T

Tagatose omsetningsvei (tagatose-6-fosfat omsetningsvei) er en metabolsk nedbrytning av monosakkaridet galaktose som via fosforylert tagatose lager glyceraldehyd-3-fosfat som deretter kan omsettes videre i glykolysen.

Taksonomi (gr. taxis - orden; nomos - lov) - Taxonomi. Vitenskap som omhandler klassifisering av organismer ut fra deres likheter og forskjeller, ordnet i et evolusjonært system (fylogeni). Ofte brukt synonymt med systematikk. Omfatter artsidentifisering, navnsetting, nomenklatur, beskrivelse, og systematisk klassifisering. Innen numerisk taksonomi brukes matematiske og statistiske metoder for å kunne gi en objektiv og presis klassifisering.

Taktil (l. tactilis – det som kan berøres) eller taktilitet er en berøringssans som responderer på berøring og trykk på huden.

Det naturlige tallet e (Eulers tall, Napiers konstant) er grunntallet i naturlige logaritmer. På samme vis som tallet pi ( π), så er e irrasjonal (kan ikke skrives som en brøk av to heltall), og transcendental (er ikke rot i polynom med rasjonale koeffisienter).

Pi (π), også kalt Arkimedes konstant, er knyttet til sirkel og kule, og er således grunnleggende i naturen i geometri og trigonometri. Kuleformen er den geometriske formen som gir minst overflate i forhold til volumet. Pi treffer man på i statistikk i sannsynhetstetthetsfunksjonen for normalfordelingen, i alle former for bølger som en resultat av sinus- og cosinusfunksjonen, i elektromagnetisme, i termodynamikk, fraktaler, samt i summen av noen konvergerende uendelige rekker.

Tallolje (sv. tallolje – furuolje) er en gulbrun væske fra harpiksen fra bartrær og er et restprodukt fra produksjon av papir fra cellulose i sulfatprosessen (Kraftprosessen). Tallolje er et biprodukt sammen med lignin og hemicellulose fra papirindustrien, også fra løvtrær. Harpiksen inneholder terpenoider (terpener), steroler, diterpenet abietinsyre og fettsyrer. Rå tallolje blir videre raffinert i bioraffinerier. Rå tallolje gjennomgår fraksjonert destillasjon og gir fraksjonene harpiks (kolofonium), tretjære (bekolje) og tallfettsyrer. Tallolje blir brukt til feste- og bindemidler, gummi, smøreoljer, boreolje, såpe, fargestoffer, trykksverte,  blekk, emulgator, brensel, overflatemiddel på papir, bindemiddel i sement, emulgator i asfalt. Kjemiske stoffer isolert fra tallolje kan bli anvendt i produksjon av plast.

Tangential (l. tangere - berøre) - Parallelt med tangentens retning. Tangentialsnitt er vinkeltrett på en radius. Radial vil si langs radius. For eksempel snitt av en trestamme.

Tannin - Garvestoff. Deles i de hydrolyserbare garvestoffer og de kondenserte garvestoffer (proanthocyanidiner). Bindes til proteiner. Brukes til garving av skinn. Gir en snerpet smak i munnen. Flobafener (gr. phloios - bark; baphe - farge) kalles utfelling i cellene av fargede (brune, rød, gule) kondensasjonsprodukter av garvestoffer.

Tapetlag (l. tapete - teppe) - Cellene som omgir mikrosporemorcellene i pollensekken, og som etterhvert desintegrerer og innholdet tas opp av sporene som utvikler seg.

Tareskog (tang- og tareskog)  er en tett bestand av tare (brunalger) som danner strukturskjelettet i et marint økosystem på grunt vann på hardbunn langs kysten i tempererte og polare strøk.  Tareskog kalles havets regnskoger (undersjøiske regnskoger) siden de har meget stor artsrikdom (biodiversitet) og er et viktig leveområde for andre alge- og dyrearter.

TATA-boks - En sekvens på ca. 8 basepar som finnes ca. 25 basepar før starten på transkripsjonspunktet hos eukaryoter. En transkripsjonsfaktor bindes til TATA-boksen og hjelper til med å starte transkripsjonen av genet. CAAT boks er en nukleotidsekvens i mange eukaryote promotere som befinner seg ca. 75 basepar oppstrøms for transkripsjonsstart. Har konsensussekvensen GG(T/C)CAATCT.

Taurin (2-amino-etansulfonsyre) er en ikke-protein svovelaminosyre som er vanlig forekommende i cellevev hos pattedyr. Blir laget blant annet i bukspyttkjertel i cystein sulfinsyrebiosynteseveien fra svovelaminosyren cystein eller hypotaurin  i tilknytning til metionin og finnes i de fleste av kroppsorganene. Navnet fra l. taurus -okse) hvor taurin ble først isolert fra galle fra lever i okse (Bos taurus) av den tyske kjemikeren Leopold Gmelin (1788-1853). Taurin er et nødvendig næringsstoff.  Blr tilført via maten ved å spise kjøtt fra fisk og andre dyr. Taurin virker som en antioksidant, konjugerer gallesyrer og danner gallesalter, deltar i osmoregulering som en osmolytt og stabilisering av membraner. Taurin kan krysse blo-hjernebarriæren.  Seles også som kosttilskudd, hvor nytten som vanlig er omdiskutert.

Tautomer (gr. tauto - samme; meros - del) - Kjemiske forbindelser som er likt sammensatt, men har forskjellig struktur fordi det skjer et raskt skifte mellom isomerer med enol-gruppe (umettet alkohol) og keto-gruppe. En isomer kalles tautomer, for eksempel pteridiner.  Keto-formen kan virke som en svak syre og avgi sitt alfa-hydrogen og det kan da dannes et resonansstabilisert enolation.

Latinsk artsnavn i binomial nomenklatur hvor slektsnavnet og artsnavnet (artsepitetet) er det samme. Brukes i zoologisk nomenklatur hvor det er relativt vanlig, men blir ikke i botaniske latinske navn. F.eks. åkerrikse heter Crex crex.

Taxis fl. taxes (gr. taxis - ordning, arrangement, oppstilling) - Taksis. En bevegelse av enkle organismer eller organeller som respons på et ytre stimuli. Taksis er bevegelse mot eller fra et stimulus. 

Taxol er et terpenoid isolert fra den brunfargete skjellaktige barken til et stillehavsbarlind (Taxus brevifolia) og himalayabarlind (Taxus wallichiana) i barlindfamilien (Taxaceae). Taxol påvirker nedbrytningen av mikrotubuli under celledelingen og blir brukt i kjemoterapeutisk kreftbehandling. Kommersielt tillaget kalt paclitaxel.

Taxon fl. taxa (gr. taxis - orden) - Takson. Definert enhet i systematisk biologi. Generell term for en taksonomisk kategori. Navn på en gruppe organismer i en klassifisering. Art (species), slekt (genus), familie (familia), orden (ordo) og klasse (classis), rekke og rike er alla kategorier (taxa) i et hierarki. Alle kategoriene bortsett fra art varierer med hvilken systematisk skole som benyttes innen taksonomi.

Teff (Eragrostis tef) er et kornslag med små korn,  og tørketålende ettårig savannegras i grasfamilien (Poaceae), eng. teff. Dyrkes i Etiopia og Eritrea.

 

Teichode (gr. teichos - vegg) - Rom i epidermiscellens yttervegg. Også kalt ektodesme (gr. ektos - utside).

Teichoinsyre (gr. teichos - vegg) - Surt polysakkarid festet til veggen hos Gram-positive bakterier. Inneholder ribitolfosfat eller glycerofosfat hvor alkoholgruppene er bundet i fosfatesterbinding til sukker og aminosyren D-alanin. Teichoinsyre kan være bundet til fett og danne lipoteichoinsyre.

Et jordstykke med landbruksjord (åkerteig, engteig), del av en skog (skogteig) eller av ei myr (myrteig).

Rotskudd eller renninger fra røtter eller fra stubber (stubbeskudd) fra nylig felte løvtrær, spesielt fra vier. Osp danner mange rotskudd som kan gi opphav til en klon. Klonen observeres lettest om høsten hvor en gruppe ospetrær har høstblader med like farger og kommet i samme visningsstadium.

Tekstur (l. textura - veve, spinne) - Anordning av cellulosefibriller i en cellevegg.

