Eddy korrelasjon
Eddy-kovarianse eller Eddy korrelasjon måler vertikal utveksling av luftpakker og virvler med disse over en homogen horistontal overflate. Måler temperatur, solinnstråling, gasskonsentrasjoner (CO2, vanndamp, metan) og vind i forskjellige og bestemte høyder over bakken eller vann i et økosystem. Blir brukt til å beregne evapotranspirasjon (vanndampfluks) og CO2-flukser mellom jord, vegetasjon, vann og atmosfære. CO2-fluksene (µmol CO2 m-2 s-1) angir forholdet mellom CO2-assimilasjon og CO2 fra cellerespirasjon. Gassfluksene, hvor mange mol CO2, H2O, eller metan (CH4) som passerer per arealenhet (m2) og tidsenhet (s) blir brukt til å beskrive fremtidige utvikling av gassutvekling og gasskonsentrasjoner som er viktige faktorer i klimamodeller. Med Eddy-korrealasjon kan man også analysere fluksene andre gasser som lystgass (N2O), nitrogenoksider, hydrogensulfid, ammoniakk (NH3), svoveldioksid (SO2) og ozon (O3)
Fluksene i forskjellige romlig skala (100 meter – 2 kilometer) kan angis i forskjellige tidsskalaer (timer, dager, årstid og vekstsesong). Luftpakkene har turbulent eller laminær flyt og oppføre seg annerledes i grenselagene enn i de frie luftmassene. Vindhastigheten har både en vertikal og horisontal gradient.
Eddy kovaianse gir et et mikrometeorologisk mål på utveksling av gasser (gassflukser), energifluks (varmefluks) og momentum (vind) mellom biosfæren i terrestre og akvatiske økosystemer. Fluksene kan også bli brukt til å beregne biomasseproduksjon (CO2-assimilasjon) og autotrof respirasjon (fotorespirasjon og cellulær respirasjon hos autotofe) og heterotrof respirasjon (cellerespirasjon), Ved å betrakte større luftpakker /eddies) blir det færre teoretiske forutsetninger i modellene som derav blir enklere. Eddy-korrelasjon (Eddy-kovarianse) som metode ble først utviklet av Swinbank i 1951.
Litteratur
Swinbank WC: The measurement of vertical transfer of heat and water vapor by eddies in the lower atmosphere. J Meteorol 8:(1951)135–145