Slangegift

Slangegift (venom) består av en kompleks blanding med enzymer (hyaluronidase, fosfolipaser, petidaser og proteaser) , toksiske peptider og proteiner (nevrotoksiner, cytotoksiner, kardiotoksiner, og myotoksiner. Venomet har til formålet å lamme eller drepe bytte som er et varmblodig dyr, eller større invertebrater.. Den cellulære virkningsmekanismen for venomet varierer med familien, slekt og art til giftslangen. Effekten blir også påvirket av mengden venom som blir sprøytet inn i byttedyret. Mange mennesker, hunder, katter og husdyr blir også under uheldige omstendigheter bitt av giftslanger.

Hyaluronidase

Hyaluronidase er et enzym (glykosid hydrolase) som spalter hyaluronsyre ved å hydrolysere β-glukosidbindingen til N-acetylglukosamin eller N-acetylgalaktosamin i hyaluronsyre. Slimpolysakkaridet hyaluronsyre inngår i grunnsubstansen (det ekstracellulære matriks) som omgir cellene hos dyr. Kan også nedbryte chondroitin og chondroitinsulfat. Når grunnsubstansen blir nedbrutt får vevet redusert viskositet, blir lettere gjennomtrengelig og membranpermabiliteten øker og kan gi lekkasjer fra cellevevet. Hyaluronidase finnes også i venomet fra bier og veps, samt steinfisk (Synanceja horrida). Hyaluronidase finnes også naturlig i organer som testikler, livmor, nyrer, og i bakterier. Bovin testikulær hyaluronidaseblir brukt i mange studier av enzymet.

Fosfolipase

Fosfolipaser er enzymer som bryter ned fosfolipider i cellemembraner. I venomer er fosfolipase A2 mest vanlig og som bryter esterbindingen og spalter av acylsidekjeder i posisjon 2 i glycerol. Fosfolipider finnes også i synapsene i nerveceller og i skjelettmuskler og bidrar til å lamme byttedyret nevromyotoksisk. Dette enzymet inngår også i betennelsesprosesser hos pattedyr. Fosfolipase A2 kan frigi arakidonsyre fra fosfolipder og starte en kaskade  med betennelsesreaksjoner.

Hemolysiner, vanligvis proteiner e.g. fosflipase A2, ødelegger røde blodceller (hemolyse, lysis) ved å løse opp cellemembraner. Det kan skje ved å lage porer i membranen.  Mange bakterier kan også lage hemolysiner.  

Cytolysiner (cytolyttiske toksiner) er en samlebetegnelse på toksiner som skader cellemembraner og som finnes i slangegift, sjøanemonegift, bakterier og i celler i immunsystemet. 

Peptidaser og proteaser

Peptidaser og proteaser bryter petid bindingen mellom aminosyrer, e.g. serin protease.

Nevrotoksiner

Nevrtotoksiner virker ved å blokkere signaler i nervesystemet og overføring av nerveimpulser, elleri koblingen mellom nerveceller og muskler som gir muskellammelser

Virkningen kan skje å bå blokker spenningsregulerte ionekanaler, gi økt frigivelse av nevrtotranmittor fra nervesynapsene, ved å binde seg til reseptorer for nevrotransmittorer  eller hemme enzymet acetylkolinesterase.

Hemotoksiner

Hemotoksiner virker ved å blokkere eller gi skader sirkulasjonssysemet via blodårer og hjerte. Det kan skje ved å hemme eller aktivere hemostatiske reaksjoner  (blødninger, blodkoagulering, blodplateaktivitet, fibrinolyse) og blodtrykksfall (hypotensjon). Skade på entotelcellene i blodårene  gjør at væske flyter ut i det interstitielle rommet mellom cellene

Kardiotoksiner (CTX) ødelegger membranene på nevroner, skjelettmuskler og hjertemuskler.

Myotoksiner

Myotoksiner er en gruppe peptider i venom fra slanger og øgler som binder seg til membraner i muskelceller og  blant annet gir nedbrytning av skjelettmuskler (muskelnekrose). Muselsmerter (myalgia), mørkefarget urin (myoglobinuria). rhabdomyelose, øyelokket faller ned over øyet (ptosis), vanskeligheter med å svelge (dysphagi)a, synsforstyrrelser (opthalmoplegia), repiratorisk lammelse (paralyse), vanskeligheter med å snakke

Giftsnokfamilien (Elapidae)

Elapider (giftsnoker) i giftsnokfamilien (Elapidae) har venom som virker mest nevrotoksisk, noe myotoksisk. Korallslanger, kobra, mamba, havslanger,  og kraits har  nevrtotoksisk vensom som blant annet påvirker enzymet acetylkolinesterase .

Elapider kan deles i de tre underfamilien Elapinae med terrestre arter og Hydrophilinae med akvatiske arter (havslanger),  samt Laticaudinae med akvatiske havkraiter. Slekter kraiter (Bungarus); mambaer (Dendroaspis), sonorakorallslanger (Microuroides), amerikanske korallslanger (Microurus).

Eksempler på arter er

Kongekobra (Ophiophagus hannah). Egyptisk kobra (Naja haje). Arabisk kobra (Naja arabica). Brilleslange/indisk kobra (Naja naja). Grønn mamba (Dendroaspis viridis). Innlandstaipan (Oxyuranus microlepidotus).

