E

EC50- Effektiv konsentrasjon. Den konsentrasjonen av et stoff som gir en spesifikk effekt under testbetingelser etter en bestemt tid i 50 % av organismene som testes.

Echinat (gr. echinos - piggsvin) - Har skarpe torner.

Echiurider er krokbærende pølseormer (Echiuroidea/Echiura, (gr. echis - slange/orm; oura - hale)  er marine usegmenterte coelemate dyr med ekte kroppshule som lever nedgravd i mudderbunn, og samler sedimenter med en lang snabel (proboskis) fra en tønneformet del, i alt ca. 150 arter.

Edafisk (gr. adaphos - grunn, jord) - Det som har med jord å gjøre, hvor jord og jorddannelse blir påvirket av en rekke edafiske faktorer. 

Edafiske faktorer (gr. edaphos - grunnforhold). Geotop (gr. ge - jord; topos - sted).  En av de økologiske faktorene. Jordbunnsforhold som tilbyr et voksested. Vekstbetingelser som bestemmes av fysiske, kjemiske og biologiske forhold i jorda.

Edafon (gr. edaphos - grunn jord) - Samlebetegnelse på jordens organismeverden.

Eddiksyrebakterier - Syretolerante Gram-negative aerobe purpurbakterier (Acetobacter og Gluconobacter) som omdanner etanol til eddiksyre. Utgangsmaterialet er vanligvis etanol i vin eller eplesider hvor Pseudomonas-arter først har omsatt noe av sukkeret.

Eddy-diffusjon - Irregulær diffusjon som skyldes at diffusjonsveien blir kortere eller lenger for noen av molekylene og at hastigheten for diffusjon varierer i forskjellige områder. Diffusjon i porøse kromatografiske medier. Diffusjon av luftpakker med gasser (CO2, O2 og H2O) over vegetasjon.

Grunnstoffer i gruppe 18 i periodesystemet, i p-blokken, og omfatter helium (He), neon (Ne), argon (Ar), krypton (Kr), xenon (Xe) og radon (Rn). Edelgasser er reaksjonstrege og stabile grunnet fylte elektronorbitaler som gjør at de sjelden inngår i kovalent binding, men helt inerte er de ikke. Det er mulig å lage kjemiske forbindelser hvor edelgasser inngår.  Sterkt elektronegative atomer som fluor (F), oksygen (O) og klor (Cl) kan danne kjemisk binding med xenon, krypton og argon.

Edman degradering - En metode for trinnvis fjerning av N-terminale aminosyrer fra peptider og proteiner. Brukes til å bestemme aminosyresekvensen. Fenylisotioocyanat (Edman reagens) reagerer med den fri a-aminogruppen på aminosyrer og den N-terminale aminosyren fjernes i form av et fenylthiohydantoin-derivat.

Efemere (gr. ephemeros - vare en dag, flyktig, forgjengelig) - Plante med meget kort livssyklus. Planter som lever i tørre områder som ørken, men med en kort nedbørssesong, og som tilpasser seg tørke ved å overleve i form av frø, løk eller knoll. I en kort vekstsesong dannes blomster og frukt med frø. Gjelder også ettårige planter. Andre eksempler på efemeroider er vårblomstrende planter som gjennomfører blomstring og frødannelse før bladene på løvtrærne lager så mye vegetasjonsskygge at vekst ikke er mulig, og plantene visner ned. Efemerofytter.

Egg - Den ikke-bevegelige hunnlige gameten. Inneholder ofte mye cytoplasma. Oftest større enn den hannlige gamet.

Eggsporealger - Oophyceae. Tidligere betraktet som algesopp (Phycomycetes), men mangler kitin i celleveggene, har annerledes livssyklus enn sopp og har mitkondrier med rørformede cristae. Plasseres derfor blant andre algegrupper i Chromista. De ligner imidlertid på sopp i Chytridiomycota som lever i jord og ferskvann ved å ha sifonale "hyfer", og zoosporer som er bevegelige med flageller.

Eik (Quércus) er et stort tre i bøkefamilien (Fagáceae) med oppsprukket bark.Avlange lappete blad. Høyt innhold av tanniner (garvestoffer) i blad og stamme som gjør det tungt nedbrytbart, og godt egnet som tømmer i skip. Sommereik (Quércus róbur) har meget kort bladstilk,  eller sittende blad,  med hjerrteformet avrundet bladgrunn med ører. Nøtter festet til lang stilk. Nøttene har kupula. Vintereik (Quércus petraéa) har blad med bladstilk, og kileformet bladgrunn uten ører. Nøtter på stilk som er kortere eller like lang som bladstilken. Bladene blir sittende på over vinteren hos vintereik.

Einer (Juniperus communis) i sypressfamilien (Cupressaceae) er en evviggrønn nålebusk , underarter  med varierende vekstform fra krypende avflatet og brede buskaktig til søyleformet opprett (søyleeiner). Frukten er en bærlignende kongle dannet fra sammenvokste kongleskjell først grønn og seinere blå. Vokser fra lavlandet og opp i fjellet.

Eksergonisk (l. ex - ut; gr. ergon - arbeid) - En energiproduserende prosess eller kjemisk reaksjon. Energi frigis fra reaktantene slik at produktene inneholder lavere kjemisk potensiell energi enn reaktantene. En nedoverbakkeprosess som skjer spontant, men ikke nødvendigvis raskt. Stoffveksling hvor prosessen skjer frivillig uten tilføring av ny energi. Forskjellig fra en endergonisk reaksjon. 

Eksikator - Lufttett glassbeholder som inneholder et tørremiddel i form av tørket silikagel (kvarts i porøs form). Brukes til å oppbevare prøver eller stoff tørt under lavt trykk.

Eksitasjon eller eksitering er at et elektron i et atom eller molekyl som når det mottar energi i form av energipakker med elektromagnetisk stråling  flytter seg fra en grunntilstand til en eksitert tilstand med høyere energi. Grunntilstanden er den laveste stabile energitilstanden for elektronet. Når det elektronet faller tilbake fra den eksiterte tilstanden til grunntilstanden (deeksitasjon) sendes den absorberte eksitasjonsenergien ut som elektromagnetisk stråling. Luminiscens er lysutsendelse som resultat av fotoeksitasjon, fotoner som eksiterer elektroner i et molekyl.

Eksiton - Pakke med lysenergi som overføres fra antennepigmenter til reaksjonssenterklorofyll i fotosyntesen.

Eksocytose (gr. ex - ut av; kytos - rør) - En type massetransport ut av celler. Cytoplasmatiske partikler omkranset av en membran fra endoplasmatisk retikulum eller Golgiapparat danner vesikler eller vakuoler som transporteres til celleoverflaten. Vakuolemembranen fusjonerer med plasmemembranen mens innholdet tømmes på utsiden. Hos dyr blir peptidhormoner fraktet i sekretoriske vesikler via blodåresystemet, og i nervesystemet har vesikkeltransport og eksocytose en fundamental rolle. Mange proteiner deltar i koblingen mellom vesikkelmembran og plasmamembran 

Eksodermis (l. ex - utenpå, ytre; gr. derma - hud) - Ett eller flere cellelag under epidermis som har spesielt utseende i forhold til andre parenkymceller. Inneholder ofte suberin. Hudvev på røtter som erstatter epidermis. Kan ha samme funksjon som endodermis. Kalles også hypodermis (gr. hypo - under).

Eksokarp (gr. ex - utenpå; karpos - frukt) - Det ytre laget i en fruktvegg.

Ekson (gr. exo - utside) - Exon. Flt. eksoner. Et segment, kodende stykke av DNA som transkriberes til et RNA-transkipt og translateres til protein, i motsetning til introner som er en ikke-kodende sekvens av baser som atskiller eksoner. Introner blir fjernet i en RNA-spleising

Eksosomer (gr. exo – utside; soma – kropp) er små nanovesikler omgitt av en lipidmembran med protein. Eksosomer kan inneholde m-RNA, mikro-RNA, små interferende RNA (si-RNA), proteiner, eller bioaktive lipider. Membranen beskytter innholdet mot nedbrytning. Eksosomer finnes i planter, sopp og dyr og er viktig i signaloverføring mellom celler innen en organisme og mellom organismegrupper.

Eksotoksin (gr. exo - utside; toxikon - gift) - Proteiner utskilt fra overflaten av mikroorganismer og som er giftige for mennesker og dyr. Kan også omfatte giftige proteiner fra frø (lektiner).  

