Oomyceter

Eggsporealger. Eggsporesopp. Oomycota. Oomyceter. Nedbrytere av dødt organisk materiale (saprofytter), men mange er parasitter (patogener) blant annet vannmugg (fiskeskimmel) på fisk, tørråte på potet, samt på trær. Oomyceter har zoosporer med to flageller,  og et ikke-septert greinet filamentformet mycel med diploide cellekjerner. Noen kan være encellete. Hyfeveggen er vanligvis laget av cellulose (beta-glukaner)  ikke kitin, slik som hos ekte sopp. 

Oomycetene har sopplignende vekst, men hører slektskapsmessig sammen med  chromistene i Heterokontophyta, og er således forskjellig fra ekte sopp.

I vegetative celler hos eggsporealger har diploide cellekjerner, mens sopp har haploide cellekjerner.  Forskjellig fra sopp kan oomycetene ikke lage steroler eller transportere trehalose. De lager aminosyren lysin via diaminopimelinsyre (diaminopimelat), og ikke via aminoadipinsyre som hos sopp. I mitokondriene har eggsporealgene tubulære cristae, mens sopp har flate cristae. Oomycetene har likhetstrekk  og slektskap med fotosyntetiserende chromister som brunalger og diatomeer,  og er plassert i Heterokontophyta.

Vegetativ formering ved at oosporer spirer og danner mycel (coenocytisk hyfer uten septering) hvor det er sporangier som lager bevegelige zoosporer med flageller. Zoosporene kan spire direkte til nytt mycel med ikke-septerte hyfer. Zoosporene kan også direkte omdannes til hvilesporer. Den kjønnete formeringen skjer ved at mycelet lager store runde oogonier som danner eggceller (hunnlige gameter). Hannlige gameter som lages i anteridier. Gameter trenger gjennom veggen i oogoniet og via et befruktningsrør er det plasmogami og karyogami, med resultat diploide ikke-bevegelige oosporer. Oosporene kan inngå i et hvilestadium, og etter hvile reduksjonsdeling og deretter danne haploid mycel. På planter kan mycelet vokse gjennom spalteåpningene og komme inn i bladene. 

Oomyceter kan deles i ordnene: Saprolegniales, Peronosporales, Albuginales og Lagenidiales.

Saprolegniales

Saprolegniales (vannsopp, vannmugg) som er saprofyttiske og parasitter. Slekten Saprolegnia gir fiskeskimmel (saprolegniose). Vannmuggslekten Aphanomyces med ca. 45 arter angriper planter (bl.a. erteplanter, aphanomycesråte), fisk og krepsdyr

Peronosporales

Peronosporales omfatter er viktige plantepatogener.  Pythium i familien Pythiaceae er ofte lite vertsspesifikke plantepatogener som gir frøråte, "damping off", rotråte på planter,  og bløtråte på frukt i kontakt med jord. Pythium angriper også plengras og korn hvor røttene i unge planter infiseres. Pythium insidiosum gir pythiosus på dyr. 

Phytophthora infestans gir tørråte på poteter, og er en fryktet sykdom, som blant annet ødela potetavlingene i Irland 1845, medførte sult og massutvandring (migrasjon) av irer til USA. Phytophthora ramorum angriper eik, rhododendron og andre treaktige planter.

Phytophthora cambivora angriper ekte kastanje (Castanea sativa),  bøk (Fagus sylvatica) og gir blekkfargetutflod på stammen.  Phytophothora cinnamomi gir rotråte

Plasmopara viticola i familien Peronosporaceae er parasitt på vindruer (Vitis vinifera), hvor oosporer overvintrer på visne blader og jord. Oosporene spirer om våren og danner makrosporanger som under fuktige betingelser med  frigir zoosporer som spres med regndråper eller svømmer i fuktig dugg, og infekterer bladene gjennom spalteåpningene. 

Chlamydomyzium er en slekt med peronosporomycet som kan infiser rhabditid nematoder, via zoosporer.

Albuginales

Slekten Albugo er oomyceter og obligate parasitter som angriper overjordiske deler av planter. De lager seksuelle sporer (oosporer) og aseksulle sporer (sporangier). Albugo candida på korsblomster. 

Lagenidiales

Pektinolytiske enzymer fra eggsporesopp løser opp pektin i planten. Mycel vokser raskt i planten og gir sporangier som i enden vokser til et utvidet vesikkel med zoosporer. Disse vokser via en germtube (kimtube) Utvekst fra sporen (germtube (l. germen - knopp)) infekteter planter på nytt. Mycelet kan også gi runde oogonier og klubbeformede anteridier som ved befruktning lager tykkveggete oosporer som overvintrer.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:39 - Sist endret 24. mai 2020 17:11