Teleologi (gr. telos - ende, mål, fullendt; logos - ord) - Filosofisk syn om at naturlige hendelser er forutbestemt og har en hensikt eller intensjon. En påstand om at nærvær av en struktur eller funksjon i en levende organisme innbærer at strukturen har en hensikt og funksjon som gir organismen en evolusjonsmessig fordel. Mennesket har behov for å finne mening, og forsøker derfor å finne mening og hensikt også  der hvor slikt ikke finnes. Dette er det tragiske ifølge filosofen Peter Wessel Zapffe.

Teleomorf (gr. teleos - fullstendig; morphe - form) - Det seksuelle perfekte stadiet hos en sopp. Stadium med meiosporer. Motsetning til anamorf (aseksuelt stadium) med mitosporer.

Teliospore - Teleutospore (gr. teleute - fullføring, avslutning). En seksuell tykkvegget hvilespore (vinterspore) hos rustsopp og sotsopp. Teliosporen er dikaryot eller diploid, noe som er vanlig også for andre sporer (uredosporer, aeciosporer). Teliosporene kan finnes i sori, i galler eller dekket av peridier.

Telium (gr. telos - ende) - Struktur hos sopp hvor det lages teliosporer.

Hemocytometer. Telling og kvantifisering av små objekter  (blodceller, mikroorganismer, encellete alger) i et lysmikroskop, anvendt innen biologi. 

Telofase (gr. telos - ende; phasis - form) - Det siste stadiet i en kjernedelingen under mitose og meiose. Fasen hvor kromosomene blir reorganisert til sine to kjerner.

Telom (gr. telos - ende) - Stengeldel mellom to forgreininger hos en plante som er gaffelgreinet (diktomt utviklet). Tynne greinender i nden av et mesom (gr. mesom - midten), en planteakse. Telom-teorien for evolusjon av mikrofyll, alternativ til emergensteorien.  Telomerer på enden av kromosomer.

Telom-teorien - Teori av Walter Zimmermann (1930). Ved avflating og sammensmelting av sterile endegreiner på stengelen,  telomer,  har dette under evolusjonen gitt utvikling av mikrofyll og blad (megafyll). I fertile telomer (sporofyll) kan sporangiene bli ende- og kantstilt på bladet.

Telomer (gr. telos - ende; meros - del), fl.t. telomere eller telomerer.  Enden av lineære  kromosomene har korte enkle tandemrepeterte sekvenser (av typen TTTAGGG) , tilsvarende thymin og guanin (TxGy )n på en tråden og cytosin og adenin ( CyAx)n på den andre) kalt telomere som skal beskytte enden av kromosomet under DNA-replikasjonen. x,y=1-4. Antall repeterte oligonukleotider, n, som danner telomerene varierer i organismegruppene fra noen titalls hos endellete eukaryoter til tusenvis av basepar hos pattedyr.  

Temperatur er et mål på bevegelse av atomer og molekyler i stoff eller materie som forekommer i fasene fast form, væske eller gass (kinetisk energi).  Ved det absolutte nullpunkt 00 Kelvin (K) = -273.15oC er det ingen bevegelse av molekyler eller atomer. Objekter med temperatur over det absolutte nullpunkt sender ut elektromagnetisk stråling, hvor bølgelengden blir kortere med økende temperatur. Følt temperatur er forskjellig fra målt temperatur. Temperatur kan defineres upresist som kald eller varm. Det er utviklet mange forskjellige metoder for å måle temperatur, men en temperaturmåler må alltid være kalibrert mot en standard.

Templat - Molekylært mønster eller oppskrift som bestemmer strukturen til et annet molekyl. En DNA tråd fungerer som templat som bestemmer syntesen av den komplementære DNA tråden ved replikasjon eller av RNA ved transkripsjon.

Tendril (fr. tendrillion - tynt skudd) - Klatretråd.

Pattedyrene har relativt få tenner sammenlignet med andre virveldyr, men tennene er spesialisert. Rovdyr har hjørne- og fortenner utforming til å fange, rive ut og drepe, og jekslene er spisse og skjærende. 

Pattedyr har to tanngenerasjoner hvorav den første er melketenner  Det andre tannsettet utvikles når skallen har vokst seg stor nok til å få plass til det andre tannsettet.

Tentakel (l. tentare - berøre, angripe) - Slank bevegelig utvekst fra et organ. Ofte som et fangstorgan hos insektivore planter f.eks. soldogg.

Teori - (gr. theorein - å se på) - En gjennomtestet hypotese som det er lite sannsynlig skal bli forkastet med det første.

Tepal (gr. petalon - blad) - Fellesnavn på kronbladlignende blomsterblad som ikke er tydelig differensiert i kronblad og begerblad f.eks. blomsten hos tulipan eller liljer.

Teplanten eller tebusken (Camellia sinensis (L.) O.Kuntze) i tebusk eller kamelliafamilien (Theaceae), klad asterider,  er domestisert og dyrket i to hovedvarieteter: assamtypen (var. assamica) og kinatypen (var. sinensis). Varietetene eller kultivarene er selektert fra frøspirte planter, i seinere år med kunstig pollinering og hybridisering. Bladene blir høstet og brukt til drikken te. Inneholder en rekke stoffer blant annet katekiner, kaffein og theanin.

Teratogen (gr. teratos – monster) er agens som forstyrrer og skader utviklingen av embryo eller foster hos dyr eller mennesker. Teratogener brukt under svangerskap kan resultere i misdannelser og fosterskader. Avhengig av varighet, konsentrasjon og stadium i fosterutviklingen kan teratogenet forårsake fysiske skader med anomali i anatomi, fysiologi, atferd eller intellektuell kapasitet. Feil i fosterutviklingen kan resultere preterm fødsel eller naturlig abort.

Termodynamikk (gr. therme - varme; dynamis-kraft) - Studiet av overføring og omvandling av energi. Varmelære. Termodynamikkens lover setter begrensninger for overføring av en form energi til en annen.

Termofile - Vanligvis prokaryote organismer hvor temperaturoptimum for vekst er over 45 oC. Nær ekvator kan temperaturen på jordoverflaten bli over 50 oC. I en kompost kan temperaturen bli opptil 65 oC. Varme kilder, fumaroler og geotermiske kanaler på havbunnen kan også gi høy temperatur hvor det lever organismer, ofte ekstremofile arkebakterier (Archaea). Ingen eukaryoter kan leve hvis temperaturen blir høyere enn 60 oC.

Termogenese - Varmeutvikling fra planter som skyldes cyanidresistent (alternativ) respirasjon. Salicylsyre er med å starter varmeproduksjonen (termogenese). Finnes bl.a. hos den kolbeformede (spadix, gr. spadix - kolbe) blomsterstanden hos Arum-liljer, hvor oppvarming gir fordampning av illeluktende aminer som lokker til seg åtselinsekter som deltar i pollinering av blomsten.

Tilsvarende finnes det brunt fettvev hos dyr som deltar i varmeproduksjon. 

Termoklin (gr. therme - varme; klinein - bøye av, dreie) - Brå overgang i vanntemperatur i innsjøer ved en spesiell dybde i vannet (sprangsjikt). Laget over termoklin kalles epilimnion og laget under er hypolimnion.

Termokoblingspsykrometri - Metode for å bestemme vannpotensial i plantevev. Psykrometri baserer seg på å måle temperaturforskjellen mellom lufta og en fuktig overflate som vann kan fordampe fritt fra ut i atmosfæren. Hvor fort vannmolekyler fordamper fra den fuktige overflaten avhenger av vanndamptrykket i lufta.

Termoluminiscens (l. luminis - lys) - Lysutsendelse i mørke ved oppvarming av blad, alger eller kloroplaster som nedkjøles raskt i flytende nitrogen i lys. Ved nedkjøling stabiliseres ladningsseprasjonen i fotosystem II og energien sendes ut som lys ved oppvarming.

Termomorfogenese (gr. thermos - varme;  morphe - form)e r hvordan endring i den vanlige omgivelsestemperaturen  kan endre vekst, form og utseende på sopp, dyr og planter, for eksempel økt temperatur som resultat av klimaendringer. Termogenese skjer i samvirke med lys og vanntilgang.

Termomorfose (gr. therme - varme) - Effekt på plantens form som resultat av endring i temperaturen.