Ekspansin - Familie av proteiner som katalyserer løsere celleveggstruktur, som minsker turgortrykket og gir økt vekst av cellevegg og plasmamembran. Celleveggprotein som gir celleveggutvidelse uten hydrolyttisk spalting av komponenter i veggen. Veggstrukturen blir løsere slik at cellen kan ta opp vann og vokse i størrelse.

Eksperiment - En vitenskapelig metode hvor en faktor eller noen få variable varieres (faktorielle eksperimenter) og de andre holdes konstant slik at påvirkningen av den undersøkte faktor kan bestemmes. De eksperimentelle data innsamles ved bruke av gode aksepterte metoder som gir reproduserbare resultater og det må velges  korrekte referanser (kontroller). Eksperimentene danner grunnlaget for den naturvitenskapelige metode, hypoteser og teorier. Datasett og metoder må være allment tilgjengelig slik at resultatene kan etterprøves.

Eksponentiell vekst - Malthuskurven. Vekst som øker eksponentielt med tiden. Hastigheten er proporsjonal med størrelsen på organismen (eller med antall organismer) slik at jo større organisme eller flere individer desto større vekst. Encellete organismer (bakterier, gjær) viser ofte eksponentiell vekst inntil det blir mangel på et vekststoff.

 

Ekstensin - Sukkerprotein i celleveggen som inneholder store mengder av aminosyren hydroksyprolin.

Ekstracellulært matriks, også kalt grunnsubstans, er sukkerpolymere (glukosaminglykaner) satt sammen av sukkerdimere og koblet til glykoproteiner, kollagen, enzymer og vesikler ligger på utsiden av celler hos flercellete dyr. Det ekstracellulære matriks blir laget intercellulært og skilt ut på utsiden av cellene ved eksocytose og vesikkeltransport. Det skjer også vesikkeltransport fra ekstracellulært matriks over plasmamembranen og inn i cellene.  Grunnsubstansen danner et mekanisk støttende og avstivende nettverk formet som et vannløselig stillas med pore- og festemateriale. Virker som en geleaktig støtdempende gel hvor det kan skje celle til celle kommunikasjon og diffusjon av stoffer mellom cellene, og gassutveksling med oksygen og karbondioksid.

Ekstrakromosomalt (l. extra - utenfor) - Ligger utenfor kromosomene. Ekstranukleært DNA. Mitokondrier og kloroplaster inneholder eget dobbelttrådet sirkulært DNA.

Ekstremt halofile archaeabakterier - Bakterier fra domene Archaea som lever i hypersaline biotoper (gr. hyper - over; l. sal - salt) og som krever meget høye saltkonsentrasjoner av Na+ (>1.5 M NaCl). Noen av dem kan vokse i mettet NaCl (5.5 M NaCl/ 32% (w/v)). Kjemoorganotrofe og obligat aerobe bakterier som bruker aminosyrer eller organiske syrer som energikilde. Vanlige slekter er Halobacterium, Haloferax, Halorubrum og Haloarcula. Natronobacterium, Natronosomonas og Natronococcus er ekstremt halofile som i tillegg er alkalifile og vokser i sodasjøer. Karotenoider kan gi rød- eller oransjefarge på ekstremt halofile bakterier f.eks. av C50 karotenoidet bakterioruberin. Halobacterium inneholder bakteriorhodopsin i membranen som brukes til å lage en lysdrevet protongradient og ATP. Halorhodopsin brukes til lysdrevet pumping av klorid inn i bakterien.

Eksudat (l. ex - utenpå; sudation - svette) - Stoffer som blir utskilt fra planten, f.eks. når den blir skadet.

Ektomykorrhiza - Røttene sveller opp og blir gaffeldelte pga. soppsymbiose og er vanlig på skogstrær. Tettved soppmantel rundt røttene, hvor sopphyfene vokser inn mellom cortexcellene og erstatter midtlamellen og danner et Hartig-nett. Fargen kan være hvit, brun, gul eller svart avhengig av soppart. Mange av hattsoppene har funksjon som ektomykorrhiza. Se endomykorrhiza hvor sopphyfene vokser inn i rotcellene.

Ektoplasma (gr. ekto - ytterst; plassein - danne, forme) - Tyktflytende del av cytoplasma inn mot celleveggen.

Ektosomer (gr. ektos – utside; soma – kropp) mikrovesikler laget ved eksocytose, knoppskyting og avsnøring fra plasmamembranen. De blir transportert i den ekstracellulære væsken og det tilhørende ekstracellulære matriks som befinner seg i reaksjonsrommet utenfor plasmamembranene til cellene. Ektosomene kan frakte mRNA, og andre typer RNA som små interfererende RNA (siRNA), mikro-RNA (miRNA), signallipider og andre signalmolekyler som styrer samvirke mellom cellene i flercellete organismer. 

Ektoterm (gr. ektos – utside; thermos - varm) er organismer som ikke kan regulere kroppstemperaturen, har for liten indre varmeproduksjon og er derfor avhengig av det ytre miljø for å motta energi i form av solvarme eller fra andre ytre varmekilder Fisk, krypdyr, amfibier og invertebrater (virvelløse dyr) er eksempler på ektoterme, kaldblodige, vekselvarme eller poikiloterme (gr. poikilos; therme - varme) dyr hvor kroppstemperaturen varierer med de ytre omgivelsene. 

Ekvatorialplate (l. equator - lage likt) - Ordning av kromosomene under metafasen i mitose eller meiose hvor alle kromosomene ligger i et plan, ekvatorialplanet i kjernen.

Ekvifasial (l. aequus - lik; facies - utseende) - Blad som er likt på oversiden og undersiden.

Ekvilibrium (l. aequus - lik; libra - balanse) - Likevekt, stabil situasjon.

Elaioplast (gr. elaion - fett; plastos - formet) - Plastide som lagrer fett, leukoplast.

Elaiosom (gr. elaion - olje; soma - legeme) - Fettholdig utvekst på frø som samles og spres av maur (myrmekori). F.eks. hårfrytle, jonsokkoll, valurt, oksetunge, svaleurt, noen fioler, blåveis, rødknapp, ramsløk, gullstjerne og marimjelle.

Elater (gr. elater - kjøre, styre) - Vedheng ofte i par fra det ytre av veggen som er festet til sporen hos sneller (Equisetum). Vedhenget tvinner seg spiralformet avhengig av fuktighetsforholdene og hjelper til med spredning av sporene. Også brukt for spindelformete sterile celler som forekommer i levermosesporangier som gir lettere spredning av sporene. Langstrakt hygroskopiske celle med spiralformet veggfortykkelser som finnes i sporene hos noen moser.

Elektrisitet - Elektriske ladninger kan enten være positive eller negative, i bevegelse eller i ro. Ladninger med samme fortegn frastøter hverandre med en kraft, og ladninger med motsatt fortegn tiltrekker hverandre med en kraft. Det trengs energi for å atskille ladninger og denne energien frigis igjen når ladningene får anledning til å komme sammen igjen. Et system med ladninger kan derfor ha potensiell energi. Den vanlige materien er elektrisk nøytral, dvs. med like mange positive og negative ladninger.

Elektrisk konduktans (spesifikk konduktans) er et mål på et stoffs eller materialets  evne til å lede elektrisk strøm. Ledningsevnen (konduktans) er den inverse av elektrisk motstand (resistansen). Den elektrisk ledningsevnen til vann gir informasjon om innholdet av elektrolytter i vannet (saltholdigheten). Den elektrisk ledningsevnen i metaller skyldes evne til å forflytte elektroner.

Elektrofil - Et elektronfattig atom (elektronelskende) som kan inngå kjemisk binding ved å få et elektronpar fra en nukleofil (elektronrik) forbindelse.

Elektroforese - En teknikk hvor forskjellige molekyler kan atskilles ut fra deres ladning og størrelse og identifiseres ved at de har forskjellig bevegelse i et elektrisk felt.

