Aksiomer

Aksiomer (gr. aksioma) er grunnsetninger som aksepteres av alle som selvinnlysende sannheter og allmenngyldige grunnprinsipper. Aksiomene er postulater som danner grunnfundamentet i matematikk, logikk og andre aksiomatiske vitenskaper og krever ikke bevis, forskjellige fra følgesetningene og teoremene som følger fra aksiomene og må ha et bevis.  Euklids aksiomer i Elementer danner fundamentet innen geometri, men hvor parallellaksiomet viser seg å være problematisk.

Aksiomer gir definisjoner, termer og fundmanetale prinsipper innen de aksiomatiske vitenskapene matematikk, logikk, kjemi, fysikk og biologi. Aksomene eller proposisjonene kan uttrykkes i form av lover. Newtons lover for aksellerasjon og gravitasjon (bevegelseslovene)  i   Philosophiæ naturalis principia mathematica , 1687 (Matematiske prinsipper i naturfilosofi), vanligvis forkortet som he Principia og skrevet på latin. Maxwells ligninger for elektromagnetisme. Termodynamikkens lover for arbeid og energi. Det hele er større enn bestanddelene. Peanos aksiomer om de naturlige tallene. Aksiomer i aglebra. Hilberts aksiomer.  Tellbarhetsaksiomer.  Kolmogorovs aksiomer. Whigtmanaksiomer i kvantefeltteori.  Innen analytisk filosofi og  logisk atomisme i utvikling av fundamentale aksiomatiske meningsprinsipper, termer,  proposisjoner kan disse gi etikkaksiomer (moralaksiomer). En proposisjon er en påstand som kan avgjøres om er sann eller falsk.

Den analytiske filosofi hadde sitt utgangspunkt ved Universitetet i Cambridge og påvirket av den tyske matematikeren og filosofen Gottlob Frege  med Über Sinn und Bedeutung, 1892  (Om sens og betydning). Bertrand Russell forsøkte i  Principia matematica (Russell and Whitehead 1910-13) å bygge opp en matematikk bygget  på aksiomatisk logikk. Tilsvarende for Ludwig Wittgenstein for aksiomatisk logikk  i  iTractatus Logico-Philosophicus (1921), samt filosofen  George Edward Moore med aksiomatisk moralfilosofi i Principia Ethica (1903).  

In absurdum (til det absurde) er en type bevis som avledet (dedusert) fører til en meningsløs påstand eller selvmotsigelse (kontradiksjon).

Euklids aksiomer

Euklids proposisjoner (aksiomer) geometri. Et punkt har ingen uteskning. En rett linje består av punkter, går fra et punkt til et annet og kan utvides til uendelig i begge ende, mens et linjestykke er avgrenset av et punkt i hver ende.

Portrettet av Euklid  (1584),  André Thevet (1516-1590),

Portrettet av Euklid  (1584),  André Thevet (1516-1590), Fra Wikimedia Commons.

En sirkel har et sentrum og en gitt radius. Hvis et linjesegment krysser to rette linjer vil det resultere i to like vinkler på same og som til sammen danner en rett vinkel.

Rette vinkler er lik hverandre.

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 5. nov. 2024 12:24 - Sist endret 13. jan. 2025 17:10