Rustsopp

Rustsopp (eng. rusts) er en gruppe stilksporesopp (Basidiomycotina) i rustsopporden Uredinales/Pucciniales som gir rustsoppsyke på planter (rust). Ruststoppene er obligate planteparasitter omfatter ca. 170 slekter og ca. 7000arter.  Den vanligste slekten er Puccinia. 

Rustsopp har ikke basidiosporer på fruktlegemer. Basidiosporene utvikles på kimtuber (basidier) fra tykkveggete hvilesporer (teliosporer).   Noen rustsopp trenger to uavhengie verter for å kunne fullføre livssyklus.  Ruststopp får næring via oppsugingsorganer (haustorier).  

Livssyklus starter og slutter med teliosporer (overvintringssporer) Teliosporene spirer og danner basidiosporer som lander på en vertsplante, gir infeksjon og danner pykniosporer i pyknia. Pykniosporer virker som spermatier og lager dikaryotisk mycel (n+n).

Aeciosporer (skålrustsporer) i aecier blir etterfulgt av urediosporer (sommersporer)i uredier og til slutt teliosporer i telier. Uredosporer er ofte det mest økonomisk skadelige og spres mest. På bartrær er det ofte pyknidie- eller aecidiestadiet som gir størst økonomisk tap.

Rongrust

Rognrust (Gymnosporangium cornutum), en rustsoppen med rødoransje pyknidier på oversiden av bladene på rogn. Vertsveksler med einer.

Slekten Puccinia omfatter ca. 4000 arter med obligate planteparasitter. Svartrust (Puccinia graminis f. tritici) på hvete har kompleks livssyklus med opptil fem sporestadier. Vertsveksler med Berberis. Puccinia graminis f. secalis på rug.  f = forma speciales, spesielle former som bare har noen få vertsplanter.

Hveterust (Puccinia recondita f.sp. tritici) har fem sporestadier: teliosporer, basidiosporer, pg uredinosporer på hvete eller andre kornslag avhengig av formart,  f.sp). Pykniosporer  ogaecidiosporer ved vertsveksling på andre plantearter.  

Furueikerust (Cronartium quercuum) vertsveksler med aeciesporer på arter av furu og teliosporer på eik (Quercus), men er ikke funnet i Europa.

 Svartrust (Puccinia graminis f.sp. tritici) er en alvorlig plantesykdom  på hvetemed global utbredelse. Vertsveksler med vanlig berberis (Berberis vulgaris).

Kafferust (Hemileia vastatrix ) ble første gang beskrevet I i869  fra Øst-Afrika og Ceylon og har seinere spredd seg til alle deler av verden hvor kaffeplanten (Coffea arabica) og robustakaffe  (Coffea canephora ) dyrkes. Klorotiske flekker på bladene med urediniosporer i sori på bladundersiden. Hemileia vastatrix erhemisyklisk og lager urediniosporer og teliosporer som kan finnes i samme sorus, men ved forskjellig tidspunkt i vekststadiet til soppen , samt lager basidiosporer. lager ikke  pykniosporer og aeciosporer. Dikaryotiske urediniosporer i aseksuell syklis finnes på bladene spirer når betingelsene for soppvekst er gode. Teliosporer spirer til et promycel hvor det blir laget basidiosporer.

Soyabønnerust (Puccinia pachyrhizi)  og Phakopsora meibomiae på soyabønner.  Haraseksuelle uredosproer på stilker fra uredier og spres med vind. Uredosporene spirer på soyebønneblad og fdanner utvoksende kimtuber  med et appressorium som presser seg gjennom epidermis. Intercellulære hyfer danner oppsugingsorganer (haustorier) mellom mesofyllcellene i bladene.  

Kronerust (Puccinia coronate) på havre og raigras.

Gulrust (Puccinia striifomis) på hvete og andre kornslag.

Bjerkerustsopp (Melampsoridium betulinum) på bjerkeblader

Mer om sopp

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 17. des. 2018 12:21 - Sist endret 3. des. 2024 15:20