Myr er et stort lager med karbon, og kommer det oksygen ned i myra blir den omsatt til CO2. Grunnet temperaturstigning smelter permafrosten i palsmyrene i Finnmark. Tining av permafrost i myrene vil dessuten frigi metan. Myrer har stor økologisk betydning i karbon- og vannsyklus, og de gjenværende myrområdene er en truet landskapstype.
For å bli kalt myr bør inneholde minst 40% organisk materiale, og i lavlandet bør torvlaget være minst 30 cm. Høy grunnvannstand i terrenget gjør at det blir for lite oksygen til nedbrytning av det organiske materialet, slik at primærproduksjonen blir større enn nedbrytningen og myrlaget øker i tykkelse over tid. Hvis myra vokser med 1 millimeter i året vil den i løpet av 7000 år bli 7 meter tykk. Myrer har inntil nylig vært et stabilt økosystem gjennom mange tusen år, men er nå et truet vegetasjonstype.
Myr med torvmosearter holder på mye vann, og er en viktig buffer som hindrer avrenning av store nedbørsmengder. Torvmoser i slekten Sphagnum er den dominernde organismegruppen i myr i samliv med et eget mikrobiom med bakterier. Torvmoser har to typer celler, smale grønnfargete celler med klorofyll og som danner et nettverk. Mellom klorofyllcellene er det gjennomsiktige hyalinceller med celleveggfortykninger i form er ringer eller spiraler, og med porer i veggene. Porenes utforming og plassering blir brukt i artsidentifisering. Torvmosene har ikke ledningsstreng. Hårrørseffekter trekker opp kapillært vann fra undergrunnen, eller samler opp dugg og regnvann.
Myr er et lager med organisk karbon
Myr inneholder et meget stort reservoir med karbon. Hvis myra grøftes vil oksygen bli tilgjengelig og det organiske materiale blir omsatt til karbondioksid (CO2) som bidrar til temperaturøkning i atmosfæren . Metanogene bakterier i myra kan produsere metan med å bruke CO2 som elektronakseptor under de anaerobe forholdene. Metan er en meget effektiv drivhusgass og blir økosystem myr forstyrret kan store mengde rmetan bli frigitt til atmosfæren. Økosystemet myr har en meget viktig funksjon i stabilisering av Jordens klima.
Rund soldogg (Drosera rotundifolia) fanger småkryp (inssekter og edderkoppdyr), og får det viset ekstra tilførsel av nitrogen.
Rund soldogg (Drosera rotundifolia) sammen med torvmoser (Sphagnum sp.). Blomstene hos insektsfangende planter er vanligvis plassert langt unna fangstapparatet på bladene.
Smalsoldogg (Drosera anglica) på næringsfattig myr, og får via fangst av småkryp ekstra tilførsel av nitrogen.
Smalsoldogg (Drosera anglica) med glinsende dråper som tiltrekker seg insekter.
Forskjellige typer myr
Myr kan deles i
1) Regnvannsmyr (ombrogen myr) hvor all vanntilførsel kommer som regn, som normalt blir næringsfattig. Regnvannsmyrer kan være konsentriske med en topp midt på myra, høymose. eller høymyr. Eksentriske høymoser har en topp på den ene siden. Regnvannsmyrene er næringsfattige siden alle mineralene bare kommer via nedbøren og ikke i form av sigevann. Vegetasjonen består av lite næringskrevende arter (torvmyrull, molte, soldogg, tranebær, bjønnskjegg, kvitbladlyng og andre lyngarter.
2) Jordvannsmyr (minerogen myr) som i tillegg til nedbøren får sigevann fra omgivelsene, via grunnvann eller minerogent vann som har vært i kontakt med berggrunnen. Kalkrike bergarter kan gi en rikmyr, kalkmyr med orkideer (myrflangre, knottblom, engmarihånd) og mer næringskrevende moser (rosetorvmose, piperensemose), mens sure bergarter gir mer fattigmyr. Arter på næringsfattige myrer er molte, tranebær, soldogg, kvitlyng, røsslyng, bjønnskjegg, kvitmyrak, torvmyrull, duskmyrull, slåttestarr, flaskestarr, sveltstarr, trådsiv, rusttorvmose, vasstorvmose, skarvtorvmose. På middels næringsfattige myrer finner man blant annet myrklegg, ørevier, tettegras, myrfiol og sveltull. Kjerr er vierkratt som vokser på myr og fuktig jord.