Transportproteiner som lager en spenning over en membran, et membranpotensial. Dyr bruker natrium-kalium pumper (Na+/K+ ATPase), mens planter, bakterier og sopp bruker protonpumper (H+ATPase) som elektrogen pumpe. ATPase protonpumper er reversible multiprotein enzymkomplekser og kan brukes til å lage ATP fra en protongradient, men de kan også ved hjelp av hydrolyse av ATP lage en protongradient. Denne energien som ligger i protongradienten kan brukes til å frakte ioner, aminosyrer og sukker over membranen; gi regulering av pH i cytoplasma; lukking og åpning av spalteåpninger; og auxinindusert cellestrekning. ATPase protonpumpen er elektrogen dvs. den deltar direkte til det negative potensialet over plasmamembranen (membranpotensial). Siden protongradienten over plasmamembranen er opptil 2 pH enheter tilsvarer dette ca. til -120 mV av membranpotensialet (Ti gangers forskjell i protonkonsentrasjon ved 25oC tilsvarer 59 mV).

Elektrokjemi omhandler samvirke mellom elektrisitet og redoksreaksjoner i prosesser som elektrolyse og energilagring i batterier og brenselceller. Danner basis i elektrokjemisk industri. Ved elektroder (anode og katode) koblet sammen via en fast (keramer) eller flytende elektrolytt skjer det elektrodereaksjoner. Elektriske ladninger blir overført via elektroner (e-).

Elektrolytt - En substans som dissosierer til ioner i en løsning med vann. En løsning som inneholder ioner.

Elektron (gr. elektron - rav; rav gnidd med tøystykke gir statisk elektrisitet) - Subatomær partikkel med negativ elektrisk ladning, lik i størrelse som den positive ladningen til protonet, men har mindre masse. Oppdaget i 1897 av Thomson og Wiechert. Både Michael Faraday og Hermann von Helmholtz hadde vært inne på tanken at en slik partikkel fantes. Fra klassisk synspunkt er elektronet en ladet partikkel som kan bevege seg i en bane rundt atomkjernen. Ifølge kvantemekanikken kan elektronet på samme måte som lyset betraktes som en dualisme,  bølge (de Broglie 1924) og partikkel.

Elektronaffinitet er et mål på hvor sannsynlig det er for at et nøytralt atom skal tiltrekke seg et elektron og danne et negativt ladet ion. Når et nøytralt atom tiltrekker seg et elektron er det en eksoterm reaksjon siden den positive atomkjernen tiltrekker seg elektroner.

Elektronaffiniteten for et grunnstoff øker når man beveger seg fra venstre mot høyre i en periode i periodesystemet, og når man beveger seg fra bunnen og opp i en gruppe.

Elektronakseptor - En forbindelse som mottar elektroner i en oksidasjons-reduksjonsprosess og derved blir redusert. Den endelig elektronakseptoren i biologiske prosesser er vanligvis oksygen, men nitrat (NO3-), sulfat (SO42-), karbonat (CO32-), treverdig jern (Fe3+), klorat (ClO3-), karbondioksid (CO2), mangan (Mn4+), elementært svovel (So) og organiske stoffer (f.eks. fumarat redusert til succinat og humusstoffer) kan også fungere som elektronakseptorer under anaerobe forhold. Det finnes også biologiske prosesser hvor selenat kan reduseres til selenitt og arsenat reduseres til arsenitt.

Elektrondonor - Et stoff som avgir elektroner i en redoks-prosess og blir derved oksidert.

Elektronegativitet - Forteller i hvilken grad et atom har evne til å tiltrekke seg elektroner i en kovalent binding. Hvis to atomer som er bundet sammen har forskjellig elektronegativitet vil bindingen bli polar. Oksygen har stor elektronegativitet og tiltrekker seg elektroner. Begrepet ble utviklet av Pauling og Mulliken.
Elektronaffinitet sier derimot noe om i hvilken grad et atom har evne til å tiltrekke seg elektroner og danne negativt ladete ioner.

Elektrontransportkjede - Passasje av energirike elektroner gjennom en serie av membranbundete elektronbærere og protonbærere i kloroplaster og mitokondrier. Elektronakseptor kan være oksygen eller f.eks. nitrat. Leder til kjemiosmotisk syntese av ATP. Forholdet mellom antallet molekyler ATP som lages og antall atomer oksygen som reduseres kalles ATP/O- forholdet. I mitokondriene kan den fri energien som er tilgjengelig for å frakte elektroner fra NADH (E´=-0.32V) til oksygen beregnes. Redokspotensialet for oksygen med trykk 1 atmosfære er +0.82 V, men siden konsentrasjonen av oksygen i vevet er maksimalt 100 mM blir E´ for oksygen ca. +0.76V og det totale energispranget blir ca. 1.05V tilsvarende -203 kJ mol-1. (DG=-nFDE). Ut fra dette kan det i teorien maksimalt lages 3.5 ATP, men i praksis blir ATP/O-forholdet sjeldent mer enn 2.6. Fra succinat (E´=0V) til oksygen blir potensialspranget ca. -147 kJ mol-1 (ATP/O ca. 1.6). Fra cytokrom c (E´=+0.3V) til oksygen blir det ca. -89 kJ mol-1 (ATP/O=ca. 1.2).

Elektrontransportsystemer - Mottak, overføring og transport av elektroner i membraner. Noe av energien ved elektronoverføringen kan lagres i form av ATP. Flere typer redoksenzymer deltar i elektrontransport:

Elektronvolt - eV. Enhet for energi som er like energien som trengs for et elektron å passere gjennom en potensialgradient på 1 volt (V). 1 Joule (J) er energien som trengs for å føre en ladning på 1 coulomb (C) gjennom en potensialforskjell på 1 V (J= C·V). Ladningen til et elektron eller monovalent ion er ca 1.6×10-19 C. 1 eV tilsvarer derfor 1.6×10-19J. Skal man beregne ladningen i joule (J) for ett mol monovalente ioner eller elektroner som passerer gjennom en spenningsgradient multipliseres med Avogadros tall.

Elektroporering - Metode for å transformere bakterier. Ved å utsette bakteriene for en elektrisk puls med høy spenning vil det en kort tid bli porer i vegger og membraner slik at bakteriene kan ta opp fremmed DNA plasmid før hullene tetter seg. Kan også brukes til å transformere apikale skuddmeristemer i planter hvor den ene elektroden plasseres i jorda og den andre på spissen av planten hvor man har løst DNA i et medium som man ønsker skal komme inn i planten

Element - Grunnstoff. Et av mer enn 107 forskjellige grunnstoffer i det periodiske system. En substans satt sammen av atomer med samme atomnummer.

Elicitor - Elisitor. Patogenassosiert molekylært mønster. Signalmolekyl i planteforsvaret mot patogener og herbivore (grasetere).  Små polysakkarider, oligosakkarider, glykoproteiner og proteiner laget fra celleveggfragmenter fra sopp, bakterier, herbivore insekter eller fra planten selv, og som stimulerer plantens immunsystem. 

ELISA - (Enzyme-linked immunosorbent assay). Et protein, f.eks. fra et virus, kan virke som et antigen når det injiseres inn i en kanin, rotte, hest eller fugl og får derved dyret til å lage nye proteiner kalt antistoffer som sirkulerer i blodvæsken eller serumet til dyret. Antistoffer kan binde seg spesifikt til overflater på viruset kalt antigendeterminant. Viruset kan ha flere antigendeterminanter bestående av opptil ti aminosyrer på overflaten og hver av disse virker som antigener og gir flere antistoffer. En slik blanding av antistoffer kalles polykonale antistoffer hvor hvert antistoff reagerer med et antigen på overflaten. Det er også mulig å lage rene linjer (kloner) med antistoffer, monoklonale antistoffer.

Ellagitanniner - Hydrolyserbare garvestoffer. Inneholder esterbindinger som ved hydrolyse gir dilakton av hexahydrodifensyre (ellaginsyre).

Emaskulering (l. emasculatus - kastrert, impotent) - Fjerning av pollenbærerne hos tokjønnete blomster før pollenet er ferdig utviklet. Første trinn i kunstig krysning (hybridisering). Pollen fra en annen plante kan deretter overføres til arret, og blomsten dekkes av en pollentett pose for å hindre fremmedpollen adgang til arret.

Embolisme (gr. embolos- plugg, propp), emboli, er en tilstand i et vaskulært (l. vasculum - lite rør) rørsystem hvor transporten er helt eller delvis blokkert av en propp (embolus, flt. emboli). For eksempel blodåre (vene eller arterie) tettet av en blodpropp med koagulert blod (trombus), fettlegeme (fettembolisme) eller luftbobler (gassemboli, dykkersyke), eller et mekanisk legeme. Vanntransporten i ledningsvev i planter kan bli tettet av luftbobler (kavitering).