Termonasti (gr. thermes - varm, het) - Ikke retningsbestemte vekstbevegelser (nastier) forårsaken av endring i temperatur. F.eks. lukking av blomster hvis temperaturen blir lav. Det er ikke alltid lett å skille termonasti fra fotonasti som er vekstbevegelser som skyldes endring i lysforhold. F.eks. vil kurven til løvetann være åpen i solskinn, men lukket om kvelden eller i regn. Bevegelsen hos løvetann skyldes at svøpblad og blomster retter seg opp pga. vannbevegelser i pulvinusceller.

Utfallsrommet S  for et terningskast med en vanlig rettferdig spillterning med seks sider er veldefinert: S={1, 2, 3, 4, 5, 6}. Sannsynligheten P  for et av disse tallene i et terningkast er ca. 1/6.

Terpener - Terpenoider. En kjemisk heterogen gruppe stoffer bygget opp av 5-karbongruppen isopren (isopentan). Isopren lages via mevalonsyre biosynteseveien. Denne starter med acetyl-koenzym A som kommer fra karbohydrat- og fettmetabolismen. Mellomtrinn i denne synteseveien er geranylpyrofosfat som girmonoterpener (C10), farnesylpyrofosfat som gir sesquiterpener (C15) (l. sesqui - en og en halv) f.eks. plantehormonet abscisinsyre og triterpener (C30) f.eks. steroider. Geranylgeranylpyrofosfat gir diterpener (C20) f.eks. gibberelliner, fytol, og karotenoider.

Terpentin (l. terebinthin, navn fra treet terebint fra Persia og Midt-Østen) er en treolje laget fra dampdestillasjon og rektifisering av harpiks og kvae fra furutrær. Terpentinolje inneholder monoterpener, en gruppe terpener. Destillasjonen gir terpentinolje og den gulbrune restharpiksen kolofonium resin (rosin).

Testa (l. testa - skall) - Frøskall.

Testkrysning - Krysning mellom dominant fenotype med ukjent genotype (kan i prinsippet være enten homozygot eller heterozygot) og en homozygot recessiv testorganisme. Testkryss utføres for å bestemme om fenotypen er homozygot eller heterozygot for det relevante dominante genet som skal undersøkes. Se tilbakekrysning.

Testosteron (l. testis – testikkel) er et kjønnshormon påvirker sosial og seksuell atferd hos begge kjønn. Testosteron er nødvendig for å kunne utvikle de hannlige kjønnskjertlene (genitaliene) i fosterutviklingen, sekundære kjønnskarakterer og produsere spermier (spermatogenese)fra pubertet til voksenliv. Testosteron samvirker med stresshormonet kortisol i styring av emosjonell intelligens.  Emosjonell intelligens er å kunne motta, regulere, omsette og anvende informasjon fra emosjoner, viktig i sosial tilpasning, konfliktløsing, sinnemestring og kontroll av følelser.   Testosteron er et androgen og steroidhormon laget fra kolesterol i flere enzymatiske trinn i kjønnskjertlene hos hanner og hunner. Testosteron virker ved å binde seg til androgenreseptorer. Konsentrasjonen av testosteron hos menn minsker med økende alder og har døgnvariasjon. Hos dyr med brunsttid stiger konsentrasjonen av testosteron hos fertile hanner og kan gi aggressiv atferd i parringstiden.

Tetrade (gr. tetra - fire) - Noe som består av fire. Det lages fire sporer etter 1. og 2. meiotiske deling av sporemorceller. Ofte vil 3 av disse desintegrere.

Tetrahydrofolinsyre - Virker som koenzym ved overføring av karbon i form av C1-enheter som hydroksymetyl-, formyl- eller metylgruppe. Et pteridin derivat. Folinsyre er et nødvendig vitamin også hos mennesker og kan reduseres til tetrahydrofolinsyre. Se metylering. I biosyntesen av aminosyren serin fra glycin under fotorespirasjonen i mitokondrier hos planter brukes N5-10-methenyl-tetrahydrofolinsyre.

Tetrahydrofolinsyre - Tetrahydrofolat. THF. THF er en redusert form av B-vitaminet folinsyre og virker som et koenzym som deltar i overføring av en-karbon grupper f.eks. ved syntese av puriner.

TGF-beta proteinfamilien (transformerende vekstfaktor beta(β)familien),TGF-β1-3, er proteiner (polypeptider) som deltar i kontroll og regulering av mange cellefunksjoner som celledeling, celledifferensiering, cellemigrasjon, angiogenese (dannelse av blodkar) og metabolsk homeostase av beinvev. De binder seg til TGF-β-reseptorfamilien. TGF-beta proteinfamilien  omfatter vekst og differensieringsfaktorer, aktiviner, inhibiner, gliaavledete nevrotropiske faktorer, Müllersk hemmende substans, nodal vekstdifferensieringsfaktor, venstre-høyre determineringssfaktor, og beinmorfogenetiske proteiner.  

Thallus fl. thalli (gr. thallos - ungt skudd) - Tallus. Flercellet flatt planteorgan som ikke er organisert i rot, stengel og blad. Et talloid planteorgan Thalloid vil se at planteorganet ikke er organisert i blad og stengel. for eksempel tvaremose.

Theka - (l. theca - kapsel, beholder, boks) - Teka, teke. Pollenproduserende beholder i blomster. To pollensekker bundet sammen med et konnektiv i et pollenblad. Cellevev i sporangiet hos moser som produserer sporer. Beskyttende dekke på en organisme eller organ (stikkmunn (proboskis), puppe, follikel). Beskyttende (tekalt) cellevev eller membran. Tekofor (gr. pherein - bære) er noe et teka er festet til. 

Thiamin - Vitamin B1 er et av B-vaitaminene. Laget av en pyrimidinring bundet til en thiazolring. Den aktive delen av molekylet er C2-karbonet i thiazolringen. Virker som koenzym i form av thiamindifosfat. Inngår i enzymene 2-oksosyre dekarboksylase og transketolase. Vitamin B1 mangel forårsaken sykdommen beriberi hos mennesker.

Thigmomorfogenese (gr. thigma - berøring; morphe - form) - Bøyning eller redusert vekst av en planteorgan som respons på et berøringsstimuli. F.eks. slyngtråd som fester seg rundt andre objekter. Røtter som vokser rundt en stein. Planter som berøres mekanisk eller av vind får redusert strekningsvekst og blir derved lavere enn planter som ikke får slik berøring. Berøringen fører til at gener som har med etylen og kalsium blir skrudd på. Vegetasjon med ensidig vindbelastning ved kysten får en karakteristisk vekstform (bilde).

Thigmotropisme (gr. thigma - berøring, tropos - snu, vende)- Bøyning av planteorgan som respons på et berøringsstimuli. Tropismer er retningsbestemte vekstbevegelser, i motsetning til nastier. For thigmotropisme blir retningen på bøyningen avhengig av retningen på det ytre stimuli, f.eks. vind.Når busker og trær langs kysten får en ensidig vekstform pga. vind (og for så vidt også saltsprøytpåvirkning har en effekt) så kalles fenomenet thigmotropisme. Thigmonasti (seismonasti) vil si at berøring gir en bevegelsesrespons, for eksempel pollenbærere hos berberis, eller pollinier i orkideer som bøyer seg i kontakt med insekter. Planter som utsettes for mekanisk påvirkning via berøring, risting, eller vind blir kortere og mer kompakte enn planter som ikke får slik berøring.

Thioniner (tioniner) er en gruppe små proteiner (antimikrobielle pepetider)  i planter som inneholder aminosyren cystein som inngår i disulfidbindinger. Thioniner fra planter er giftige for celler hos dyr hvor de påvirker membranpermabilitet, og blir anvendt i forsvar mot andre organismer.

Thioredoksin (gr. theion - svovel) - Jernsvovelprotein som inneholder to molekyler med svovelaminosyren cystein som reversibelt kan oksideres eller reduseres.

Et glassrør med slip som kan lukkes med en buet glassbeholder med sidearm som gjør det mulig å få to atskilte reaksjonsrom i Thunberrøret. I slipen er det et hull,  som kan vris slik at det passer overens med et lite horisontalt glassrør festet til hovedrøret, som kan brukes til å injisere stoffer  i røret. Dette siderøret kan også brukes til å suge ut luft fra Thunbergrøret for å studere anaerobe reaksjoner.  Slipen gjøres gasstett ved å gni den inn med fett (Glisseal, vakuumfett).

