Myr

Myr - Område med torv og høy grunnvannstand med liten vanngjennomstrømning og hydrofil vegetasjon som selv kan lage torv. Det høye vanninnholdet gir redusert oksygentilgang, og nedbrytningen av planterester og organisk materiale går derved saktere enn oppbyggingen, og det kan dannes tykke lag med torv. Myrer har en viktig funksjon som et flomhindrende lager av vann. Tidligere ble torv tørket og brukt som brensel (brenntorv). Torvstrø ble brukt i fjøset. I dag brukes torv som tilsetning i plastsekker med plantejord eller såjord, brukt privat eller i gartnerier, og representerer en stor trussel mot de gjenværende myrområdene som har svært stor økologisk betydning. I tillegg er myrer truet av å bli omdannet til dyrkningsjord. Grunnet temperaturstigning smelter permafrosten i palsmyrene i Finnmark.

For å bli kalt myr bør inneholde minst 40% organisk materiale, og i lavlandet bør torvlaget være minst 30 cm. Høy grunnvannstand i terrenget gjør at det blir for lite oksygen til nedbrytning av det organiske materialet, slik at primærproduksjonen blir større enn nedbrytningen og myrlaget øker i tykkelse over tid. Myr med torvmosearter holder på mye vann, og er en viktig buffer som hindrer avrenning av store nedbørsmengder. Myr inneholder et stort reservoir med karbon. Metanogene bakterier i myra kan produsere metan.

Myr kan deles i

1) Regnvannsmyr (ombrogen myr) hvor all vanntilførsel kommer som regn, som normalt blir næringsfattig. Regnvannsmyrer  kan være konsentriske med en topp midt på myra, høymoser. Eksentriske høymoser har en topp på den ene siden. Regnvannsmyrene er næringsfattige siden alle mineralene bare kommer via nedbøren og ikke i form av sigevann. Vegetasjonen består av lite næringskrevende arter (torvmyrull, molte, soldogg, tranebær, bjønnskjegg, kvitbladlyng og andre lyngarter.

Rund soldogg

Rund soldogg (Drosera rotundifolia) fanger småkryp, og får det viset ekstra tilførsel av nitrogen.

Rund soldogg

Rund soldogg (Drosera rotundifolia) sammen med torvmoser (Sphagnum sp.). Blomstene hos insektsfangende planter er vanligvis plassert langt unna fangstapparatet på bladene.

Smalsoldogg

Smalsoldogg (Drosera anglica) på næringsfattig myr.

Smalsoldogg

Smalsoldogg (Drosera anglica) med glinsende dråper som tiltrekker seg insekter.

2) Jordvannsmyr (minerogen myr) som i tillegg til nedbøren får sigevann fra omgivelsene, via grunnvann eller minerogent vann som har vært i kontakt med berggrunnen. Kalkrike bergarter kan gi en rikmyr, kalkmyr med orkideer (myrflangre, knottblom, engmarihånd) og mer næringskrevende moser (rosetorvmose, piperensemose), mens sure bergarter gir mer fattigmyr. Arter på næringsfattige myrer er molte, tranebær, soldogg, kvitlyng, røsslyng, bjønnskjegg, kvitmyrak, torvmyrull, duskmyrull, slåttestarr, flaskestarr, sveltstarr, trådsiv, rusttorvmose, vasstorvmose, skarvtorvmose. På middels næringsfattige myrer finner man blant annet myrklegg, ørevier, tettegras, myrfiol og sveltull.

Er jordvannmyra horisontalt plassert kalles den topogen. Ligger den i et skrånende terreng kalles den soligen (bakkemyr), og vil bli påvirket av sigevann fra omgivelsene. En soligen myr i fjellet blir på grunn av den hellende grunnvannstanden mineralpåvirket .

Torvmyrull

Torvmyrull (Eriophorum vaginatum) på myr på fjellet.

Bleikmyrklegg

Bleikmyrklegg (Pedicularis lapponica) i snylterotfamilien.

3) En limnogen myr blir periodisk eller konstant oversvømt av vann, via bekker, vassdrag eller deltaer.

Teppemyrer blir dannet direkte på fastmark pga. stor nedbør og mildt klima, for eksempel på Vestlandet. Andre myrtyper er palsmyr i høyfjellet med permafrost i kjernen, samt strengmyrer med torvrygger.

Myrbetegnelser

Betegnelser på deler av en myr er tuer (tørrere områder med lavere grunnvannstand, myrtuer), høljer (våte forsenkninger med høy grunnvannstand), palser, gjøler(forsenkninger mellom tuene med regnvann) , flarker (bløte partier), strenger (tørre områder mellom flarker), samt dråg (myrdråg, myrstriper).

Myr kan dannes ved:

1) Igjengroing (igjengroingsmyr) av tjern hvor torvmatter (flytematter) med torvmose vokser ut fra vannkantene og sedimentering av organisk materiale fyller tjernet.

2) Ved forsumpning hvor myra dannes på fastmark.

