Kjerneved

Kjerneved er den innerste delen av en stamme og som har en annen farge enn den yngre ytterste delen av trestammen. Kjerneved finnes hos furu, einer, barlind, eik, selje ,lerk og syrin. Gran, osp, lind og bjerk har ikke kjerneved (al).Kjerneved, også kaltmalme eller al, er vanligvis mørkere farget ved som ikke lenger deltar i vanntransporten, men har mekanisk støttefunksjon. Den innerste delen av veden i en stamme. I motsetning til den ytre vannledende delen med lysere farget ved (splint, yte, geite, geitved). Den mørke fargen i kjerneved skyldes impregnering av veden med garvestoffer (tanniner), harpikser, kvae og fenol-forbindelser som gjør den mer resistent mot nedbrytning av sopp. Xylem (vedvev) i kjerneved er ofte blokkert av tylose.

Kjerneved furu

Mørkfarget kjerneved hos furu (Pinus sylvestris), og utenfor denne en lysere splint også kalt geitved. Kjerneved hos furu også kalt malmved (malmfuru). Kjerneved hos furu også kalt malme, al eller malmved (malmfuru). Når geitveden råtner blir malmen stående igjen og kalles tyri. Også kalt hala, gaidd, gadd, eller feitved. Harpiksen gjør tyriveden fett- og glassaktig. Furugadder (gaddfuru) er  døde enkeltstående gamle furutrær. Furu med lys kjerneved (vital) er seig. Furu med brunfarget kjerneved er mer varig og bestandig mot råte, men mindre seig og hard.

Syrin (Syringa vulgaris) er et annet eksempel på trevirke med mørkefarget kjerneved. 

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:29 - Sist endret 6. feb. 2023 11:24