Thylakoid (gr. thylakos - sekk; oides-lik)- Tylakoid. Sekklignende membranstruktur inne i kloroplastene som deltar i fotosyntesens lysreaksjon. Stabler med tylakoider danner grana (ent. granum). Mellom grana er det stromatylakoider også kalt intergranalameller.Tylakoidmembranene inneholder pigmentene klorofyll og karotenoider bundet til proteiner og elektrontransportører. Pigmentene deltar i fotosyntesens lysreaksjon og er nødvendig for dannelsen av kjemisk energi (ATP) og reduksjonskraft (NADPH) i kloroplasten.

Thylle (gr. thylakos - sekk) - Tylose. Dannelse av blæreaktig ballongformet utvekst fra parenkymceller som utvider seg og stenger og blokkerer transporten i vedrør og trakeider i vedvev (xylem). Parenkymceller (utvekst av protoplasten) vokser inn igjennom porene til trakeider og vedrør og eser opp. Vanlig i kjerneved hos trær og etter sårskader. Lages også i xylem (vedvev) innenfor avkastningslaget før bladfelling.

Alt dreier seg om tid. Tiden har bare en retning, og kan ikke reverseres. Det er forskjellige former og begreper for tid: 1) Målt tid,  2)  Følt eller opplevd tid,  3) Tid som  endring i entropi. Tid inngår i svært få av de fundamentale naturlovene, 4) Biologisk tid og biologisk klokke.  

Tilbakedøing - Trinnvis død av skudd, greiner og røtter som vanligvis starter ved spissen av planteorganet.

Tilbakekrysning - En krysning mellom en hybrid og en av dens foreldre, eller med et genetisk tilsvarende individ. Den vanligste typen av tilbakekrysning er testkrysning, en krysning mellom et individ med en dominant fenotype (som kan være enten homozygot eller heterozygot for det dominante allelet) med et individ som er homozygot for det recessive allelet.

Tilfeldig drift - Evolusjonær endring i gensammensetning (allelfrekvens) som bare skyldes tilfeldige prosesser.

Tillering (eng.) - Busking. Flere lateralskudd (tiller) som kommer fra akselknopper ved basis av stengelen hos gras og kornslag. Dannelse av laterale sideskudd fra akselknopper fra de nederste nodium på stengelen f.eks. hos kornslagene.

Tilsynelatende fritt diffusjonsrom - I røtter området bestående av cellevegger og intercellularrom hvor ioner kan diffundere uten å måtte krysse en membran. Kationbytterkapasiteteten til det frie diffusjonsrom skyldes karboksylsyregrupper i galakturonsyre i celleveggpektin.

Tinn er (Sn) et grunnstoff og sølvfarget bløtt metall med atomnummer 50 hvor Sn henspiller på latinsk stannum et navn brukt om en legering som inneoldt bly.  Tnn er et transisjonsmetall i borgruppen (gruppe 15, periode 4 i p-blokka i periodesystemet, med elektronkonfigurasjon [Kr] 4d10 5s2 5p2. Tinn kan inngå i legeringer hvor  1/8-del tinn sammen med 7/8-del kobber  danner bronse , en legering allerede kjent 5000 år siden via bronsealder fram til vår tid, brukt blant annet til smykker og redskaper. Mineralet kassiteritt inneholder tinndioksid (SnO2) og gamle tinngruver er kjent fraCornwall og Devon i England . Tinn kan danne halider, sulfider og oksider. Tinn har to oksidasjonstrinn hvor  +4 ser det mest stabile og +2, Sn(IV) i tinntetraklorid(SnCl4)og Sn(II) som tinndiklorid (SnCl2).   Uorganiske tinn er relativt lite toksisk og ble brukt til tinntallerkener, dekketallerkner, tinnlysestaker , tinnbestikk og som leketøy i form av tinnsoldater. Tinn brukt som loddetinn i elektriske koblinger hvor tinnet smelter ved brukt av en loddbolt. 

Titan (Ti) er et lett, sterkt og sølvfarget innskuddsmetall med atomnummer 22, gruppe 4, periode 4, blokk d i periodesystemet. Titan har ingen funksjon i biologiske systemer, bortsett fra titan brukt som ugftige implantater ved kirurgi, som ikke avstøtes av immunsystemet. Titandioksid (TiO2) brukes som tilsetningsstoff (E171) i næringmiddel- og kosmetikkindustri  hvor det gir en klar og ren hvit farge, e.g. tannkrem, hudkrem (solkrem), ost, iskrem,  fiskepudding, fiskeboller etc., egentlig alt som ser kompakte helhvite ut.  

 

  

To-foton mikroskopi også kalt to-foton eksitasjonmikroskopi  eller to-foton laserskanning mikroskopi er en mikroskopisk teknikk brukt på levende celler, basert på fluorescens og femtosekund pulset nært infrarødt laserlys. Det skjer samtidig eksitasjon av et fluorescerende stoff med to fotoner med bølgelengde i nær infrarød, e.g. 780 nanometer (nm), fra en Titan-safirlaser (Ti:Al2O3-laser). Safir (gr. sapheiros – blå), også brukt som smykkestein, består av aluminiumoksid (α-Al2O3). To-foton eksitasjonsmikroskopi med to-foton fluorescens har fordeler framfor konfokal mikroskopi, hindrer fotobleking og nært infrarødt gir mindre lysspredning i de levende cellene som undersøkes og trenger derved lenger inn i cellevevet (500 µm-1 mm).

Toksikologi (gr. toxicos – gift; logos – læren om) er studiet av giftstoffer (toksiner), deres metabolisme og effekter på levende organismer, giftstoffenes biologiske funksjon og evolusjon. Omhandler giftstoffenes fysiske egenskaper, kjemisk stabilitet, grad av vannløselighet og hvordan de blir tatt opp i organismene, metabolisert, akkumulert i fettvev eller omsatt via avgiftningsenzymer og deretter utskilt i ekskresjonsorganer i vannløselig form i urin eller avføring.

Toksin (gr. toxikon - gift, toxin). Giftstoff. Opprinnelig fra toxon, skytterens bue, men etterhvert ble det navnet på giften pilene var innsatt med, gift. Toksiner blir produsert av prokaryoter (bakterier og arkebakterier med eksotoksiner eller endotoksiner) og eukaryoter som sopp (soppgifter), fytoplankton og alger (algegifter),  giftplanter (plantegifter og  fytotoksiner ) , samt dyr (slangegift, giftige fisk, amfibier,  insekter, nesledyr). 

Hos bakterier og arkebakterier et system med proteiner som virker som toksiner, samt små ikke-kodende antisens RNA (asRNA), en type små RNA, og  som motvirker effekten av toksinenee,virker som antitoksiner ved å hemme uttrykket av toksingenene. Det skjer ved at asRNA blokkerer translasjonen ved å binde seg til og danne basepar med toksin mRNA (type I toksin-antioksinsystem), i tillegg finnes det type II, III og IV-systemer hvor det er forskjellig virkemåte mellom toksin og antitoksin. Noen toksiner er enzymer som hemmer DNA-replikasjon og translasjon.  

Toll-lignende reseptorsignalvei (TLR) inngår i en del av det medfødte immunsystemet ved å gjenkjenne et patogeneseassosiert molekylært mønster, molekyler som virker som merkelapp for forskjellige mikroorganismer. For eksempel lipopolysakkarider fra celleveggen hos bakterier.

Tomat (Lycopersicon esculentum Mill. syn. Solanum lycopersicon L.)  i søtvierfamilien (Solanaceae) er en plante med opprinnelse fra Andesfjellene i Sør-Amerika. Tomat er en bærfrukt. Brukt som grønnsak og det finnes en rekke domestiserte varieteter og F1-hybrider. Innholder små mengder av glykoalkaloidet alfa-tomatin og dehydrotomatin.

Tonoplast (gr. tonos - strekking, stramning; plastos - formet ) - Membranen i plantecelle som omgir en vakuole. Membranen som avgrenser cytoplasma mot vakuolen.

Topoisomeraser - Enzymer som foretar oppkveiling eller utkveiling av dobbelttrådet DNA. Topoisomeraser (DNA-topoisomeraser) er en gruppe enzymer i gruppen isomeraser som deltar i opptvinning (oppkveiling) og uttvinning (utkveiling) av DNA for å fjerne eller minske det mekaniske stresset og spenningen som oppstår ved åpning av den superkveilete DNA-dobbelttråden ved DNA-replikasjon, DNA-transkripsjon og DNA-pakking.

Torner - Spisse og skarpe plantedeler på blad eller vingekanter på stengler brukt som forsvar mot plantespisere (herbivore).

