Myr

Myr - Område med torv og høy grunnvannstand med liten vanngjennomstrømning og hydrofil vegetasjon som selv kan lage torv. Det høye vanninnholdet gir redusert oksygentilgang, og nedbrytningen av planterester og organisk materiale går derved saktere enn oppbyggingen, og det kan dannes tykke lag med torv. Myrer har en viktig funksjon som et flomhindrende lager av vann. Tidligere ble torv tørket og brukt som brensel (brenntorv), samt torvstrø i fjøs og stall. I dag brukes torv som tilsetning i plastsekker med plantejord eller såjord, brukt privat eller i gartnerier. I tillegg er myrer truet av grøfting ved veibygging og blir omdannet til dyrkningsjord i landbruket.

Myr er et stort lager med karbon, og kommer det oksygen ned i  myra blir den omsatt til CO2. Grunnet temperaturstigning smelter permafrosten i palsmyrene i Finnmark. Tining av permafrost i myrene vil dessuten frigi metan. Myrer har stor økologisk betydning i karbon- og vannsyklus, og de gjenværende myrområdene er en truet landskapstype.

For å bli kalt myr bør inneholde minst 40% organisk materiale, og i lavlandet bør torvlaget være minst 30 cm. Høy grunnvannstand i terrenget gjør at det blir for lite oksygen til nedbrytning av det organiske materialet, slik at primærproduksjonen blir større enn nedbrytningen og myrlaget øker i tykkelse over tid.  Myrer har inntil nylig vært et stabilt økosystem gjennom mange tusen år, men er nå et truet vegetasjonstype, Myr med torvmosearter holder på mye vann, og er en viktig buffer som hindrer avrenning av store nedbørsmengder. Torvmoser i slekten Sphagnum er den dominernde organismegruppen i myr i samliv med et eget mikrobiom med bakterier. Torvmoser har to typer celler, smale grønnfargete celler med klorofyll og som danner et nettverk. Mellom klorofyllcellene er det gjennomsiktige hyalinceller med celleveggfortykninger i form er ringer eller spiraler, og med porer i veggene. Porenes utforming og plassering blir brukt i artsidentifisering. Torvmosene har ikke ledningsstreng. Hårrørseffekter trekker opp kapillært vann fra undergrunnen, eller samler opp dugg og regnvann.

Myr er et lager med organisk karbon

Myr inneholder et meget stort reservoir med karbon. Hvis myra grøftes vil  oksygen bli tilgjengelig og det organiske materiale blir omsatt til karbondioksid  (CO2) som bidrar til temperaturøkning i atmosfæren . Metanogene bakterier i myra kan produsere metan. Metan er en meget effektiv drivhusgass og blir økosystem myr forstyrret kan store mengde rmetan bli frigitt til atmosfæren. Økosystemet myr har en meget viktig funksjon i stabilisering av Jordens klima. 

Rund soldogg

Rund soldogg (Drosera rotundifolia) fanger småkryp (inssekter og edderkoppdyr), og får det viset ekstra tilførsel av nitrogen. 

Rund soldogg

Rund soldogg (Drosera rotundifolia) sammen med torvmoser (Sphagnum sp.). Blomstene hos insektsfangende planter er vanligvis plassert langt unna fangstapparatet på bladene.

Smalsoldogg

Smalsoldogg (Drosera anglica) på næringsfattig myr, og får via fangst av småkryp ekstra tilførsel av nitrogen.  

Smalsoldogg

Smalsoldogg (Drosera anglica) med glinsende dråper som tiltrekker seg insekter.

Forskjellige typer myr

Myr kan deles i

1) Regnvannsmyr (ombrogen myr) hvor all vanntilførsel kommer som regn, som normalt blir næringsfattig. Regnvannsmyrer  kan være konsentriske med en topp midt på myra, høymose. eller høymyr. Eksentriske høymoser har en topp på den ene siden. Regnvannsmyrene er næringsfattige siden alle mineralene bare kommer via nedbøren og ikke i form av sigevann. Vegetasjonen består av lite næringskrevende arter (torvmyrull, molte, soldogg, tranebær, bjønnskjegg, kvitbladlyng og andre lyngarter.

