.

Opiater (gr. opion - valmuesaft) - Alkaloider fra lateks i opiumsvalmuen (Papaver somniferum). De vanligste psykoaktive opiater er morfin og kodein. Heroin lages semisyntetisk fra morfin ved å tilføre to acetylgrupper. Opium løst i alkohol ble kalt laudanum (opiumstinktur).

Opioider er en gruppe naturlige eller syntetiske kjemiske stoffer som omfatter alkaloidene morfin, thebain, oripavin, papaverin, noskapin og kodein isolert fra innsnitt i frøkapslene til opiumsvalumuen (Papaver somniferrum) i valmuefamilien (Papaveraceae). Med oppdagelsen at morfin er den aktive substansen i opium ble det laget semisyntetiske stoffer som heroin (diamorfin), hydrokodon, ddiamorfin, dihydrokodein, oksykodon, og hydromorfon. Det er produsert helsyntetiske opioider med morfinlignende virkning e.g. petidin, fentanyl, metadon, tramadol, levorfanol, nalokson, oksymorfon og  dekstropropoksyfen. Syntetiske benzimidazolopioder har opptil 100 x kraftigere virkning enn morfin og er livsfarlige.

Oppløsning - Blanding av stoff i en væske. Hvor mye stoff angis av konsentrasjonen. Suspensjon er en oppslemming av større partikler.

Oppmerksomhet (eng. attention - attensjon) er avanserte prosesser i hjernen som gir evne til selektivt å velge ut og fokusere på objekter, arbeidsoperasjoner, tilfeller eller informasjon som sanseapparatet kan konsentrere seg om. Det er en sammenheng mellom bevissthet, oppmerksomhet og årvåkenhet. Årvåkenhet er skarp oppmerksomhet, på vakt og forberedt på handling og man vil ikke la seg overrumple.Oppmerksomhet er en type atferd og kognitiv prosess hvor årvåkenheten er konsentrert og fokusert.

strategi for spising matleting og søk etter vann som gir maksimalt matinntak per tidsenhet, eller mest effektivt energiinntak relatert til ressursbruk for å skaffe seg mat og drikke. Teorien angir den strategien som gir størst netto næringsinntak  for en art, og som resulterer i størst sannsynlighet for overlevelse og reproduksjon. Ressursbruken omfatter kostnader i tid og energi som går med til oppsøking av maten og spisingen, næringsinnholdet i byttet, samt faren for å bli spist av en predator under furasjeringen.

Optiske isomere - Optiske aktive stoffer. Stoffer som kan rotere planpolarisert lys til venstre mot klokken (-, levorotatory, levo-) når man ser gjennom stoffet mot lyskilden eller til høyre med klokken (+, dextrorotatory, dextro-) f.eks. (+)-sukrose. For å kunne sammenligne forskjellige stoffer angis spesifikk rotasjon [a]D med natriumlampe som lyskilde med lysvei 10 cm og konsentrasjon 1 g ml-1.

Or eller older  er løvtre i oreslekten Alnus i bjørkefamilien (Betulaceae) med lysegrå jevn bark, med artene gråor og svartor. Blomstrer på bar kvist tidlig om våren, og raklene anlegges om høsten. Hannraklene lange med fire pollenblad og fire blomsterdekkskjell, og dekkskjellene er varige til etter frøspredning. Hunnraklene er korte, og under modning blir de treharde.

Oransj karotenoidprotein er et fotoaktivt protein med et karotenoid som kromofor gruppe og som deltar i fotobeskyttelsen i fykobilisomene hos blågrønnbakterier (cyanobakterier).

Orbital (l. orbis - sirkel) - Rommet rundt en atomkjerne hvor elektronene befinner seg mesteparten av tiden. Sannsynlighetsfordelingen av elektroner rundt en atomkjerne. Bølgefunksjonen til elektronene.

Orden - En kategori i klassifisering over nivået familier og under klasse. En orden består av en eller flere familier. En orden får endelsen -ales. En underorden får endelsen -ineae.

Organ (gr. organon - verktøy) - En struktur som består av flere forskjellige cellevev og som sammen utgjør en strukturell og funksjonell enhet. Et organsystem er en struktur bestående av flere organer. Frukt, blomster, frø, knopper og greiner er eksempler på organsystemer. Organsystemene utviser stor variasjon i form tilpasset voksestedet for planten. Organogenese er utviklingsstadiene hvor celler og vev danner organer.