Embryo (gr. en - inn; bryein - å svelle, spire; embryon - nyfødt lam) - Hos planter en umoden sporofytt som utvikler seg fra en zygote i et frøemene eller arkegonium etter befruktning. Hos dyr et utviklingsstadium fra befruktet eggcelle som via gjentatte celledelinger danner et embryo. 

Embryogenesen - Prosessen hvor embryo utvikler seg til en plante med rot og skuddmeristem (sporofytt). Embryogenesen starter ved at zygoten gjennomgår en ulik celledeling som gir to celler med forskjellig størrelse og polaritet (forskjell mellom spiss og basis). Den ene dattercellen får det meste av cytoplasma og den andre får det meste av vakuolen og det er denne siste som deler seg og gir suspensor.

Embryosekken er den hunnlige gametofytten hos angiospermer bestående av en oval celle med mange kjerner liggende i nucellus i et frøemne i fruktknuten, dannet ved makrosporogenese og makrosporegametogenese. Vanligst inneholder den monosporiske embryosekken (Polygonum-typen) åtte kjerner fordelt på syv celler: eggcellen, to synergideceller, tre antipodeceller alle med en cellekjerne, samt sentralcellen med stor vakuole og to kjerner. Eggcellen med de to synergidene ligger plassert ved mikropylen og kalles eggapparat.

Emergenser (l. emergere - dukke opp) - Hårlignende utvekster fra overflaten på planter (epidermis), men hvor også cellelag under epidermis deltar i utviklingen. Ofte kraftigere utviklet enn trikomer og finnes som torner eller børster.  Emergensteori for utvikling av mikrofyll versus telomteorien. 

 

Emerson økningseffekt - Oppdaget av R. Emerson og C.M. Lewis i 1943 ved studier av kvanteutbytte for fotosyntesen hos en grønnalge. Det viste seg at kvanteutbytte hadde et uventet fall i rødt lys, og fallet forsvant hvis man samtidig ga blått lys. Økningseffekten består i at fotosyntesen drives av to fotokjemiske reaksjoner. Den ene drives mest effektivt med bølgelengder av lyset kortere enn 680 nm (fotosystem II) og den andre mest effektivt med lys med bølgelengde lenger enn 680 nm (fotosystem I).

Enantiomer (gr. enantios - motsatt; morphe - form) - Optiske isomere. En av to optiske isomere av et stoff som er speilbilder av hverandre. Se stereokjemi.

Enasjon (l. enatus - oppstå, født) - Utvekst på blad forårsaket av økt celledannelse (hyperplasi) og som skyldes virus.

Endarch (gr. end - inne i; archi - opprinnelse) - Xylem hos frøplantene hvor modning og utvikling skjer innenfra og utover, sentrifugalt, slik at det xylemet som er laget først, protoxylem, ligger nærmest sentrum og ytterst ligger metaxylem som er dannet og utviklet seinere. Mesarch utvikling (gr. mesos - i midten) vil si at protoxylem differensieres i flere retninger.

Endemisk (gr. endemos - opphold på et sted, opprinnelig ; demos - folk, fransk endémique om sykdom lokalisert til et bestemt område) , endemisme. Arter som bare befinner seg på et spesielt sted og geografisk område, og derved har en begrenset utbredelse. Motsatt av kosmopolitisk (gr. kosmos - verden; polites - borger, innbygger) utbredelse.

Endergonisk (gr. endon - med; ergon - arbeid, virksomhet) - Beskriver en kjemisk reaksjon som trenger energi. Energi må tilføres fra en ekstern kilde før reaksjon kan skje. Motsatt av eksergonisk.

Endocytose (gr. endon - inni; kytos - hult rør, kar) - Opptak av materialer i en celle ved opptak og innvaginering av plasmamembranen. Materialet blir fanget i en vakuole (vesikler, endosomer) når kantene av invagineringen av plasmamembranen kobles sammen. Endosomene kan deles i tidlige endosomer som lages først og seine endosomer som lages på en seinere tidspunkt. Hvis vesiklene inneholder fast materiale kalles det fagocytose (cellulær spising). Hvis de inneholder oppløst materiale kalles det pinocytose (cellulær drikking).

Endodermis (gr. endon - inni; derma - hud, skinn) - Ett cellelag tykt lag som omgir ledningsvev (stele) og som danner det innerste laget i cortex i røtter og noen stengler, blant annet hos karsporeplanter. Endodermis har bånd med lignin (Casparysk bånd) i radialveggen og transversalveggen. Etterhvert som cellene blir eldre kan hele indre veggen til endodermis bli fortykket med mer cellulose og innsatt med suberin og lignin. Unntaket er enkelte gennomgangsceller (passasjeceller) i endodermis. Endodermis har en viktig funksjon for transport av vann og oppløste næringssalter inn i ledningsvevet. I røtter kan det også utenfor endodermis i den ytre delen av rotbarken (cortex) like innenfor epidermis finnes et endodermislignende cellelag kalt eksodermis.

 

Endofytt - Sopp eller bakterie som har minst en del av livssyklus i vevet på innsiden av planten uten å forårsake ytre sykdomssymptomer i planten, som kommensal eller mutualistisk. Endofytter kan skille ut mykotoksiner framkalle sykdom hos pattedyr. For eksempel nålemuggsoppen Acremonium  i raigraset svimling (Lolium temulentum), endofytt også i strandsvingel (Festuca arundinacea).

Endogen (gr. endo - inne i; gen - bli til) - Noe som skapes inne i f.eks. endogene rytmer. Noe som blir til i dypereliggende vev f.eks. siderøtter.

Alle dyr styres av kjemiske signalsystemer som opprettholder likevekt (homeostase)  ved hjelp av hormoner. Væskebalanse, vekt, utvikling, metamorfose, metabolisme, stress, pubertet og reproduksjon er regulert av det endokrine system som virker i nær tilknytning til nervesystemet.  Hormoner er molekyler, kjemiske signalstoffer, som lages av en gruppe celler, og som skilles ut i blodstrømmen hvor de i små konsentrasjoner overfører informasjon mellom forskjellige organer i kroppen. Hormoner, endokrine kjertler som skiller ut hormoner og reseptorer for hormonene i målorganer og målceller utgjør det endokrine system (gr. endon - inne i; krinein - atskille). Hos planter deltar plantehormoner i regulering av vekst og utvikling. 

Endomitose - Mitose uten celledeling. Dobling av kromosomtallet uten at kjernen har delt seg. Det kan lages flere kopier av samme kromosom i en kjerne, og gir grunnlag for polyploidi. Endoreduplisering.

Endomykorrhiza - Sopp vokser inn i rotbarkcellene (cortex) og danner spesialiserte næringsopptakshyfer kalt arbuskler formet som små trær eller store fødelagringshyfer kalt vesikler. Denne type endomykorrhiza kalt vesikulær-arbuskulær mykorrhiza (VAM). Danner bare et tynt mycel på overflaten av røttene som lager zygosporer eller chlamydosporer. Finnes på de fleste urteaktige planter og noen trær. De vanligste soppene er zygomyceter av slekten Glomus, men også av noen basidiomycter. Soppen øker det absorberende overflatearealet til røttene, og selektivt absorberer ioner spesielt, fosfor. Soppen gjør at plantenes unge røtter lever lenger og er mer resistent mot infeksjon av andre sopp og nematoder. Det er mange forskjellige mykorhiza-planterot assosiasjoner. Soppinvasjonen skjer lettest når planten vokser under suboptimale vekstbetingelser.

Endoplasmatisk retikulum (gr. endo - inne i; plasma - dannelse; l. reticulum - lite nett, nettverk) - Membrannettverk cisterner i cytoplasma, ofte tilknyttet ribosomer. Deler cytoplasma opp i beholdere og kanaler med et indre lumen. Den delen av endoplasmatisk retikulum som har festet ribosomer på flaten som vender ut mot cytoplasma kalles grynet (kornet) endoplasmatisk retikulum, og den delen uten ribosomer kalles glatt endoplasmatisk retikulum. Proteiner som lages på ribosomene fraktes inn i lumen på grynet endoplasmatisk retikulum hvor det festes sukker på proteinet (glykosylering) slik at de blir glykoproteiner. Glykoproteinene pakkes i runde transportvesikler som skilles fra endoplasmatisk retikulum. Glatt endoplasmatisk retikulum er også sted for metabolisme av karbohydrater, detoksifisering; og syntese av fosfolipider bl.a. oleosomer. Endoplasmatisk retikulum kan være festet til kjernemembranen og Golgiapparatet.

