Rundormer

Rundormer eller nematoder (Nematoda, gr. nema - tråd; eng. roundworms) lever fritt i ferskvann, marint eller terrestrisk, ca. 20.000 arter. Nematoder spiser alger, sopp og bakterier og er nedbrytere og predatorer i jord. Noen lever parasittisk på dyr bl.a. fisk eller planter. Parasittiske nematoder kan ha en eller flere mellomverter.

Ecdysozoa

(gr. ekdysai - strippe, kle av)

Nematoder (Nematoda) og leddyr (Arthropoda) er på basis av molekylære data plassert i samme gruppe, Ecdysozoa. Dette er dyr som har en ikke-cellulær kutikula som skilles ut fra epidermis og må kastes av og skiftes (hudskifte, ecdysis) når dyret vokser. Jfr. Ekdysis (gr. ekdysai – kaste av, strippe), jfr. hormonet ecdyson i skifte av kutikula hos artropoder. Ekdysialvæske befinner seg mellom den nye og gamle kutikula, og som deltar i nedbrytning av sistnevnte, og slik at den sprekker, hvor blant annet Versons kjertler deltar

Nematoder

Rundormer er langstrakte sylindriske og tilspisset i begge ender, dekket av en fleksibel kutikula utskilt fra epidermis.  Kutikula kastes av og erstattes ved hudskifte når rundormen vokser. Frittlevende beveger seg ved å vrikke seg fram og tilbake. Har ikke cilier elle flageller. Finnes globalt i stort antall i jord, ferskvann og hav. Mangler blod- og sirkulasjonssystem.  Rundormer er triploblastiske og usegmenterte dyr. Kroppshulrommet er et pseudocoel avledet fra blastocoel. Tykk elastisk ikkecellulær kutikula over en overhud, samt væskefylt pseudocoelom gir høyt hydrostatisk indre trykk i et hydrostatisk skjelett Kutikula laget av protein-kollagen nettverk. Kutikula lages fra en underliggende syncytial hypodermis. Kutikula gir mekanisk og kjemisk styrke og gjør at tarmparasittiske former motstår fordøyelsesenzymer. Innenfor overhuden er det muskulatur med 4 grupper longitudinelle muskler med store muskelceller. Musklene virker mot kutikula og det indre trykket. Derved overføres kraften fra muskelkontraksjoner til et lukket væskesystem.  Musklene har noen områder som trekker seg sammen og andre ikke. Dette gir en bølgebevegelse som brer seg bakover langs kroppen. Hver muskelcelle består av en sammentrekkbar firbrillær stripet spindel med bånd av aktin og myosin, og en cellekropp (sarcoplasma) som ikke kan trekke seg sammen, men inneholder glykogen. Fra cellekroppen går det muskelarmer til ventrale og dorsale nerver. Mellom muskellag og tarm en pseucocoel med bindevev og væske med turgortrykk som gir et høyt indre hydrostatisk trykk (hydrostatisk skjelett). Det er ganglieceller med nervering og med to nervestammer i buk og rygg. Rundormer har følevorter ved munnen og kjemiske sanseorgan bl.a. amfider (gr. amphi - begge). Parasittiske former har fasmider (gr. phasma - tilsynekomst) bakerst. Munn med munnkapsel fra kutikula kan ha tenner eller kutikulalignende utvekster (stylett), og videre til svelg (pharynx). Gjennomgående tarm. Tarmkanal i tre deler med fortarm kledt med kutikula og muskler i veggen. En lang midttarm uten kutikula og muskler og en kort endetarm med kutikula. Anus på buksiden bak og lukket av en muskel. Ekskresjonen skjer via to store rørformete celler via anus eller ekskresjonspore. Ekskresjonsorganer uten flimmerhår. Har ikke protonefridier. Endoparasitter kan ha anaerob metabolisme. 

     Rundormer er særkjønnete (monoike) hvor hannen er minst. Det er bare seksuell reproduksjon og med indre befruktning. Hunnen har to lange rør, hvor hvert rør består av to atskilte trådformete eggstokker (ovarium), en eggleder (ovidukt) som er utvidet til en eggbeholder (uterus). Hunnen har kjønnsåpning på midten av dyret. Mye av hulrommet er fylt av reproduksjonsorganer. Hannen har en tynn testikkel med en tykkere sædleder som ender i endetarmen (kloakk). Parringsredskap med kutikulaspikler som brukes til å åpne vulva. Spermatozooene mangler akrosom (gr. akros - spiss; soma - kropp) og flagell. Noen har partogenese og noen er hermafroditter. Nematodene legger egg i meget stort antall. Livssyklus i 6 stadier atskilt av hudskifter hvor kutikula fjernes fra kropp, svelg og tarm. Egg etterfulgt av 4 larvestadier og voksen nematode. Noen nematoder er haplodiploide, som hos veps, hvor hannene er haploide og dannes ved partogenese, mens hunnene er diploide.    

Menneskets spolorm      

Menneskets spolorm (Ascaris lumbricoides) (gr. askaris - innvollsorm) lever vanligvis i tynntarmen hos barn. Egg i store mengder slippes ut med avføringen (feces). Egg tas opp gjennom munnen av barn i sandkassa. Utklekte egg slippes fri i tarmen og larvene går inn i tarmveggen via portåren eller lymfevev til lever, hjerte og lunger, og via luftrøret hvor de svelges og går til tarmen for andre gang. Første larvestadium i egget med to hudskifter skjer i lungene. Siste hudskifte når larvene når tarmen for andre gang. Opptil 2 måneder fra infeksjon med egg til voksent individ. Andre arter spolorm finnes hos andre dyr. Boveri brukte Ascaris i sine undersøkelser. Ascaris megalocephala lever i tarmen hos hester.

