Nematode

Nematode (gr. nema - tråd; eidos - form) - Mikroskopiske ormformet dyr, rundormer, som lever saprofyttisk i jord og kan parasittere på planter.  Rotknutenematoder omdanner parenkymceller i planten til kjempeceller. Rotcystenematoder lager flerkjernete fødeceller (syncytium) i ledningsvevet i planter og hjelper nematoden med oppsuging av næring. Begge disse eksemplene er endoparasitter. Nematoder finnes også som ektoparasitter.

Nematoder er rundormer som finnes i enormt antall i jorda kan også påvirke metabolismen i plantene via predasjon på røttene. Symptomer på angrep av nematoder er rotballer, ødelagte rotspisser og sterk rotforgreining. Plantene skades av sekresjonsspytt fra nematodene når de suger innholdet ut av plantecellene.

 Noen av nematodene er ektoparasitter som lever på utsiden av vertsplanten og kan gi store rotskader og kan dessuten være en viktig vektor for spredning av  plantevirus. Nematodene laster ut sukker fra floem på lignende måte som bladlus. Noen nematoder er  endoparasitter og lager store cellulære nekroser. Spesielt endoparasitter i familien Heteroderidae har stor økonomisk betydning ved de skadene de forårsaker. Disse finnes i to hovedgrupper:

1) Rotcystenematoder.

2) rotknutenematoder.

 Begge omdanner parenkymceller i ledningsvevet til henholdvis syncytium og kjempeceller som deltar i næringsopptaket til nematodene.

Nematoder (Nematoda) er rundormer med sylindrisk langstrakt kropp, spiss i begge ender. Hunnene er størst og reproduksjon skjer seksuelt, men kan også skje ved partogenese. Nematoder (gr. nema – tråd) er bakteriespisere (bakteriotrofe) e.g. modellorganismen Caenorhabditis elegans, plante- og algespisere eller soppspisere (mykotrofe). Mange av nematodene er parasitter på dyr og kan gi alvorlige sykdommer hos mennesker, mens  rotknutenematoder og rotcystenematoder er plantepatogener som angriper røttene til mange plantearter. Plantenematoder kan gi store avlingstap i land- og hagebruk.  Nematodene som lever limnisk, marint eller terrestrisk er viktige nedbrytere av av organisk materiale, og deltar i den globale biogeokjemiske kretsløpkarbonsyklus og nitrogensyklus.

Rotknutenematoder

Rotknutenematoder i slekten Meloidogyne  gjennomgår livsstadiene egg, embryostadium, 4 juvenile stadier (J2-J4)og et voksent (adult) stadium. Rotknutenematodene infiserer planterøttene, omgår plantens forsvarsapparat, og gir endringer i plantegenomet. De kan bevege seg intracellulært i planteroten,  og juvenile i stadium 2  (J2) omdanner parenkymceller tilflerkjernete kjempeceller som nematoden penetrerer med det stylettformete munnapparatet. Nematodene skiller ut proteiner og enzymer fra kjertelceller i svelget, og suger ut innholdet av plantenes kjempeceller. Kjempecellene (syncytier) kan komme fra cellefusjon eller gjentatte mitoser uten celledeling. Innholdet i nematodesekretet (parasittomet) aktiverer plantegener, og gir endret morfologi og fysiologi i røttene. Et av enzymene som nematodene skiller ut er cellulase som bryter ned celleveggen. Det er vanligvis bare sopp som inneholder cellulase, og nematodene har sannsynligvis under evolusjonen mottatt gener for cellulase fra sopp via horisontal genoverføring.

Rotcystenematoder

Rotcystenematoder i slekten Heterodera og Globodera har egg omgitt av et matriks og er avhengig av klekkingssignaler fra planten for å utvikle seg. De kan leve lenge i jorden uten en plantevert er tilstede. Potetål eller potetcystenematode er en fryktet parasitt på poteter og andre arter i søtvierfamilien (Solanaceae) som tomater, medbl.a. artene gul potetcystenematode (Globodera rostochiensis) og hvit potetcystenematode (Globodera pallida). Gul potetcystenematode gir gulebrune cyster på røttene som inneholder nematodeegg. Potetplantene får klorose og betydelig redusert vekst. Områder med potetcystenematode blir satt i karantene med forbud mot videre potetdyrking. . Reniforme nematoder (l. ren- nyre; forma – form) i slekten Rotylenchulus har subtropisk og tropisk utbredelse og er semiendofytter hvor hunnen penetrerer rotbarken (cortex), kommer inn i planten og suger ut næringsinnholdet i rotcellene.

Rotsårnematoder

Rotsårnematode Pratylenchus penetrans i slekten Pratylenchus er en vanlig plantenematode som kan bevege seg fra rot til rot, forskjellig fra rotknute- og rotcyste-nematoder, men kan også være endoparasitt. Sårene på infiserte røtter får mørkefargete nekrotiske områder. Flekker med klorotiske planter kan indikere rotsårnematoder. Rothårsnematoder har også en annen utforming av munnapparatet som skiller dem fra andre plantenematoder. Rotsårnematodene gjennomgår stadiene egg, J1-J4 og adult. Hunnen kan legge egg aseksuelt ved partogenese, mens hanner og seksuell reproduksjon er mer eller mindre vanlig hos de mer enn 40 artene. Angriper planter som mais, hvete, bananer, soyabønner og poteter. Stjernesprekk på poteter skyldes rotsårnematoden Pratylenchus penetrans. Plantenematoder kan også angripe grasarter på golfbaner med slekter som Belonolaimus, Trichodomus og lansenematoder (Haplolaimus).  

Opportunistiske sopp

Nematodeangrepet kan bli etterfulgt av opportunistiske sopp som sekksporesoppene (ascomyceteneFusarium og  Verticillium, som gir soppsykdom på  mange plantearter, og er også en plage innen hage- og landbruk. Kransskimmelsoppene Verticillium albo-atrum og Verticillium dahliae har konidier på konidioforer, og konidier som har kommet inn i vedvevet (xylemet) sprer seg raskt i hele planten. Ofte kan det være vanskelig å skille Fusarium-råte fra Verticillium-råte. De plantepatogene soppene kan også inneholde soppgifter.

Litteratur

Wikipedia

Publisert 4. feb. 2011 10:38 - Sist endret 15. feb. 2019 14:00