2) Jordvannsmyr (minerogen myr) som i tillegg til nedbøren får sigevann fra omgivelsene, via grunnvann eller minerogent vann som har vært i kontakt med berggrunnen. Kalkrike bergarter kan gi en rikmyr, kalkmyr med orkideer (myrflangre, knottblom, engmarihånd) og mer næringskrevende moser (rosetorvmose, piperensemose), mens sure bergarter gir mer fattigmyr. Arter på næringsfattige myrer er molte, tranebær, soldogg, kvitlyng, røsslyng, bjønnskjegg, kvitmyrak, torvmyrull, duskmyrull, slåttestarr, flaskestarr, sveltstarr, trådsiv, rusttorvmose, vasstorvmose, skarvtorvmose. På middels næringsfattige myrer finner man blant annet myrklegg, ørevier, tettegras, myrfiol og sveltull. Kjerr er vierkratt som vokser på myr og fuktig jord. 

Er jordvannmyra horisontalt plassert kalles den topogen. Ligger den i et skrånende terreng kalles den soligen (bakkemyr), og vil bli påvirket av sigevann fra omgivelsene. En soligen myr i fjellet blir på grunn av den hellende grunnvannstanden mineralpåvirket .

Torvmyrull

Torvmyrull (Eriophorum vaginatum) på myr på fjellet. Myr danner en sammenhengende vegetasjonstype som danner torv, og kan deles i mosemyr hvor det vokser vesentlig torvmoser i høljene atskilt av tørrere partier med myrull som kan vokse sammen med lyng. På ei grasmyr er det større innslag av gras- og starrarter. 

Bleikmyrklegg

Bleikmyrklegg (Pedicularis lapponica) i snylterotfamilien på ei grasmyr

3) En limnogen myr blir periodisk eller konstant oversvømt av vann, via bekker, vassdrag eller deltaer.

Teppemyrer blir dannet direkte på fastmark pga. stor nedbør og mildt klima, for eksempel på Vestlandet.

Skogsmyr er små myrer som ligger i en skog. 

Palsmyr med permafrost i kjernen i høyfjellet i subarktis. Myrdelen med en kjerne av is danner høye palser  og ved siden av disse myrhull hvor isen har smeltet. 

Strengmyrer med torvrygger på tvers av helningen av myra, ofte jordvannsmyr. 

Myrbetegnelser

Betegnelser på deler av en myr er tuer (tørrere områder med lavere grunnvannstand, myrtuer), høljer (våte forsenkninger med høy grunnvannstand), palser, gjøler(forsenkninger mellom tuene med regnvann) , flarker (bløte partier), strenger (tørre områder mellom flarker), samt dråg (myrdråg, myrstriper).

Myr kan dannes ved:

1) Igjengroing (igjengroingsmyr) av tjern hvor torvmatter (flytematter) med torvmose vokser ut fra vannkantene og sedimentering av organisk materiale fyller tjernet.

2) Ved forsumpning hvor myra dannes på fastmark.

Gjengroing med flytetorv. Vesle Maltjern, Aurskog-Høland kommune

Gjengroing med flytetorvmatter med torvmose (Sphagnum)  ved Vesle-Maltjern, Aurskog-Høland kommune. I forgrunnen pors (Myrica gale L.). Det er stor fordampning fra flytetorvmattene. Langs myrkanten kan det bli mangel på nitrogen, men her kan det vokse soldogg (Drosera) som fanger små insekter og annet småkryp. Nær vannkanten det vokse dystarr (Carex limosa), bjønnskjegg (Scirpus caespitosus) , flaskestarr (Carex inflata) og sivblom (Scheuchzera palustris).

Pors om våren

Pors (Myrica gale) om våren. Pors vokser langs myrkanter og har sterkt aromatisk lukt. Brukt i gamle dager som krydder i øl (mjød). Byen Porsgrunn.