Er jordvannmyra horisontalt plassert kalles den topogen. Ligger den i et skrånende terreng kalles den soligen (bakkemyr), og vil bli påvirket av sigevann fra omgivelsene. En soligen myr i fjellet blir på grunn av den hellende grunnvannstanden mineralpåvirket .
Torvmyrull (Eriophorum vaginatum) på myr på fjellet. Myr danner en sammenhengende vegetasjonstype som danner torv, og kan deles i mosemyr hvor det vokser vesentlig torvmoser i høljene atskilt av tørrere partier med myrull som kan vokse sammen med lyng. På ei grasmyr er det større innslag av gras- og starrarter.
Bleikmyrklegg (Pedicularis lapponica) i snylterotfamilien på ei grasmyr
På noen myrtyper, moltemyr, kan det vokse flerårige multepalnter som gir multebær. Multe eller molte (Rubus chamaemorus), sensk hjortron, har egne hannplanter og hunnplanter. Det er de befruktede hunnplantene som gir molebær. Umodne bær er først røde omgitt av begelbladene, men når de blir modne skifter de farge til oransjerød og begerbladene løsner fra bærene.
3) En limnogen myr blir periodisk eller konstant oversvømt av vann, via bekker, vassdrag eller deltaer.
Teppemyrer blir dannet direkte på fastmark pga. stor nedbør og mildt klima, for eksempel på Vestlandet.
Skogsmyr er små myrer som ligger i en skog.
Palsmyr med permafrost i kjernen i høyfjellet i subarktis. Myrdelen med en kjerne av is danner høye palser og ved siden av disse myrhull hvor isen har smeltet. Palsmyr blir dannet nå vannet fryser, utvider seg og presser opp myra. Myrhaugene er dekket av mindre snø og fryser raskere enn omgivelsene. Stedene hvor det dannes is tiltrekker seg vann bygger opp pals. Fordi vanndamptrykket over is er lavere enn vanndamptrykket over vann ved samme temperatur så vil vann forflytte seg til det stedet hvor det først er dannet is. Over tid gjør dette at palsene stiger i høyde.
Strengmyrer med torvrygger på tvers av helningen av myra, ofte jordvannsmyr.
Kalkmyrer på kalkrik berggrunn er en sjelden myrtype, men meget artsrik og hvor det kan vokse sjeldne orkidéer.
Myrbetegnelser
Betegnelser på deler av en myr er tuer (tørrere områder med lavere grunnvannstand, myrtuer), høljer (våte forsenkninger med høy grunnvannstand), palser, gjøler(forsenkninger mellom tuene med regnvann) , flarker (bløte partier), strenger (tørre områder mellom flarker), samt dråg (myrdråg, myrstriper).
Myr kan dannes ved:
1) Igjengroing (igjengroingsmyr) av tjern hvor torvmatter (flytematter) med torvmose vokser ut fra vannkantene og sedimentering av organisk materiale fyller tjernet.
2) Ved forsumpning hvor myra dannes på fastmark.
Gjengroing med flytetorvmatter med torvmose (Sphagnum) ved Vesle-Maltjern, Aurskog-Høland kommune. I forgrunnen pors (Myrica gale L.). Det er stor fordampning fra flytetorvmattene. Langs myrkanten kan det bli mangel på nitrogen, men her kan det vokse soldogg (Drosera) som fanger små insekter og annet småkryp. Nær vannkanten det vokse dystarr (Carex limosa), bjønnskjegg (Scirpus caespitosus) , flaskestarr (Carex inflata) og sivblom (Scheuchzera palustris).
Pors (Myrica gale) om våren. Pors vokser langs myrkanter og har sterkt aromatisk lukt. Brukt i gamle dager som krydder i øl (mjød). Byen Porsgrunn.
Moser kan også inndeles fysiognomisk eller floristisk hvor man tar hensyn til hvilken vegetasjon som vokser på den: Mosemyr, grasmyr, lyngmyr, krattmyr, skogmyr (furu, gran, bjerk).
Vanlige arter på myrer er torvmoser (Sphagnum sp. e.g. vasstorvmose, kjøttorvmose, rødtorvmose, vortetorvmose m.fl.), samt kvitlyng, bjønnskjegg,tranebær, starr og myrull. Mangel på nitrogen og fosfor i næringsfattig myra har ført til evolusjon av mange typer fangstfeller hos lys- og fuktighetskrevende karnivore planter, som hos arter av soldogg (Drosera sp.).