Endosom (gr. endon - inne i; soma - kropp) fl.t. endosomer. Hos eukaryoter en vesikkel omgitt av en membran med opprinnelse fra plasmamembranen,  og som brukes til å frakte eller resirkulere innholdet (cargo, last) i vesikkelen til en plasmamembran, lysosom eller vakuole .Endocytose hvor makromolekyler utenfor cellen tas opp i en vesikkel omgitt av en membran (endosom). Endosomer kan fusjonere med lysosomer. Endosom kan også være en del av cellekjernen (karyosom (gr. karyon - kjerne; soma - kropp).

Endosperm (gr. endon - inn i; sperma - frø) - Frøhvite. Lagringsvev i frø laget ved dobbel befruktning, og som trengs for veksten av embryo og den unge frøplanten under spiring. Endospermen hos de dekkfrøete (angiospermene) lages etter befruktningen, til forskjell fra de nakenfrøete (gymnospermene) hvor næringsvevet i frøet er tilstede i den hunnlige gametofytten før befruktning.

Endospore (gr. endo - inne i; sporos - frø) - Tykkvegget varmetolerant celle laget av enkelte Gram-positive bakterier, med lavt G+C-innhold i nukleinsyrene. Sporene er forskjellig fra de vegetative cellene. Inneholder mye kalsium (Ca2+)-dipikolinsyre i veggen. Sporen er omgitt et et ytre proteinlag (eksosporium).

Endosporeproduserende bakterier - Gram-positive bakterier som lever i jord som saprofytter og produserer endosporer. Bacillus (aerob), Clostridium (anaerob), Heliobacterium (fototrof) og Sporosarcina er eksempler på slekter. Flere arter av Bacillus produserer antibiotika f.eks. bacitracin. circulin, og gramicidin. Sporosarcina ureae er alkalietolerant og spalter urea i jorda til karbondioksid og ammonium katalysert av urease.

Endosymbiont teori (gr. endon – innen;  syn – sammen;  biosis – liv).  Teorien som forklarer hvordan den eukaryote celle har oppstått og utviklet seg fra en prokaryot celle som har tatt opp andre mutualistiske prokaryote celler (endosymbionter). Disse prokaryote endosymbiontene har bl.a. gitt opphav til kloroplaster og mitokondrier. Kloroplastene i rødalger, grønnalger og høyere planter kommer sannsynligvis fra en beta-cyanobakterie og mitokondriene fra alfa-proteobakterie. Mitokondrier og kloroplaster ligner prokaryoter med sirkulært DNA uten histoner, 70S-ribosomer, at proteinsyntesen hemmes av kloramfenikol og med en RNA polymerase (eukaryotene har tre).

Endotel eller endotelium (gr. endon - inne i). Hos planter cellelag dannet fra det innerste laget av integumentene og som omslutter embryosekken i frøemne. Endotel hos dyr er celler som danner det indre laget, veggsjiktet, i blodkar og lymfekar (tunica intima). 

Endothecium (gr. endo - inne i; theke - lomme, eske) - Et cellelag med veggfortykkelser i pollenknappen. Det fibrøse lag.

Endothelium (gr. endo - inne i; thel - sugevorte) - Det indre laget i frøskallet. Hos noen erteplanter er frøet symplastisk isolert fra endotheliet.

Endotoksin (gr. endo - inne i; toxikon - gift) - Lipopolysakkarider fra overflaten av Gram-negative bakterier og som ofte er giftig for mennesker og dyr. Skilles ut i større mengder ved lysis av bakteriecellene og kalles derfor endotoksiner.

er et umettet organisk molekyl som har to hydroksylgrupper (-OH), en på hver side av en karbon-karbon dobbeltbinding (-C=C-) i form av -C(OH)=C(OH)-.

Energi - Det er mange definisjoner på energi, og en av dem er evnen til å utføre arbeid (Gibbs fri energi). Energi finnes i mange former: varmeenergi (termodynamikk), lysenergi (strålingsenergi), biologisk energi (metabolsk energi), elektrisk energi, elektromagnetisk energi, kinetisk energi (bevegelsesenergi), kjemisk energi, strålingsenergi, kjernenergi, osmotisk energi, bindingsenergi, mekanisk energi og potensiell energi i et gravitasjonsfelt. 

Energiinnhold - Antall joule per mengde. I gjennomsnitt inneholder karbohydrater 17.2 kJ g-1, protein 23.7 kJ g-1 og fett 39.6 kJ g-1.

Energiskog - Hurtigvoksende trær og busker hvor biomassen med jevne mellomrom høstes. Biomassen blir tørket og kan males opp til flis. Stammer og greiner kan hogges opp til ved. Energien frigis ved forbrenning. En favn ved er en stabel på 2 x 2 x 0.6 meter. Varmeproduksjonen ved forbrenning av biomassen er avhengig av vanninnholdet. 1 kg ved gir ca. 18.000 kJ.

Enfrøbladet - Monokotyledon. Monokot. Gruppe av angiospermer hvor frøet bare har ett frøblad (kotyledon). Enfrøbladete har ofte blomsterdeler i antall av 3, og parallellnervede blad.

Liliate, Monocotyledoneae, Liliidae, enfrøbladete planter.Frøplanter med ett endestilt frøblad. Ca. 56.000 arter og omfatter liljer, orkidéer, palmer og gras, inkludert kornslagene.

Enhancer (eng.) - gmlfr. enhauncer - gjøre større. Enhænser. Enhanser. Stykke av en DNA-sekvens (50 -2000 basepar (bp) hvor reguleringsproteiner (transkripsjonsfaktorer) kan bindes og derved kontrollere tid og sted for transkripsjonen av ett eller flere gener, og som ofte kan ligge langt unna enhanser- reguleringssekvensen. En enhanser kan ligge både oppstrøms og nedstrøms for genet det regulerer, og kalles cis-aktiverende faktor. Det kan være mange tusen basepar mellom genet med sin promotersekvens og enhancer-sekvensen, men man må huske at kromatin er tredimensjonalt, slik at det i praksis kan allikevel ligge nær genet det kontrollerer.

Enkeltnukleotidpolymorfi. Snips (SNP -" single-nucleotide polymorphism", gr. polys -mange; morphe - form). Endring i en enkelt base i DNA lokalisert til en bestemt posisjon i genomet. Enkeltbasepolymorfien (enkeltnukleotidpolymorfi) må forekomme i minst 1% av populasjonen. Enkeltbasepolymorfier kan forklare genetiske forskjeller mellom individer i en populasjon som påvirker fenotypen. Noen SNP vil ikke påvirke aminosyresekvensen i proteinet som genet koder for, mens andre polymorfier kan resultere i endret aminosyresekvens. Effekten er avhengig om snips finnes i deler av sekvensen som koder for transkripsjonsfaktorer, skjøting av gener, eller mRNA-stabilitet, eller om den er lokalisert til ikke-kodende sekvenser. I en populasjon er det mange snips.

 

Ensilering - Anaerob gjæring (fermentering) av gras og engvekster som kappes opp og fylles i en silo eller som rundballer. Aerobe bakterier som lever på overflaten av graset vokser på karbohydratene, danner syrer (eddiksyre, smøresyre, melkesyre) og bruker etterhvert opp oksygenet. Anaerobe bakterier som produserer melkesyre vokser opp og syrenivået når etterhvert opptil 9% og hindrer graset å råtne videre ("pickles" med plantemateriale). Det kan eventuelt også tilsettes maursyre.

Entalpi (gr. en - i; thalpos - varme) - Termodynamisk størrelse (H). H er summen av indre energi (U eller E) og forandringsenergi (PV), hvor P er trykk og V er volum, et mål på varme i et system.  Entalpi gir et mål typer kjemiske bindinger og antallet. 