Moser kan også inndeles fysiognomisk eller floristisk hvor man tar hensyn til hvilken vegetasjon som vokser på den: Mosemyr, grasmyr, lyngmyr, krattmyr, skogmyr (furu, gran, bjerk). Vanlige arter på myrer er torvmoser (Sphagnum sp. e.g. vasstorvmose, kjøttorvmose, rødtorvmose, vortetorvmose m.fl.), samt kvitlyng, bjønnskjegg,tranebær, starr og myrull. Mangel på nitrogen og fosfor i næringsfattig myra har ført til evolusjon av mange typer fangstfeller hos lys- og fuktighetskrevende karnivore planter, som hos arter av soldogg (Drosera sp.).

Torvmyrull

Torvmyrull (Eriophorum vaginatum) i starrfamilien (Cyperaceae) vokser i tuer på myrlendt område. Øymyrer, tuer omgitt av våte områder.

Myr, Årnesmåsan, Aurskog-Høland kommune

Tørrere tuer med røsslyng og furu omgitt av fuktigere områder med torvmose og sivarter, blant annet kvitmyrak. Årnesmåsan, Aurskog-Høland.

Myr med blomstring av kvitmyrak

Blomstring av kvitmyrak (Rhyncospora alba (L.) Vahl) i starrfamilien (Cyperaceae) på myr.

Tranebær

Umodne grønne tranebær (Vaccinium oxycoccus) med krypende stengler og blad.

Myrdannelse

Myr kan dannes ved forsumpning, enten primært eller sekundært i en allerede dannet markmyr. Myr kan bli dannet ved gjengroing av innsjøer og tjern med oligotroft vann. Utviklingen skjer i faser fra pionerfase, innsjøfase, myrputtfase, hvor det deretter dannes en minerotrof eller ombrotrof flatmyr eller konsentrisk høymyr. Eutroft vann kan gi opphav til kalkmyr med rikere vegetasjon, blant annet orkideer.Torv er en type myrjord.

Myrprofil

Et myrprofil eller sympjordsprofil vil de øverste 5 til 10 cm av myra inneholder en levende hydrofil vegetasjon. Under dette laget er det lavhumifisert torv (H1-H3) basert på von Posts skala,  og periodisk markbløte avhengig av nedbør. Det er mulig å identifisere planterester i humusen, og fargen er forholdsvis lys. Under denne kommer det stadig mørkere lag med høyhumifisert torv dannet fra død torvmose (H4-H8)  utsatt for konstant markbløte, med brunfarget vann pga. humussyrer.

von Posts skala

von Posts skala (H1-H10) blir brukt til å bestemme humifisereringsgraden (nedbrytningsgraden) i torv. Man tar en neve av myra og presser den sammen i hånden. Er det skjedd liten humisering renner det bare ut rent vann mellom fingrene. Etterhvert som humifiseringsgraden øker blir vannet som presses ut gulfarget og etter hertmer og mer brunfarget, og ved høyeste humifiseringsgrad er det mulig å presse ut alt materialet fra myra mellom fingrene og man har igjen en tom hånd. H1-H3 er lavhumifisert, H4-H8 er høyhumiserisert

 H1: Ikke humifisert, man kan tydelig identifisere plantedelenes struktur, rent klart vann presses ut.

H2: Lite til ikke humifisert , avgir nesten klart litt gulaktig vann.

H3: Litt humifisering , lite dyinnhold. Avgir tydelig gulfarget vann. 

H4: Noe humifisering. Grøtaktig innhold igjen i hånden , og vannet sterkt gult med torvrester.

H5: Mer humifisert og noe dyholdig torv.  Kan fremdeles identifisere plantedeler.

H6: Noenlunde humifisert.

H7:Delvis godt humifisert. Sterkt mørkfarget vann presses ut. 

H8: Godt humifisert, bare ca. 1/3 av materialet igjen i hånden etter utpressing, kan identifisere noen rottråder

H9: Omtrent fullstendig humifisert, omtrent bare dytorv, få eller ingen deler gjenkjenbar, en homogen grøt presses ut mellom fingrene. 

H10: Fullstendig humifisert, og det er bare dytorv. Ingen strukturelle plantedeler kan gjenkjennes. Alt materialet kan presses ut mellom fingrene. 