Torvmyrull (Eriophorum vaginatum) i starrfamilien (Cyperaceae) vokser i tuer på myrlendt område. Øymyrer, tuer omgitt av våte områder.
Tørrere tuer med røsslyng og furu omgitt av fuktigere områder med torvmose og sivarter, blant annet kvitmyrak. Årnesmåsan, Aurskog-Høland.
Blomstring av kvitmyrak (Rhyncospora alba (L.) Vahl) i starrfamilien (Cyperaceae) på myr.
Bjønnskjegg (Trichophorum cespitosum) i starrfamilien (Cyperaceae) på næringsfattig myr
Umodne grønne tranebær (Vaccinium oxycoccus) med krypende stengler og blad.
Myrdannelse
Myr kan dannes ved forsumpning, enten primært eller sekundært i en allerede dannet markmyr. Myr kan bli dannet ved gjengroing av innsjøer og tjern med oligotroft vann. Utviklingen skjer i faser fra pionerfase, innsjøfase, myrputtfase, hvor det deretter dannes en minerotrof eller ombrotrof flatmyr eller konsentrisk høymyr. Eutroft vann kan gi opphav til kalkmyr med rikere vegetasjon, blant annet orkideer.Torv er en type myrjord.
Myrprofil
Et myrprofil eller sympjordsprofil vil de øverste 5 til 10 cm av myra inneholder en levende hydrofil vegetasjon. Under dette laget er det lavhumifisert torv (H1-H3) basert på von Posts skala, og periodisk markbløte avhengig av nedbør. Det er mulig å identifisere planterester i humusen, og fargen er forholdsvis lys. Under denne kommer det stadig mørkere lag med høyhumifisert torv dannet fra død torvmose (H4-H8) utsatt for konstant markbløte, med brunfarget vann pga. humussyrer.
von Posts skala
von Posts skala (H1-H10) blir brukt til å bestemme humifisereringsgraden (nedbrytningsgraden) i torv. Man tar en neve av myra og presser den sammen i hånden. Er det skjedd liten humisering renner det bare ut rent vann mellom fingrene. Etterhvert som humifiseringsgraden øker blir vannet som presses ut gulfarget og etter hertmer og mer brunfarget, og ved høyeste humifiseringsgrad er det mulig å presse ut alt materialet fra myra mellom fingrene og man har igjen en tom hånd. H1-H3 er lavhumifisert, H4-H8 er høyhumiserisert
H1: Ikke humifisert, man kan tydelig identifisere plantedelenes struktur, rent klart vann presses ut.
H2: Lite til ikke humifisert , avgir nesten klart litt gulaktig vann.
H3: Litt humifisering , lite dyinnhold. Avgir tydelig gulfarget vann.
H4: Noe humifisering. Grøtaktig innhold igjen i hånden , og vannet sterkt gult med torvrester.
H5: Mer humifisert og noe dyholdig torv. Kan fremdeles identifisere plantedeler.
H6: Noenlunde humifisert.
H7:Delvis godt humifisert. Sterkt mørkfarget vann presses ut.
H8: Godt humifisert, bare ca. 1/3 av materialet igjen i hånden etter utpressing, kan identifisere noen rottråder
H9: Omtrent fullstendig humifisert, omtrent bare dytorv, få eller ingen deler gjenkjenbar, en homogen grøt presses ut mellom fingrene.
H10: Fullstendig humifisert, og det er bare dytorv. Ingen strukturelle plantedeler kan gjenkjennes. Alt materialet kan presses ut mellom fingrene.
Grasmyr, muligens fra gjengroddd tjern. Rundmyra A&H.
Humusstoffer er brunfarget og blir dannet fra vanskelig nedbrytbare planterester med høyt innhold av lignin, voks, garvestoffer, terpenoider og hydroksyfettsyrer. Øverst i profilet skjer humifiseringen via sopp, lenger ned er det metanogene bakterier som står for nedbrytningen og produserer metan. Nederst er det fettorv, som er impermeabel for vann (H9-H10), og som ligger over mineraljord og fjellgrunn. I gjengroingsmyrer kan man under torva finne et lag med gytje iblandet leire eller dyslam med bare omdannet organisk materiale.
Lennart von Post (1884-1951) gjorde en rekke undersøkelser av svenske myrer, inkludert pollenanalyser, og var grunnlegger av moderne palynologi.
