Hyaluronidase
Hyaluronidase er et enzym (glykosid hydrolase) som spalter hyaluronsyre ved å hydrolysere β-glukosidbindingen til N-acetylglukosamin eller N-acetylgalaktosamin i hyaluronsyre. Slimpolysakkaridet hyaluronsyre inngår i grunnsubstansen (det ekstracellulære matriks) som omgir cellene hos dyr. Kan også nedbryte chondroitin og chondroitinsulfat. Når grunnsubstansen blir nedbrutt får vevet redusert viskositet, blir lettere gjennomtrengelig og membranpermabiliteten øker og kan gi lekkasjer fra cellevevet. Hyaluronidase finnes også i venomet fra bier og veps, samt steinfisk (Synanceja horrida). Hyaluronidase finnes også naturlig i organer som testikler, livmor, nyrer, og i bakterier. Bovin testikulær hyaluronidaseblir brukt i mange studier av enzymet.
Fosfolipase
Fosfolipaser er enzymer som bryter ned fosfolipider i cellemembraner. I venomer er fosfolipase A2 mest vanlig og som bryter esterbindingen og spalter av acylsidekjeder i posisjon 2 i glycerol. Fosfolipider finnes også i synapsene i nerveceller og i skjelettmuskler og bidrar til å lamme byttedyret nevromyotoksisk. Dette enzymet inngår også i betennelsesprosesser hos pattedyr. Fosfolipase A2 kan frigi arakidonsyre fra fosfolipder og starte en kaskade med betennelsesreaksjoner.
Hemolysiner, vanligvis proteiner e.g. fosflipase A2, ødelegger røde blodceller (hemolyse, lysis) ved å løse opp cellemembraner. Det kan skje ved å lage porer i membranen. Mange bakterier kan også lage hemolysiner.
Cytolysiner (cytolyttiske toksiner) er en samlebetegnelse på toksiner som skader cellemembraner og som finnes i slangegift, sjøanemonegift, bakterier og i celler i immunsystemet.
Peptidaser og proteaser
Peptidaser og proteaser bryter petid bindingen mellom aminosyrer, e.g. serin protease.
Nevrotoksiner
Nevrtotoksiner virker ved å blokkere signaler i nervesystemet og overføring av nerveimpulser, elleri koblingen mellom nerveceller og muskler som gir muskellammelser
Virkningen kan skje å bå blokker spenningsregulerte ionekanaler, gi økt frigivelse av nevrtotranmittor fra nervesynapsene, ved å binde seg til reseptorer for nevrotransmittorer eller hemme enzymet acetylkolinesterase.
Hemotoksiner
Hemotoksiner virker ved å blokkere eller gi skader sirkulasjonssysemet via blodårer og hjerte. Det kan skje ved å hemme eller aktivere hemostatiske reaksjoner (blødninger, blodkoagulering, blodplateaktivitet, fibrinolyse) og blodtrykksfall (hypotensjon). Skade på entotelcellene i blodårene gjør at væske flyter ut i det interstitielle rommet mellom cellene
Kardiotoksiner (CTX) ødelegger membranene på nevroner, skjelettmuskler og hjertemuskler.
Myotoksiner
Myotoksiner er en gruppe peptider i venom fra slanger og øgler som binder seg til membraner i muskelceller og blant annet gir nedbrytning av skjelettmuskler (muskelnekrose). Muselsmerter (myalgia), mørkefarget urin (myoglobinuria). rhabdomyelose, øyelokket faller ned over øyet (ptosis), vanskeligheter med å svelge (dysphagi)a, synsforstyrrelser (opthalmoplegia), repiratorisk lammelse (paralyse), vanskeligheter med å snakke
Giftsnokfamilien (Elapidae)
Elapider (giftsnoker) i giftsnokfamilien (Elapidae) har venom som virker mest nevrotoksisk, noe myotoksisk. Korallslanger, kobra, mamba, havslanger, og kraits har nevrtotoksisk vensom som blant annet påvirker enzymet acetylkolinesterase .
Elapider kan deles i de tre underfamilien Elapinae med terrestre arter og Hydrophilinae med akvatiske arter (havslanger), samt Laticaudinae med akvatiske havkraiter. Slekter kraiter (Bungarus); mambaer (Dendroaspis), sonorakorallslanger (Microuroides), amerikanske korallslanger (Microurus).
Eksempler på arter er
Kongekobra (Ophiophagus hannah). Egyptisk kobra (Naja haje). Arabisk kobra (Naja arabica). Brilleslange/indisk kobra (Naja naja). Grønn mamba (Dendroaspis viridis). Innlandstaipan (Oxyuranus microlepidotus).
Eksempler på venomer
Αlfa (α)-nevrotoksin er et peptid med 60 aminosyrer og tre disulfidbindinger binder seg til nikotin acetylkolinresptorer i nevromuskulære synapser og blokkerer for binding av nevrotransmittorer. Ligner således plantegiften kurare, men bindes hardere og for lenger tid. Kardiotoksin er homolog med α-nevrotoksin gir porer i cellemembraner gir depolarisering, samt innfluks av kalsium som gir muskelsammentrekning lysis av celler.