 

Humusstoffer er brunfarget og blir dannet fra vanskelig nedbrytbare planterester med høyt innhold av lignin, voks, garvestoffer, terpenoider og hydroksyfettsyrer. Øverst i profilet skjer humifiseringen via sopp, lenger ned er det metanogene bakterier som står for nedbrytningen og produserer metan. Nederst er det fettorv, som er impermeabel for vann (H9-H10), og som ligger over mineraljord og fjellgrunn. I gjengroingsmyrer kan man under torva finne et lag med gytje iblandet leire eller dyslam med bare omdannet organisk materiale. Lennart von Post (1884-1951) gjorde en rekke undersøkelser av svenske myrer, inkludert pollenanalyser, og var grunnlegger av moderne palynologi.

En høymyr

En høymyr som har sitt høyeste punkt midt på myra. Aurstadmåsan, Nes på Romerike.

Myrkantfuruskog

I randsonen til myra er det ofte saktevoksende furu. Vår med vissen røsslyng i forbrunnen. Myr et viktig spillområde for orrfugl.

Sigevannsmyr

Sigevannsmyr i hellende terreng. Snillfjord, Trøndelag.

Konserverende myr

Uten oksygen, med  lav pH og konserverende stoffer i myra går nedbrytningen av organiske materiale meget  sakte. Furustokker og røtter konserveres.  I Danmark, Nord-Tyskland og Nederland har man funnet moselik (myrlik), konserverte, delvis mummifiserte og bevarte rester av mennesker e.g. Grauballemannen, Tollundmannen i Danmark.

Mikroorganismer og myr - metan og jernmalm

I myr er det anoksis og hypoksis det er få organismegrupper som kan omsette det organiske materiale. Sakte nedbrytning av organisk materiale i myra betyr at det er få organotofe mikroorganismer tilstede.  De få bakterieartene som finnes i myra hører med til rekkene Acidobacteria, Verrucomicrobia, Actinobacteria (aktinobakterier) og Planctomycetes. (planktobakterier) . Myrplantene produserer surt strøfall, det er lite nitrat og sulfat som kan fungere som elektronakseptor istedet for oksygen, slik at det er bare noen få bakteriearter som kan leve i myra, viktigst er de metanogenge bakteriene som bruker CO2 (HCO3-) som elektronakseptor og produserer metan (CH4), samt metanotrofe (metanoksiderende) bakterier som bruker metan som elektron- og karbonkilde.  Flere arter bakterier har biologisk nitrogenfiksering

Det kan også finnes jerbakterier som gir jernmalm i form av jernoksyhydroksid  (FeO(OH) (goetitt) hvor jern kommer fra grunnvannet. I omsetningen av jern deltar arter som Acidothiobacillus ferrooxidans og Acidothiobacillus thiooxidans. i orden Acidothiobacillia i divisjonen Proteobakterier. Myrmalm kan også bli dannet fra kildeutløp hvor anaerobt ferrojern (Fe2+) blir oksidert il tilngtløselig ferrijern (Fe3+) i form av jernhydroksider, 

Dyreliv på myr

Myrer er spillplasser for orrfugl og brushane om våren. En orrfuglleik kan ha hatt omtrent samme lokalisering på ei myr gjennom hundrevis av år. I tillegg er myr hekkeområde for fugler som rugde, myrsnipe, enkeltbekkasin, dobbeltbekkasin, grønnstilk, storspove, og trane.

Hist og her, hvor bunnen var tørrere, grodde det litt kort lyng og enkelte sivdotter. Myrfiblene var avblomstret; men på de hvite strå hang ennu en og annen dusk – sort og sammenkladdet av høstregnet; ellers var det fin, mørk, muldret jord – våt og full av vannpytter; - grå forvridde trerøtter stakk frem, flettet inn i hinannen som et knudret nett.

Alexander L Kielland:Torvmyr. s.307. Fra Nye noveletter. Samlede verker. Gyldendal Norsk Forlag 1961. myrfibel=myrfivel=torvull

Til deg, du hei og bleike myr

Til deg, du Hei og bleike Myr

med Bukkeblad,

der Hegre stig og Heilo flyr,

eg gjev mitt Kvad.

 

Til deg, du vinse Lyng um Haug,

der Draumar sviv,

eg gjev min song um Dimd og Draug

og dulde Liv...

Arne Garborg

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:37 - Sist endret 14. des. 2020 15:33