Koblingssopp

Koblingssopp eller koplingssopp - Zygomycota (gr. zygon - koble sammen). Zygomyceter. Zygomycetales. Muggsopp. Kalles også for sukkersopp fordi soppen lett omsettter enkle karbohydrater, for eksempel frukt eller brød, men har mer vanskeligheter med polysakkarider. Saprofytter i terrestre økosystemer hvor de bryter ned organisk materiale fra planter eller dyr. Noen er parasitter eller kommensaler på planter eller insekter. Ialt ca. 1000 arter.

Koplingssopp har coenocytiske hyfer uten septa, lever i jord som nedbrytere, noen er parasitter og noen danner mykorrhiza. Septa atskiller de reproduktive strukturene. Aseksuell reproduksjon skjer via ikke-bevegelige sporer i et sporangium.  Koplingssopp reproduserer seg seksuelt via zygosporer, og skjer når hyfer fra to kompatible krysningstyper vokser sammen og danner gametangier i en koplingsbro. Etter fusjonen dannes en zygospore i et zygosporangium med tykk vegg. Etter meiose spirer zygosporen og ut fra denne dannes en hyfe som i enden har sporangium med sporer. Mitose i sporangiet danner haploide sporer. Det finnes + og - - stammer, med + og - sporer. Bare zygosporen, zygoten, er diploid. Hyfer og aseksuelle sporer er haploide. To gameter danner en zygospore.

Zygomyceter brukes kommersielt til å produsere organiske syrer, steroider, vitaminer og antibiotika. Noen arter brukes i fermenterte matvarer.  Mange lager et greinet velutviklet coenocytisk mycel uten skillevegger (aseptate), unntatt skillevegger (septa) bare ved atskillelse av sporer (gameter). Sopphyfene vokser i spissen. Koplingssopp har aseksuelle sporangiosporer (mitosporer) og tykkveggete seksuelle hvilesporer (zygosporer) som tåler frost og tørke.  Har kjønnet formering med en tykkvegget zygospore. Mangler septa (aseptate). Negativt gravitropiske sporangiebærere med et sporangium i enden. Proteinkrystaller eller fettdråper virker som statolitter.  Aplanosporer (har ikke flageller) spirer til krysningstypene plussmycel (+) eller minusmycel (-), og via kontakt mellom disse lages encellete gametangier atskilt med en skillevegg (septum) fra resten av hyfene. De to gametangiene fusjonerer  og danner en zygote som utvikler en tykk vegg og danner en zygospore. Skiller ut trisporsyre og det lages ved sammenkobling fra enden av hyfene celler kalt zygoforer hvor det lages zygosporer (koblingssporer) fra et flercellet zygosporangium som til slutt inneholder haploide cellekjerner fra de to foreldrekrysningstypene, etterfulgt av karyogami og diploide cellekjerner og reduksjonsdeling (meiose). Innvendig i sporangiet er det en søyleformet utvekst kalt kolumella. Fra zygosporen vokser det ut et kuleformet sporangium med pluss-sporer (+) og minussporer (-), halvparten av hver. Fra vegetativt mycel er det også mulig å danne haploide sporangier som inneholder aplanosporer, enten (+) eller (-) avhengig av fra hvilken type mycel de er dannet fra. Sopp har vanligvis kitin i celleveggen, men koplingsopp kan lage kitosan katalysert av enzymet kitin deacetylase.  Eksempler er arter i slektene kulemuggsopp (Mucor) med gråhvitt mycel og kuleformete svarte sporangier,  Absidia, krypemuggsopp ( Rhizopus ), samt  Pilobolus med gjennomsiktig stilk og svart sporangium på møkk fra drøvtyggere, med fototropisme og aktiv utskyting av sporer.

Svart brødmugg (Rhizopus stolonifer) vokser opp når sporer på brød spirer og hyfene gjennomtrenger brødet. Noen hyfer vokser oppover og danner i spissen sporangier (sporesekker) med svarte aseksuelle sporer.  Brødmugg er heterothallisk.

Sporangioforene har fototropisme og bøyer seg mot blått lys, og proteinet White collar 1 og 2 er en blåttlysreseptor  hos koplingssopp.

Coenocytiske hyfer uten septa antas å være en evolusjonær opprinnelig egenskap. Koplingssopp ( Zygomycota) og algesopp (chytridesopp,  Chytridiomycota) er polyfyletiske, men danner basis i soppriket for den evolusjonært mer avanserte Dikaryomycota med sekksporesopp (Ascomycotina) og stilksporesopp (Basidiomycotina).

Zygomykose skyldes sårinfeksjoner med opportonustiske koblingssopp hos mennesker.

Trisporsyre - et soppferomon

Trisporsyre er et C18-terpenoid som blir laget fra karotenoidet beta-karoten

Kulemugg (Mucorales) er selvsterile og trisporsyre virker som et feromon som bare blir bare laget hvis det er to kompatible krysningspartnere tilstede, krysningstype pluss (+) og krysningstype minus ( -).

Trisporsyre virker som gjenkjennelsessignal mellom den fakultative mykoparasitten Parasitella parasitica som er en biotrof sopp på koblingssoppen gråmugg (Absidia glauca). Parasittsoppen lager en parasittisk sikyospore i en gallelignende struktur på gråmugg.

Svart brødmugg (Rhizopus stolonifer) har runde sporehus og  gir ofte soppvekst på frukt og bær. Sopp har ikke røtter, men svart brødmugg har spesielle hyfer, kalt rhizoider, som fester seg og trenger inn i plantevevet. Må ikke forveksles med gråskimmel (Botrytis sp.). Krypemuggsopp (Rhizopus) kan bli spredd med sørgemygg (Bradysia sp.) eller hærmygg som lager sår på planten. Sørgemygg lever på sopp og kan derved spre soppsporer.

Mer om sopp

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:30 - Sist endret 17. des. 2018 11:02