Enteriske bakterier (gr. enteron - tarm) - Tarmbakterier. En gruppe fakultativt aerobe Gram-negative, ikkesporulerende stavformede purpurbakterier som enten er ubevegelige eller bevegelige med peritrike flageller. De er oksidase negative, og fermenterer sukker. Omfatter bl.a. slektene Escherichia, Shigella, Proteus, Klebsiella og Yersinia. Koliforme bakterier er en gruppe indikatorbakterier som indikerer forurensning med tarmbakterier. Til de koliforme bakteriene hører Escherichia coli og Klebsielle pneumoniae. Til de koliforme hører også Enterobacter aerogenes selv om denne ikke er enterisk. Flere bakteriestammer er patogene for mennesker, dyr og planter. De har to hovedtyper for fermentering av glukose: blandet syrefermentering hvor det lages like mengder CO2 og H2; og 2,3- butandiolfermentering hvor det dannes mer CO2 enn H2. Det er utviklet en rekke tester for å karakterisere enteriske bakterier bl.a. IMViC-test, urea-agar med fenolrød-indikator, KCN-medium, fenylalanin-agar og trippelsukker jernagar.

 Tarmbakterier (enteriske bakterier , gr. enteron - tarm) som skiller ut et giftstoff (toksin) i tynntarmen. Toksinet er vannløselig,  varmestabilt og gir matforgiftning. Enterotoksinet endrer permeabiliteten i cellene i slimhinnene i tarmen ved å lage porer i cellemembranen med lekkasje av klorid og vann, med påfølgende celledød og diaré som sprer bakterien.  

Enterobaktiner - Chelat hos bakterier laget av catechol (et fenol) og som kan binde Fe3+ (treverdig jern). Se sideroforer.

Entner-Doudoroff-veien - Biokjemisk omsetningsvei som bare finnes hos prokaryoter og bakterier som kan omsette (metabolisere) glukose eller 6-fosfoglukonat via 2-okso-3-deoksy-6-fosfoglukonat til pyruvat. Det lages bare ett molekyl glyceraldehyd-3-fosfat fra hvert 6-karbonsukker slik at ATP-mengden laget ved substratfosforylering bare blir halvparten sammenlignet med glykolysen. Metabolismeveien brukes vanligvis bare av aerobe Gram-negative bakterier, og på grunn av det lave energiutbytte finnes den sjelden hos anaerobe organismer.

Entoprokter (Kamptozoa/Entoprocta, gr. entos - inne i; proktos - anus)er er små dyr enkeltvis (zooide) eller i koloni stilkete fastsittende i marint miljø. Vokser ofte på skjell og alger.

Entropi (gr. en - i; tropos - forandring i måte) - Et mål på uorden i et system. Et mål på hvor mye energi i et system som har blitt spredd, vanligvis i form av varme, slik at det ikke lenger er tilgjengelig til å utføre arbeid. Angis i måleenheten joule per Kelvin ( J /K). Entropi er også et mål på informasjon.

Enzym (gr. enzymes - surdeig; in - i; zyme - gjennomsyre) - Protein som virker som biologisk katalysator. Enzymene øker hastigheten på kjemiske reaksjoner som skjer i levende celler biologiske temperaturer ved å senke aktiveringsenergien. Enzymet forbrukes ikke i reaksjonen. Et substrat bindes til et aktivt sete på enzymet og danner et enzym-substrat kompleks. Alle trinnene i biosynteseveier i anabolismen eller katabolismen er katalysert av enzymer, og danner således grunnlaget for alt liv.  Ofte er enzymreaksjonene regulert via metabolitter eller tilbakekoblingsreaksjoner.

Enzymkinetikk (gr. kinetikos - å bevege seg) - Kvantitative studier av reaksjonshastigheter i enzymkatalyserte reaksjoner. Initialhastigheten til enzymkatalyserte reaksjoner øker hyperbolsk med økende substratkonsentrasjon. Ved lave substratkonsentrasjoner er det stor effekt på reaksjonshastigheten (initialhastigheten) i enzymreaksjonen, men ved substratmetning øker ikke reaksjonshastigheten ytterligere.

Eobiont (gr. eos - morgenrød; bioun - leve) - Urcelle. Forløperen for procyten.

Epiblast (gr. epi - på; blastos - skudd) - Utvekst på embryo plassert motsatt side av skutellum hos noen frø. En liten utvekst ved koleoptilen i embryo hos gras.

Epidemiologi (gr. epi - på; demas - kropp; logos - læren om) - Studiet av sammenheng mellom omgivelser og sykdom.

Epidermis (gr. epi - på, over; derma - hud, skinn) - Overhud.  Hudcellelag. Det ytre primære hudvev på blader, stengel, og rot. Er vanligvis bare ett cellelag tykk , og cellene ligger tett sammen med bølgete vegger som i et puslespill. Epidermis har til funksjon å beskytte mot uttørking, mekaniske skader og inntrengende organismer, og skal sørge for kommunikasjon mellom det indre av planten og miljøet utenfor (gassutveksling i blader og stengeler; vann og ioneopptak i røtter).

Epifytt (gr. epi - på; phyton - plante) - En organisme som er festet til og vokser på en annen organisme uten å parasittere på den. Plante som vokser og lever på overflaten til andre planter. En plante som lever ikke-parasitterende på en annen plante. Orkidéer vokser ofte som epifytter i tropisk regnskog.

Epigeisk (gr. epi - på; gaea - jorden) - Spiring hvor kimbladene (frøbladene) løftes opp over jordoverflaten blir grønne og utfører fotosyntese når hypokotylen strekker seg. Frøbladene tømmes deretter for opplagsnæring og skrumper inn og dør,  f.eks. spiring av bønner. I motsetning til erter som har hypogeisk spiring.

Epigenese (gr. epi - på; genos - avkom, dannelse) - Teori som sier at de forskjellige delene av embryo utvikles trinnvis. Første gang foreslått av Aristoteles. Denne teorien var korrekt og i motsetning til teorien om at alle deler av embryo er tilstede fra starten og bare vokser i størrelse (predannelse). Det var en stor diskusjon om disse teoriene 1700-tallet, hvor det ble hevdet at man bl.a. kunne se et lite menneske (homunculus) krøllet sammen i hode av spermiene.

Epigenetikk er kovalente endringer i DNA, histoner eller i pakkingen av kromatin hvor DNA er kveilet rundt nuklosomer. Endringen skjer oftest via metylering/demetylering eller acetylering/deacetylering, og uten at det skjer endringer i basesekvensen i DNA. Epigenetiske endringer kan til en viss grad være arvelige. Epigenetikk påvirker uttrykk av gener som deltar i vekst, utvikling og tilpasning til omgivelsene, og kan gi beskyttelse mot virus og hindre flytting av transposoner og repeterte sekvenser i genomet.   

Epigyni (gr. epi - på; gyne - kvinne) - Blomsterdekkblad (begerblad, kronblad, pollenblad) plassert over fruktknuten. Blomsterbunnen kan omgi en del av fruktknuten.

Epikarp (gr. epi - på; karpos - frukt) - Den yttre del av fruktveggen.

Epikormisk (gr. epi – på; kormos – stamme) skudd som vokser ut fra hvilende knopper som ligger skjult på undersiden av ytterbarken på greiner eller stammer. En form for reserveknopper som kan vokse ut hvis hovedskuddet dør eller blir skadet av frost, mekanisk skade, eller hvis stammen eller store greiner fra løvtrær blir liggende på skjeve og hvor det vokser ut nye greinskudd på oversiden.

Epikormisk skudd - Hvilende knopper på stammer og greiner som utvikles først når hovedskuddet dør eller skades.

Epikotyle (gr. epi - på, over; kotyle - liten kopp) betyr over frøbladene. Den del av stengelen som ligger mellom frøblad (kimblad) og kimknopp. Epikotyle er embryoaksen over frøbladene.Delen av en frøplanten som er over festepunktet for frøbladene. Del av stengen over frøbladene på en kimplante og som utvikles til skudd med vanlige blad. 

Epinasti (gr. epi - på; nasti) - Vekst på oversiden av bladstilk uavhengig av tyngdekraften. Gjør at bladet bøyer seg nedover. Forskjell i vekst på oversiden og undersiden av et planteorgan. Økt vekst på oversiden (adaksialt) av en bladstilk gjør at bladet bøyer seg nedover. 

Epipetal - Om støvbærere som er festet til kronblad

Episom (gr. epi - på; soma - kropp) - Et stykke med DNA som kan replikere seg enten selvstendig (autonomt) som plasmid eller som et en del av et bakteriekromosom. Et plasmid som enten eksisterer fritt eller er integrert i bakteriekromosomet og som kan overføres til andre bakterier.