Eksempler på venomer

Αlfa (α)-nevrotoksin er et peptid med 60 aminosyrer og tre disulfidbindinger binder seg til nikotin acetylkolinresptorer i nevromuskulære synapser og blokkerer for binding av nevrotransmittorer. Ligner således plantegiften kurare, men bindes hardere og for lenger tid.  Kardiotoksin er homolog med α-nevrotoksin gir porer i cellemembraner gir depolarisering, samt innfluks av kalsium som gir muskelsammentrekning lysis av celler.

Beta(β))-kardiotoksin (CTX) fra kongekobra (Ophiophagus hannah) binder seg til β-adrenerge reseptorer, gir senket hjerterytme

CTX-4b  fra kobra (Naja sputatrix) gir celledød i nerveceller ved å lage reaktive oksygenforbindelser og aktivere calpainer (substrater med kalmodulinbindende domene).

Kobratoksin er et protein bestående av 62 aminosyrer bundet sammen med fire disulfidbindinger og hemmer den nevromuskulære koblingen hvor det binder seg irreversibelt til reseptoren for nevrotransmittoren acetylkolin. Ligninde virkemåte som kurare

Alfa(α)-bungarotoksin, fra kraiten Bungarus multicinctus og vanlig krait  Bungarus caeruleus) består av 74 aminosyrer blokkerer koblingen til postsynaptisk reseptor for acetylkolin, men påvirker ikke membranpotensial og hvilepotensial.

β-bungarotoksin er bygget opp av to polypeptidkjeder A (71 aminosyrer) og B(60 aminosyrer) og øker frigivelsen av nevrotransmittor i den nevromuskulære signaloverføringen.

Dendrotoksin er et giftig protein fra slanger i slekten mamba (Dendroaspis) som blokkerer spenningsregulerte kaliumkanaler i nerveceller og øker frigivelse av nevrotransmittoren acetylkolin i koblingen mellom nerve og muskel. Dendrotoksin har strukturlikhet med serin proteasehemmer. Mamatoksin (α-dendrotoksin) fra grønn mamba (Dendroaspis angusticeps) blokkerer spenningsregulerte kalium (K+)-ionekanaler. Samt peptidet fasciculin som hemmer enzymet acetylkolinesterase.

Sjøslanger

Sjøslanger (Hydrophiidae) er nære slektninger til Elapidae, noen ganger plassert i egen familie. De kan også tåle brakkvann i estuarier og svømme opp elver. Finnes i kystnære farvann i tropiske og subtropiske strøk utenfor Thailand, Indonesia, Australia, Indi og i Persiske gulf, Indiske hav, vestlige Stillehav, Ca. 16 slekter og >50 arter. Inneholder venomer av samme type som hos elapider.

Acalyptophis peronii; Astrotia stokesii; Ephalophis greyae; Hydrelaps darwiniensis; Lapemis curtus; samt slektene Laticauda, Parahydrophi, Hydrophis, Emydocephalus, Aipysurus og Enhydrina. Pelaramis platurus finnes utenfor kysten av Mellom-Amerika.

Hoggormfamilien (Viperidae

Hoggormfamilien (Viperidae) har venom som virker mest hemotoksisk og myotoksisk med mindre nevrotoksiske effekter . Kan deles i underfamiliene hoggormer (Viper    inae), nattvipere (Causinae), gruveslanger (Crotalinae) og Azemiopinae. En art i Norge: hoggorm (Vipera berus).

Eksempler på arter.

Sandviper (Vipera ammodytes). Steppeviper (Vipera ursinii renardi); kaukasusviper (Vipera kaznakowi). Efan eller sandrasleorm (Echis carinatus). Russels hoggorm (Daboia ruselli).

Klapperslanger (Crotalus sp.) i underfamilien Crotalinae har venom med en kompleks giftblanding påvirker vakulær permeabilitet gir blødninger, hemolyse, og lungesvikt.

Jararaka (Botrops jararaca) som lever i Sør-Amerika har et venom som hemmer  angiotensinkoverterende enzym. Gir ødeleggelse av blodplater, indre blødninger, nummenhet i huden (paresthesias) og rhabdomyelose (rhabdomyolysis).  Slekten Bothrops, blant annet Bothrops jararacussu  og  Bothrops pirajai er meget giftige slanger fra Sør-Amerika. Giften inneholder en kompleks blanding av myotoksisk fosfolipase A2, L-aminosyre oksidase, serin protease, metallproteaser, protease inhibitorer som blant annet gir myonekrose, dermonekrose, blødninger, koagulopati,   systemisk sjokk, ødem, nyresvikt, og intefererer med  immunologiske komplementsystemet.

Afrikanske graveslanger  (Atractaspididae)

Familien  Atractaspididae inneholder mange arter afrikanske slanger som graver i jorda kalt jordvipere, stilettslanger, gravende asper, føflekkhoggere. Mange av dem har giftig venom. Slekter Atractaspis; Aparallactus; Amblyodipsas;  Chilorhinophis; Macrelaps; Xenocalamus.

Andre grupper slanger, hvorav de fleste har ikke gift (venom)

Snoker

Snoker (Colubridae)  er parafyletisk med ca. 250 slekter hvorav de fleste har ikke venom, eller et venom som er ufarlig for mennesker, men de kan bite og gi sår med sekundærinfeksjoner. Er inndelt i underfamiliene ekte snoker (Colubrinae), eggsnoker (Dasypeltinae), tresnoker (Boiginae), og sneglesnoker (Dipsadinae). Slettsnok (Coronella austriaca) og buorm (Natrix natrix)  hører med til snokene og er ikke giftige for mennesker.

Tilbake til hovedside

Publisert 29. juni 2021 12:47 - Sist endret 2. sep. 2021 10:44