Torpor (l. torpor - sløv, slapp, dvask, døsig) er en nattlig og midlertidig hypotermi med senket kroppstemperatur og redusert stoffomsetning (metabolisme) med redusert fysiologisk aktivitet som overlevelsesstrategi i perioder med lite mat for å spare energi. Torpor er døgnavhengig fysiologisk respons ved lav temperatur om vinteren for eksempel hos kjøttmeis, granmeis, toppmeis, og anvendes også som strategi hos små pattedyr.  

Torus fl. tori (l. torus - pute, svelling) . En diskosformet fortykkelse Fortykkelse i linseporemembranen i linseporer i trakeider i vedvev (xylem) hos bartrær.

Torus tubularis er en utvidelse og forhøyning av slimmembranen i svelget dannet fra bruskdelen av hørselrøret (Eustachisk rør) . Befinner seg like med en av de fire  halsmandlende,  tonsilla tubaria som inngår i Waldeyers ring  med mandler

Torus palatinus er en beinutvekst i ganetaket i munnen.

Torusfraktur er en type beinbrudd i spolebeinet (radius)  

Innen topologi er torus en smultringformet struktur. 

Torus i kjernefysikk, i tokamak fusjonsreaktoren.

Torv er organisk materiale (torvmoser, starr-, gras-, siv-, og lyngarter med surt og  tungt nedbrytbart strøfall) oversvømt av vann uten oksygen tilstede, og derved går nedbrytningen meget sakte. Torv danner undergrunnen i ei myr.

Torvmoser (Sphagnum sp.) er moser som vokser i fuktighetskrevende og er vanlig i nedbørsrike områder eller ved tjern og vannoppkomme, ofte på næringsfattige myr (fattigmyr) eller på skogbunnen i fuktig blåbærgranskog. Torvmoser er en indikatorplante (merkeplante) for myr og danner torv

Totipotent (l. totus - ganske, til fulle; potentia - evne, kraft, makt) - Evnen en celle har med sitt genetiske potensial til å gjendanne alle typer celler og gjenskape en hel ny organisme, plante  eller dyr. Til forskjell fra dyr har planter stor evne til å regenerere en ny plante fra vegetative deler. Regenerering kan skje via 1) organogenese eller 2) somatisk embryogenese.

Toxoplasma gondii er en parasitt og encellet protozoo i rekken apikomplekser (Apicomplexa), familie Sarcocystidae som gir opphav til sykdommen toksoplasmose (toxoplasmainfeksjon). Domestiserte katter og villkatter er hovedvert for parasitten, mens mange varmblodige pattedyr og fugler kan være mellomvert. Toxoplasma gondii er utbredt over store deler av verden, også i Norge. I enkelte land i Afrika kan over halvparten av befolkningen være smittet.  Toksoplasma kan skade fosteret hos gravide kvinner.  Sykdommen toksoplasmose kan gi nevrologiske atferdsendringer, og spesielt hos personer med svakt immunsystem kan den gi alvorlig sykdom. Den kan gi en latent infeksjon, også i hjerne og nervesystem. Smittekildene er avføring fra katter, infisert kjøtt fra gris og sau som er dårlig varmebehandlet, samt dårlig vaskete grønnsaker med rester av avføring.  Gravide på passe seg for katter, spesielt i utlandet, siden toxoplasmainfeksjon kan gi store skader på fosteret. 

Toårig plante - Plante som trenger to vekstsesonger for å fullføre livssyklus. I den første vekstsesongen er planten vegetativ. Kort dag og lav temperatur gjennom vinteren er første trinn i blomstringsinduksjonen, og etterfølges av lang dag neste vår. Planten blomsterer og setter frø i det andre året og dør deretter. 

Trakeide (gr. trachea - luftrør; eidos - form), fl.t. trakeider- Vannledende død celle av evolusjonær primitiv form med skrå og spisse endevegger, og liten diameter sammenlignet med vedrørselementer i vedrør. Trakeider i vedvevet (xylem) fungerer også som styrkevevceller. Celleveggen er tykk (sekundærvegg innsatt med lignin) med mange porer, hos bartrær i form av linseporer. Trakeider i xylem (vedvev) gjennomgår under utviklingen programmert kontrollert celledød, og deltar i langdistanse transport av vann med oppløst mineralnæring fra jorda og opp i planten, busken eller treet.

Trans-aktiv (l. trans - på den andre siden) - Referer seg til DNA som koder for proteiner som kan diffundere i cellen f.eks. transkripsjonsfaktorer og repressorer som kontrollerer gener på samme eller forskjellige kromosomer. Se cis-aktiv.

Transduksjon (l. transducere - overføre) - Genoverføring fra en bakterie til en annen via bakteriofager (bakterievirus). Fagen overfører genetisk materiale fra den bakterien hvor fagen ble produsert til den neste bakterien som blir infisert av fagen (viruset). Overføringen er ikke begrenset til samme art eller slekt og blir da et eksempel på vertikal arv.

Transekt (l. trans - krysse, på tvers; sectio - snitt) - Linje eller profil av vegetasjon som man ønsker å undersøke nærmere.

Transfeksjon - (l. transversus - krysse, inficere - infeksjon) Innføring av fremmed DNA, RNA eller protein (antistoffer) i celler med formål å endre genotype eller fenotype, spesielt i eukaryote celler i kultur (cellelinjer, stamceller, nevroner). Transformasjon av prokaryote celler, bakterier transformert med DNA fra et bakterievirus (bakteriofager). Opptak, inkorporering og uttrykk av rekombinant DNA.

Transferaser (l. transferre - overføre) - Enzymer som overfører kjemiske grupper f.eks. aminotransferaser.

Transformasjon (l. transformare - forvandle) - Forandre via overføring av DNA. Mekanisme for overføring av genetisk informasjon via ekstrahert DNA med en markør, fra en organisme til en annen. Transformasjon av bakterieceller skjer ved at absorberes og inkorporeres genetisk materiale utskilt eller frigitt fra andre bakterier. Proteiner på overflaten frakter inn DNA fra nærstående arter.

Transfusjonsvev (l. transfundere - falle ut, flytte over) - Forbindelse mellom omgivende armpallisadevev og ledningsstrenger i en barnål. Parenkymceller med porer som ligger inn mot begge sider av ledningsvevet i blad hos gymnospermer.

Transgen - Organisme som inneholder tilført rekombinant DNA inkorporert i dens eget DNA, som er så stabilt at det kan overføres til organismens neste generasjon. Genmodifisert organisme. Genspleiset. Plante med ett eller flere gener fra en annen organisme eller plante. Omfatter også gener som er blitt endret og satt tilbake i genomet.

Grunnstoffer i d-blokken i periodesystemet, gruppe 3-12, også kalt overgangsmetaller eller innskuddsmetaller. Lantanoidene og actinoidene blir ofte inkludert i transisjonsmetallene (sammen med scandiumgruppen), også kalt f-blokk. Scandium, yttrium og lantanoidene forekommer oftest i naturen i oksidasjonstall 3, og blir omtalt som «sjeldne jordartsmetaller».

En transistor er en elektronisk komponent brukt til å regulere og kontrollere elektrisk strøm eller spenning og virker som en av/på-bryter brukt til å forsterke eller produsere elektriske signaler. Forsøk med kontakter med gull i kobling med en krystall med germanium laget et større elektrisk signal ut enn det som kom inn.  I gamle radioer var det radiorør med anode og katode, men fra 1960-tallet ble radiorøret erstattet med transistorer i såkalte transistorradioer. Transistorene er nå så små at det er plasser til millioner og milliarder av transistorer plassert på en databrikke (hips). Transistoren baserer seg på halvlederteknologi med n-dopet og p-dopet silisium.

Transkripsjon (l. trans - krysse; scribere - å skrive) -  Genetisk informasjonsflyt fra dobbelttrådet DNA til enkelttrådet RNA. Biosyntese av en RNA-tråd som er komplementær til den ene DNA-tråden, og som virker som oppskrift (templat) på aminosyresekvensen i protein. Omskrivning av nukleotidsekvensen i DNA til nukleotidsekvensen i budbringer RNA (mRNA). Informasjonsflyt fra DNA til RNA. Et enzymkatalysert kompleks som lager RNA komplementært til en DNA streng.

Transkripsjonsenhet - En del av et gen som transkriberes til mRNA. En sekvensstreng av DNA som starter med en promoter og omfatter en lederegion hvor ribosomene binder seg til mRNA og en eller flere strukturgener.