Epistase (gr. epi - på; stasis - positur, stilling) - Interaksjon mellom gener hvor nærvær av et spesielt allel på et gen bestemmer om et annet gen vil bli uttrykt. Interaksjon mellom alleler på forskjellige loci som påvirker fenotypen. Gen på ett genlocus påvirker fenotyputtrykk på et annet genlocus. F.eks. krysning mellom to varieteter av hvitblomstrede erter som ved krysning ga purpurfargede blomster i F1-generasjonen og ved selvbefruktning av F1-generasjonen ga et forhold mellom purpurfargede og hvitfargende blomster 9:7 i F2-generasjonen. Skyldes gener som påvirker forskjellige enzymatiske trinn i anthocyaninsyntesen. Kalles også komplementær genvirkning.

Epistomatisk (gr. epi - på; stoma - munn) - Et blad som har spalteåpninger hovedsakelig på oversiden.

Epitel (gr. epi - på; thele - nippel, vorte; tithenai -legge) - Vev som dekker indre ofte rørformete overflater. Er ikke vanlig i planter, men finnes bl.a. inne i harpikskanaler. Tynnveggede parenkymceller som skiller ut sekret på indre overflater.

Epitope (gr. epi – på; topos – sted) er liten molekylær del eller stykke av et makromolekyl, eller molekylær del av et virus eller organisme (bakterie, sopp, plante, dyr) som blir gjenkjent av antistoffer. Område med antigenreseptorer på overflaten til B-celler, eller T-celler i immunsystemet, som virker  som et antigen , og deretter gir en immunrespons i et immunsystem hos et dyr. Kalles også antigendeterminant.

Ergastiske stoffer (gr. ergon - arbeid) - Stoffer utskilt fra plantecellen. Disse kan forekomme som enkle krystaller, nålformete krystaller i bunter (rafider) eller rosetter av småkrystaller (druser). Aciculær krystall (l. acicula) er en nålformet krystall. Krystaller kan f.eks. bestå av oksalsyre eller kiselsyre.

Erikoide blad - Smale blad med innrullet bladrand og med spalteåpninger inne i et hulrom. Luft kommer inn i en smal spalte på undersiden av bladet og inn i hulrommet og kan derfra gå inn gjennom spalteåpningene. Finnes hos arter i lyngfamilien (Ericaceae) f.eks. krekling. Tørketilpasning.

Erineum (gr. erion - ull) - Galleaktig hårvekst på blad.

Frø (ert fl.t. erter) er spiselige frø fra arter i erteblomstfamilien dannet av to frøblad fylt med opplagsnæring og et embryo ligger mellom frøbladene.  Ert ( Pisum sativum)  er en ettårig klatrende urt i erteblomstfamilien (Fabaceae), eng. pea

 

Erteblomst - Blomsten i erteblomstfamilien. Fem kronblad ordnet som en stor fane, vinger (2 stykker) og en kjøl (2 stykker ). Inne i kjølen ligger pollenblad og fruktblad.

Ervervet resistens - Resistens mot sykdom som planten har fått ved at den tidligere har blitt infisert med visse typer mikroorganismer eller virus.

Erytrocruorin (gr. erythros – rød; l. cruor – blod), erytrokruorin,  er meget store proteinkomplekser som inneholder hem (porfyriner) som frakter oksygen hos noen  leddormer (annelider) og artropoder (leddyr).

Essensielle (nødvendige) aminosyrer - Aminosyrer som dyr eller mennesker ikke kan lage selv og må ha tilført via kosten. Plantene og fytoplankton  er den viktigste kilden til ni essensielle aminosyrer i alle økosystemer. Disse omfatter lysin, threonin og metionin fra aspartatfamilien og leucin, isoleucin og valin fra greinet aminosyrefamilien. Tryptofan og fenylalanin fra aromatisk aminosyrefamilie, samt aminosyren histidin. De essensielle aminosyrene blir laget i greinete biosynteseveier i plantenes kloroplaster. Det er bare bakterier, planter, alger og fytoplankton som kan lage de essensielle aminosyrene.

Essensielle fettsyrer   er umettetede fettsyrer fra planteriket bl.a.  linolsyre (linoleat, (C18:2 (Δ9,12)) og alfa-linolensyre (α-linolensyre (C18:3 (Δ9,12,15)) som vi må få tilført gjennom kosten. Essensielle eller nødvendige fettsyrer trengs hos mennesker til biosyntesen av eikosanoider (prostaglandiner, leukotriener og thromboksaner, hvor oksygenaser deltar) som har en rekke intracellulære og intercellulære signalfunksjoner. Arakidonsyre er et mellomprodukt som kommer fra avmetning av linoleat til gamma-linolensyre via en 6desaturase.

EST - "Expressed Sequence Tags". Stykker av cDNA som er delvis sekvensert og som kan sammenlignes med kjente gensekvenser i databaser. Formålet er å få en indikasjon om hvilke gener fragmentet innneholder.

Er et organisk molekyl laget i en reaksjon mellom en uorganisk eller organisk syre (R-COOH) og en alkohol (R2-OH), hvor vann blir eliminert og det dannes en esterbinding (-COO-) . Syren avgir OH og alkoholen avgir et hydrogenatom (H) som til sammen danner vann. Ester blir laget i en kondenseringsreaksjon. Estere danner ikke hydrogenbindinger og er derfor lite løselig i vann.

Estuar (l . aestus – tidevann) eller estuarium er et brakkvannsområdet og eget økosystem med stor biodiversitet i en overgangssone mellom land og hav ved utløp av elver. Et estuar inneholder brakkvann med lavere saltholdighet enn i de frie vannmassene utenfor og er lokalisert i en vik, bukt eller lagune påvirket av ferskvann fra elveutløpet.  Vannet i et estuar kan variere mye i temperatur og saltholdighet avhengig av ferskvannstilførsel, tidevann og bølger (estuarin sirkulasjon).

Etaerio (nyl. etaerio - samlefrukt; gr. etaeria - brorskap) - Samling av frukt som f.eks. achene hos soleie og drupe i bjørnebær.

Eter - Etere er en gruppe organiske forbindelser som inneholder et oksygenatom som er bundet til to karbonatomer (R1-O-R2), en eterbinding et oksygenatom (O) bundet til to alkyl- eller arylgrupper (R1 og R2)

Eteriske oljer - Flytende blanding av fettløselige og flyktige stoffer, vanligvis med god lukt, ofte lagret i spesielle celler eller hulrom i planten eller utskilt fra kjertelhår. Et kjertelhår har sekretoriske celler som skiller ut de eteriske oljene i en beholder dannet av kutikula.

Eternell (l. aeternus – evig; ). Evighetsblomster. Immortell. Blomster som i tørket tilstand beholder sin opprinnelige form og farge.

Etidiumbromid - Fargestoff (mutagent) som bindes til DNA og gir fluorescens i nært ultrafiolett lys. Brukes til å påvise nukleinsyrer etter elektroforese eller ultrasentrifugering.

Etiolering (Fr. etiolér - å bleke) - En tilstand for en plante som har utviklet seg i lite eller ikke noe lys, karakterisert av stor strekningsvekst, lange internodier, dårlig utvikling av blader, og mangel av klorofyll (unntatt gymnospermer og karsporeplanter). Etiolerte tofrøbladete planter kan ha et bøyd og nedoverrettet lite utviklede blad (apikal krok). Hos gras vil både koleoptile og mesokotyle kunne strekke seg i mørke.

Etiologi (gr. aitia - årsak; logos - læren om) - Læren om årsakssammenheng.

Ettermodning - Hvile i frø som ikke vil spire like etter at det er ferdig utviklet på planten. Frøet må igjennom en periode med ettermodning før det kan spire.

Ettårig plante - En plante som fullfører livssyklus i løpet av en vekstsesong.

Etylen (eten) - Plantehormon i gassform (CH2=CH2). Lages fra aminosyren metionin via S-adenosylmetionin og  aminosyren 1-aminocyklopropan-1- karboksylsyre, som kommer fra karbonatom 3 og 4 i metionin. Etylen lages i alle deler av planten, spesielt under stress og aldring. Klimakterisk frukt skiller ut mye etylen under modningsprosessen. Etylen stimulerer frøspiring, modifiserer rotvekst, deltar i aerenkymdannelse i stengel og rot under anaerobe forhold, gir epinasti hos blad, økning av blomstring hos arter i ananasfamilien, induserer modning og aldring av blomster og blader, bl.a. bladavkastning, samt deltar i berøringsfølsomme reaksjoner (tigmotropisme). 