En høymyr (høgmyr) som har sitt høyeste punkt midt på myra. Aurstadmåsan, Nes på Romerike.
I randsonen til myra er det ofte saktevoksende furu. Vår med vissen røsslyng i forbrunnen. Myr et viktig spillområde for orrfugl.
Sigevannsmyr i hellende terreng. Snillfjord, Trøndelag.
Naturtyper myr
Polygonmyr, bakkemyr, strandengblandingsmyr, flatmyr, flommyr, nedbørsmyr, slåttemyr, gjennomstrømningsmyr , gjenvoksingsmyr (gjengroingsmyr), sigemvannsmyr, eksentrisk høymyr, konsentraisk høymyr, kanthøymyr, palsmyr, platåhøymyr, strengmyr, jordvannsmyr.
Konserverende myr
Uten oksygen, med lav pH og konserverende stoffer i myra går nedbrytningen av organiske materiale meget sakte. Furustokker og røtter konserveres. I Danmark, Nord-Tyskland og Nederland har man funnet moselik (myrlik), konserverte, delvis mummifiserte og bevarte rester av mennesker e.g. Grauballemannen, Tollundmannen i Danmark.
Resaturering av myr
Restaurering av grøftet myr har til formål å gjenskape det opprinnelig myrmiljøet. Når grøftene tettes igjen stiger vannivået i myra og det blir dannet mer metan, men det blir samtidig produsert mindre CO2 fra mikrobiell respirasjon av organisk materiale, siden cellerespirasjon er mye lavere under anaerobe forhold sammenlignet med aerobe.
Mikroorganismer og myr - metan og jernmalm
I myr er det anoksis og hypoksis det er få organismegrupper som kan omsette det organiske materiale. Sakte nedbrytning av organisk materiale i myra betyr at det er få organotofe mikroorganismer tilstede. De få bakterieartene som finnes i myra hører med til rekkene Acidobacteria, Verrucomicrobia, Actinobacteria (aktinobakterier) og Planctomycetes. (planktobakterier). Myrplantene produserer surt strøfall, det er lite nitrat og sulfat som kan fungere som elektronakseptor istedet for oksygen, slik at det er bare noen få bakteriearter som kan leve i myra, viktigst er de metanogenge bakteriene som bruker CO2 (HCO3-) som elektronakseptor og produserer metan (CH4), samt metanotrofe (metanoksiderende) bakterier som bruker metan som elektron- og karbonkilde. Flere arter bakterier har biologisk nitrogenfiksering
Det kan også finnes jerbakterier (jernoksiderende bakterier) som gir jernmalm i form av jernoksyhydroksid (FeO(OH) (goetitt) hvor jern kommer fra grunnvannet. I omsetningen av jern deltar arter som Acidothiobacillus ferrooxidans og Acidothiobacillus thiooxidans. i orden Acidothiobacillia i divisjonen Proteobakterier. Myrmalm kan også bli dannet fra kildeutløp hvor anaerobt ferrojern (Fe2+) blir oksidert il tilngtløselig ferrijern (Fe3+) i form av jernhydroksider,
Dyreliv på myr
Myrer er spillplasser for orrfugl og brushane om våren. En orrfuglleik kan ha hatt omtrent samme lokalisering på ei myr gjennom hundrevis av år. I tillegg er myr hekkeområde for fugler som rugde, myrsnipe, enkeltbekkasin, dobbeltbekkasin, grønnstilk, storspove, og trane. Mange myrer er viktige for fugler i vårtrekk- og høsttrekk både for hvile og spising.
Hist og her, hvor bunnen var tørrere, grodde det litt kort lyng og enkelte sivdotter. Myrfiblene var avblomstret; men på de hvite strå hang ennu en og annen dusk – sort og sammenkladdet av høstregnet; ellers var det fin, mørk, muldret jord – våt og full av vannpytter; - grå forvridde trerøtter stakk frem, flettet inn i hinannen som et knudret nett.
Alexander L Kielland:Torvmyr. s.307. Fra Nye noveletter. Samlede verker. Gyldendal Norsk Forlag 1961. myrfibel=myrfivel=torvull
Til deg, du hei og bleike myr
Til deg, du Hei og bleike Myr
med Bukkeblad,
der Hegre stig og Heilo flyr,
eg gjev mitt Kvad.
Til deg, du vinse Lyng um Haug,
der Draumar sviv,
eg gjev min song um Dimd og Draug
og dulde Liv...
Arne Garborg