Transkripsjonsfaktor - Proteiner som bindes til spesifikke DNA sekvenser og derved kontrollerer om et gen skal uttrykkes eller ikke. Transkripsjonsfaktorene har et DNA-bindende domene, et transkripsjonsaktiverende domene, et dimeriseringsdomene og kodes av regulatorgener. Heliks-vending-heliks domener er karakteristisk for DNA-bindende proteiner. Eksempler på DNA-bindende domener på transkripsjonsfaktoren er zinkfinger, homeodomener (kodes av homeoboks gener) og leucinglidelås eller leucinsaks (leucinzipper).

Transkripsjonsregulering - RNA virker som en bro mellom gener og proteiner og transkripsjonen reguleres ved hvordan RNA polymerase binder seg til promoterdelen av et gen. RNA polymerase beveger seg langs DNA tråden som åpnes og beveger seg mot 3´-enden av RNA molekylet som lages. Bak RNA polymerase lukkes DNA-trådene sammen og det hele stopper opp ved et stoppsekvens hvor RNA polymerase slippes løs fra DNA-tråden. I planten skjer RNA-syntese i mitokondrier, kloroplaster og kjernen og det er forskjellige RNA polymeraser og regulering på de tre stedene. Reguleringen skjer ved binding av proteiner (trans-virkende faktorer) til spesielle nukleotidsekvenser (cis-elementer) oppstrøms for transkripsjonsstart. F.eks. deltar sekvensen CACGTC i et cis-element som reguleres av lys eller plantehormonet abscisinsyre. Eksempler på trans-virkende faktorer er leucinzippere og proteiner som har MADS DNA-bindende domener (helix-løkke-helix motif).

Transkriptomet omfatter alle transkriberte gener på et gitt tidspunkt. Transkriptomet kan bli undersøkt via mikromatriser eller høykapasitets RNA-sekvensering (RNA-seq). ). Sekvensering av transkriptomet vil si å sekvensere alle molekylene med RNA.

Translasjon (l. transire - som går over på den annen side, det som blir fraktet) - Informasjonsflyt fra RNA til protein. Oversettelse av nukleinsyresekvens til aminosyresekvens, proteinsyntese. Oversetting av nukleotidsekvensen i mRNA til aminosyresekvesen i et protein. Syntese av protein på ribosomene hvor mRNA fra kjernen fraktes ut i cytoplasma og brukes som oppskrift for sekvensen av aminosyrer. Ribosomalt RNA (rRNA) på den lille subenheten til ribosomene deltar i koblingen mellom mRNA og tRNA, mens den store subenheten til ribosomene lager peptidbindingen mellom aminosyrene i proteinet. Aminoacyl-t-RNA binder seg til kodoner.

Translokasjon (l. trans - over, på den annen side; locare - å plassere, putte) - Langdistansetransport av fotosynteseprodukter i floem (silvev), eller vann og oppløste uorganiske ioner i xylem (vedvev).

I genetikk bytte av kromosomsegmenter mellom ikke-homologe kromosomer.

Transmisjonsvev - Stigmatoid vev som leder pollenslangen fram til mikropylen.

Omdanning av grunnstoffer i kjernereaksjoner, fusjon eller fisjon. Alkymistene forsøkte å lage gull. Kjernekjemi har gjort det mulig å gjøre det alkymistene aldri fikk til og aldri hadde muligheten til: omvandle et grunnstoff til et annet, en transmutering.

Transpeptidering - Laging av peptidkryssbinding mellom glukankjeder i celleveggen hos bakterier. Penicillin hemmer transpeptidering.

Transpirasjon (l. trans - over; spirare - å puste) - Fordampning av vann fra planter. Mesteparten av transpirasjonen via bladene skjer gjennom spalteåpningene (90 %), resten skjer gjennom kutikula. Ved fordampningen av vann avkjøles planten.

Perspirasjon er fordampning av vann gjennom porer (svettekjertler) i huden (svette) hos mennesker, og er en viktig faktor i regulering av kroppstemperatur.

Transpirasjonsforhold - Forholdet mellom mol vann som transpireres og mol karbondioksid (CO2) som assimileres i fotosyntesen. Dette forholdet er hos C3-plantene fra 500-1000 og for C4-plantene fra 200-350. Den inverse verdien av transpirasjonsforholdet er vannforbrukseffektiviteten (WUE - "water using efficiency").

Transportproteiner - Gjør at diffusjonen av ioner og oppløste stoffer kan transporteres lettere gjennom membraner hos alle levende organismer. Det er 3 hovedgrupper av transportproteiner: pumper, bærerproteiner og kanalproteiner (ionekanaler). Pumper krever energi og transporten skjer mot en elektrokjemisk potensialgradient. Bærerproteiner binder stoffet som skal transporteres på samme måte som et enzym-substratkompleks. Bindingen gir en konformasjonsendring i proteinet som gjør at stoffet kan avleveres på den andre siden av membranen. Kanalproteiner er vannfylte kanaler som frakter hydratiserte ioner. Aksjonspotensialer i overføring av nerveimpilser hos dyr skjer ved åpning og lukking av ionekanaler som påvirkes av ligander og membranpotensialet.  

Transposisjon - En type genetisk rekombinasjon hvor et transposerbart element flytter seg fra et sted på DNA til et annet.

Transposon (l. transponere - å bytte posisjon til) - Flyttbart genetisk element. Et stykke DNA som kan flytte seg fra et sted til et annet i genomet. Et transposon er aldri helt uavhengig av genomet slik som et episom eller profag. Det kan skje rekombinasjon mellom et transposon som flytter seg og DNA sete der det settes inn, innen kromosomet eller fra et plasmid til kromosom eller vice versa. Noen transposoner flytter seg etter prinsippet klipp ut og lim inn et annet sted i genomet. Andre kalt replikative transposoner replikeres på stedet og kopien settes inn et annet sted i genomet. Komplekst oppbygde transponer kan også inneholde andre gener, for eksempel gener for antibiotikaresistens.

Transversal (l. transversus - tverr, på skrå) - Noe som ligger mellom eller i kryss.

Den øvre høydegrense  mot fjell og kyst hvor trær kan vokse, overleve og reprodusere seg. Tregrensen er ingen klar grense, men en flytende overgangssone mellom treløse alpine økosystemer og vegetasjon med skog. Tregrensen angir slutten på en sammenhengende skog og er en øvre høydegrense hvor det vokser trær og skogtettheten nærmer seg null.

Trehalose - Ikke-reduserende disakkarid. Et alfa-D-glukopyranosyl 1-alfa-D-glukopyranosid. Viktig bestanddel i manna som skilles ut fra bladlus på ørkenplantene Tamarix og Hammada. Store mengder trehalose finnes i sporer og sporangier til mange organismer bl.a. gjærsporer. Ved soppinfeksjoner i planter, mykorrhiza og i nitrogenfikserende bakteroider i rotnoduler spiller trehalose en rolle.

Trekull - Oppkuttet løvtre eller grantrevirke dekkes til med jord eller lignende slik at luft ikke kommer til, og tennes på i bunnen slik at det brenner sakte i flere dager. Trekull blir en blanding av karbon og mineralaske, med høyt innhold av karbon. Men ønsker at strukturen i veden beholdes, og at sluttproduktet ikke blir aske. Trekull har blitt brukt til smelting av jern i jernverkene, til oppvarming, rensing av sukker, og absorbsjon av gasser. Trekull ble i tidligere tider laget i kullmiler. Idag blir trekull laget ved pyrolyse ved 400-500oC uten oksygen. 

Trekullgass - Brennbar gass som dannes ved ufullstendig forbrenning av trekull. Under den 2. verdenskrigen ble generatorgass brukt til å drive biler. Gassen ble produsert ved forbrenning av knott, som var fint oppkløyvd løvtreved (lengde ca. 6 cm) av bl.a.  or (Alnus sp.).