Gjengroing med flytetorv. Vesle Maltjern, Aurskog-Høland kommune

Gjengroing med flytetorvmatter med torvmose (Sphagnum)  ved Vesle-Maltjern, Aurskog-Høland kommune. I forgrunnen pors (Myrica gale L.). Det er stor fordampning fra flytetorvmattene. Langs myrkanten kan det bli mangel på nitrogen, men her kan det vokse soldogg (Drosera) som fanger små insekter og annet småkryp.

Pors om våren

Pors (Myrica gale) om våren. Pors vokser langs myrkanter og har sterkt aromatisk lukt. Brukt i gamle dager som krydder i øl (mjød). Byen Porsgrunn.

Moser kan også inndeles fysiognomisk eller floristisk hvor man tar hensyn til hvilken vegetasjon som vokser på den: Mosemyr, grasmyr, lyngmyr, krattmyr, skogmyr (furu, gran, bjerk). Vanlige arter på myrer er torvmoser (Sphagnum sp.), kvitlyng, tranebær, starr og myrull. Mangel på nitrogen og fosfor i næringsfattig myra har ført til evolusjon av mange typer fangstfeller hos lys- og fuktighetskrevende karnivore planter, som hos arter av soldogg (Drosera sp.).

Torvmyrull

Torvmyrull (Eriophorum vaginatum) i starrfamilien (Cyperaceae) vokser i tuer på myrlendt område.

Myr, Årnesmåsan, Aurskog-Høland kommune

Tørrere tuer med røsslyng og furu omgitt av fuktigere områder med torvmose og sivarter, blant annet kvitmyrak. Årnesmåsan, Aurskog-Høland.

Myr med blomstring av kvitmyrak

Blomstring av kvitmyrak (Rhyncospora alba (L.) Vahl) i starrfamilien (Cyperaceae) på myr

Myrdannelse

Myr kan dannes ved forsumpning, enten primært eller sekundært i en allerede dannet markmyr. Myr kan bli dannet ved gjengroing av innsjøer og tjern med oligotroft vann. Utviklingen skjer i faser fra pionerfase, innsjøfase, myrputtfase, hvor det deretter dannes en minerotrof eller ombrotrof flatmyr eller konsentrisk høymyr. Eutroft vann kan gi opphav til kalkmyr med rikere vegetasjon, blant annet orkideer.Torv er en type myrjord.

Myrprofil

Et myrprofil eller sympjordsprofil vil de øverste 5 til 10 cm av myra inneholder en levende hydrofil vegetasjon. Under dette laget er det lavhumifisert torv (H1-H3) og periodisk markbløte avhengig av nedbør. Det er mulig å identifisere planterester i humusen, og fargen er forholdsvis lys. Under denne kommer det stadig mørkere lag med høyhumifisert torv dannet fra død torvmose (H4-H8)  utsatt for konstant markbløte, med brunfarget vann pga. humussyrer. Humusstoffer er brunfarget og blir dannet fra vanskelig nedbrytbare planterester med høyt innhold av lignin, voks, garvestoffer, terpenoider og hydroksyfettsyrer. Øverst i profilet skjer humifiseringen via sopp, lenger ned er det metanogene bakterier som står for nedbrytningen og produserer metan. Nederst er det fettorv, som er impermeabel for vann (H9-H10), og som ligger over mineraljord og fjellgrunn. I gjengroingsmyrer kan man under torva finne et lag med gytje iblandet leire eller dyslam med bare omdannet organisk materiale.

En høymyr

En høymyr som har sitt høyeste punkt midt på myra. Aurstadmåsan, Nes på Romerike.

Myrkantfuruskog

I randsonen til myra er det ofte saktevoksende furu. Vår med vissen røsslyng i forbrunnen. Myr et viktig spillområde for orrfugl.

Sigevannsmyr

Sigevannsmyr i hellende terreng. Snillfjord, Trøndelag.

Konserverende myr

Uten oksygen, med  lav pH og konserverende stoffer i myra går nedbrytningen av organiske materiale meget  sakte. Furustokker og røtter konserveres.  I Danmark, Nord-Tyskland og Nederland har man funnet moselik (myrlik), konserverte, delvis mummifiserte og bevarte rester av mennesker e.g. Grauballemannen, Tollundmannen i Danmark.

Dyreliv på myr

Myrer er spillplasser for orrfugl og brushane om våren. En orrfuglleik kan ha hatt omtrent samme lokalisering på ei myr gjennom hundrevis av år. I tillegg er myr hekkeområde for fugler som rugde, myrsnipe, enkeltbekkasin, dobbeltbekkasin, grønnstilk, storspove, og trane.

Hist og her, hvor bunnen var tørrere, grodde det litt kort lyng og enkelte sivdotter. Myrfiblene var avblomstret; men på de hvite strå hang ennu en og annen dusk – sort og sammenkladdet av høstregnet; ellers var det fin, mørk, muldret jord – våt og full av vannpytter; - grå forvridde trerøtter stakk frem, flettet inn i hinannen som et knudret nett.

Alexander L Kielland:Torvmyr. s.307. Fra Nye noveletter. Samlede verker. Gyldendal Norsk Forlag 1961. myrfibel=myrfivel=torvull

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:37 - Sist endret 25. apr. 2019 11:17