Organell eller organelle, fl.t. organeller, er et reaksjonsrom (kompartment) inne i en eukaryot celle. Organellen er omgitt av en enkel eller dobbel lipidmembran som virker som en semipermeabel barriære og skiller innholdet i organellen fra resten av innholdet i cytosol. Organeller er subcellulære strukturer som har spesielle biokjemiske og fysiologiske funksjoner i en celle. Det skjer utstrakt kommunikasjon og transport mellom de forskjellige organellene i en celle. Transporten skjer via transportproteiner og små vesikler. Spesielt vesikkeltrafikken styrt av blant annet Rab-proteiner og snare-proteiner er meget aktiv i en celle. Membranene har forskjellig membranpermeabilitet. Organeller kan forflytte seg i en celle styrt av motorproteiner i cytoskjelettet. Prokaryote celler har ikke organeller. 

Organelle (gr. organella - lite verktøy) - Legeme i cytoplasma i en celle som er omgitt av en membran eller flere membraner. Kan ha spesifikke funksjoner slik som kloroplast, mitokondrium, leukoplast, elaioplast og kromoplast. En spesialisert del av cellen, omgitt av et membransystem. Kompartement.

Organisk kjemi omhandler grunnstoffet karbons evne til å lage kjeder av varierende lengde med kovalente bånd mellom karbonatomene, samt karbonets evne til å binde andre atomer spesielt hydrogen, oksygen, nitrogen og svovel. Disse kan samles i funksjonelle strukturgrupper som alkohol-, karboksylsyre-, eller karboksylgruppe.  Karbonkjedene kan være greinete, rette eller sykliske. Biokjemi er organisk kjemi i levende organismer.

Organiske syrer er syrer fra organisk materiale. De vanligste er karboksylsyrer med en syregruppe (-COOH). Når syregruppen ikke er protonisert (-COO-), altså saltet,  får syren betegnelsen -at.

Organisme (l. organon – instrument), flertall organismer, er dyr, planter, alger, sopp og bakterier som kan utføre livsprosesser. Encellete organismer består av bare en celle, og flercellete organismer inneholder flere celler, ofte mange forskjellige typer celler avhengig av organisasjonsnivå. Den minste enheten for liv er cellen omgitt av en cellemembran, og utenfor denne kan det vøre en mer eller mindre kompleks vegg (celleteorien). Det er en kontinuerlig (sammenhengende) linje fra de første cellene på Jorden fram til dagens celler. 

Organiske stoffer som inneholder ester med fosforsyre. Glyceraldehyd-3-fosfat er en naturlig forekommende fosfatester som inngår i primæremetabolismen hos alle organismer. I DNA, RNA og ATP er det en diesterfosfat, samt i guanitoksin i blågrønnbakterier. Industrielt produserte  organofosfater brukt som insektisid eller nervegift som hemmer og danner kovalent binding til enzymet acetylkolinesterase som deltar i overføring av nerveimpulser og  muskelsammenstrekning hos dyr. Industriproduserte organofosfatene blir brukt som plantevernmidler (pesticider) i landbruk, fruktdyrking og gartnerier, eller som flammehemmere. 

Organoider (gr. organon – instrument, redskap; eidos – form) er små cellesamlinger  formet som morfologiske organer i miniatyr dannet i cellekulturer fra organspesifikke stamceller. Embryonale stamceller eller induserte pluripotente stamcellene deler seg og gir avledete celler som differensieres til organspesifikke grupperte cellestrukturer og celleoppgaver. Celleoppgavene kan være filtrering med cilier, opptak av næringsstoffer, sammentrekning av muskelceller og synkronisere muskelkontraksjoner, overføring av nervesignaler, ekskresjon av avfallsstoffer, produksjon endokrine hormoner etc.  

Ormbløtdyr (Aplachophora/ Solenogastres,  gr. a - uten; plax - plate; phorein - bære; gr. solen - kanal; gaster - mage; eng. solenogasters)  omfatter ca 290 marine arter.

Ornamentplanter (l. ornatus - dekorert, pryd) - Planter med estetisk vakre kvaliteter. Det blir lagt vekt på farge, lukt, form og tekstur og plantene kan betraktes som arkitektoniske og skulpturelle objekter. Brukes i kunst, arkitektur og hager.