Hundens og kattens spolorm

Hundens spolorm (Toxacara canis) og kattens spolorm (Toxacara cati), lever som navnet sier henholdsvis i tarmen hos hunder og katter. I gravide hunder kan embryo bli infektert i livmoren og hvalpene fødes med ormen. Hos menneske kan disse to gi larvevandringer til indre organer og øyne (visceral larvevandring) da den ikke finner fram til riktig sted. Afrikansk øyeorm (Loa loa)  gir infeksjon i hornhinnen i øyet.

Trådormer (filarier)

Trådormer/filarier (Filariidae) lever i bindevev, kar og kroppshule hos vertebrater og gir filarias.Wuchereria/Filaria bancrofti lever i lymfesystemet og blokkerer dette. Gir sykdommen elefantiasis med sterkt oppsvulmede armer eller bein fra massiv vekst av bindevev, betennelser og ødeleggelse av lymfesystemet. Trådormhunnen som kan bli opptil 10 cm lang lager små mikrofilarier som når de kommer over i blodsugende insekter som mellomvert utvikler seg til til et stadium som kan trenge inn i vevet når insektet suger blod. Wolbachia er en bakterie som lever inne i nematoden. Brugia malayi er en annen type trådorm som infekterer mennesker.

Trådormen Onchocerca volvulus kan gi elveblindhet (onchocerciasis). Kommer fra fluebitt som overfører larvene fra nematoden. Larvene modnes under huden, og lager mange nye larver (mikrofilaria) som etterhvert går til øynene.

Hundens hjerteorm (Dirofilaria immitis) er en trådorm som via insektbitt infekterer hunder, men også katter og mennesker.

Hakeormer

Hakeormer i slektene Ancylostoma og Nacator spiser av tarmvev hos menneske. Disse har ingen mellomvert, men eggene som skilles ut med avføringen klekkes i jorda hvor de spiser bakterier. Larvene fra jorda kan komme igjennom menneskehud hvor de følger blodstrømmen til lungene og videre til tarmen.

Vanlig er Nacator americanus. Ancylostoma duodenale er blodsuger i tarmen hos menneske. Egg utvikles i ekskrementer eller jord. To stadier i det fri. Tredje stadium inn via føttene hos menneske. Ligner på Necator americanus.

Guineaorm

Guineaorm (Dracunculus medinensis) finnes i bindevev under huden hos menneske. Ormene kommer ut gjennom byller i huden og går inn i copepoder. Den kommer inn i menneske via copepoder i drikkevann.

Anisakis har larver i marine fisk og kan infektere menneske hvis fisken er dårlig varmebehandlet. Caenorhabditis elegans er gjennomsiktig, ca. 1 mm lang og har en livssyklus på ca. 3.5 dager. Den har et fast antall celler hvor f.eks. hannen har 959 celler hvorav 302 nerveceller, 122 muskelceller og 34 tarmceller. Sydney Brenner begynte å studere denne rundormen i 1963. C. elegans har blitt mye brukt til studier av utvikling kontrollert av gener.  Genomet til Caenorhabditis elegans har blitt sekvensert og inneholder ca. 18.000 gener. Akkurat som hjuldyr har rundormene et fast antall celler i kroppen.

Barneorm

Barneorm (Enterobius vermicularis) finnes i tykktarmen hos menneske hvor den lever av tarminnholdet. Hunnen går til endetarmsåpningen om natten og legger egg. Via kløing kommer eggene på hendene inn i munnen og de klekkes i tolvfingertarmen (duodenum) og går derfra til tykktarmen.

Strongylider

Strongylider (Strongylidae) er blodsugende parasitter hos fugl og pattedyr. Palisadeorm (Strongylus) lever i tykktarmen hos hest hvor den suger blod. Eustrongylus gigas lever i bukhule og nyre hos rovdyr. Piskeorm (Trichocephalus dispar) lever i tykktarmen og blindtarmen hos menneske.

Trikiner

Trikiner (Trichinella spiralis) finnes i muskler i pattedyr f.eks. gris, hunder katter, og rotter. Muskeltrikinene ligger i en kapsel. Hvis kjøtt med trikiner spises frigis de i tarmen og danner kjønnsmodne tarmtrikiner. Hunnene går inn i tarmveggen og føder levende unger som via lymfe og blod går ut i musklene og blir der til muskeltrikiner som er store intracellulære parasitter. Trikinene endrer genuttrykket hos vertscellene og omdanner dem til næringsceller som gir næring til trikinene. Kan gi den dødelige sykdommen trikinose. 

Nematoder

Eddikål (Anguillulaceti) finnes i eddik. Stengelål (Tylenchus dipsaci) på planter. Havreål (Heterodera major). Potetål (Heterodera (Globodera) rostochiensis) (potetcystenematode). Noen jordnematoder kan bli angrepet av soppmycel.

 Adamson (1987) delte nematodene inn i to klasser:

Klasse Rhabditea (gr. rhabdos - stav) med slektene Ascaris, Caenorhabditis, Enterobius, Necator og Wuchereria.

Klasse Enoplea (gr. enoplos - bevæpnet) med slektene Dioctophyme; Trichinella og Trichuris.

Teksten er hentet fra: Zoologi - om dyr og dyreliv

Tilbake til hovedside

Publisert 16. jan. 2019 13:35 - Sist endret 24. mai 2020 17:20