Furu

Vanlig furu (Pinus sylvéstris L.) er et bartre med furunåler, som vokser på lysåpne lokaliteter fra kyst, lavland og opp mot fjellet, og på næringsfattig jord som sand, grus, myrer, morener, sparagmitt . Skygges lett ut av den mer skyggetålende gran.

Furu er lyskrevende og trives på skrinn jord.

Furuskog på skrinn grunn

Furuskog på skrinne bergheller.Små furuer er utsatt for beiting fra elg.

Furu har stamme med kjerneved innsatt med harpiks og en ytre splint. Saktevoksende furu på myrer kan bli svært gamle. Røtter i myrer gir tyri.

Furuplanke

Furuplanke fra en over 100 år gammel låvevegg, som aldri har vært behandlet med beis eller maling. I tidligere tider visste man hvordan man skulle finne og plukke ut varig materiale.

Første sommer dannes blomsteranlegg. Andre sommer er det blomstring i mai-juni. Gulfarget pollen med luftsekker spres med vinden. Tredje sommer fusjonerer eggcelle og spermcelle, frøet vokser.

Furuskog

Furuskog, en av barskogtypene,  tidlig høst med blåbær i forgrunnen.

Furuskog vinter

Furuskog vinter

Saktevoksende furu på myr

I randsonen og på næringsfattige myrer finnes saktevoksende furu.

Furuskog

Plantet furuskog, en monokultur hvor alle trærne har samme alder. Furu er et greinfellende tre.

Klorofyll i silvev furustamme

Den levende innerbarken med sekundært silvev inneholder følgecellene med grønne kloroplaster. Observeres lettest på den yngste delen av stammen hvis man fjerner ytterbarken (periderm). I tillegg kan man se dråper med harpiks utskilt fra harpikskanaler.

Furu kongleskjell

Frøanlegg hos furu (Pinus sylvestris) andre året liggende på et kongleskjell. 1: Ungt embryo. 2: Mikropyle.

Furukongler

Furukongler i tre forskjellige alderstrinn.

Furu

Furukongler i tre forskjellige alderstrinn.

Hannblomster med pollen hos furu

Hannblomster hos furu med gulfarget pollen.

Furu vedanatomi

Tverrsnitt av furukvist

Bilde 1. Tverrsnitt furukvist. 1: Periderm (ytterbark). 2: Sekundært floem (silvev), levende innerbark bestående av silceller og albuminøse celler (en type følgeceller). 3: Sekundært xylem (vedvev) med bare trakeider (har ikke vedrørselementer). 4: Margstråle (xylemstråle) med parenkym. 5: Årringgrense. 6: Harpikskanal. 7: Cortex.

 

Detalj xylem furukvist

Bilde 2. Tverrsnitt furukvist med marg (parenkym) og xylem med harpikskanaler.

 

Harpikskanal furukvist

Bilde 3. Tverrsnitt furukvist. Detalj av harpikskanal.

Periderm furukvist

Bilde 4. Tverrsnitt furukvist. Detalj ytterbark.

 

Årringgrense furukvist

Bilde 5. Tverrsnitt furukvist. Detalj sekundært xylem.

 

Xylem furukvist tangentialt lengdesnitt

Bilde 6. Tangentialt lengdesnitt av sekundært xylem (vedvev) fra furukvist.

 

Xylem og floem radialt lengdesnitt

Bilde 7. Radialt lengdesnitt fra furukvist i overgangen mellom xylem og floem. Xylem med margstråler (parenkym) og trakeider med linseporer.

Furu linseporer i xylem

Bilde 8. Radialt lengdesnitt av xylem fra furu (Pinus sylvestris). Trakeider med torus-margo linseporer i celleveggen. Margtråler (blåfarget).

Tilbake til hovedside

 

Publisert 15. apr. 2016 09:39 - Sist endret 6. jan. 2020 10:29