Orografi (gr. oros - fjell; graphein - tegne) Eksponering, høyde eller helning som skyldes fjell. Orografisk nedbør dannes når fuktig luft, for eksempel på havet, nærmer seg land og  blir presset opp i høyden av fjell og fjellkjeder, og gir derved regn.  En av de økologiske faktorene.

Ortogravitropisme (gr. orthos - opprett) - Planteorganer (f.eks. stengel, rot) som vokser vertikalt, i samme retning som med eller mot tyngdekraften. Motsatt av diagravitropisme (gr. dia - på tvers) hvor veksten er horisontal. Plagiogravitropisme (gr. plagio - plassert skjevt) er vekst hvor planteorganet vokser i en vinkel (mellom 0o og 180o (grader)) i forhold til vertikallinjen. Ved positiv gravitropisme skjer veksten med tyngdekraften og ved negativ gravitropisme fra tyngdekraften. Røtter som vokser rett nedover har positiv gravitropisme. Planteorganer som ikke responderer på tyngdekraften kalles agravitropisk.

Gen med samme funksjon og evolusjonær felles opprinnelse i vertikal nedarving til to eller flere arter.  Ortologer er homologe sekvenser med samme opprinnelse og atskilt ved artsdannelse.

Ortostik (gr. orthos - rett; stichos - linje) - Bladfølge. Tenkt vertikal linje langs stengelen som kan trekkes gjennom bladfestene. Sitter bladene med 90o mellom hvert blad gir dette 4 bladrekker (ortostiker).

Ortotrop (gr. orthos - rett; trope - snu, vende) - Opprett. Om frøemne hvor mikropyle, hilum og chalaza står på rett linje.

Ortotype (gr. orthos - rett; typos - mønster) - Opprinnelig beskrevet genotype.

Osmikk (osmiks, osmics, gr. osme – lukt) er vitenskapen om lukt, luktorganer, lukt- og sansereseptorer, signalveier, luktproduserende kjertler, samt kjemiske stoffer som fremkaller lukt. Omhandler evolusjon av gener som koder for luktreseptorer, og opplevelse av lukt. Lukt er en del av smakssansen. Lukt varierer i intensitet, og i overgang mellom behag og ubehag. Feromoner og luktstoffer inngår kjemiske kommunikasjon innen partnervalg, reproduksjon og varsel om fare.

Osmoforer (gr. osmo - lukt; pherein - bære) er kjertelceller i på blader i blomsten som lager og skiller ut blomsterlukt bestående av aromatiske stoffer bl.a. flyktige fenolforbindelser og  terpener som tiltrekker seg insekter. Osmoforene inneholder mange mitokondrier, fettdråper, glatt endoplasmatisk retikulum og stivelseskorn. Kjertelvev i epidermis dekket med tynn kutikula kan også virke som osmofor.

Osmolytter er molekyler med lav molekylvekt som påvirker osmotiske egenskaper, viskosistet, ionestyrke og frysepunkt i vannholdige løsninger i biologisk vev. Høye konsentrasjonen av molekyler som er kompatible med og ikke forstyrrer normale celleprosesser. Osmolyttene gir ikke denaturering, aggregering  og utfelling av proteiner ved saltutfelling.

Osmometer (gr. metron - måler) - Instrument for måling av osmotisk trykk. Det osmotiske trykket er det hydrostatiske trykket som må tilføres en mer konsentrert løsning for å hindre netto strøm av vann over en semipermeabel membran som atskiller løsninger med forskjellig konsentrasjon.

Osmose (gr. osmos - resultat av dytting, puff) - Diffusjon av vann gjennom en semipermeabel (halvgjennomtrengelig) membran (en membran som tillater fri passasje av vann, men som holder tilbake oppløste stoffer). Diffusjonen av vann skjer fra den siden som har lavest konsentrasjon av oppløste stoffer (salter, sukker, syrer etc.) over til den siden som er mest konsentrert.

Osmotaksis (gr. osmos - trykke, dytte; taxis - ordne) - Bakterier som beveger seg mot eller fra områder med høy ionestyrke. Bevegelse som skyldes gradienter i osmotisk trykk.

Osmotisk potensial - Del av vannpotensialet som påvirkes av oppløste stoffer. Det osmotiske potensialet er per definisjon lik null for rent vann ved atmosfæretrykk, eller har negativ verdi hvis stoffer er oppløst i vann.