Treponema er en slekt med Gram-negative spiralformete bakterier. Er fakultativt anaerobe og mikroaerofile spirochaeter, og har flagell fra den ende enden lager en undulerende bevegelse. Korketrekkerformete bakterier med en yttermembran som omslutter en flagell i periplasma og inneholder få proteiner som kan aktivere immunsystemet. Slekten Treponema (gr. trepo – rotere; nema – tråd)  er taksonomisk plassert i familie Treponemataceae, orden Spirochaetales, klasse Spirochaetia og rekke Spirochaetota. Treponema pallidum ssp. pallidum gir kjønnssykdommen venerisk syfilis og smitter med seksuell hudkontakt.  Treponema infekterer epidermis i urinveier, fordøyelsessystem og kjønnsorganer. Venerisk syfilis har et primært stadium i kjønnsorganene, Primær sjanker i form av sår i huden på kjønnsorganer kalt sjanker (l. chancre) blir etterfulgt av et sekundært stadium hvor bakteriene spres i kroppen via blodet og tertiært stadium som kan oppstå etter flere år hvor blodårer, hjerte og nervesystem kan rammes.

Tretjære - Tyktflytende svart væske isolert fra bl.a. fururøtter i en tjæremile eller ved tørrdestillasjon av bartre. Brukes til impregnering. I tillegg til tjære kan det isoleres terpentin, harpiks, bek og kjønrøk (fargestoff).

Trevirke - Materialer laget fra ved fra trær, hvor veden består i lengderetningen av døde celler som har hatt til oppgave å lede vann og mineralnæring fra jorda opp i treet, hvor vannet går ut gjennom bladene. På tvers består ved av rekker med levende celler som danner margstråler (vedstråler, silvevstråler). Det er de levende cellene som krymper under tørking av trevirke, derfor skrumper veden inn mer på tvers enn på langs.  Vanninnholdet i trevirke kan regnes i forhold til tørrvekten (tørrstoffet).

Trichomonader er anaerobe protister i orden Trichomonadida divisjon Metamonada. Hører med til parabasalidene (Parabasalia), en gruppe protister med (anterior) flagell plassert foran (Trichozoa) i supergruppen Excavata.

Tricolpate (ekte tofrøbladete). Basale tricolpate omfatter ordnene Proteales og Ranunculales. Kjerne tricolpate omfatter ordnene Caryophyllales, Polygonales, Santalales og Saxifragales. Trikolpate har pollenkorn med tre spireåpninger. 

Trikoblast (gr. trichos - hår, blastos - skudd) - Rotepidermiscelle med rothår, eller celle som har evne til å danne rothår. Atrikoblast kalles en rotepidermiscelle som ikke har evne til å danne rothår.

Trikocyste (gr. trichos - hår; kystis - blære) - Nålformet struktur under overflaten hos noen ciliater og som kan sendes raskt ut gjennom trikocysteporer og drepe et bytte.

Trikogyne (gr. trichos - hår; gyne - kvinne) - Hårformet forlengelse av et hunnlig kjønnsorgan hos alger, lav og sopp; og som mottar hannlige gameter før befruktning.

Trikom (gr. trichos - hår), fl.t. trikomer. Epihår. Utvekst fra overhuden (epidermis) hos planter f.eks. et encellet eller flercellet hår, greinet (stjernehår) eller  ugreinet (filthår), eller utformet som kjertelhår med produksjon av sekundære stoffskifteprodukter. Trikomet kan bestå av en eller flere celler. Trikomer i overhuden (epidermis) på planter kan både lage, lagre og skille ut forskjellige typer metabolitter (terpener, fenylpropanoider, stressrelaterte proteiner, samt lipoksygenase C og hydroperoksid lyase gir flyktige aldehyder.

Trilobitter (Trilobita, gr. tri - tre; lobos - lapp) er de første marine prekambriske leddyrene fra Paleozoicum, hvor de var vanlige i Kambrium og Ordovicium.

TRIM-proteinner (TRIM-tredelt motiv) er en familie med proteiner hos eukaryoter og som virker som E3 ubiquitin ligase  og deltar i flere cellulære prosesser blant annet i immunsystemet inudsert av cytokiner (interferoner), autofagi, genregulering og signaloverføring, celledifferensiering, onkogenese og forsvar mot virusinfeksjoner hvor de påvirker trinn i virussyklus. Hos mennesker er det kjent flere enn 70 forskjellige TRIM-proteiner og finnes i flere isoformer.

Triploid (gr. triploos - trippel) - Har tre komplette sett kromosomer per celle (3n).

Orden trips (Thysanoptera; gr. thysanos - frynse/dusk; pteron - vinge; eng. thrips) også kalt frynsevinger eller blæreføtter er små, lange insekter (1-3 mm)  med sugemunn. Vinger, hvis de har, er smale og med frynser av hår, hårbrem (gr. thysanos - frynse). Har sugende munndeler og lever på blomster og gjør skade på kultur- og stueplanter. Føttene med hefteblærer i spissen. Hemimetabole insekter med puppelignende hvilestadium. Omfatter ca. 5000 arter, hvorav ca. 160 finnes i Norge, flere tilknyttet veksthus. Noen arter med partogenese.

Trivers forelderinvesteringsteori for seksuell reproduksjon hos tokjønnete arter sier at det kjønnet som investerer mest i avkom og oppfostring av avkom vil være mer selektiv i valg av parringspartner sammenlignet med det andre kjønnet. Resulterer i kjønnsforskjeller i parringsstrategi. Kjønnet som investerer minst i avkommet og oppfostring vil utvikle et mer intraseksuelt konkurranseinstinkt, og være mer opportunistisk i valg av partner, samt bruke mer energi på parringsinvestering.  

Trivers-Willard er en hypotese som går ut på at en organisme har evne til å endre kjønnsratio i avkommet avhengig av hunnens kondisjon og livsbetingelser. Trivers-Willard hypotese kan forklare avvik fra kjønnsratio 50:50 i avkommet som er forklart av Fishers prinsipp. 

tRNA - Transfer-RNA. En gruppe små RNA-molekyler som deltar i proteinsyntese og er laget av ca. 63-93 nukleotider med to funksjonelle oppgaver. De aktiverer en spesifikk aminosyre og har en nukleotidtriplett kalt antikodon som er komplementær til et kodonmRNA spesifikk for en aminosyre.

Trofisk nivå (gr. trophos - fø)- Et trinn i forflytningen av energi gjennom et næringskjedene i et økosystem. Omtrent 90% av energien tapes ved overføring fra et trofisk nivå til det neste. Derfor består næringskjeder vanligvis av ikke flere enn fire trinn.

Trofofyll (gr. trophe - næring; phyllon - blad) - Sterilt fotosyntetiserende blad hos bregner som ikke bærer sporer. Motsatt av sporofyll.

Trollhegg ( Rhamnus frángula L.) er en busk i trollheggfamilien (Rhamnácae) med helrandete blad. Frukten skifter farge fra rød til svart under modning. Barken brukt som legemiddel.

Tropisme (gr. trope - å snu, vende) - Tropismer (fl.t.). En retningsbestemt respons på et ytre stimuli hvor retningen på stimuli bestemmer retningen på vekstresponsen F.eks. fototropisme hvor planter bøyer seg mot eller fra lys. Gravitropisme hvor planter vokser mot (positiv gravitropisme) eller fra tyngdekraften (negativ gravitropisme). Thigmotropisme hvor planten reagerer på berøring eller luftbevegelser (vind) rundt planten. Tropismer skyldes vanligvis assymmetrisk strekning av celler på den ene siden av planteorganet i forhold til den andre siden, som skyldes en gradient i konsentrasjonen av plantehormonet auxin som blir fraktet inn i cellene via innflukstransportører (AUX) og ut av cellene via efflukstransportører (PIN, ABC).

Trunkert seleksjon - Seleksjon av individer med egenskaper som overstiger en bestemt verdi eller en prosent av populasjonen f.eks. over en viss størrelse.

I sumpplanter og flytebladplanter er det en fuktighets- , temperatur- og trykkdrevet transport av oksygen ned til røtter eller rotstokk som befinner seg på bunnen av stillestående vann.  Denne transporten er raskere enn vanlig diffusjon av gasser. Fuktighetsdrevet diffusjon og termisk diffusjon skyldes trykkgradienter over mikroporer som gir reduksjon i massestrømmen, men ikke i gassdiffusjonen

Trykkpotensial - Et mål på turgortykket som bygger seg opp når vann går inn i en celle omgitt av en fast cellevegg. Trykkpotensialet kan være mindre enn, lik eller større enn null. Inngår som en av komponentene i vannpotensialet.

Trykkstrømshypotese eller massestrømshypotese - Teori som forklarer hvordan fotosynteseprodukter fraktes fra produksjonssted (kilde) i blader til brukssted (sink) i frukt, rot, og unge ikke utvokste blad som trenger tilførsel av karbohydrater til vekst.