 

er en fargeløs gass ved romtemperatur, har søtlig lukt, er brennbar og eksplosiv. Etylenoksid (C2H4O, (CH2CH2)O), virker alkylerende og er et reaktivt molekyl som gir helseskader (mutasjoner, gentoksisk, kreft). Består av en ring med tre atomer, to karbonatomer og ett oksygenatom, som danner en syklisk eter (epoksid). Etylenoksid er løselig i vann, alkohol og eter og blir brukt til sterilisering av medisinsk utstyr, og som pesticid og fungicid i landbruket, som bakteriedrepende stoff i matvarer, men siden det virker mutagent og kreftfremkallende er det forbudt å bruke i Europa.

Eucytt (gr. eu - god; kytos - urne, hvelving) - Eukaryotisk celle.

Eufotisk sone (gr. eu- ekte, god; phos - lys) - De ca. 100 øvre metere av vannet som lys kan trenge igjennom og hvor det kan drives fotosyntese. Den afotiske sone (gr. a - uten) er dypvannslagene hvor sollyset aldri trenger ned. Det nederste laget av den eufotiske sonen over den afotiske kalles dysfotisk sone (gr. dys - mis-).

Euglenoider (gr. eu - ekte; glene - hulrom; eidos - formet) - Euglenofytter. Algedivisjon Euglenophyta med vesentlig encellete spindelformete flagellater, både som autotrofe  fotosyntetiserende og ikkefotosyntetiserende heterotrofe organismer. Vanligst i ferskvann, også i brakkvann, noen få i saltvann. 

Eukaryot (gr. eu - normal, god, ekte; karyon - kjerne, nøtt), flertall eukaryoter . Cellen(e) hos eukaryoter har celleorganeller omgitt av membraner. Cellekjernen er omgitt av membraner og inneholder kromosomer med DNA og protein. En eukaryot celle har ekte cellekjerne i motsetning til en prokaryot. Eukaryotene hører med til domene Eukaryota (Eukarya). Eukaryotene kan være encellet eller flercellet.

Eukromatin (gr. eu - god, normal; chroma - farge) - En normal fargbar del av kromatin under metafasen med farger som binder seg til DNA. I motsetning til heterokromatin som farges mer intenst.

Eukromatin (gr. eu - god, normal; chroma - farge) - En normal fargbar del av kromatin under metafasen med farger som binder seg til DNA. I motsetning til heterokromatin som farges mer intenst.

Ligning som kan brukes til å fremtidsbeskrive en aldersstrukturert populasjon basert på antall hunner i populasjonen og antall hunner som fødes. Faget demografi ble utviklet av Alfred J Lotka, et arbeid som bygget på Leonard Euler.

Euploid (gr. eu - god, ekte; haploos - bare en; eidos - form) - Har kromosomtall som multippel av det haploide kromosomtallet. Diploid, tetraploid etc. Forskjellig fra aneuploid.

Euryhalin (gr. eurys - vid; halinos - salt) - Marine organismer som tåler og tilpasser seg et vidt spenn i saltholdighet.

Euryoter (gr. eurys - vid) - Organismer med bredt toleranseområde. En økologisk nisje er knyttet til toleransebegrepet. Organismene må ha toleranse for mange av omgivelsesfaktorene.

Eusporangiate - Bregner med sporangier som kommer fra en gruppe av foreldreceller og har vegger med to eller flere lag med celler, og disse har større sporeproduksjon enn de leptosporangiate (gr. leptos - slank) bregner med sporangier som kommer fra en foreldrecelle og som har vegg med bare ett cellelag.

Eustele (gr. eu - god; stele - søyle, pele) - Atskilte ledningsstrenger ordnet i en sylinder og forbundet med tverrbindinger. Se stele og sifonostele.

Eutrofiering (gr. eu - god; trephein - å nære) - Gradvis økning av næringssaltinnhold i vann, med derav følgende oppblomstring av alger, plankton og andre organismer med høy biomasseproduksjon. Akkumulering av død biomasse som synker til bunnen av ferskvann eller saltvann gi stort oksygenforbruk når det blir respirert, noe som kan resultere anaerobe forhold i bunnen av vannet med produksjon av giftig hydrogensulfid og metan.

Total mengde vann som fordamper fra jord eller vannoverflate ved evaporasjon pluss vann som utskilles fra vegetasjon ved transpirasjon. Evaporasjon er avgivelse av vanndamp fra et fysisk objekt, mens transpirasjon er avgivelse av vanndamp fra et levende biologisk materiale. Når disse to prosessene sees samlet har vi evapotranspirasjon.

Eviggrønn - Alltidgrønn. Planter, trær og busker som beholder bladene på gjennom hele året, og har flerårige blader eller nåler, beholdes vanligvis fra 2-5 år.  Bartrærne, unntatt lerk (Larix) er eviggrønne. Endre eksempler er tyttebær, sisselrot, kristtorn, bergflette (Hedera helix) og Rhododendron. Planter i tropisk regnskog er vanligvis eviggrønne. Til forskjell fra løvfellende planter som feller bladene før vinter eller tørkeperiode.

Evokasjon - Omforming av meristematisk vev til en spesiell utviklingsprosess ved at et kjemisk stoff (evokator) diffunderer fra nærliggende vev inn i meristemet f.eks. blomstevokasjon hvor et vegetativt meristem omdannes til et blomstringsmeristem under påvirkning av et hormon (f.eks. "florigen").

Evolusjon - (l. evolvere - utvikle, å folde seg ut) - Forandring og tilpasning (adapsjon) til levemiljøet i levende organismer over lange geologiske tidsperioder. Genetisk forandring i en populasjon av organismer som leder til gradvis forandring fra det enkle til det mer komplekse. Charles Darwin forelso at stort antall avkom, mangfold og variasjon, samt  naturlige seleksjon var mekanismen bak evolusjon (Darwin-Wallace evolusjonsteori). Omfatter også kjemisk evolusjon fra atomer til biomolekyler. Ifølge R.A. Fischer på 1930-tallet skjer evolusjonen gjennom en rekke små genetiske trinn hvor hvert av dem gir en fordel og tilpasning til levemiljøet (neodarwinisme).

I Jordens første epoker var det evolusjon av prokaryotene, men Lynn Margulis symbioseteori kan forklare hvordan mutualisme og symbiose, en gjensidig fordel mellom organismer, ga utvikling av eukaryotene. Deretter har  prokaryoter og eukaryotene hatt en felles evolusjonshistorie. Bakterier og dyr danner egne integrerte økosystem. Alle Jordens dyr har et eget mikrobiom. De fleste bakteriene i mikrobiomet er til nytte for dyret, noen er kommensaler hverken til nytte eller ugagn, men noen få kan være patogene og gi sykdom.

Evolusjonen er grunnleggende  basis for all biologi, og forklarer mangfoldet og hvordan populasjoner med organismer endrer og tilpasser seg det stedegne miljø over tid. Den fossile historien viser en kronologisk orden og felles opphav,  prokaryotene etablerte seg før eukaryotene, og fossilene viser overgang mellom eukaryote arter.

Evolusjonær avstand - Avstanden mellom organismegrupper på et fylogenetisk evolusjonært tre, ofte målt som forskjell i sekvens av aminosyrer og nukleotider i makromolekyler. Forandringer i ribosomalt RNA (rRNA) anses for å være det beste molekylære kronometer. Man bruker sekvensering 16S rRNA for prokaryotene (først utviklet av Carl Woese) og 18S rRNA hos eukaryotene, og forskjell i basesekvens brukes som mål på evolusjonær avstand.

Evolvere (l. evolvere – rulle ut) er evne til å utvikle og forandre seg strukturelt som respons på endring i ytre miljøfaktorer, eller endre vekst eller form. Organismer kan evolvere seg gradvis via evolusjon forklart ved Darwin-Wallace evolusjonsteori. Også virus kan evolvere og endre seg, spesielt RNA-virus, siden disse mangler effektiv korrekturlesing ved kopiering av virusgenomet, til forskjell fra DNA-virus.

 

Exine (l.ex - utenpå, eximere - skille ut) - Det tynne ytre laget av veggen i et pollenkorn. Sporoderm.

Exon - Ekson. Eksoner (fl.t.) Sekvens i DNA som koder for protein. Til forskjell fra intron som er en ikkekodende nukleotidsekvens i DNA eller mRNA .

Exsiccata - Tørket og presset plantemateriale lagret i et herbarium.