Beta(β))-kardiotoksin (CTX) fra kongekobra (Ophiophagus hannah) binder seg til β-adrenerge reseptorer, gir senket hjerterytme
CTX-4b fra kobra (Naja sputatrix) gir celledød i nerveceller ved å lage reaktive oksygenforbindelser og aktivere calpainer (substrater med kalmodulinbindende domene).
Kobratoksin er et protein bestående av 62 aminosyrer bundet sammen med fire disulfidbindinger og hemmer den nevromuskulære koblingen hvor det binder seg irreversibelt til reseptoren for nevrotransmittoren acetylkolin. Ligninde virkemåte som kurare
Alfa(α)-bungarotoksin, fra kraiten Bungarus multicinctus og vanlig krait Bungarus caeruleus) består av 74 aminosyrer blokkerer koblingen til postsynaptisk reseptor for acetylkolin, men påvirker ikke membranpotensial og hvilepotensial.
β-bungarotoksin er bygget opp av to polypeptidkjeder A (71 aminosyrer) og B(60 aminosyrer) og øker frigivelsen av nevrotransmittor i den nevromuskulære signaloverføringen.
Dendrotoksin er et giftig protein fra slanger i slekten mamba (Dendroaspis) som blokkerer spenningsregulerte kaliumkanaler i nerveceller og øker frigivelse av nevrotransmittoren acetylkolin i koblingen mellom nerve og muskel. Dendrotoksin har strukturlikhet med serin proteasehemmer. Mamatoksin (α-dendrotoksin) fra grønn mamba (Dendroaspis angusticeps) blokkerer spenningsregulerte kalium (K+)-ionekanaler. Samt peptidet fasciculin som hemmer enzymet acetylkolinesterase.
Sjøslanger
Sjøslanger (Hydrophiidae) er nære slektninger til Elapidae, noen ganger plassert i egen familie. De kan også tåle brakkvann i estuarier og svømme opp elver. Finnes i kystnære farvann i tropiske og subtropiske strøk utenfor Thailand, Indonesia, Australia, Indi og i Persiske gulf, Indiske hav, vestlige Stillehav, Ca. 16 slekter og >50 arter. Inneholder venomer av samme type som hos elapider.
Acalyptophis peronii; Astrotia stokesii; Ephalophis greyae; Hydrelaps darwiniensis; Lapemis curtus; samt slektene Laticauda, Parahydrophi, Hydrophis, Emydocephalus, Aipysurus og Enhydrina. Pelaramis platurus finnes utenfor kysten av Mellom-Amerika.
Hoggormfamilien (Viperidae)
Hoggormfamilien (Viperidae) har venom som virker mest hemotoksisk og myotoksisk med mindre nevrotoksiske effekter . Kan deles i underfamiliene hoggormer (Viper inae), nattvipere (Causinae), gruveslanger (Crotalinae) og Azemiopinae. En art i Norge: hoggorm (Vipera berus).
Eksempler på arter.
Sandviper (Vipera ammodytes). Steppeviper (Vipera ursinii renardi); kaukasusviper (Vipera kaznakowi). Efan eller sandrasleorm (Echis carinatus). Russels hoggorm (Daboia ruselli).
Klapperslanger (Crotalus sp.) i underfamilien Crotalinae har venom med en kompleks giftblanding påvirker vakulær permeabilitet gir blødninger, hemolyse, og lungesvikt.
Jararaka (Botrops jararaca) som lever i Sør-Amerika har et venom som hemmer angiotensinkoverterende enzym. Gir ødeleggelse av blodplater, indre blødninger, nummenhet i huden (paresthesias) og rhabdomyelose (rhabdomyolysis). Slekten Bothrops, blant annet Bothrops jararacussu og Bothrops pirajai er meget giftige slanger fra Sør-Amerika. Giften inneholder en kompleks blanding av myotoksisk fosfolipase A2, L-aminosyre oksidase, serin protease, metallproteaser, protease inhibitorer som blant annet gir myonekrose, dermonekrose, blødninger, koagulopati, systemisk sjokk, ødem, nyresvikt, og intefererer med immunologiske komplementsystemet.
Afrikanske graveslanger (Atractaspididae)
Familien Atractaspididae inneholder mange arter afrikanske slanger som graver i jorda kalt jordvipere, stilettslanger, gravende asper, føflekkhoggere. Mange av dem har giftig venom. Slekter Atractaspis; Aparallactus; Amblyodipsas; Chilorhinophis; Macrelaps; Xenocalamus.
Andre grupper slanger, hvorav de fleste har ikke gift (venom)
Snoker
Snoker (Colubridae) er parafyletisk med ca. 250 slekter hvorav de fleste har ikke venom, eller et venom som er ufarlig for mennesker, men de kan bite og gi sår med sekundærinfeksjoner. Er inndelt i underfamiliene ekte snoker (Colubrinae), eggsnoker (Dasypeltinae), tresnoker (Boiginae), og sneglesnoker (Dipsadinae). Slettsnok (Coronella austriaca) og buorm (Natrix natrix) hører med til snokene og er ikke giftige for mennesker.