Trypanosomer (gr. trypano – bore; soma – kropp)  i slekten Trypanosoma er zooflagellater og protozooer (Protozoa) og  hører med til rekken euglenozooer ( Euglenozoa,), klasse kinetoplastider (Kinetoplastida), orden Trypanosomatida , og alle er ekstracellulæreparasitter hos dyr og gir blant annet afrikansk sovesyke og Chagas sykdom. Noen trypanosomer har bare en vertsorganisme, mens andre er heteroxene (gr. heteros – forskjellig; xenos – vert) med et stadium i tarmen på blodsugende insekter og det andre stadiet i blodårer, lymfevev, tarm, nervevev  eller annet cellevev hos virveldyr. 

Trær (ent. tre) er flerårige vedplanter med en oppreist hovedstamme med greiner, blad, blomster og frukt men et tre kan også ha flere stammer.  Trær har en flerårig hovedstamme høyere enn 2 meter. Hvis treet har flere stammer må minst en av dem ha diameter større fem centimeter i brysthøyde. En tett bestand av trær kan danne en skog eller skogholt. Avhengig av art kan et tre oppnå høy alder, for eksempel eik.  

 Trådalger er flere arter alger og blågrønnbakterier som har samme vekstform med lange kjeder eller tråder med celler i hårlignende filamenter som danner matter, synlig med det blotte øye. Mattene kan bestå av trådformete grønnalger og brunalger, samt  blågrønnbakterier, hvor navnet trådalger brukt om sistnevnte er noe misvisende, selv om de fra gammelt av ble kalt blågrønnalger. Trådalger kan finnes både i ferskvann og saltvann. Ettårige trådalger eller trådvekstalger i brakkvann eller saltvann blir kalt lurv. Mer mørkefarget vann fra humus kan bidra til vekst av lurv. 

Tråkkvegetasjon - En type planter som er tilpasset og tåler kontinuerlig tråkk fra mennesker og dyr. Karakterisert av lav høyde. Vanligvis flerårige, men kan være ettårige på utsatte steder. Tåler lite konkurranse fra annen tett vegetasjon. Vekstpunktet er ofte nær bakken.

Tubulin (l. tubulus - lite rør; in - hører til) - Globulær proteinenhet som danner hule sylindre med mikrotubuli. En proteinfamilie av cytoskjelettproteiner som kan binde guanosintrifosfat (GTP).

Tulipan (Tulipa sp.) er en flerårig vårblomstrende løkplanteslekt i liljefamilien (Liliaceae), med mange ville og kultiverte arter. Bladene er saftfylte, ofte blågrønne grunnet lysspredning i vokskrystallene på epidermis. Blomsten består av 3+3 fargerike (ikke blå) tepaler, ofte med en mørkere farge ved basis. Blomsten har seks pollenblad, en oversittende fruktknute og arr med tre fliker. Frukten er en kapsel med frø sittende i to rader per lokul i fruktknuten.

Tumorsuporessorgener er gener som koder for proteiner kalt tumorsupressorproteiner som reparerer skader i DNA (DNA-raparasjon), fjerner celler med DNA-feil via apoptose, kan stoppe celledeling og cellevekst. Skjer det mutasjoner i begge allelene for tumorsupressorgener kan dette medvirke til utvikling av kreft.

Tunbalderbrå (Chamomilla suaveolens) i korgplantefamilien har gulgrønne blomsterkorger uten randkroner. Inneholder eteriske oljer.

Tungeormer også kalt linguatulider  (Linguatilida; Pentastomida , l. lingua - tunge; gr. pente - fem; stoma - munn) er ormlignende snyltere i luftveiene (nese/lunger) hos virveldyr (vertebrater) bl.a. krypdyr, fugl og pattedyr.

Tungmetaller er grunnstoffer med spesifik vekt større eller lik 5 g cm3. Tungmetallene har i tillegg til høy spesifik vekt ha flere koordinasjonstall,  og finnes både i oksiderte og reduserte former. Tungmetaller omfatter sølv (Ag),arsenikk (As), gull (Au), vismut (Bi), kadmium (Cd), kobolt (Co), kobber (Cu), krom (Cr), jern (Fe), kvikksølv (Hg), mangan (Mn), molybden (Mo), nikkel (Ni), bly (Pb), platina (Pt), antimon (Sb), tinn (Sn), titan (Ti), tallium (Tl), uran (U), vanadium (V), zink (Zn) og zirkonium (Zr).

Tunica (l. tunica - serk, svøp) - Tunika. Cellelag i skuddmeristemet hos angiospermene dannet ved antikline celledelinger. Det apikale skuddmeristemet er ofte delt i to soner. En ytre tunika som ligger over en sentralt plassert korpus.

Turgor (l. turgere - å svelle) - Trykk (turgortrykk) som utøves på innsiden av plantens cellevegg som resultat osmose gjennom den semipermeable plasmamembranen grunnet væskeinnholdet med oppløste stoffer i cellen.

Turgortrykk (l. turgor - en svelling) - Trykk i en celle med cellevegg som er et resultat av vannbevegelser i cellen. En celle med høyt turgortrykk sies å være turgid. Planteceller har turgortrykk.

Turingtest er et tankeeksperiment utviklet i 1950 av matematikeren Alan Turing (1912-1954) om en datamaskin kan vinne et imiteringsspill han kalte «imitation game». Spillet er brukt til å avgjøre om det er mulig å skille mellom et menneske og en datamaskin som viser intelligent atferd. Turing-testen har fått fornyet interesse tilknyttet kunstig intelligens (AI - artificial intelligence), eett fagområde som beveger seg med fasinerende stormskritt.

Turion (l. turion - skudd) - Overvintringsknopp. Hibernakel (vinterknopp) (l. hibernaculum - vinterkvarter). Vanlig hos vannplanter hvor turioner synker til bunns av vannet om vinteren og stiger opp neste vår.

Tusenbein (Uniramia,   l. unus - en; ramus - grein).

Beina ikke utviklet som todelte spalteføtter, dvs. ikke spaltet eller greinet (unirame), i motsetning til togreinete bein hos edderkoppdyr og krepsdyr. Hodet er tydelig avsatt fra resten av kroppen. På hodet ett par antenner, overkjever (mandibler) og underkjever (maxiller).

Tykkelsesvekst - Hos tofrøbladete planter og trær skjer tykkelsesvekst ved at det vaskulære kambiet lager sekundært ledningsvev,  og av et korkkambium lager periderm (korkhud). Kambier er laterale meristemer langs planteorganet, og gir tykkelsesvekst, mens apikale meristemer gir strekningsvekst. I urtaktige stengler hvor ledningsstrengene ligger atskilt blir det vaskulære kambiet sammenhengende ved at celler i en stripe i hver margstråle dedifferensieres til meristematiske celler og lager et interfascikulært kambium og den delen av kambiet som ligger i ledningsstrengen kalles fascikulært kambium. Hos flerårige trær og busker er det vaskulære kambiet sammenhengende og danner ved og en levende innerbark, mens korkkambiet lager ytterbarken. 

Tympanum (gr. tympanon – tromme) er den hørselregistrerende strukturen på dyr som kommuniserer via lydsignaler som de sender ut og mottar. Består av en utspent membran som kan vibrere som respons på lydtrykket fra lydbølger. .

Tyttebær (Vaccinium vitis-idaea) i lyngfamilien (Ericaceae), eng.  cowberry, har eviggrønne tykke læraktige blad, hvite blomster og rosafarget eller røde bær. Bærene har høyt innhold av benzosyre, og er lite utsatt for å råtne etter plukking. Vokser på skrinn jord, for eksempel furumoer.  Krypende jordstengler (rhizom).

Stammen til et tre (trestamme) som er felt, kvistet og kuttet i en fast lengde avhengig av bruk. Vanligvis utført med hogstmaskiner. Mest vanlig i Norge er tømmerstokker fra gran og furu, og i noen grad bjerk.

Vannunderskudd og redusert tilgang på vann i urtaktige planter, busker og trær, og som medfører et stress, redusert vekst, klorose og celledød.Vann er den vekstfaktoren som oftest reduserer vekst hos planter og vegetasjon på Jorden, og vannmangel gir tørkeskader. Antall tilfeller med ekstrem tilgang på vann i form av tørke eller flom har økt de seinere år, og er muligens et resultat av menneskeinduserte klimaendringer.