Metan

Metan - CH4. Brannbar gass og drivhusgass som lages av metanogene bakterier under anaerobe forhold. Metanotrofe bakterier kan oksidere metan til karbondioksid og bruke metan som elektronkilde og karbonkilde. I vomma på drøvtyggere er det mange bakterier som fermenterer cellulose og produktene blir fettsyrer f.eks. smørsyre (butyrat) og propionsyre som tas opp gjennom tarmveggen og gir dyret næring. Et av biproduktene er metan som skilles ut som flatulens.

Metan er en viktig bestanddel i naturgass og finnes i kulleier. Metan lages også i andre fermenteringsreaksjoner på rismarker, i søppelfyllinger, og gjødselkjellere.

Protozoer kan også inneholde metanogene endosymbionter. Metanogene bakterier forekommer i tarmen på insekter som spiser treverk f.eks. termitter. Metanogene endosymbionter kan bruke hydrogen laget av protozooer som fordøyer cellulose som elektronkilde.

Metanogenese er mer vanlig i ferskvann og terrestre økosystemer enn i havet. Dette skyldes at hav og marine sedimenter inneholder store konsentrasjoner av sulfat og sulfatreduserende bakterier. Disse konkurrerer med de metanogene bakteriene om hydrogen og acetat. Metylerte substrater (metanol, metylamin, trimetylamin) brukes i liten grad av sulfatreduserende bakterier, men kan utnyttes av de metanogene bakteriene.

Metan er en hovedbestanddel i naturgass og finnes også i kullformasjoner. Metan i naturgass, i tillegg til å være laget av metanogene bakterier, kommer fra katalyttisk spalting av lange hydrokarbonkjeder under høyt trykk og temperatur.

Publisert 4. feb. 2011 10:35 - Sist endret 4. feb. 2011 10:35