Osmotisk trykk - Trykk som utvikler seg når en mer konsentrert oppløsning er atskilt fra en tynnere vannløsning med en selektivt permeabel membran. Er et mål på trykket som trengs for å hindre at vann beveger seg inn i den mest konsentrerte løsningen. Oppløste stoffer senker den effektive konsentrasjonen (aktiviteten til vann) og derved blir vannpotensialet mer negativt. Dess mer oppløst stoff desto lavere (mer negativt) vannpotensial. Osmotisk trykk måles i enheten pascal (Pa).

Osp (Populus tremula) er et høyt løvtre med runde blad med buktet og tannet kant. Bladstilken er flat som gir raslende lyd fra bladverket i vind. Vegetativ formering via rotskudd kan gi en samling og klon med genetisk like ospetrær. Osp har vakre gule og røde høstfarger. Barken er blank med grønngul farge.

Ostiol (l. ostiolum - liten dør) - Lite hull hvor alger eller sopp slipper ut modne sporer. Poreformet åpning i perithecier og pyknidier hvor soppsporene kommer ut av fruktlegemet. Liten åpning i pollensekk. Åpning i blomsten hos fiken som fikenveps bruker som inngang ved pollinering og befruktning av blomsten. Spalte (apertur) eller ostium i svamper

Ostium (l. ostium – dør) fl.t. osita, er en åpning formet som en munn. Åpning i hjerte hos leddyr (artropoder) hvor blod kommer inn fra perikardium (hjertesekk, hjertepose). Åpning mellom forkammere (atrier) i hjertet på fosterstadiet (føtalt). Åpning i eggleder (Fallopisk rør). Ostium (ostium bursae) i de hunnlige kjønnsorganene hos sommerfugler (Lepidoptera). Porer for vanngjennomstrømning hos svamper.

Ostwaldprosessen fra ammoniakk til salpetersyre. Ostwaldmetoden fra 1902 er nær koblet til Haber-Bosch-prosessen hvor ammoniakk blir omdannet til salpetersyre (HNO3) i en oksidasjonsprosess, oppkalt etter Wilhelm Ostwald (1853-1932) som patenterte den i 1902.

Overjordsstengler vokser over bakken i form av urtaktige stengler (skudd med stengler og blad), eller stamme på vedplanter. Trær har oftest en hovedstamme. Busker har flere mindre og tynnere stammer. Dvergbusker (ris) har tynne små treaktige stemmer. Halvbusker har en nedre treaktig del og om sommeren en mer urte-treaktig del som dør om vinteren.

Overkrysning - Bytting av korresponderende segmenter av kromatider mellom homologe kromosomer i første profase under reduksjonsdeling (meiose). Danner grunnlaget for genetisk rekombinasjon mellom homologe kromosomer som gir basis for genetisk variasjon som evolusjonen kan selektere blant.

Ovipare (l. ovum – egg; parere – bringe fram) eller ovipari er dyr som legger egg. Fisk, amfibierreptiler og fugler er ovipare hvor hunndyret legger egg på utsiden av kroppen og som på et seinere stadium klekkes og frigir ungene. Ovipare dyr kan enten ha indre befruktning eller ytre befruktning. Ovipare er forskjellig fra vivipare.

Ovum fl. ova (l. ovum - egg) - Eggcellen, den hunnlige gametofytt.

Oksytocin er et peptidhormon og nevrohormon som blir produsert i hypotalamus laget fra et forprotein og frigitt fra hypofysebaklappen. Oksytocin har en lang evolusjonær historie og virker i sosial binding mellom individer, seksuallyst, orgasme og reproduksjon og binding mellom hunndyr og avkom og melkeproduksjon hos pattedyr.

Ozon - Navnet ozon kommer fra gresk (ozein) som betyr å lukte. Ozon har en karakteristisk lukt. En lukt man kan kjenne ved kraftige lyn fra tordenvær, eller fra gamle kopimaskiner, samt gammeldags "høyfjellssol". Tre oksygenatomer i en vinkel på 116o danner ozonmolekylet. Molekylet er en resonanshybrid med alternerende dobbeltbindinger og danner en diamagnetisk dipol. Molekylet er elektronelskende (elektrofilt), meget reaktivt, er lettere løselig i vann enn oksygen og er mest stabilt i sur løsning.