Basidiomyceter

Basidiomyceter - Stilksporesopp. BasidiomycotaBasidiomycotina .En gruppe sopp som lager seksuelle basidiosporer på klubbeformede basidier. Lager haploide basidiosporer på et basidium via meiose av diploide cellekjerner. Vanligvis fire sporer lages på utsiden (eksogent) på stilker utenfor et basidium

Stilksporesopp danner mikroskopiske klubbeformete basidier (ent. basidium) som er sporedannende celler. Basidiet er en stor hyfe og i spissen av denne det på utsiden fire basidiosporer. Basidiosporene spirer til et primært mycel bestående av hvite greinete bunter med mycel nede i jorda. Hyfene er atskilt av speta som gir celler, og det er porer i speta. To monokaryotiske hyfer av kompatible krysningstyper fusjonerer, men de to cellekjernene er atskilt (karyotisk sekundært mycel). Vanligvis har stilksporesopp dikaryotisk mycel ved sammensmelting af hyfer. Delingen av cellekjernene skjer ved en karakteristisk bøyledannelse. Mycelet er flerårig, men hvis det er gunstige ytre miljøforhold med nok fuktighet vil kompakte hyfer lage et fruktlegeme, en basiodiokarp bestående av en matte av hyfer. På undersiden av hatten er det skiver. I de unge basidiene på skivene fusjonerer to og to cellekjerner til diploide zygoter, etterfulgt av to meioser som gir fire basidiosporer på stilker på ytterkanten av basidiet, som atskilles fra mycelet via septa. Aseksuell reproduksjon skjer relativt sjelden hos basidiomycetene. Basidier med karyogami og meiose. Cellekjerner går ut gjennom sterigmata som er små stilkete utvekster som det dannes basidiosporer på (meiosporer). Hyfene har dolipore septum som hindrer cellekjernene i å bevege seg gjennom mycelet.

Underklasse Phragmobasidiomycetidae

Heterobasidiomyceter hvor basidiene er septert.  

Teliomycetes

Teliomyceter mangler fruktlegeme (basidiokarp) som er erstattet av teliosporer og  omfatter rustsopp og sotsopp. Har ikke dolipore septum.

Orden rustsopp (Uredinales)

Rustsopp er obligate parasitter på planter. Rustsopp kan ha mange forskjellige typer sporer, og kan ha vertsskifte. For en rustsopp med vertsskifte vil en haploid basidiospore spire på et blad, og enten via spalteåpning eller apressorium trenge inn i bladet. På oversiden av bladet på vert nummer en blir det laget spermatogonier med spermatier i en klebrig viskøs sukkerblanding som kan spres via insekter, og det vokser ut innfangningshyfer. Hvis innfangningshyfene fanger andre spermatier vil cellekjernen i denne forflytte seg i innfangningshyfen og legge seg ved siden av cellekjernen i det eksisterende mycelet og det blir dannet et parkjernestadium. På undersiden av bladet blir det laget aecidiehoper hvor det blir avsnørt aecioesporer og disse kan spire på vertsplante to. På den nye vertsplanten i vertsskifte vil aecioesporen spire og infisere blad eller stengel, vanligvis om våren. Utover sommeren blir det laget sporehoper med runde sommersporer (uredosporer) med skulpturert overflate, og disse smitter videre i et spredningsstadium til samme art vertsplante. Om høsten blir det laget todelte vintersporer med tykk vegg (teleutosporer), og disse overvintrer. Når teleutosporen spirer på vertsplante en vil det i hvert cellerom lages et klubbeformet basidium med skillevegger på tvers og lateralt sterigme, i alt to sporer med krysningstypemycel pluss (+) og to sporer med krysningstypemycel minus (-). Disse infekterer videre planter av vertstype 1. Svartrust er et slikt eksempel med vertsplanter hvete og berberis.

Orden sotsopp (Ustilaginales)

Sotsopp er obligate parasitter på planter vanligvis i gras og halvgras hvor haploide basidiosporer blir fanget av arret i blomsten. Sotsopp har ikke vertsskifte i motsetning til rustsopp. Basidiosporen spirer, vokser gjennom griffel og ned i fruktknuten med frøemner hvor det blir produsert tyggveggete svartfargete sotsporer som ser ut som sot i blomsten. Neste vår spirer sotsporene til et tverrseptert basdidium uten sterigmer, og det blir avsnørt mange sporer fra hver del av basidiet.

Orden gelesopp (Tremellales)

Gelesopp har som navnet sier lær- og geleaktige fruktlegemer med sterk farge, og de lever som saprofytter på ved. Basidiene er delt på langs. Familier: Exidiaceae, Tremellaceae, og Tremellodendropsidaceae

Orden skrukkøresopp (Auriculariales)

Skrukkøre (Auricularia mesenterica) i familien Auriculariaceae på løvved. Basidier delt på tvers.

Underklasse Holobasidiomyceter (Holobasidiomycetidae)

Hymenomycetes. Homobasidiomyceter.

Variasjon i formen på fruktlegeme, hymenium, basidier og sporer. Gastromyceter kalt buksopp er et samlenavn som  omfatter arter i flere ordner nevnt nedenfor, og som har basidier i et lukket fruktlegeme uten hymenium. Basidier og basidiosporer blir dannet i et gleba, en indre del av fruktlegemet (basidiokarpen), det hele omgitt av er peridium.  Det er utviklet flere spredningsformer via en åpning som dannes under modning som hos røyksopp eller ved at den ytre delen av fruktlegemet brytes ned.

Orden skivesopp (Agaricales)

Stor gruppe sopp hvorav de fleste er saprofytter på ved. Hymeniet er anlagt på tidlig utviklingsstadium, og vokser seinere bare i størrelse og form. Omfatter de fleste hattsopper, som har mykt fruktlegeme med kort levetid. Mange danner mykorrhiza på lævtrær og bartrær.

Familier: Agaricaceae, Bolbitiaceae, Clavariaceae, Coprinaceae, Cortinariaceae, Entolomataceae, Hydnangiaceae, Marasmiaceae, Pleurotaceae, Pluteaceae, Schizophyllaceae, Strophariaceae, Tricholomataceae

Orden rørsopp (Boletales)

Familier: Boletaceae, Boletinellaceae, Coniophoraceae, Calostomataceae, Gyrodontaceae, Paxillaceae, Rhizopogonaceae, Sclerodermataceae, Suillaceae.

Orden kantareller (Cantharellales)

Familier: Cantharellaceae, Clavulinaceae, Hydnaceae.

Kantarell

Kantarell (Cantharellus cibarius) er en mykorrhizasopp, og har nedløpende ribber på stilken.

Orden tåresopp (Dacrymycetales)

Familie Dacrymycetaceae

Orden fiolgubber (Gomphales)

Familier: Gomphaceae, Hysterangiaceae, Phallaceae.

Orden Hymenochaetales

Familie: Hymenochaetaceae

Orden poresopp (Polyporales)

Kjuker

Familier: Atheliaceae, Ganodermataceae, Gloeophyllaceae, Meripilaceae, Podoscyphaceae, Polyporaceae, Steccherinaceae.

Orden kremler (Russulales)

Familier: Auriscalpiaceae, Corticiaceae, Hericiaceae, Meruliaceae, Rusulaceae, Stereaceae

Orden frynsesopp (Thelephorales)

Familier: Bankeraceae, Thelephoraceae

Mer om sopp

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:10 - Sist endret 23. aug. 2019 13:31