Algesopp

Algesopp.Flagellsopp. Chytrider Chytridiomycota. Ca. 1000 arter i jord, ferskvann, saltvann, og hydrotermiske ventiler. Dekompositører, men noen er også parasitter protister, sopp, planter og dyr. Noen chytrider lever mutulastisk i fordøyelsessystemet hos drøvtyggere som kyr og sau. Har zoosporer med en flagell og kinetosom, og idet de også har centriol får de en spesiell plassering innen systematikk og evolusjon.

Chytrider er akvatiske mikroskopiske sopp, hvorav noen få lever på land. De lever som nedbrytere eller parasitter, som kan infisere fisk og amfibier. Chytridene danner i løpet av livssyklus celler med en flagell plassert bakerst. Chytridium er coenocytisk med et rundt thallus med greinete rhizoider, og som tar opp fordøyet næring. Det er både aseksuell og seksuell formering. Allomyces er utypisk ved å ha generasjonsveksling mellom både haploid og diploid thallus med likt utseende. Diploide zoosporangier danner diploide zoosporer som vokser opp til diploide thalli. Hvilesporangier har meiose hvor det dannes haploide zoosporer som vokser opp til haploid thallus med hannlige og hunnlige gametangier. De hannlige og hunnlige gametene er små med flageller og det dannes en zygote som kan bevege seg.

Sporen (meiospore) kan spire til en enkelt haploid celle (holokarpe arter) som lever som parasitt på en plante eller alge. På et stadium omdannes cellen til et zoosporangium som lager zoosporer (mitosporer) med en flagell.  Zoosporene slår seg ned på andre planter eller dyr og trenger inn i disse, nye zoosporer produseres. Haploide zoosporer med flagell lager et gametothallus med utvekster hvor hannlige gameter dannes ytterst og hunnlige gameter innerst, begge med forskjellig størrelse (anisogami). Kjønnet formering skjer ved at zoosporer inngår plasmogami og danner diploide hvilesporer i verten. Zygoten blir til et sporothallus. Deretter skjer karyogami og reduksjonsdeling (meiose) før nye haploide meiosporer kan spres. Sporothallus kan også ved ukjønnet formering lage diploide zoosporer som spirer til et sporothallus.

Hos eukarpe arter f.eks. Allomyces spirer sporen til et haploid trådformet mycel uten skillevegger (et sifonalt stadium). Fra dette mycelet kan det lages hyfer med tykk vegg og skillevegger og hannlige og hunnlige zoosporangier som lager zoosporer. Zoosporene kan enten lage nye haploide individer eller diploide celler som gir diploid mycel. Stor variasjon i livssyklus hos algesoppartene.

Vekslingsopp (Blastocladiomycota)

Vekslingsoppdivisjonen Blastocladiomycota,  orden  vekslingssopper (Blastocladiales) , inneholder slekter som Allomyces, Blastocladia og Blastocladiella som har en slags generasjonsveksling. Flere er saprofytter. Slektene Physoderma og Urophlyctis er obligate planteparasitter. Catenaria er parasitt på nematoder og krepsdyr. Coelomomyces er parasitt på insekter som bruker krepsdyr som mellomvert.

Vomsopp (Neocallimastigomycota)

Artene som lever anaerobt som symbionter i vomma hos drøvtyggere , ikke-ruminanter samt herbivore reptiler har blitt utskilt fra algesoppene og  plassert i gruppen vomsopp (Neocallimastogomycota) med slekten Aneromyces. Danner zoosporer fra sporangier i vomma. Zoosporene har kinetosom, men mangler centriol. Vomsopp mangler mitokondrier, men har hydrogenosomer. Vomsopp bryter ned polysakkarider fra plantemateriale. Enzymet xylanase har vomsoppen mottatt via horisontal genoverføring fra bakterier. Xylanase sammen med cellulase med andre enzymer som bryter ned cellulose og hemicellulose danner de et stort enzymkompleks. Enzymkomplekset har likhetstrekk med cellulosom fra bakterier.

Chytrider (Chytridiomycota)

Potetkreft

Potetkreft skyldes eggsporesoppen Synchytrium endobioticum i klassen Chytridiomycetes, orden Chytridiales gjør at potetplantens stengler og stengelknoller svulmer opp til blomkålsformede utvekster som lett råtner. Vanligst er patotype 1, og de andre patotypene har mer begrenset utbredelse. Potetkreft er en obligat parasitt som ikke ikke mycel, og overvintrer som klynger med  tykkveggete sporangier. Om våren med økt temperatur og fuktige forhold frigir sporangiet zoosporer som infekterer epidermiscellene på potetplanten. Sommersporangier danner flere zoosporer som gir vorteformete utvekster.  Zoosporer kan fusjonere og danne en zygote. Fører til total ødeleggelse av potetavlingen, og gir karantene. Vintersporene kan overleve i jorda i flere tiår.

  Batrachochytrium dendrobatidis (gr. batrachos - frosk) er en chytridesopp som gir chytridiomykose på amfibier, og kan være en av årsakene til nedgang i amfibiepopulasjoner. Den angriper og lever av den keratiniserte huden i form av et thallus med rhizoider og inoperkulate zoosporangier som frigir zoosporer med en flagell. 

Mer om sopp

Tilbake til hovedside

 

Publisert 4. feb. 2011 10:05 - Sist endret 17. des. 2018 10:55